2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbruksforhandlingene i 2024 ble gjennomført kort tid etter Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024). Denne meldingen la et nytt grunnlag for forhandlingene på vesentlige forhandlingsområder, både når det gjelder en strategi for økt selvforsyning og en plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket.

Avtalepartene hadde i fellesskap bestilt et nytt tallgrunnlag for Budsjettnemnda for jordbruket den 1. november 2023. Nemnda avga et omforent tallgrunnlag 16. april. På grunnlag av Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) 18. april, bestilte partene ytterligere beregninger fra Budsjettnemnda. Nemnda avga deretter en tilleggsutredning til den nye totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter 20. april. Det nye tallgrunnlaget og innholdet i partenes bestilling er omtalt i kapittel 3.1.

Budsjettnemndas tilleggsutredning inneholdt bl.a. en beregning av gjennomsnittlig normert jordbruksinntekt, inntekten for sammenligningsgruppen og effekten av nedtrapping av antall timer i et jordbruksårsverk i like deler til det blir 1 750 timer i 2027, i tråd med Stortingets vedtak. Med dette hadde partene et nytt omforent tallgrunnlag til brud ved nivåsammenligning og oppfølging av regjeringens opptrappingsplan.

2.1 Jordbrukets krav

Allerede 27. april la Jordbrukets forhandlingsutvalg fram et felles krav, på vegne av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Jordbrukets forhandlingsutvalg la Stortingets behandling av Meld. St. 11, samt Budsjettnemndas omforente materiale til grunn for årets forhandlinger. Jordbrukets hovedprioriteringer var (1) et betydelig løft i inntektsnivået (2) økt selvforsyning og (3) redusert risiko for hver enkelt bonde.

Kravet hadde en økonomisk ramme på 3 930 mill. kroner. Dette skulle iflg. Jordbruks forhandlingsutvalg redusere det normerte inntektsgapet på 135 900 kroner per familieårsverk i 2024 med 75 900 kroner per familieårsverk.

De foreslo å finansiere kravet med en økning i målprisene på nesten 998 mill. kroner. Det var en økning i målprisene med 6,3 pst. i gjennomsnitt. Videre krevde de en økning i bevilgningen over jordbruksavtalen på 2 738 mill. kroner i 2025. Resterende finansiering av kravet var 69 mill. kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 125 mill. kroner.

Jordbrukets forhandlingsutvalg prioriterte økning i inntektsmulighetene for melkeproduksjon høyt. I tillegg til rammen krevde de en økning i bevilgningen for inneværende år på 100 mill. kroner for å finansiere et pristilskudd på melk på 34 øre/liter fra 1. juli sammen med ledige midler i 2024.

Jordbruket krevde at målprisen på melk skal avvikles for å tilpasse avtalen til WTO-avtalen. Ordninger med klima- og miljøeffekt ble foreslått økt med 1 071 mill. kroner, med sterk prioritering av midler til drenering, beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskuddet.

De foreslo også å reversere midlertidige tiltak som ble gjennomført i 2022, under den ekstraordinære kostnadsveksten, bl.a. ved at den midlertidige prisnedskrivingen på importerte karbohydratråvarer avvikles fra 1. juli. Videre foreslo de at det gjeninnføres tak på tilskudd til husdyr på 950 000 kroner per foretak og et tak for arealtilskudd i kornproduksjon på 3 000 dekar per foretak.

Jordbruket prioriterte velferdsordningene høyt, og krevde også at samordningen med lønn og ytelser for lønn mv. avvikles i reglene for utmåling av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Utenom det som er forhandlingstema understreket jordbruket betydningen av et sterkere tollvern og ba om at det innføres en «jordbrukskonto» tilsvarende ordningen med tømmerkonto man har i skogbruket.

2.2 Statens tilbud

Staten la fram sitt tilbud 6. mai. Staten viste, som jordbruket, til den forutgående prosessen, med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) og det oppdaterte omforente grunnlagsmaterialet. Tilbudet la vekt på at alle tiltak i oppgjøret skulle vurderes opp mot hvordan de påvirket måloppnåelsen for økt selvforsyning, og pekte på at opptrapping av inntektsmulighetene startet i 2021. Staten viste videre til vilkårene for opptrappingsplanen og at disse vilkårene skulle vurderes ved hvert oppgjør.

Tilbudet la til rette for å redusere det beregnede normerte inntektsgapet i 2024 med en tredel. Staten viste til markedssituasjonen for storfe og svin og viste til vilkårene for opptrapping, hvor det står at inntektssvikt som følge av overproduksjon ikke kan kreves kompensert. Det lå derfor potensial for større inntektsvekst i jordbruket ved bedre markedsbalanse.

Tilbudet hadde en økonomisk ramme på 2 620 mill. kroner, hvorav det ble foreslått målprisøkninger tilsvarende 526 mill. kroner (3,5 pst.) og økning i budsjettstøtten på 1 944 mill. kroner. I tillegg var rammen finansiert med 69 mill. kroner i overførte midler og økt verdi av jordbruksfradraget. Tilbudet beskrev at regjeringen legger stor vekt på hensynet til utviklingen i forbrukerpriser og jordbrukets konkurransekraft mot import og substitutter. I de tekniske forutsetningene for rammen pekte Statens forhandlingsutvalg på at jordbruket overvurderte kostnadsutviklingen for ikke-varige driftsmidler utenom gjødsel.

Staten pekte på at jordbruksavtalen over flere år har blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning, og at denne dreiningen skal fortsette. Med utgangspunkt i forskjellige rammer prioriterte staten plantevekster til mat og fôr og klima- og miljøtiltak klart sterkere enn kravet. I tilbudet foreslo staten å øke bevilgningene til ordninger med natur-, klima og miljøeffekt med 1 049 mill. kroner. Tilbudet la i tillegg til rette for betydelig inntektsvekst i melkeproduksjonen og imøtekom jordbrukets krav om satsøkninger i velferdsordningene, men ikke på spørsmålet om samordning.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Partene møttes i plenum 8.-10. mai og gikk igjennom innholdet i krav og tilbud. Deretter var det møter på lederplan og i arbeidsgrupper på utvalgte tema for å finne løsninger med sikte på å skrive en felles sluttprotokoll om innholdet i en evt. avtale.

Den 16. mai ble det sendt et brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren, der det ble orientert om at finansministeren i arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vil utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell fra tømmerkontoordningen i skogbruket. Brevet følger proposisjonen som vedlegg 3.

I plenumsmøte 16. mai konstaterte statens forhandlingsleder at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble signert. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Referat fra plenumsmøtet 16. mai følger som vedlegg 2.