4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd
4.1 Innledning
Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning for omfanget av jordbruksproduksjonen i Norge. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, har alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv. Næringsmiddelindustrien (uten drikkevarer) er Norges største landbaserte industri, både regnet etter sysselsetting og etter verdiskaping. Verdiskapingen har ligget rundt 40–50 mrd. kroner de siste årene. Samlet sett sysselsetter næringsmiddelindustrien uten drikkevarer nesten 50 000 personer.
Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den er eksponert for internasjonal konkurranse.
4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder
Det har de siste årene vært uro i internasjonale matvaremarkeder med økte kostnader og økte matvarepriser. Allerede før Russlands invasjon av Ukraina steg kostnadene på viktige innsatsfaktorer til landbruket som energi, gjødsel, bygningsmaterialer og andre råvarer. Russlands invasjon ga markedene et sjokk og forsterket denne trenden.
Den sterke økningen i matvareprisene internasjonalt de siste årene har særlig vært drevet av prisøkninger på korn, planteoljer og meieriprodukter. I mars 2022 nådde matvareprisindeksen til FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, sitt høyeste nivå siden den ble etablert i 1990, jf. fig. 4.1. Siden har indeksen falt. Indeksverdien for 2023 var omtrent 15 pst. lavere enn for 2022. I desember 2023 var indeksverdien mer enn 25 pst. lavere enn i mars 2022. Prisen på alle varegrupper falt i 2023, med unntak av sukkerprisene. For årlig indeks fra 2022 til 2023 var prisfallet på matoljer mest markant, men også globale meieri- og kornpriser sank betydelig.
Russland og Ukraina er betydelige eksportører av viktige matvarer, innsatsvarer til matproduksjon, mineraler og energi. Korn og oljefrø er de viktigste varene i den globale matvarehandelen, og både Russland og Ukraina er globale nøkkeleksportører av nettopp disse varene. Sommeren 2023 trakk Russland seg fra den FN-forhandlede Svartehavsavtalen, som inntil da hadde gjenopprettet tilførsel av betydelige volum av ukrainske råvarer til globale markeder. Situasjonen var lenge usikker, men den russiske marinen ser i dag til å være tvunget bort fra den vestlige og sentrale delen av Svartehavet. Ukrainas marinekorridor for sivil skipsfart har derfor i stor grad maktet å erstatte de volum som gikk tapt under den FN-forhandlede korridoren i 2022 og 2023.
De siste månedene har bønder tatt til gatene i mange EU-land. Fellesnevneren for protestene er produsentenes inntektsnivå, EUs grønne giv, byråkratisering, samt økt importkonkurranse. EU og Storbritannia m.fl. innvilget Ukraina midlertidig tollfrihet for alle varer, med ett års gyldighet sommeren 2022. Nulltollregimet er flere ganger videreført av EU, og skal foreløpig gjelde til juni 2025. For EUs øststater har nulltollregimet skapt overskudd i markedet, fallende priser og stor misnøye blant bønder, noe som også ligger bak protestene i EUs øststater. Polske bønder har blant annet sperret flere grenseoverganger mellom Polen og Ukraina over lengre tid.
Den russiske svartehavsblokaden og EUs «solidaritetsbaner» endret varestrømmen fra Ukraina. Dette førte til at mange aktører solgte ukrainske landbruksvarer i EU-markedet, og ikke videre til verdensmarkedet slik opprinnelig tiltenkt. Kommisjonen har i siste forlengelse av sitt tollfritak for Ukraina vedtatt at det skal kunne iverksettes sikkerhetstiltak for egg, kylling, sukker, havre, mais, raffinert korn og honning. Importen av hvete skal også overvåkes. EU-kommisjonen anslo i 2023 at bønder i Polen, Romania, Ungarn, Bulgaria og Slovakia hadde tapt omtrent 5 mrd. kroner på grunn av tilstrømningen av billig ukrainsk korn.
Faktorer som påvirker matvarepriser
Fraktkostnader på bulkskip fikk et kraftig hopp etter Russlands angrep på Ukraina. Trenden siden 2022 har gått mot mer normaliserte fraktkostnader. I andre halvdel av 2023 steg imidlertid fraktkostnadene igjen raskt og betydelig. En av hovedårsakene var at Houthi-militsen gjennomførte angrep på frakteskip i Rødehavet fra Jemen. Krigføring på Gaza bidrar også til ytterligere usikkerhet. Den siste tids utvikling kan tyde på at denne usikkerheten vil vedvare med betydelig regional spenning i Midtøsten. En betydelig andel av verdenshandelen går gjennom dette området. Økte forsikringspremier eller behov for alternative ruter fører til økte kostnader.
Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer 2019–2024. Gjennomsnitt 2014–2016=100.
Kilde: FAO
Energiprisene skjøt fart i 2022 som følge av redusert tilgang på russisk olje og særlig gass. Siden da har prisen på olje normalisert seg og holdt seg relativt stabil rundt 80 dollar fatet gjennom 2023. De europeiske gassprisene fortsatte tidlig i 2023 å synke og har siden normalisert på et nivå lavere enn før Russlands angrep på Ukraina.
Økte priser på naturgass for ammoniakkproduksjon og redusert tilgang fra Russland, Belarus og Kina på nitrogen, fosfor og kalium, ga rekordhøye priser på mineralgjødsel tidlig i 2022. I 2023 fortsatte gjødselprisene sitt betydelige fall fra toppen i 2022, men holdt seg stadig godt over historisk normalnivå.
En av årsakene til den senere tids uro i EU-landbruket er svekket inntektsutvikling. Landbruket viser her blant annet til økte kostnader knyttet til myndighetskrav til selve produksjonen. Slike krav har betydning både for næringsinntekten og matprisene.
Makroøkonomisk utvikling
Etter en økonomisk bedring og økt etterspørsel i 2021, fra pandemibunnen i 2020, økte inflasjonen i utviklede økonomier gjennom 2021 og 2022. Den russiske invasjonen av Ukraina ga et tydelig sjokk i markedene og forsterket inflasjonen, spesielt i Europa. Inflasjonen nådde i eurosonen en topp på 10,6 pst. i oktober 2022. Etter det har inflasjonen sunket betydelig både i USA og EU, og ved utgangen av 2023 var den nede på 2,9 pst. i eurosonen.
En historisk svak kronekurs gir fortsatt høye priser på importvarer for norske forbrukere. Samtidig har de internasjonale matvareprisene, fraktkostnadene og priser på viktige innsatsmidler i matproduksjonen sunket jevnt det siste året og normalisert seg noe mot de foregående årene.
Det norske forbrukermarkedet har vært stabilt og fungert som normalt tross uro internasjonalt og prisvekst på mat- og drikkevarer. Norges matvareberedskap er god og robust. Konsekvensene av de internasjonale forholdene for Norge er først og fremst knyttet til kronekurs, prisutvikling på råvarer og innsatsfaktorer, og dermed også på matpriser for forbrukeren, ikke bortfall av produksjon eller varer. Regjeringen følger nøye med på sentrale verdikjeder for viktige innsatsvarer til norsk matproduksjon, for å ha tilstrekkelig oversikt over tilførsler og flyt i leveransene.
En åpen og regelbasert verdenshandel er viktig for et lite land som Norge, og viktig for vår matvareberedskap. Norge samarbeider derfor med likesinnede land i multilaterale fora som WTO og FAO for å sikre et åpent, transparent og velfungerende matvaremarked, samtidig som man understreker viktigheten av en robust nasjonal produksjon.
Matsikkerhet og ernæring globalt
Koronapandemien, klimakrisen, regionale konflikter og krigen i Ukraina, har bidratt til at over 120 millioner flere mennesker nå står overfor sult globalt, sammenlignet med 2019. Prisøkninger og tilbudssvikt fra sentrale eksportører av matvarer og innsatsmidler har kommet på toppen av andre lokale og globale kriser som har gitt økt matmangel i verden de siste årene. Samtidig har det blitt mer utfordrende for bønder over hele verden å produsere mat, fordi priser på drivstoff, energi og kunstgjødsel har vært høye. Dette komplekset av utfordringer utgjør en økende trussel for importavhengige og politisk ustabile land – både humanitært, sosialt og sikkerhetspolitisk.
Ifølge FAO har omtrent 2,4 mrd. mennesker ikke tilstrekkelig tilgang til mat, her målt ved forekomsten av moderat eller alvorlig matmangel i 2023. Om lag 900 mill. opplever alvorlig matusikkerhet. Afrika forblir den hardest rammede regionen, hvor en av fem personer står overfor sult. Det finnes lyspunkter, og enkelte regioner er på vei mot å nå noen av ernæringsmålene for 2030. Det er behov for økt innsats, økte investeringer, og styrket samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser for å sikre en trygg, bærekraftig, og rettferdig matvaresikkerhet for alle.
FN-rapporten ser også på den økende urbaniseringen som en «megatrend», som vil påvirke hvordan og hva folk spiser. I 2050 er det forventet at syv av ti mennesker bor i byer. Matusikkerhet påvirker flere mennesker i rurale områder, enn urbane. Underernæring blant barn viser også at forekomsten av veksthemming er høyere i rurale områder, enn i urbane områder, mens overvekt er mer utbredt i urbane områder.
4.3 Prisutviklingen på matvarer
I 2022 og 2023 var prisveksten høyere enn på flere tiår, og det gjaldt både for mat og alkoholfrie drikkevarer og for konsumprisindeksen (KPI).
Omsetningen i dagligvarehandelen i Norge var på 227 mrd. kroner i 2023, ifølge SSB. Dette er 7,9 pst. høyere enn i 2022, og 4,6 pst. høyere enn i 2021. I 2020 og 2021 var grensehandelen sterkt redusert, det var mindre reising, endret forbruksmønster, og dermed økt omsetning i dagligvarebutikkene. I 2022 og 2023 var det høy prisvekst på matvarer, som bidro til å øke omsetningen målt i kroner. Samtidig ble etterspørselsvolumet redusert til et mer «normalt» nivå etter de spesielle årene 2020 og 2021.
I 2023 var årsveksten i prisene på 9,8 pst. for mat og alkoholfrie drikkevarer, mens konsumprisindeksen hadde en vekst på 5,5 pst. Også i 2022 økte matprisene mer enn konsumprisene. Prisveksten på mat har de siste par årene vært om lag lik i Norge som i landene rundt oss. Månedlig prisutvikling i Norge, Sverige og Danmark fra januar 2022 til mars 2024 vises i figur 4.2. Importvernet medfører at forbrukerprisene på mat i Norge påvirkes mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. I tillegg bidrar tilskudd og kostnadskompensasjon over jordbruksavtalen til at prisutviklingen på norske jordbruksvarer påvirkes mindre av svingninger i produksjonskostnader. Samtidig påvirker svingninger i valutakursene prisene på importerte matvarer og innsatsfaktorer.
Figur 4.2 Utviklingen i konsumprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer i Norge, Sverige og Danmark. Januar 2022=100.
Kilde: SSB
Nordmenn bruker i gjennomsnitt en liten andel av inntekten på mat, til tross for at prisnivået er høyt. Det høye prisnivået skyldes blant annet høyt kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon og konkurranseforhold. I tillegg er norske råvarepriser høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge Eurostat/SSB lå prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge 46 pst. over nivået for EU27 i 2022. Av matvarene er det fisk som, relativt sett, er billigst sammenlignet med våre naboland. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 53 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU27 i 2022.
Grensehandelen
Etter mange år med vekst i grensehandelen, medførte koronatiltakene fra 12. mars 2020 nær full stans i grensehandelen i forbindelse med dagsturer til utlandet. Fra 2019 til 2020 falt grensehandelen med 88 pst. Også i begynnelsen av 2021 førte reiserestriksjonene til at det ikke ble foretatt dagsturer over grensa. I andre halvår 2021 tok grensehandelen seg litt opp etter at restriksjonene ble hevet, og endte totalt på 2,5 mrd. kroner i 2021, iflg. SSB, jf. figur 4.3. I 2022 ble grensehandelen anslått til 10,4 mrd. kroner, det vil si 35 pst. lavere enn i 2019, mens den for 2023 er beregnet til 9,3 mrd. kroner.
Svekkelsen av den norske krona sammenliknet med den svenske har bidratt til at det har vært mindre forskjeller mellom norsk og svensk prisnivå de siste årene sammenliknet med årene før pandemien. Det bidrar isolert sett til at det er mindre penger å spare enn før på å gjøre innkjøp på andre siden av grensa.
Figur 4.3 Grensehandel per kvartal og år 2018–2023. Mill. kroner.
Kilde: SSB
Privatimport av matvarer gjennom grensehandel har tidligere ikke inngått i statistikken for matforbruk. Fra 2020 har NIBIO innarbeidet et grovt anslag på omfanget av grensehandelen, til beregningen av selvforsyningsgraden, og revidert tidsseriene. Uregistrert import gjennom grensehandelen ble i noen grad erstattet av ordinær import da grensa var stengt under Koronapandemien. Uten anslaget på omfanget på grensehandelen ville endringer i innkjøpsmønsteret framstått som forbruksvekst.
Fra 1. januar 2023 har SSB endret datagrunnlaget for grensehandelundersøkelsen, med mer detaljert statistikk som ikke bare forteller hvor mye nordmenn bruker på grensehandel, men også hva som blir handlet. Kjøp av mat- og dagligvarer utgjorde nær 4 mrd. kroner i 2023, tilsvarende 43 pst. av den totale grensehandelen. Statistikken skiller ikke på grupper av matvarer.
4.4 Industri og konkurranseforhold
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Koronapandemien i 2020–2022 medførte endringer i etterspørselen pga. stengte grenser med lite reising, lavere etterspørsel fra serveringsmarkedene og ingen grensehandel. Det siste året har den høye prisveksten påvirket etterspørselen etter matvarer.
Storfeproduksjonen økte betydelig i 2021 og 2022, men gikk noe ned i 2023, til 90 600 tonn. Nedgangen skyldes først og fremst redusert slakt av melkekyr. Melkeprodusentenes tilpasning til reduserte melkekvoter, bidro til en betydelig økning i slakt av melkekyr i 2022. Dermed ble det færre kyr, færre kalver og mindre tilførsler av kjøtt i 2023. Salget av storfekjøtt gikk kraftig ned i 2023, og endte på det laveste nivået siden 2014. Det betydelige overskuddet av storfekjøtt i markedet vedvarer.
Etter flere år med underskudd, ble det et overskudd i det norske svinekjøttmarkedet i 2023. Samlet produksjon ble 131 800 tonn i 2023, dette er 1,1 pst. lavere enn året før. Redusert kjøpekraft har gitt lavere etterspørsel, og tross lavere produksjon og lav import var ikke dette tilstrekkelig til å kompensere reduserte salg.
Produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk ned med 5 pst. i 2023. Den totale produksjonen av sau- og lammekjøtt endte på om lag 22 400 tonn. Det er tilnærmet balanse i markedet.
Som i de fleste land er det stor etterspørsel etter hvitt kjøtt i Norge. Det ble produsert ca. 117 000 tonn fjørfekjøtt i Norge i 2023, en økning på 2 pst. fra året før.
Det har i flere år vært overskudd av egg i Norge, og tiltak ble iverksatt for å redusere tilførsel. Dette endret seg i 2023, da det i flere perioder var underskudd. Salget i butikk ble større enn forventet og et høyt internasjonalt prisnivå bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før. Det høye prisnivået internasjonalt skyldtes blant annet produksjonsavbrudd i flere viktige land som følge av fugleinfluensa, og høye kostnader på innsatsfaktorer. Norsk produksjon av egg har vært stabil de siste årene og var i 2023, som i 2022, på 65 000 tonn.
Det ble i 2023 produsert 1 404 mill. liter melk, en reduksjon på omtrent 4 pst. mot året før. Redusert etterspørsel etter drikkemelk fortsatte i 2023, og leveranse av drikkemelk til dagligvare gikk ned over 1 pst, mot året før. Betydelig mer melk ble brukt til å produsere ost, sammenlignet med 2022, og økningen var på hele 22,5 pst. Meierieksporten ble redusert med hele 83 pst. målt i verdi. Dette som følge av økt omsetning av ost på hjemmemarkedet og at Tines ysteri i Irland har overtatt for eksporten av norskprodusert Jarlsberg. Importen gikk ned med 272 tonn, mens verdien økte med nesten 20 pst.
Import av frukt og grønnsaker utgjorde 12 pst. av samlet importverdi av jordbruksprodukter, mens importen av brus, øl, vin og brennevin utgjorde 10 pst. Konkurransen fra import er stor i markedet for frukt og grønt, og det er ingen markedsregulator med mottaksplikt, slik det er for kjøtt, melk og korn. Norge hadde en betydelig import av grøntprodukter som poteter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter med en samlet importverdi i 2023 på omtrent 12,5 mrd. kroner. Dette er for en stor del grøntprodukter som ikke produseres i Norge, for eksempel tropiske produkter, eller produkter der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller tilgang til norsk vare kun i deler av året.
Sesongen 2023 bød på store værutfordringer. For potet og lagringsgrønnsaker førte det til at de fleste lagerbeholdninger var mindre ved årsskiftet 2024, enn tidligere år. Tørke og flom førte også til kvalitetsproblemer som påvirket omsetningen fra frilandsproduksjon, både poteter, grønnsaker og bær. 2023 var derimot et godt år for veksthusproduksjon. For agurk og tomat ble det satt omsetningsrekord og norskandelen økte. Også omsetningen av norsk frukt var rekordhøy samlet sett.
Importen av landbruksvarer til Norge øker i verdi, men har de siste årene vært relativt stabil i volum. I 2023 ble det importert jordbruksvarer til en verdi av 113,6 mrd. kroner, en økning på 10 pst. fra året før. Varer som ble importert tollfritt utgjorde nesten 100 mrd. kroner i importverdi. Dette viser at det meste av importen består av varer som ikke produseres i Norge eller som er nødvendige innsatsvarer til næringsmiddelindustri eller havbruket.
Veksten i import av råvarer til fiskefôr utgjør historisk sett en betydelig andel av veksten i importen av landbruksvarer. Av jordbruksvarene ble det i 2023, målt i verdi, importert mest råvarer til fiskefôr. Denne importen utgjorde nesten 30 pst. av jordbruksvareimporten. Av mengden importerte fôrråvarer, utgjør råvarer til fiskefôr om lag 90 pst., mens råvarer til kraftfôr til husdyr utgjør om lag 10 pst.
Om lag 58 pst. av importen av landbruksvarer kommer fra EU. Sverige og Danmark var størst i 2023 med en samlet importverdi til Norge på rett i underkant av 20 mrd. kroner. Omtrent 24 pst. av importen i 2022 kom fra land som omfattes av den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-ordningen). Brasil er her dominerende med sin eksport av råvarer til fiskefôr.
Eksporten av jordbruksvarer fra Norge var i 2023 på 19,5 mrd. kroner, en økning på 15 pst. fra 2022. Mange av landbruksvarene som eksporteres avtar ikke direkte råvarer fra norsk jordbruk. Blant de største eksportvarene, målt i verdi, finner vi produkter som fiskefôr, fiskemel, fiskeolje og soyamel og -olje produsert av importerte soyabønner. Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av kjøtt den største målt i verdi. Som med importen er det våre nærmeste naboland som utgjør hovedvekten av den norske eksporten av landbruksvarer.
Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien
Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige på både pris og kvalitet. Anslagsvis 75 pst. av matkornet, 25 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer. Også en betydelig del av norsk frukt- og bæravling går til produksjon av RÅK-varer. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.
For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert ved utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer nå i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til produksjonen av ferdigvarer. Fra utgangen av 2020 falt muligheten for å gi eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer bort.
Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av RÅK-ordningen, er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen har over tid vært økende. I 2023 ble det importert RÅK-varer til en verdi av 22,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 17 pst. fra 2022. Samtidig har importmengden i 2023, som i 2022, gått ned. Importmengden er redusert med hele 11 pst. fra året før. Importkonkurranse for RÅK-varer har vært lavere enn tidligere år, grunnet høye priser på enkelte råvarer internasjonalt samt en svak krone. Blant annet registrerte man redusert import av store varegrupper som brødvarer og bakverk, øl, mineralvann, sauser, iskrem, yoghurt mv. Det var også en nedgang i import av kosttilskudd og næringsmidler til framstilling av drikkevarer. Importen av sjokolade, sukkervarer og pizza økte noe. Storparten av importen av RÅK-varer til Norge kommer fra EU, og da særlig våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er derfor avgjørende for konkurransevilkårene i industrien, som f.eks. bakeindustrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.
I samme periode ble det eksportert RÅK-varer til en verdi av 4,7 mrd. kroner. Eksportmengden sank med 3 pst., mens verdien økte med hele 19 pst. Eksportmengden har økt for RÅK-varer som supper, kjeks og småkaker, bakverk og sjokolade. For sukkervarer, knekkebrød, brød/brødvarer, pizza, sauser og mineralvann er eksportmengden redusert.
I 2023 ble det utbetalt i overkant av 161 mill. kroner i PNS (prisnedskriving) for salg av 104 300 tonn RÅK-varer. Mens avtaket av tilskuddsberettigede råvarer økte med 19 pst. fra 2022, falt utbetalingene med omtrent 25 mill. kroner. Dette skyldes lavere PNS-satser som følge av høye internasjonale priser på råvarene som inngår i RÅK-ordningen. Fra 1. januar 2023 ble vaniljesaus, vaniljekrem og rømmedressing inkludert i RÅK-ordningen. Norske priser er ofte relativt stabile og fastsettes gjerne én eller to ganger i året. Internasjonale råvarepriser varierer i større grad gjennom året, og volatile råvarepriser har vært framtredende på verdensmarkedet de senere årene.
Tilskuddssatsene fastsettes vanligvis årlig, med virkning fra 1. januar. Grunnet betydelige endringer i utenlandske råvarepriser og synkende kronekurs i første halvår av 2023, ble satsene endret etter oppdatert tallgrunnlag med virkning fra 1. juli 2023.
Utvikling i matvarekjeden
De tre store dagligvarekjedene har markedsandeler i det tradisjonelle dagligvaremarkedet i Norge på til sammen om lag 96,5 pst. I 2022 hadde NorgesGruppen 43,5 pst. av markedet, Coop 29,6 pst. og Rema 1000 hadde 23,5 pst. Bunnpris har 3,5 pst. av markedet og har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen. Rundt 90 pst. av omsetningen av dagligvarer skjer i tradisjonell dagligvare, mens 10 pst. skjer i andre virksomheter. Dagligvarer kan kjøpes via internett, i verdibutikker, i nyetablerte kjeder, hos lokale kjøpmenn og spesialforretninger som selger mat- og drikkevarer.
Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør en stadig større del av dagligvarekjedenes omsetning. Fra 2011 til 2022 er verdiandelen økt fra 12,3 pst. til 18,2 pst., ifølge tall fra analysebyrået Nielsen. EMV-andelen har økt mest innen kategorier av ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt og ferske deiger/farser ligger andelen EMV på ca. 65–80 pst.
Samfunnsøkonomisk Analyse AS har, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, kartlagt omfanget av dagligvarekjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon. De har også gjort en analyse av hvordan dette virker inn på konkurranse, pris og utvalg i dagligvarebransjen. Rapporten viser at om lag 20 pst. av dagligvarene hos de tre store dagligvarekjedene var egne merkevarer i 2022. I 2017 var tilsvarende andel 17 pst. Også andelen tilknyttede merkevarer har økt, fra 7,8 pst. i 2017 til 8,4 pst. i 2022. Dette er merkevarer der det finnes en tilknytning til en dagligvarekjede, for eksempel gjennom delvis eierskap eller juridisk bindende avtaler. Totalt sett er det leverandørenes merkevarer som utgjør den største andelen av dagligvaremarkedet, med en andel på 66 pst. i 2022.1
Dagligvarekjedene har betydelige eierandeler i industrien og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon er, sammen med stor markedskonsentrasjon i tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), med på å gi dagligvarekjedene vesentlig kontroll i verdikjeden. Det er også noe konsentrasjon på grossistleddet og leverandørleddet i verdikjeden for mat.
Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og i ulike priskategorier. Regjeringen prioriterer arbeidet med konkurranseforholdene i verdikjeden for mat og dagligvarer høyt, og har iverksatt flere tiltak for å bedre konkurranseforholdene. Regjeringens tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken oppsummerer initiativene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen.2
4.5 Matpolitikken
All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima, samt lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer og fremmedstoffer i mat er lavt.
God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, og en viktig innsatsfaktor for norsk landbruks verdiskaping, konkurranseevne og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Dyrehelsen i Norge er meget god, men det er ingen selvfølge. Den gode situasjonen skyldes blant annet målrettet arbeid og god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjonene. Likevel har vi i Norge hatt utbrudd av alvorlige dyresykdommer i 2023. Blant annet ble det påvist ringorm i 16 storfebesetninger i Trøndelag, hvor Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen jobbet tett for å bekjempe sykdommen gjennom god kunnskap, diagnostikk og forebygging. Det ble også påvist tuberkulose i en storfebesetning. Et stort sykdomsutbrudd i norsk sammenheng skjedde sommeren 2023 da det var svært høy dødelighet blant krykkjer, og det ble påvist fugleinfluensa. Alvorlig fugleinfluensa ser ut til å opptre med regelmessige mellomrom i villfuglpopulasjonen. Det kan også nevnes at afrikansk svinepest ble påvist i Sverige, og det er nå besluttet å utrydde villsvin fra Norge.
Forekomst av sykdommer hos husdyr som er overførbare til mennesker, direkte eller gjennom mat, er begrenset. Det er en fordel både for folkehelsa og for konkurranseevnen i husdyrnæringene.
Plantehelsen er fortsatt god i Norge, men det er grunn til å være bekymret over at det introduseres nye planteskadegjørere med importerte varer hvert år. Import av planter fra land utenfor Europa, import av trær og treemballasje, samt netthandel og privat import representerer en særlig risiko.
Få planteskadegjørere og god plantehelse legger til rette for lav bruk av plantevernmidler. Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken og risiko ved bruk av plantevernmidler ytterligere. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler viste ingen funn av rester av plantevernmidler over grenseverdien i norske produkter i 2023.
Antibiotikaresistens er i dag en av de alvorligste truslene mot menneskers og dyrs helse i verden, og en viktig problemstilling innenfor «Én verden – én helse»-tankegangen. Et høyt forbruk av antibiotika øker forekomsten av resistente bakterier. Bruken av antibiotika i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Den gode situasjonen i landbruket skyldes blant annet god helse hos dyrene, noe som fører til redusert behov for antibiotika, samt en svært restriktiv praksis for bruk av antibiotika.
Det er også viktig å hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Dette har man så langt lykkes med. Husdyrnæringen har en egen handlingsplan for forebygging av antibiotikaresistens hos produksjonsdyr. Den nasjonale strategien mot antimikrobiell resistens er under revisjon, og vil bygge videre på målene fra den forrige strategien. Som en naturlig oppfølging av strategien vil det utarbeides en mer konkret handlingsplan for LMDs sektoransvar.
Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen, og regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om dyrevelferd i 2024. Dyrevelferden i Norge er gjennomgående god, selv om det også er utfordringer. Det har vært jobbet systematisk med bedring av dyrevelferden de senere årene. I de fleste produksjoner er det nå etablert dyrevelferdsprogram som inkluderer obligatoriske veterinærbesøk og kontroll gjennom slakteriene. I gjennomgangene gjør veterinærene funn, som følges opp med utbedringer, endringer av rutiner for fôring, stell, sykebehandling eller avlivning.
Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringen bidrar til at dyrehold med risiko for vanskjøtsel kan oppdages. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene, herunder innføring av overtredelsesgebyr. Mattilsynet har inngått en samarbeidsavtale med politiet, og det er etablert dyrekrimfunksjoner i hele landet.
Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig, er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Det har vært igangsatt flere prosesser i EU knyttet til merking av mat innenfor rammene av Europakommisjonens matstrategi «Farm to Fork» fra 2020, men prosessene er foreløpig stoppet.