7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet som ble avgitt 15. mars 2024. Per 31. desember 2023 var fondets egenkapital 1 004 mill. kroner. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2023 er beregnet til 3 007 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31. desember 2023 er beregnet til 105 mill. kroner.

Fondsregnskapet for 2023 viser et positivt resultat på 401,6 mill. kroner. De siste årene har resultatet vært negativt, som følge av at tilskuddsrammen1 fra fondet i flere år har vært vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet. I de siste års jordbruksoppgjør har det blitt gjort flere tiltak for å styrke fondets egenkapital. I fjorårets jordbruksoppgjør ble bevilgningen til fondet for 2024 økt med 273 mill. kroner, 75 mill. kroner mer enn det som ble satt som tilskuddsramme ut fra fondet. Fondet ble også styrket med engangsmidler i 2023 på nærmere 94 mill. kroner. Avtalepartene ble videre enige om et prinsipp for inndragning av ubenyttede rammer ved årsskifte, der avtalepartene møtes hvert år innen 15. februar for å vurdere inndragning av midler. Som følge av dette er det i 2024 inndratt nærmere 74 mill. kroner som ved årsskifte 2023/2024 var ubenyttede rammer2. Inndragning av ubenyttede rammer vil gi lavere tilskuddsrammer i påfølgende år, noe som igjen vil gjøre at mindre blir tildelt og på sikt lavere utbetalinger.

Det er utfordrende å fastsette gode utbetalingsprognoser for et fond som har nærmere 30 ulike tilskuddsordninger under seg. Prognosene for 2024–2028 er usikre, men tilsier at fondet, gitt uendret bevilgning inn og tilskuddsramme ut av fondet, vil få økte utbetalinger. Landbruksdirektoratet anbefaler i sin årsrapport om fondet at man fortsatt følger nøye med på kapitalsituasjonen i fondet og at fondskapitalen og likviditeten holdes under oppsyn.

For 2025 er avtalepartene enige om at bevilgningen til fondet økes med 217 mill. kroner og settes til 2 548,6 mill. kroner. Tilskuddsrammen fra fondet settes til 2 726 mill. kroner. Bevilgningen til fondet øker da med 30 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. På grunn av stor usikkerhet i utbetalingsprognoser fra fondet, må kapitalsituasjonen til fondet fortsatt følges nøye. Prinsippene for inndragning av ubenyttede rammer som ble innført i fjorårets jordbruksoppgjør videreføres.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2025, samt endring i tilskuddsramme fra 2024 til 2025. Avtalepartene er enige om at tilskuddsrammen for fondet for 2025 økes med 187 mill. kroner og settes til totalt 2 726 mill. kroner. Avtalepartene er også enige om en ekstra økning av tilskuddsrammen for 2024 med 58 mill. kroner for å styrke ordningene Nasjonale tilretteleggingsmidler og tilskudd til drenering. Utbetalingsforpliktelser for rentestøtteordningen på 35 mill. kroner og utbetalinger til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet på 4,2 mill. kroner fremgår ikke av tilskuddsrammen.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2025 avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling, investering og bedriftsutvikling i landbruket, rekruttering og kompetanseheving. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Avtalepartene prioriterer investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav, ordninger med klima- og miljøinnretning, og en distriktsrettet satsing mot nordområdene.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Flere av virkemidlene som ligger under Landbrukets utviklingsfond er viktige for å følge opp ambisjonene i Hurdalsplattformen knyttet til utvikling og investering innen landbruksnæringen, økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, samt utdanning, kompetanseheving og landbruksforskning. Virkemidlene bygger også opp under målene og tiltakene som er satt i Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning og opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruket.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har videre som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Gjennom investeringer i og moderniseringer av driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt konkurransekraft i landbruket.

En annen viktig begrunnelse for modernisering av driftsapparatet, er hensynet til dyrevelferd. Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn skal derfor prioriteres høyt. Det understrekes at støtte til slike investeringer omfatter alle typer produksjoner, herunder også de kraftfôrkrevende produksjonene. Det legges til grunn at dette også følges opp i de regionale partnerskapene i deres prioriteringer av virkemiddelbruken.

Modernisering av driftsapparatet gir også mulighet for en mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser, eksempelvis energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser.

Omlegging til løsdrift og mer økonomisk bærekraftige prosjekter

Det er et særskilt behov for å støtte investeringer på små og mellomstore melkebruk for å imøtekomme kravet om løsdrift for storfe, som trer i kraft i 2034. Tall fra Tine og Kukontrollen viser at 72,1 pst. av melken i 2023 ble produsert i løsdriftsfjøs. 46,0 pst. av besetningene var imidlertid fortsatt i båsfjøs (2 783 båsfjøs).

Det er behov for å gjøre kraftfulle tiltak for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i hele landet. En betydelig andel av de gjenværende båsfjøsene er på små og mellomstore bruk på Vestlandet og i deler av Innlandet, der ressursgrunnlaget tilsier at det er krevende å øke produksjonen vesentlig for å oppnå tilfredsstillende økonomi i driften. IBU-midlene har en tydelig distriktsprofil siden den fylkesvise fordelingen av midlene tar hensyn til sentralitet i tillegg til omfanget av jordbruksproduksjonen i fylket. Midlene har også en tydelig strukturprofil ved at små og mellomstore melkebruk skal prioriteres. I Hurdalsplattformen ble det signalisert tydelige ambisjoner om å styrke investeringsvirkemidlene i landbruket. Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til IBU-ordningen med nærmere 80 pst.

På bakgrunn av de særskilte utfordringene med å oppfylle løsdriftskravet for storfé, hevet man i fjorårets jordbruksoppgjør maksimal tilskuddssats for investeringer innen storfeproduksjon til 50 pst. og øvre grense for tilskudd til 5 mill. kroner per prosjekt. I tillegg til de fylkesvise rammene ble det også avsatt en egen pott til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner. Sistnevnte tiltak skal evalueres etter to år. For investeringer innen melkeproduksjon prioriteres bruk med inntil 30 kyr.

Det har også blitt innført et tilskudd til ressurskartlegging i forkant av selve investeringsprosjektene. Dette er særlig aktuelt for små og mellomstore bruk, der det er utfordringer med å få til økonomisk bærekraftige prosjekter. Tine og NLR er de viktigste tilbyderne av tjenester til ordningen. Dette skal bidra til at planleggingen av investeringene blir bedre og at bonden skal ha større kontroll over investeringsbeslutningen og konsekvensene av denne for den framtidige økonomien og drifta på gården. Innovasjon Norge har også etablert et digitalt kurstilbud særlig rettet mot små og mellomstore bruk som skal i gang med investering. Virkemiddelapparat og rådgivingstjenester må fremdeles jobbe for å få ned investeringskostnadene i prosjektene gjennom god planlegging. Fremover bør Innovasjon Norge ta en tydeligere koordinerende rolle for å bidra til at investeringsomfanget tilpasses ressursgrunnlaget på den enkelte gård. Tett kontakt med rådgiverapparatet rundt bonden blir viktig for å sørge for økonomisk bærekraftige prosjekter, selv på de mindre brukene.

Prioritering av grøntproduksjon inkl. småskalaproduksjon og innfasing av ny teknologi

Det er en ambisjon å øke produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt. Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal fremdeles være et tydelig prioritert område, herunder også støtte til investeringer innen småskala grøntproduksjon. Særskilt innen grøntsektoren har det blitt etterspurt muligheten til investeringstilskudd til innfasing av ny teknologi i produksjonen i form av mobile enheter. Som en oppfølging av fjorårets jordbruksoppgjør har Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet gjennomført en utredning på området. Det vises til omtale av dette under kap. 7.2.12 der et slikt tilskudd foreslås innført over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

Opprettholdelse av produsentmiljø i Nord-Norge

Deler av Nord-Norge har særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av produsenter og produsentmiljø. Satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord, jf. kap. 7.2.4, som skal legge til rette for økt innsats med utgangspunkt i både utfordringer og muligheter er viktig i denne sammenhengen. I rapport fra NIBIO fra 20243 vises det til at Nord-Norge har høyere byggekostnader ved investeringer i landbruksbygg enn andre deler av landet. Som en følge av bl.a. høyere byggekostnader i landsdelen, er det ikke et øvre maksimalt kronetak for tilskudd til investeringer i Nordland, Troms og Finnmark. I Troms er det videre særskilte utfordringer knyttet til svineproduksjon og opprettholdelse av en kritisk masse av produsenter for å kunne opprettholde slakteristrukturen i regionen. Innovasjon Norge har tidligere hatt en restriktiv linje når det gjelder støtte til nyetableringer i svineproduksjon. Som følge av bl.a. utfordringer med slakteristrukturen i Troms, er det åpnet for at det kan gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i områder det et er viktig for opprettholdelse av produsentmiljø og annen infrastruktur som f.eks. slakteri. Det regionale partnerskapet for landbruk har mulighet til å gi strategiske føringer for virkemiddelbruken, herunder prioritere mellom produksjoner. Det bør vurderes om svineproduksjon kan prioriteres tydeligere enn i dagens regionale føringer.

Tiltak for økt rekruttering og generasjonsskifter

IBU-ordningen er også et virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør dette for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I 2023 gikk 26 pst. av investeringstilskuddene til personer under 35 år. Det har også vært en kraftig økning i generasjonsskiftetilskudd over ordningen. Generasjonsskiftetilskuddet er ment som et investeringstilskudd til bønder under 35 år til mindre investeringer på gården i forbindelse med et generasjonsskifte. Tilskuddet kan også innvilges til første del av en etappevis utbygging, for eksempel knyttet til løsdriftsfjøs, men der det ikke er avklart om man vil eller kan foreta hele investeringen. Innovasjon Norge gir i dag inntil 2 mill. kroner i generasjonsskiftetilskudd med en maksimal støtteutmåling på inntil 50 pst. for menn og inntil 70 pst. for kvinner. Fra 2025 er avtalepartene enige om lik maksimal støttesats for menn og kvinner, på inntil 70 pst. Tilskuddet til ressurskartlegging, innført fra 2023, er også et tilskudd som er godt tilpasset unge bønder som har overtatt gård og har behov for å kartlegge muligheter og alternativer før en ev. større investering.

Risikolån – toppfinansiering i områder med lavt pantegrunnlag

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt, særskilt i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånsvirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen og er balanseført i regnskapet til Landbrukets utviklingsfond. Gjennomgangen av ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 ble gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag, vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. I tillegg til muligheter for risikolån over IBU-ordningen, har landbruket gjennom Innovasjon Norge også tilgang på lavrisikolån bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Historisk sett har det blitt gitt mye lavrisikolån i områder der lokalbankene har lite tilbud (f.eks. Nord-Norge og nord i Trøndelag). Ordningen med risikolån videreføres i sin nåværende form. Innovasjon Norge oppfordres til å gjøre virkemiddelet mer kjent.

Forenklinger i regelverket

I fjorårets jordbruksoppgjør ble det enighet om å sette ned en arbeidsgruppe som skulle å gå gjennom de samlede nasjonale føringene for IBU-ordningen med sikte på målretting og forenkling. I arbeidsgruppenotat fra arbeidsgruppen av 22. mars 2024 er det gjort en vurdering av dette. De fleste forslagene til forenkling er av forvaltningsmessig karakter, og omfatter f.eks. forenklinger i enkelte ordlyder, harmonisering av regelverket med øvrige ordninger i Innovasjon Norge, herunder fjerne prosentsatser gjeldende for mindre tiltaksområder i forskriften og kommunens rolle i saksbehandlingen av midlene. Samlet sett vil dette legge til rette for forenklinger for både forvaltningen og for bonden som søker om midler. Forslag til endring i forskriften for IBU-ordningen vil bli sendt på høring i etterkant av årets jordbruksoppgjør.

Investeringsvirkemidlene benyttes blant annet til investeringer i gjødsellager. I forskriften er det et krav om fast toppdekke på lager for biorest. For gjødsellager er det krav om enten fast toppdekke, eller minimum 10 måneders lagringskapasitet. Innovasjon Norge peker på at det mangler gode begrunnelser for å sette ulike krav til gjødsellager og biorestlager. Videre peker Innovasjon Norge på at det er lite hensiktsmessig at forskriften peker på én bestemt teknisk løsning. Dette gjelder også presiseringen av at det kan gis tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Det er stort potensiale for å forenkle bestemmelsen ved mindre detaljering og å fjerne føringer om bestemte teknologiske løsninger. Utviklingen av ny teknologi skjer raskt, og det bør derfor være opp til Innovasjon Norge å vurdere hvilke løsninger det kan gis støtte til. Dette tilsier i så fall at Innovasjon Norge bør kunne fastsette støtteutmålingen selv, uten forhåndsdefinerte maksimalrammer fra avtalepartenes side. Samlet sett vil dette gi enklere føringer for tilskudd til gjødsellager og mer fleksibilitet i tilskuddsutmålingen i det enkelte investeringsprosjektet. Dette forslaget må også sees i lys av at forslag til ny gjødselbruksforskrift ble sendt på høring vinteren 2024 med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2025. Nye krav i denne forskriften innebærer blant annet at en del husdyrprodusenter må bygge ut sin lagerkapasitet, og forslaget til endringer i føringer for investeringer i gjødsellager og fjerning av maksimaltak for slike investeringer vil være positive for disse. Forslag til forenkling i føringer fremgår under samlede føringer for 2025.

Siden 2020 har det blitt innvilget et ekstra tilskudd ved bruk av tre som byggemateriale, på toppen av det ordinære IBU-tilskuddet. Bakgrunnen for innføring av tilskuddet var bl.a. begrunnet i klima- og miljøhensyn. Da tilleggstilskuddet ble innført var det meningen at dette skulle være en treårig satsing. Ordningen har siden blitt videreført, samtidig som det ordinære investeringstilskuddet og maksimale tilskuddssatser har økt år for år.

Samlede føringer for 2025

Avtalepartene er enige om at rammen for IBU-ordningen økes med 52 mill. kroner til 1 272,5 mill. kroner. Økningen må særskilt ses i lys av behovet for omstilling på grunn av krav til dyrevelferd. Det er behov for oppgradering av driftsapparatet innenfor alle produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. Behovet er størst når det gjelder omstilling til løsdriftsfjøs for storfe, særskilt for små- og mellomstore melkebruk.

Den nasjonale potten til løsdriftsinvesteringer for storfe på 100 mill. kroner som alle fylker kan trekke på når egne fylkesrammer er brukt opp videreføres. Det må rapporteres særskilt på bruken av disse midlene. Tiltaket skal evalueres til jordbruksoppgjøret 2026.

Avtalepartene vil understreke at avklaringstilskuddet som ble innført i jordbruksoppgjøret 2022 er et viktig verktøy for at bonden i større grad skal kunne benytte rådgivingstjenester som kan bidra til større forståelse for økonomien i prosjektet og bedre kostnadsstyring av prosjektene. Innovasjon Norge bes vurdere hvordan nåverdiberegning av investeringen bedre kan synliggjøres i arbeidet med søknader om investeringsvirkemidler.

I tråd med den partssammensatte gjennomgangen av de nasjonale føringene for IBU-ordningen, jf. arbeidsgruppenotat av 22. mars 2024, sendes forslag til endringer i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket på høring med sikte på å legge til rette for ytterligere forenklinger i regelverket. Avtalepartene er enige om at dagens maksimalrammer for støtte beholdes i forskriften, herunder unntaket for øvre grense i Nordland, Troms og Finnmark. Avtalepartene er videre enige om at maksimalrammene som følger av forskriftens § 3 første ledd bokstav a «Tilskudd til etablering av ny virksomhet» og bokstav b «Tilskudd til bedriftsutvikling» fjernes fra forskriften. Begge tilskuddsområdene gjelder mindre utviklingsprosjekter. Støtteutmålingen for disse tiltakene harmoniseres med satsene i Innovasjon Norges ordninger innen markedsavklaring og kommersialisering. Innenfor virkemiddelet «oppstartstilskudd 1» kan det gis inntil 100 pst. tilskudd av eksterne kostnader på inntil 100 000 kroner, mens det innenfor virkemiddelet «oppstartstilskudd 2» kan gis inntil 50 pst. /inntil 1 mill. kroner fordelt på to tildelinger. Avtalepartene er enige om at ekstratilskuddet til bruk av tre som byggemateriale avvikles.

Ut over gjeldende forskrift for forvaltning av midlene er avtalepartene enige om følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2025:

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr.

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

• Støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres.

• Maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for personer under 35 år settes til inntil 70 pst. uavhengig av kjønn.

• Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for gjødsel og biorest kan støttes.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.

• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget og økonomien på bruket.

• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• Nasjonal pott til løsdriftsinvesteringer for storfe videreføres.

Det legges videre til grunn at ubenyttede midler ved årsskiftet skal inndras og fordeles ut igjen til samtlige fylker.

7.2.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler)

Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Målgruppe for ordningen er bl.a. organisasjoner, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, samt fylkeskommuner og kommuner. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, og forskrift om tilskudd til nasjonale tilretteleggingstiltak til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket ligger til grunn for forvaltningen av midlene.

Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving forvaltet av fylkeskommunen. Følgende prosjekter prioriteres for 2025:

• Prosjekter som følger opp mål og tiltak knyttet til Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer.

• Prosjekter som fremmer rekruttering til landbruksutdanning, herunder en nasjonal informasjons- og rekrutteringskampanje for nye lærebedrifter.

• Prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling innen produksjon og omsetning av økologiske varer. Det er ønskelig med et prosjekt som kan bidra til å kartlegge økonomien i økologisk primærproduksjon.

• Prosjekter som har til formål å realisere nullvisjonen for dødsulykker i landbruket.

Avtalepartene er enige om å videreføre rammen for ordningen med 16 mill. kroner for 2025. For å kunne gi støtte til prosjekter som kan bidra til økt norsk selvforsyning gjennom bedre grovfôrproduksjon og effektiv fôring allerede i 2024, er avtalepartene enige om å avsette 4 mill. kroner til dette formålet i inneværende år. Landbruksdirektoratet bes lyse ut disse midlene så raskt som mulig.

7.2.3 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket

De regionale tilretteleggingsmidlene skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende utviklingsfaser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til bl.a. kommuner, organisasjoner og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen av ordningen. Det er til en viss grad overlapp mellom denne ordningen og ordningen for rekruttering og kompetanseheving, der målet er styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Begge ordningene er forvaltet av fylkeskommunen og er regulert i samme forskrift, men med enkelte mindre ulikheter i bestemmelsene for ordningene. Det foreslås at den økonomiske rammen for ordningene slås sammen for å legge til rette for forenkling og bedre forvaltning av midlene totalt sett. Som følge av dette må forskriften endres, og det legges opp til å sende forslag til endringer i forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving på høring i etterkant av årets jordbruksoppgjør. Formålene med ordningene videreføres i ny ordning.

For å forsterke regionalt nivås arbeid med Matnasjonen Norge, herunder bygge opp under regjeringens ambisjon om økt omsetning av lokalmat og drikke på 25 mrd. kroner innen 2035, er avtalepartene enige om å styrke ordningen med 6 mill. kroner. Styrkingen innebærer også at ev. støtte til etablering og utvikling av lokale og regionale matfestivaler og omsetningskanaler legges til fylkeskommunen.

Avtalepartene er enige om at samlet avsetning til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket settes til 61 mill. kroner i 2025. Avsetningen inkluderer også det som tidligere var rammen til regionale tilskudd til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av til retteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt, og at arbeidet er godt forankret i de regionale partnerskapene.

7.2.4 Områderettet innsats – bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket

For å legge til rette for målrettet innsats i områder som har særskilte utfordringer, har det vært avsatt midler til områderettede tiltak. I jordbruksoppgjøret for 2024 ble satsingen på 17 mill. kroner til bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videreført, i tillegg til at det ble satt av 3 mill. kroner til fjellandbruket. Disse to områderettede satsingene er sentrale politiske virkemidler for å legge til rette for økt regional innsats med utgangspunkt i potensial og utfordringer for disse områdene.

Avtalepartene er enige om at satsingen på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord økes med 8 mill. kroner til 25 mill. kroner i 2025. 5 mill. kroner av økningen skal gå til et prosjekt for utprøving av et teigbasert tilskudd. Dette prosjektet forvaltes utenfor den særskilte områderettede satsingen jf. kap. 7.12.2. Minimum 5 mill. kroner av avsetningen øremerkes forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO. Satsingen skal bidra til å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Troms fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene i Finnmark og Nordland, organisasjonene i landbruket, statsforvaltere, Sametinget, NIBIO og øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer. Regionalt partnerskap landbruk i Nord-Norge jobber videre med utgangspunkt i de fire arbeidspakkene «Fra båsfjøs til løsdrift», «Økonomi og lønnsomhet», «Økt bruk av utmarksbeite i nord» og «Øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon». Fylkeskommunene oppfordres fortsatt til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere. Satsingen evalueres som forutsatt etter tre år. Faglagene vil bli involvert i opplegget for evalueringen av ordningen.

Avtalepartene er enige om en forlengelse av satsingen på fjellandbruket med tre år til 2027. I 2025 videreføres satsingen med 3 mill. kroner. Ansvaret for å følge opp satsingen flyttes samtidig fra statsforvalteren til Trøndelag fylkeskommune. Med dette vil arbeidet med fjellandbruket få en tydeligere regional forankring i partnerskapet for landbruk tilsvarende satsingen i nord, og samtidig knyttes tettere opp mot virkemidlene som fylkeskommunene allerede forvalter på LMDs område. I tillegg vil satsingen i større grad kunne ses i sammenheng med det strategiske arbeidet til fylkeskommunene ellers innen nærings- og samfunnsutvikling. Formålet med satsingen er å bidra til bærekraftig landbruk og til utnyttelse av gårdens ressurser med utgangspunkt i fjellandbrukets muligheter og utfordringer.

Trøndelag fylkeskommune skal koordinere satsingen i samarbeid med partnerskapet i berørte fylker (Innlandet, Telemark og Buskerud), og øvrige aktuelle regionale aktører. Dette vil legge til rette for en mer helhetlig satsing på fjellområdene på tvers av fylkesgrensene. Fylkeskommunene oppfordres til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere.

7.2.5 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket rett kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordninger innenfor Landbrukets utviklingsfond.

Rekruttering til utdanningsprogrammet naturbruk i videregående skole, har vist en jevn økning i antall søkere over flere år. Målrettede rekrutteringstiltak og større oppmerksomhet om betydningen av grønne næringer, kan ha bidratt til denne utviklingen. Imidlertid er det få søkere til disse fagene sammenlignet med andre fag i videregående skole, og antall søkere til landbruksfagene på vg2 og vg3 har variert de siste årene. Den relativt svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole kan få konsekvenser for kompetansen i landbruket.

7.2.5.1 Pilotprosjekt for styrket landbruksutdanning og samarbeid om gode læreløp

Med relativt få elever som søker seg til naturbruk og landbruksfagene i videregående skole, opplever mange fylkeskommuner at det er krevende å sette i gang et opplæringsløp med få elever på hver skole, som ønsker å gå for eksempel vg2 landbruk og gartner, vg2 skogfag og vg3 landbruk. For å kunne opprettholde et godt tilbud i hele landet, som er mindre sårbart for svingninger i elevtall, kan det være nødvendig å styrke samarbeidet innad i fylkeskommunene og mellom fylkeskommunene. Et slikt samarbeid kan for eksempel omfatte mer felles undervisning via digitale løsninger og felles fysiske samlinger for elever regionalt eller nasjonalt.

I Meld. St. 11 viser regjeringen at landbruksutdanningene skal styrkes og videreutvikles. Avtalepartene er enige om at det settes av 2 mill. kroner per år til et 3-årig pilotprosjekt der en eller to fylkeskommuner påtar seg en utviklings- og koordineringsrolle på regionalt eller nasjonalt nivå for landbruks- og skogfagene i videregående skole. Pilotprosjektet skal også ta opp felles løsninger for hvordan det kan legges til rette for gode læreløp i vg3 landbruk gjennom samarbeid mellom skoler og mellom fylkeskommuner. Prosjektet bør gjennomføres i nært samarbeid med landbruksnæringen og andre relevante aktører. Avtalepartene samarbeider om utarbeidelsen av mandat for prosjektet.

7.2.5.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Landbruket er en kompetansekrevende næring som fordrer at man har oppdatert kunnskap i ulike produksjoner, i tillegg til praktisk erfaring og kunnskap. Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen yrkesbakgrunn og utdanning enn fra landbruket. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, men som ønsker seg inn i næringen. Det er stor interesse for voksenagronomordningen og flere fylkeskommuner rapporterer om ventelister.

Finansiering av voksenagronomen etter innføring av ny opplæringslov

Den nasjonale modellen for voksenagronomen, som ble etablert i 2018, legger opplæringsloven til grunn. Det er et toårig samlingsbasert opplæringsløp for deltagere over 25 år som har brukt opp retten sin til videregående opplæring. Det betyr at man etter to år avlegger eksamen og får den samme sluttkompetansen med yrkestittel agronom som det ordinære elever i videregående skole får etter 3 år på naturbruk (vg1 naturbruk, vg2 landbruk og gartner og vg3 landbruk). Ny opplæringslov trer i kraft fra 1.august 2024, noe som blant annet gir en ny rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Rekvalifiseringsretten gir rett til én ny yrkesfaglig sluttkompetanse. Det vil ikke være mulig å vite om alle aktuelle søkere til voksenagronomen vil omfattes av denne rekvalifiseringsretten. Videre er det slik at det vil være vanskelig å pålegge alle fylkeskommunene å prioritere tilbud om ett bestemt opplæringsløp i sine årlige dimensjoneringer av tilbud for voksne.

For å sikre forutsigbarhet og fortsatt fleksibilitet for den nasjonale modellen for agronomopplæring for voksne, vurderer avtalepartene at finansiering over jordbruksavtalen er den beste løsningen, også på sikt. Noen år etter innføring av den nye loven, vil man imidlertid ha høstet erfaringer som ev kan være relevante å se på for voksenagronomordningen.

Avklaring om opplæringsstruktur i videregående skole og evaluering av voksenagronomen

Det har rådet usikkerhet om mulige endringer i opplæringsstrukturen for agronomutdanningen i videregående skole, og hva en endring kunne bety for voksenagronomen. Utdanningsdirektoratet sendte i fjor på offentlig høring ny struktur for landbruksutdanningen i videregående skole. I mars i år fastsatte Kunnskapsdepartementet at det skal være to opplæringsløp på vg3 landbruk for å oppnå samme sluttkompetanse. Fra og med 2026 vil det være mulig å enten gå to år i skole og to år i lære eller gå tre år i skole som i dag. Det skal utarbeides en felles læreplan for opplæringen. Dermed er det avklart at dagens modell for voksenagronomen fortsatt vil gi formell sluttkompetanse.

Våren 2024 uteksamineres det femte kullet voksenagronomdeltagere. I fjorårets jordbruksavtale ble det derfor satt av 0,5 mill. kroner til en evaluering av voksenagronomen, med hensyn til målgruppe, faglig innhold, modell og formell vs. uformell sluttkompetanse.

Evalueringen (Sintef rapport 2024-003) viser at den nasjonale modellen for voksenagronomen treffer målgruppen, og at ordningen har fungert etter hensikten. Det er et stort behov for kompetanse ute i sektoren, som opplæringen i stor grad dekker hos deltagerne. Evalueringen viser også at nettverket som etableres blant deltagerne er viktig. Naturbruksskolene rapporterer at det er gode synergier i å tilby opplæring for voksne, motiverte deltagere. Imidlertid rapporterer flere av skolene om knappe ressurser, og et gjennomgående tema er utfordringen med at det er store sprik i praktisk kompetanse hos deltagerne, der man ikke får gitt tilstrekkelig tilpasset opplæring.

For 2025 er avtalepartene enige om å sette av 17 mill. kroner til den nasjonale modellen for voksenagronomopplæring. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt i forbindelse med etableringen av voksenagronomordningen.

7.2.5.3 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Kompetansenettverksordningen for lokalmat finansieres over LUF og forvaltes av noen utvalgte fylkeskommuner, som fordeler midler til fem regionale aktører som er ansvarlige for aktivitetene i kompetansenettverkene jf. tabell 7.3. De fem ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene som hører til i det enkelte nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. Det legges videre til grunn at kompetansenettverkene samarbeider med Norsk Mat om synliggjøring av det samlede tilbudet via lokalmat.no.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Dette kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester. Kompetansenettverkene vil være sentrale bidragsytere til å oppnå regjeringens mål om at omsetningen av lokalmat skal øke til 25 mrd. kroner innen 2035. Som oppfølging av jordbruksoppgjøret i 2023 har Innovasjon Norge satt i gang en kartlegging av kompetansetilbudet for lokalmatprodusenter.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat økes med 0,3 mill. kroner til en samlet bevilgning på 15 mill. kroner i 2024. Bevilgningen inkluderer 0,7 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene framgår av tabell 7.3.

7.2.6 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat, god dyrevelferd og til økt bærekraft og konkurranseevne i sektoren. I Meld. St. 11 (2023–2024) omtales tiltak for å styrke konkurransekraften i jordbruket. Blant annet skal det legges til rette for økt FoU-aktivitet og innovasjon i sektoren gjennom prioritering av FoU-midler over Landbrukets utviklingsfond.

Flere tema foreslås for prioritering av midlene til forskning og utvikling. Det er stort behov for kunnskapsutvikling for å få raskere fremdrift i reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen, særskilt knyttet til avlsarbeid. Avtalepartene er enige om at det lyses ut midler til dette i 2025. Forskning på bærekraftige matsystemer og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, herunder insekter til fôr og gjødsel, prioriteres. Forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til økt selvforsyningsgrad og bedre ressursutnyttelse, er særlig relevant. Dette følger opp prioriteringer i Meld. St. 11 (2023–2024) og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

Avtalepartene er enige om at støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning videreføres på samme nivå som tidligere.

Forskningsprosjekter finansiert over ordningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. Avtalepartene er enige om at avsetningen økes med 8 mill. kroner til 91,5 mill. kroner til forskning og utvikling for 2025. Minst 5 mill. kroner settes av til gjennomføring av utredninger.

7.2.7 PRESIS

Landbruket har over tid fått et omfattende tilbud av teknologiske løsninger. Det er nødvendig å tilpasse løsningene til norske produksjonsforhold og til bondens behov. Videre er det viktig med nøytrale råd om nye teknologiske løsninger. I den forbindelse har NIBIO sammen med Norsk Landbruksrådgivning og en rekke samarbeidspartnere etablert og gjennomført prosjektet «Presisjonsjordbruk ut i praksis», forkortet PRESIS. Formålet har vært å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bondens eierskap til lagringsløsninger for innsamlede data. Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og/eller gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå. Skreddersydd brukerstøtte og rådgivning i skjæringspunktet mellom ny teknologi og agronomi er en integrert del av systemet. Derfor har deltakelse fra pilotbønder vært sentralt for utprøving av ny teknologi.

Prosjektet skulle etter planen finansieres ut 2024, og i avslutningsfasen er det lagt opp testing og etablering av driftsfasen. Det har imidlertid oppstått forsinkelser knyttet til produktleveranse og tekniske utfordringer i overgangen fra testfase til oppskalert løsning for brukerne. NIBIO har derfor søkt om ett års forlengelse for prosjektet, til ut 2025.

Avtalepartene er enige om at det settes av 4 mill. kroner for 2025. Det forutsettes at prosjektet ferdigstilles i 2025 og at det ikke kreves finansiering over jordbruksavtalen når tjenesten er ferdig utviklet. Det forutsettes videre at det utarbeides en plan for hvordan tjenestene som er utviklet gjennom prosjektet skal tilgjengeliggjøres for aktører innen rådgiving som ønsker å ta i bruk løsningene. Målet må være at norske bønder kan ha tilgang til et godt system for teknologiske tjenester for presisjonsjordbruk.

7.2.8 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat med 7 mill. kroner til 78 mill. kroner for 2025, for å forsterke arbeidet på følgende områder:

Videre utvikling av KSL

Stiftelsen har de siste årene systematisk arbeidet med å forenkle KSL-verktøyet, og stiftelsen selv viser til at det er fortsatt rom for ytterligere reduksjoner i antall spørsmål i standarden. Stiftelsen vil i 2025 prioritere bedre samhandling mellom de ulike dataløsningene landbruket har. Avtalepartene understreker at drift og utvikling av KSL er stiftelsens hovedoppgave, og legger til grunn at stiftelsen prioriterer videre utvikling av KSL. Stiftelsen skal legge vekt på å øke antall KSL-revisjoner.

Utredning av muligheten for en nasjonal merkeordning til bruk i serveringsbransjen

I Meld. St. 11 (2023–2024) vises det til at mange forbrukere opplyser at de ønsker å støtte norsk matvareproduksjon. Kunnskap om hvor matvarene kommer fra vil derfor styrke konkurransekraften til norsk mat. Stiftelsen Norsk Mat forvalter flere merkeordninger som blant annet synliggjør norsk matproduksjon mot forbruker og dermed bidrar til målet om økt selvforsyning, til å bygge Matnasjonen Norge og til omsetningsmålet for lokalmat.

Avtalepartene er enige om å gi stiftelsen i oppdrag å gjennomføre en utredning av muligheten for å utvikle en nasjonal merkeordning for norsk mat til bruk i serveringsbransjen.

Utvikling av ordningen Beskyttede betegnelser (BB)

BB er en offentlig merkeordning som bidrar til å utvikle og løfte fram det ypperste Norge har innen mat og drikke både med tanke på kvalitet, mathåndverk, og historie om mat- og drikkekultur. Avtalepartene ber stiftelsen om å prioritere det langsiktige prosjektet som er startet for å mobilisere flere produsenter til ordningen, og gjøre denne mer kjent.

Avtalepartene er videre enige om at stiftelsen skal fortsette å markedsføre merkeordningene Spesialitet og Beskyttede Betegnelser. Det legges til grunn at merkeordningen Nyt Norge samfinansieres mellom Omsetningsrådet, merkebrukerne og dagligvarehandelen, i tråd med planen styret i Norsk Mat har lagt opp til.

7.2.9 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) skal bidra til vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge forvalter programmet, som er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, og da spesielt for å bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til etablering av forpliktende bedriftsnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene. Utviklingsprogrammet kan også støtte kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. I tillegg skal nasjonale og regionale omdømmetiltak i programmet bidra til å øke kunnskap om de næringene programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt, og til å øke kompetanse og bygge stolthet i næringen.

Under Internationale Grüne Woche (IGW) 2024 lanserte landbruks- og matministeren et nytt mål om at omsetningen av lokal mat og drikke skal øke til 25 mrd. kroner innen 2035. Utviklingsprogrammet er et viktig virkemiddel for at dette målet skal kunne nås.

Finansieringsvirkemidler

I 2023 har det vært en økt etterspørsel etter vekstfinansiering, mens etterspørselen etter støtte til bedriftsnettverk gikk noe ned. Vekstfasen er krevende, og i 2024 gjennomfører Innovasjon Norge en pilot på skaleringsprogram for lokalmatbedrifter med store vekstambisjoner hvor bedriftene tilføres kompetanse sammen med finansiering for å ha bedre forutsetninger for å vokse. I pilotperioden er det lagt størst vekt på tilføring av kompetanse. Videre utvikling av skaleringsprogrammet vurderes med basis i erfaringene fra pilotperioden. Vurderingen må videre ta utgangspunkt i utfordringene næringen møter med tanke på krevende markeder og økte kostnader. Målet er å møte ambisjonene om flere og større vekstbedrifter innenfor programmets målgrupper.

Avtalepartene er enige om at det bør gjøres en nærmere vurdering av hva som er årsakene til hvorfor interessen er lavere for bedriftsnettverksordningen og behovet for eventuelle endringer.

I Hurdalsplattformen er det et mål å øke det offentlige innkjøpet av norsk mat. I Meld. St. 11 (2023–2024) er det satt et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. I meldingen pekes det på at det offentlige, gjennom sine innkjøp, skal bidra til at dette målet nås. I tråd med innspill fra Innovasjon Norge, skal det gjennomføres en pilot som kan bidra til å styrke mindre lokale mat- og drikkeprodusenters evne til å levere til det offentlige. Prosjektet må sees i sammenheng med resultatene fra blant annet Inn på tunet-løftet 2 og arbeidet som er gjort i Matgledekorpset og erfaringer fra Matvalget.

Det skal arbeides videre med å øke antall reiselivs- og Inn på Tunet-prosjekter innenfor programmet. Arbeidet med Inn på tunet vil ta utgangspunkt i erfaringene fra Inn på tunet-løftet 2. Det skal også arbeides videre med å følge opp handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Arbeid for å se innsatsen rettet mot landbruk og reindrift i sammenheng må vektlegges.

Omdømmeporteføljen

Omdømmeporteføljen består av fire elementer: (1) Sentrale omdømmetiltak som er støtte til nasjonale og internasjonale arrangement som bidrar til bygging av omdømme og kunnskap om råvarer, produkter og tjenester fra norsk landbruk, (2) Støtte til å styrke mat- og reiselivsregionene, (3) Regionale omdømmetiltak der det gis støtte til regionale arrangement som for eksempel matfestivaler, (4) Markedsføring av landbruks- og reindriftsbasert reiseliv.

Fra 2024 skal porteføljen i større grad bidra til regional utvikling, og innsatsen skal kobles tettere mot regionenes næringsutviklingsplaner. Dette innebærer blant annet at fylkeskommunene kan søke om støtte til fylkesvise utviklingsprosjekter som kobler arbeidet med andre landbruksbaserte næringer sammen med øvrig næringsstrategi- og planarbeid i fylket.

Etablering og utvikling av regionale og lokale matfestivaler har fram til nå blitt støttet med midler fra omdømmeporteføljen. De siste årene har det blitt bevilget 4–5 mill. kroner årlig til slike arrangement. Innovasjon Norge viser til at utviklingen de siste årene kan tilsi at festivalene er inne i en ny fase der det er naturlig at regionene selv i større grad tar ansvaret for utviklingen. Avtalepartene er derfor enige om at støtte til slike matfestivaler tas ut av Utviklingsprogrammets omdømmeportefølje fra 2025, at eventuell støtte til etablering og utvikling av regionale matfestivaler framover kan gis over ordningen for regionale tilretteleggingsmidler som fylkeskommunene forvalter, og at 5 mill. kroner overføres fra Utviklingsprogrammet til ordningen for Regionale tilretteleggingstilskudd. Se også omtale i kap 7.2.3. Dette innebærer at støtte til denne typen prosjekter over Utviklingsprogrammets omdømmeportefølje framover skal bidra til utvikling og omdømmebygging nasjonalt og internasjonalt.

Norges deltagelse på Internationale Grüne Woche (IGW) er et viktig tiltak som blant annet skal bidra til regional og nasjonal utvikling innenfor lokalmat og reiseliv. I 2024 ble det for første gang gjennomført en regiondag for IGW i Norge. Samlingen ble gjennomført som et arbeidsseminar med deltakelse fra prosjektledelse og de regionale partnerskapene for alle IGW-regionene, der hovedmålet var å legge til rette for erfaringsutveksling. Tilbakemeldingene fra deltakerne tilsier at det er nyttig å gjennomføre denne typen samlinger med jevne mellomrom.

Evaluering av IGW

Norges deltagelse på Internationale Grüne Woche (IGW) er organisert som et prosjekt finansiert over jordbruksavtalen, som en del av Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.

Deltakelsen på IGW har blitt evaluert to ganger tidligere, i 2012 og i 2017. Både utviklingen på lokalmat- og reiselivsområdet i stort, innspill fra de ulike mat- og reiselivsregionene, og utviklingen av Messe Berlin, tilsier at det er behov for en ny gjennomgang av IGW-satsingen for å vurdere framtidig innretning av IGW-prosjektet. Det nye omsetningsmålet for lokalmat- og drikke, samt oppfølgingen av det, må også være viktig for prosjektets fremtid.

Partene er derfor enige om at det gjennomføres en ekstern evaluering av IGW-prosjektet, bestilt av Innovasjon Norge. Evalueringen skal baseres på både kvantitative og kvalitative data. Det legges til grunn at evaluator innhenter informasjon fra et bredt utvalg aktører. Evalueringen må inneholde vurderinger og anbefalinger på følgende punkter:

• I hvilken grad IGW-prosjektet har bidratt til å nå målene som er satt for messedeltakelsen, herunder:

  • I hvilken grad har IGW-prosjektet bidratt til langsiktig nettverksbygging og samarbeid på tvers av regioner, fylker og næringer, og mellom nasjonale aktører?

  • Er Messe Berlin og IGW fortsatt en egnet arena for å styrke omdømmet til og videreutvikle Norge som matnasjon?

• Er ressursbruken i prosjektet i samsvar med nytteverdien?

• Finnes det arenaer i Norge, nasjonalt eller regionalt, som kan ivareta hele eller deler av dagens satsing?

• Basert på punktene over, hvilke eventuelle endringer av IGW-prosjektet bør gjøres for å bedre måloppnåelsen for messedeltakelsen, innretningen av prosjektet, og framtidig ressursbruk?

Kompetansetilbud til lokalmatprodusenter

I dag tilbys kompetanse til lokalmatprodusentene fra flere aktører, herunder Innovasjon Norge, Norsk Mat og kompetansenettverkene for lokalmat. Innovasjon Norge har gjennomført et anbud på kartlegging av lokalmatprodusentenes kompetansebehov og om dagens tilbud er dekkende. Oxford Research har fått oppdraget. Utredningen skal blant annet være et grunnlag for å vurdere om dagens kompetansetilbud treffer det behovet lokalmatnæringen har. Kartleggingen ferdigstilles i løpet av våren 2024. Det vil være naturlig å se samlet på behovet for nye kompetansetiltak/-tilbud når resultatene fra kartleggingen foreligger.

Strategisk råd for utviklingsprogrammet

Et nytt strategisk råd for programmet er under etablering. Det strategiske rådet består av ledere i faglagene i jordbruket og reindriften, en representant for politisk nivå i fylkeskommunen og administrerende direktør i Innovasjon Norge. Rådet ledes av politisk nivå i Landbruks– og matdepartementet. Rådet skal behandle spørsmål av overordnet og strategisk karakter som har betydning for innretningen av programmet, slik at programmet på en effektiv og målrettet måte kan bidra til videre utvikling av andre landbruks- og reindriftsbaserte næringer. Det er for eksempel naturlig at forslagene over om eventuelle endringer i kompetansetilbudet, fremtidig innretning på IGW-deltakelsen og eventuell oppfølging av pilotprosjekter, er tema som rådet kan diskutere.

Avtalepartene er enige om at 5 mill. kroner fra Utviklingsprogrammet overføres til ordningen Regionale tilretteleggingsmidler, og at bevilgningen til Utviklingsprogrammet for 2025 settes til 77,0 mill. kroner.

7.2.10 Støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost

Avtalepartene er enige om at bevilgningen til Norsk Gardsost og Bondens Marked Norge i 2025 settes til hhv. 1 mill. kroner og 2 mill. kroner. Tilskuddet skal benyttes til aktivitet innenfor organisasjonens virke. Støtten skal bidra til å opprettholde aktivitet og fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og bygge opp under Norge som matnasjon, og til å nå regjeringens mål om å øke omsetningen av lokalmat til 25 mrd. kroner innen 2035.

7.2.11 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Verdiskapningsprogrammet er fra 2023 lagt til Bionova. Programmet har som mål å bidra til produksjon og bruk av fornybar energi internt i landbruket og salg av biovarme til andre samfunnssektorer. Programmet skal også støtte uttesting av ny produksjonsteknologi, som kan redusere klimagassutslippene og øke konkurransekraften for landbruket. Dette vil gi økt verdiskaping basert på landbrukets egne ressurser og bidra til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Gårdsvarmeanlegg og varmesalgsanlegg utgjør den største andelen av sakene. Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Støtten til rene solcelleanlegg er avviklet fordi det er blitt så god lønnsomhet i slike anlegg. Det er imidlertid åpning for å søke støtte til nye konsepter hvor solceller, batterier, styringssystemer og evt. andre fornybare energikilder benyttes i kombinasjon. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette er særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet. Utviklingen har nådd et punkt hvor det er mulig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for biogassanlegg, men det er relativt store gjødselvolum som skal til for å forsvare investeringer i biogass. Investeringer i infrastruktur/utstyr gir økt klimanytte, men dette er kostbart og øker behovet for tilskudd hvis anleggene skal realiseres. Innblanding av andre råstoffkomponenter som f.eks. fiskeslam, gir økt energiutbytte. Framover forventes økt investeringsbehov i biorestlager og gårdsanlegg, gitt at det legges opp til økt utnyttelse av husdyrgjødsel til produksjon av biogass.

Nye teknologiske løsninger for å effektivisere produksjonen og bidra til en mer bærekraftig miljøvennlig produksjon utvikles stadig. Verdiskapingsprogrammet bidrar også til å introdusere ny klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket. Dette gjelder utviklings- og utprøvingsprosjekter for uttesting av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå. Det er en naturlig kobling mot Bioøkonomiordningen under Bionova og innsatsen er rettet mot agritech-bedrifter, også for utvikling av hjemmemarkedet.

I jordbruksoppgjøret 2023 ble avtalepartene enige om at Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet samarbeidet om en vurdering av innføring av et offentlig tilskudd til mobile enheter og robotisering i landbruket. I rapport av 9. januar 2024 anbefales det at det etableres et tilskudd til innfasing av ny teknologi som skal understøtte omlegging til en mer klima- og miljøvennlig produksjon gjennom Bionova og verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Det anbefales en bredere tilnærming til teknologi enn bare «mobile enheter», der støtten bør omfatte ny teknologi for raskere å kunne ta i bruk løsninger for særlig å redusere miljø- og klimabelastninger. Med ny teknologi menes både ny teknologi spesifikt for jord- og hagebruk, f.eks. knyttet til presisjonsjordbruk, samt teknologi som er kjent fra andre områder, men som ikke, eller i beskjeden grad, er tatt i bruk i jord- og hagebruk. Det legges til grunn at det må være markedssvikt som gjør at ønsket teknologi ikke tas i bruk hurtig nok. Støtten bør videre være knyttet til en tidsavgrenset introduksjonsfase. Tilskudd bør supplere og ikke overlappe med andre ordninger (f.eks. tilskudd gitt over IBU-ordningen). Med bakgrunn i dette er avtalepartene enige om at det innføres et tilskudd til innfasing av ny teknologi. Innovasjon Norge bes utarbeide retningslinjer for ordningen med bakgrunn i overnevnte rammer.

Avtalepartene legger til grunn at Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi, som en del av Bionova, med dette kan ta et mer helhetlig ansvar for gode løsninger når det gjelder klima, miljø og energi for landbruket og bidra til at målene i klimaavtalen med jordbruket nås.

Bevilgningen til programmet økes med 15 mill. kroner slik at den totale rammen blir på 237 mill. kroner for 2025.

7.2.12 Skogbruk

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge. En ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer og slik bidra til framtidig verdiskaping og karbonbinding. Skogen er også viktig for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner, samt for å redusere risiko for flom, skred og ras. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn i skogbruket står sentralt i regjeringens skogpolitikk.

Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel med planting, gjødsling og ungskogpleie gir økt CO₂-opptak. Skogens positive klimabidrag går frem av Regjeringens klimastatus og -plan (særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2022–2023)). Regjeringen vil bruke skogen aktivt som en del av klimapolitikken.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for fremtidig virkestilgang, verdiskaping og CO₂ opptak i norske skoger. Klimaplan 2021–2030 peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag framover. Regjeringen vil øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO₂-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.

Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for en lønnsom verdikjede og for tilgang til fornybart råstoff til det grønne skiftet. Nybygging av skogsveger og standardheving av gamle veger legger til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Disse investeringene bidrar til å gjøre skogsvegnettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader. Ved bygging av skogsveger skal det tas nødvendige hensyn til naturmangfold, kulturminner og andre miljøverdier, i tråd med forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger. Satsingen for et bedre skogsvegnett videreføres.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det grunnleggende virkemiddelet for å sikre god oversikt over skogressursene og dermed et godt beslutningsgrunnlag for skogtiltak og verdiskaping. Samtidig er dette viktig for å sikre god nok kunnskap om hvor de viktige miljøverdiene er slik at de kan tas hensyn til, og for å kunne dokumentere skogbrukets miljøinnsats. Skogbruksplanleggingen er modernisert de siste årene, blant annet når det gjelder miljøregistreringsmetodikk i samsvar med inndelings- og beskrivelsessystemet fra Natur i Norge – Artsdatabanken og når det gjelder bedre overvåking av nøkkelbiotoper.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal bidra til at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til langsiktig bevaring og skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av utenlandske treslag av hensyn til miljøverdier, samt skjøtselstiltak for å ivareta landskap, friluftsliv og kulturminner. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. Til tross for at det er informert bredt om ordningen, har det vært lavere etterspørsel enn den avsatte rammen de siste årene.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogkurs er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Som en del av dette har Skogkurs også kurs om jakt, vilt, viltkjøtt og utmarksnæring.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til skogbrukstiltak med 5 mill. kroner, til 275 mill. kroner for 2025, hvorav 3 mill. kroner øremerkes til tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.13 Bekjempelse av villsvin

Med bakgrunn i utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige høsten 2023, har regjeringen fastsatt nytt mål om at villsvin skal utryddes i Norge. Mattilsynet og Miljødirektoratet har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet supplert Handlingsplan mot villsvin 2020–2024 med forslag til forsterking av eksisterende og eventuelt nye tiltak og virkemidler som kan bygge opp under det nye målet. Tiltakene følges opp av direktoratene på sine respektive ansvarsområder.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2,5 mill. kroner til økt bekjempelse av villsvin i 2025. Videreføring av Villsvinprosjektet for effektiv jakt og overvåking av utviklingen i bestandsstørrelse, spredning og arealbruk hos villsvin foreslås som prioriterte tiltak.

7.2.14 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag. Formålet med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er å redusere konflikter mellom reindrift og jordbruk, i tillegg til konflikter mellom reindrift og andre berørte parter. Konfliktforebyggende tiltak er regulert i forskrift til reindriftsavtalen. I Reindriftsavtalen 2023/2024 ble det enighet om å åpne for søknader om tilskudd til vedlikehold av gjerder.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,5 mill. kroner til ordningen over jordbruksavtalen, en avsetning på samme nivå som over reindriftsavtalen. 0,1 mill. kroner av totalrammen settes av til administrasjon, fordelt likt på reindriftsavtalen og jordbruksavtalen.

7.3 Klima, natur og miljø

I Hurdalsplattformen er klima- og miljøsatsingen i landbruket formulert slik:

«Klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast og opptaket av karbon aukast, samstundes som vi aukar sjølvforsyninga og tilpassar produksjonen til eit endra og vanskelegare klima. Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka mattryggleik og betre beredskap.»

I regjeringens politiske plattform heter det også at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord.

Det er viktig for regjeringen å prioritere arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig landbruk. Dette gjelder både arbeid med miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser, herunder oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket og biobasert sirkulærøkonomi. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Klima-, natur- og miljøsatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. Avtalepartene vektlegger følgende på klima-, natur- og miljøområdet i årets jordbruksavtale:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp, økte opptak og bedre klimatilpasning, herunder økt støtte til drenering, biogass og andre gjødseltiltak og hydrotekniske anlegg.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

• Oppfølging av regjeringens satsing på natur gjennom beiteordningene, setertilskudd og andre ordninger som bidrar til å opprettholde og bedre verdiene i jordbrukets kulturlandskap.

• En betydelig satsing på frukt og grønt.

Regjeringen har også etablert og styrket Bionova og er et viktig verktøy både for oppfølging av intensjonsavtalen om klima og for å utvikle den biobaserte sirkulærøkonomien. Konkretisering av årets prioriteringer blir omtalt under de ulike ordningene.

7.3.1 Samlet oversikt over klima-, natur- og miljøsatsing i jordbruksavtalen for 2025

Avtalepartene er enige å avsette 10 546,7 mill. kroner til ordninger med klima- natur- og/eller miljøeffekt i 2025, dette er 1 164,4 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2024. Tabell 7.4 gir en oversikt over den samlede satsingen på klima-, natur- og miljøområdet i årets jordbruksavtale.

7.3.2 Overordnete rammebetingelser og prioriteringer på klima-, natur og miljøområdet

7.3.2.1 Rammebetingelser på klimaområdet

Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen om å redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Nytt klimamål er tatt inn i klimaloven for å få samsvar mellom det lovfestede klimamålet og målet som er innmeldt under Parisavtalen. Lovendringen ble vedtatt og trådte i kraft i desember 2023. Av Parisavtalen går det frem at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. Mens både Norge og EU fortsatt hadde klimamål for 2030 om 40 pst. utslippsreduksjon, inngikk Norge en forpliktende klimaavtale med EU om å samarbeide om å oppfylle våre respektive klimamål for 2030, herunder innenfor ikke-kvotepliktig sektor, der jordbruket er plassert. Også EU forsterket sitt klimamål i 2021 og har vedtatt nytt klimaregelverk. Norge er i dialog med EU for å avklare vilkårene for norsk deltakelse i det oppdaterte EU-regelverket. For at regelverket skal gjelde for Norge, må Stortinget gi sitt samtykke.

Av regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen ikke vil innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser. Videre vil regjeringen oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet er Bionova, en finansieringsmekanisme som blant annet skal støtte klimatiltak i landbruket.

Klimaplan for 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)) er en plan for å oppfylle Norges forpliktelse for 2030 under Parisavtalen, i samarbeid med EU. Denne klimaplanen ble lagt fram av regjeringen Solberg og behandlet i Stortinget 8. april 2021, i samsvar med Innst. 325 S (2020–2021) til Meld. St. 13 (2020–2021). I klimaplanen slås det fast at intensjonsavtalen om klima mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 ligger til grunn for det videre klimaarbeidet i landbruket, og at et bærekraftig og levende landbruk i hele landet er en viktig del av det grønne skiftet, og det grønne næringslivet som Norge skal ha i tiårene fremover. Videre fremgår det av Klimaplan 2021–2030 at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Jordbruket har selv levert en klimaplan. Landbrukets klimaplan, senest oppdatert i mars 2024, synliggjør hvordan jordbruket følger opp intensjonsavtalen om klima. Utviklingen av virkemidler skal følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene. I Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 var det bred enighet om at intensjonsavtalen først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje. Det må derfor legges vekt på å redusere utslippene per produserte enhet. Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid framover. Regjeringen skal legge frem en ny klimamelding for Stortinget våren 2025, som skal gjelde perioden fram mot 2035 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050. I 2020 sluttet Norge seg til «Fire promille-initiativet» om karbonlagring i jord, som ble lansert under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Klimaloven forplikter regjeringen til årlig å rapportere til Stortinget på klimamåloppnåelse. Regjeringens klimastatus og -plan, er regjeringens svar på denne forpliktelsen. Klimastatus og -plan viser hvordan regjeringen ligger an til å nå klimaforpliktelser og -mål, samt oppsummerer regjeringens klimapolitikk for måloppnåelse.

Klimaendringer kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringene vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap, er en forutsetning for å lykkes under mer krevende værforhold. Det fremgår av regjeringsplattformen at regjeringen vil styrke klimaberedskapen. Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimatilpasning er stort og økende. Regjeringen la frem Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn i juni 2023. Meldingen inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028. Som en oppfølging av meldingen skal det settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatilpasning i landbruket. I jordbruket er det viktig med innsats som bidrar til å binde jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om flom og skred.

7.3.2.2 Rammebetingelser for arbeidet med å redusere avrenningen til vann

I tråd med vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett, fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Oppdaterte vannforvaltningsplaner, med tilhørende tiltaksprogrammer, er vedtatt for årene 2022–2027. Planarbeidet viser at jordbruk fremdeles er en av hovedpåvirkerne på vannet i Norge, og en av hovedårsakene til at miljømålene ikke er nådd for mange av vannforekomstene. Det er behov for en forsterket innsats mot forurensning fra jordbruk i planperioden 2022–2027 for å oppnå målet om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster.

7.3.2.3 Rammebetingelser for arbeidet med å ivareta verdier knyttet til naturmangfold og kulturmiljø i jordbrukslandskapet

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre ivaretakelse av kulturlandskapet og naturmangfoldet. Stortinget vedtok ny jordvernstrategi 16. juni 2023, i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret. I den nye jordvernstrategien er målet for omdisponering av dyrket mark skjerpet fra maksimalt 3 000 dekar (målet fra 2021) til maksimalt 2 000 dekar per år. Målet skal nås innen 2030. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene gjennom god forvaltning og drift av sine arealer.

I desember 2022 ble partslandene til Konvensjonen om biologisk mangfold enige om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold. Avtalen inneholder fire hovedmål som skal nås innen 2050 og 23 mål som skal nås innen 2030. Mange av målene har direkte relevans for landbruk, herunder mål om restaurering av forringet natur, opprettholdelse av genetisk mangfold, reduksjon av forurensing og matsvinn, og reduksjon i insentiver og subsidier som kan skade naturmangfold. I tillegg er det et spesifikt mål om bærekraftige primærnæringer. Alle målene er globale, og skal nås gjennom globale initiativ og nasjonale bidrag. Landene skal redegjøre for sine nasjonale bidrag gjennom oppdaterte nasjonale handlingsplaner og strategier. For å følge opp det globale rammeverket, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med en ny nasjonal handlingsplan for naturmangfold. Denne skal være klar til det neste partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold høsten 2024.

I jordbrukslandskapet er det store verdier knyttet til naturmangfold og kulturmiljø. Jordbruket har et eget ansvar for å ta vare på dem, jf. nytt nasjonalt mål på kulturmiljøfeltet; «Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk». Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter (2020–2025) og tiltaksplanen for pollinerende insekter (2021–2028). Det er også et tverrsektorielt samarbeid om tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for naturmangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

7.3.3 Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO₂-ekv. samlet for årene 2021–2030. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives all jordbruksaktivitet innen sektorene jordbruk, transport, oppvarming og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle utslippsregnskapet. Det er etablert en regnskapsgruppe, bestående av avtalepartene, som skal gjøre opp status for progresjon og utvikling i arbeidet med å følge opp avtalen. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet utgjør sekretariatet for regnskapsgruppa. I mars 2024 leverte Regnskapsgruppen første hovedrapport for oppfølging av avtalen. I forbindelse med publiseringen ble det også lansert nettsider for regnskapsgruppa. Det vises til kap. 3.5.1. for rapportering fra regnskapsgruppa.

Regnskapsgruppen skal også bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om klimagassutslipp og opptak fra jordbruket og effekt av tiltak, ved å initiere utviklingsprosjekter og følge med på relevant forskning som kan ligge til grunn for videreutvikling av nasjonal utslippsmetodikk.

Regnskapsgruppen la frem følgende problemstilling til avtalepartene:

«I løpet av arbeidet i Regnskapsgruppa har det kommet frem noen konsekvenser og uklarheter ved valg av referansenivå i skog- og arealbrukssektoren som ikke var kjent ved avtaleinngåelse. Kort sagt påvirker aktivitet fra før avtaleperioden utslippene i avtaleperioden. Spesielt gjelder dette for overgang fra myr til dyrket mark. Til tross for nydyrkingsforbudet som kom i 2020, forventes utslippene fra dyrket mark å stige i løpet av avtaleperioden, blant annet fordi karbon fra tidligere tiders nydyrking fortsetter å frigjøres og gi utslipp i mange år. Målet i avtalen om å kutte utslippene med minst 5 mill. tonn over perioden ble satt ut fra det som den gang var kunnskap om reduksjonspotensialet. Fra statens side har det vært lagt til grunn at et kutt på 1 mill. tonn kan oppnås innen energibruks- og arealbrukssektorene, hvorav reduserte utslipp fra dyrket myr var forventet å stå for en stor del. Dersom utslipp som følge av tidligere aktivitet i skog- og arealbrukssektoren skulle vært lagt til, ville hverken reduksjon eller total stopp i nydyrkingsaktiviteten resultert i reduserte utslipp. Samlet reduksjonspotensiale ville da vært tilsvarende lavere, og kuttmål på 5 mill. tonn langt mer krevende. Etter Regnskapsgruppens forståelse, var ikke dette intensjonen med avtalen.»

Avtalepartene er enige om at problemstillingen med referansenivå for avtalen skal avklares i et eget møte mellom partene i klimaavtalen i etterkant av jordbruksforhandlingene.

Avtalepartene slutter seg til innspillet fra regnskapsgruppen om at prioriterte utviklingsprosjekter i 2024 er å følge opp pågående prosjekt om enterisk metan fra ungdyr, og sette ut et større oppdrag for å vurdere kunnskapsbehov for å forbedre metodikken som brukes for å beregne utslipp av lystgass fra jordbruksjord.

Partene viser videre til regnskapsgruppens innspill om andre aktuelle utviklingsprosjekter som er aktuelle å følge opp:

• Undersøke hva som gjøres i andre land for å kunne dokumentere og rapportere effekt av metanhemmere. Dette må i tilfelle sees i sammenheng med arbeidet i arbeidsgruppa som vurderer reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen.

• Oppsummere ny forskning på utslipp fra sau.

• Vurdere bruk av data og metoder fra Landbrukets klimakalkulator i rapportering etter avtalen, og evt. i nasjonale beregninger.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2025 til prosjekter prioritert av regnskapsgruppen, også jf. problemstillinger og punkter omtalt over. Inntil 0,5 mill. kroner kan brukes til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

7.3.4 Innsats for reduserte metanutslipp og lystgassutslipp fra jordbruket

De dominerende utslippskildene fra jordbruket er utslipp av metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, og utslipp av lystgass fra gjødsel og gjødslet mark. Det er viktig at det settes stort trykk på tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket, samtidig som målene for landbrukspolitikken ligger til grunn. I tråd med målet i intensjonsavtalen for klima må det derfor tilstrebes en utvikling som bidrar til reduserte utslipp per produserte enhet og som ivaretar behovet for å redusere de samlede utslippene fra sektoren.

I jordbruksoppgjøret 2023 ble avtalepartene enige om en kraftfull satsing for å få fortgang i arbeidet med å redusere metanutslippene fra norsk jordbruk. Det ble bestemt å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe med formål å vurdere hvordan en kan utvikle husdyrtilskuddene til storfe og småfe fra å være et rent husdyrtilskudd til å også være et tilskudd som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Arbeidsgruppa skal levere sin rapport innen 31. oktober 2024, men har levert en delrapport til årets forhandlinger. Følgende kan trekkes frem fra denne rapporten:

«Arbeidsgruppa har drøftet hva som kan være mulige tiltak for å redusere klimabelastningen fra det grovfôrbaserte husdyrholdet, og hva som kan være mulige insentiver knyttet til husdyrtilskuddet for å fremme tiltaket. Gruppa har sett på ulike former for insentivutforming, og diskutert bruken av aktivitetsbasert og resultatbasert innretning på klima- og miljøvirkemidler i jordbruket. Så langt i arbeidet har arbeidsgruppa begynt på vurderinger av tiltakene klimarådgivning, bedre grovfôrkvalitet og bruk av metanhemmere i fôret. Enkelte konsekvenser av mandatets avgrensing har blitt tydeligere i arbeidet som arbeidsgruppa har gjort så langt. For eksempel framgår det av mandatet at arbeidet gjelder insentiver knyttet til husdyrtilskuddet. Arbeidsgruppa forstår mandatet slik at dette avgrenser mot tiltak som gjelder gjødselhåndtering og tiltak på arealer, siden utredningen gjelder tilskudd for dyr (husdyrtilskuddet), ikke tilskudd for arealer. Samtidig er det slik at klimagassutslipp fra de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene påvirkes av en rekke faktorer og sammenhenger, og for å utnytte potensialet i å redusere klimabelastningen er det derfor nødvendig med tiltak i hele kjeden fra dyrking til fôring og utnyttelse av gjødsla. At det ikke skal vurderes tiltak på arealer og gjødselhåndtering er derfor begrensende med tanke på å gjøre en helhetlig vurdering. Dersom det er ønskelig å utvide, må avtalepartene komme med en bestilling på det i årets jordbruksoppgjør.»

Avtalepartene ble i forhandlingene enige om at det ikke skal gjøres endringer i mandatet for arbeidsgruppen.

Det pågår viktig utviklingsarbeid for å redusere metanutslippene fra husdyrproduksjonen. Bedre kvalitet på grovfôret er ett tiltak som gir mindre metanproduksjon fra vomma på kua. Bedre grovfôr kan også redusere behovet for kraftfôr. Prosjektet Grovfôr 2020 viste at det er store variasjoner i grovfôrkvaliteten på relativt like gårder, hvilket tilsier at mange bønder har potensial for å bedre grovfôrkvaliteten. Dette arbeidet er videreført med prosjektet Økt Norsk.

Videre foregår det arbeid med avl på mer klimavennlige NRF-kuer i regi av GENO. GENO har ambisjoner om at første generasjons NRF kyr i produksjon som er valgt ut på grunnlag av metanutslipp kan skje i 2026–2027. Det vises til omtale i kap 7.2.6 om forskningsmidlene der det foreslås at avlsutvikling for reduserte klimagassutslipp i husdyrproduksjonen skal prioriteres.

I jordbruksforhandlingene 2023 ble det også bestemt å sette av midler til prosjektet MetanHUB, som skal arbeide for å implementere bruk av metanhemmere i fôret til norske drøvtyggere. Det vises til nærmere omtale av MetanHUB i kap. 7.3.10.4

7.3.5 Oppfølging av Helhetlig plan for Oslofjorden

«Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt fram i mars 2021. Jordbruket og kommunale avløp tilfører en vesentlig andel nitrogen til Oslofjorden. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Med bakgrunn i den alvorlige situasjonen for vannmiljøet i Oslofjorden, ble avtalepartene i 2022 og 2023 enige om at hhv. 70 og 80 mill. kroner av den økte bevilgningen til RMP skulle gå særskilt til vannmiljøtiltak i de tidligere Viken-fylkene, Innlandet og Vestfold-delen av Vestfold og Telemark. Avsetningen skal stimulere til større oppslutning om vannmiljøtiltak i jordbruket og for å følge opp helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Se kap. 3.5.2 der det tydelig fremgår at jordbrukets oppslutning om vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet har økt betydelig de siste årene. For å redusere påvirkninger fra jordbruket brukes både lokale, regionale og nasjonale miljøkrav, tilskudd til frivillige tiltak og rådgivning. Regelverket omfatter blant annet hjemler for at kommunen og statsforvalterne kan stille strengere krav til miljøtiltak i særlig utsatte områder. Statsforvalteren i Oslo og Viken har fastsatt Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket, Oslo og Viken. Forskriften pålegger bl.a. alle foretak som drenerer til sårbare vassdrag i dette området å ha minst 60 pst. av jordbruksarealet i stubb eller gras om høsten, uavhengig av om det er flatt eller hellende terreng. Dette har medført at store deler av kornarealet omfattes av tiltak, som igjen utløser et stort behov for tilskuddsmidler fra Regionalt miljøprogram i dette området. Flere statsforvaltere, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er nå i gang med å vurdere og utforme regionale miljøforskrifter.

Jf. omtale i kapittel 3.5.1 om Teotil/Agritil, viser nye tilførselsberegninger høyere næringsstoffavrenning fra jordbruksareal enn tallmaterialet som tidligere er lagt til grunn. Tiltak som allerede er innført for å redusere avrenningen, og videre tiltak bl.a. i regionale miljøprogram, forskrifter om regionale miljøkrav og revidert gjødselregelverk, er derfor av desto større betydning. Den nye beregningsmetodikken fanger opp utslag av bl.a. erosjonsrisiko, vekstvalg og jordarbeiding. Foreslåtte registreringsplikter i forslag til ny gjødselbrukforskrift vil gi mulighet til å fange bedre opp forbedringer også innen gjødsling, jf. 7.3.6. Det vises også til arbeidet med Handlingsplan for bærekraftig bruk av nitrogen som vil være ferdigstilt til jordbruksforhandlingene 2025.

7.3.6 Oppfølging av revidert gjødselbrukforskrift

Forslaget til ny gjødselbruksforskrift som er sendt på høring, gir behov for relativt store omstillinger i jordbruket. For forslagene med størst betydning er det foreslått at strammere krav først trer i kraft etter en viss tid, slik at jordbruket får tid nok til å omstille seg. Likevel vil regelverket innebære en større innstramming allerede fra ikrafttredelse. Avtalepartene vil fremheve følgende tiltak som de mest sentrale for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav:

• Økt ramme over IBU-ordningen, og fjerning av prosentgrense og tak for investeringstøtte til gjødsellager, for å dekke investeringsbehov knyttet til utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel som en konsekvens av strammere spredefrister, og til montering av tak eller annet dekke på gjødsellager.

• Økt ramme over RMP for å dekke satsing på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlige spredemetoder vil være et viktig bidrag i møte med strammere krav om når det er tillatt å spre, og i hvilke mengder.

• Videreføring og styrking av tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg, med en tydeliggjøring av formålsparagrafen i forskriften

• Systemutvikling som kan bidra til at gårdbrukere kan praktisere registreringsplikter og til at kommuner kan følge opp regelverket på en god måte, jf. omtale i kap. 7.17.6.

7.3.7 Arbeid med å redusere matsvinn

I desember 2023 la Landbruksdirektoratet frem statistikk over matsvinn i jordbrukssektoren for 2022, jf. omtale i kap. 3.5.2. Det er gjennomgående lavt matsvinn i jordbrukssektoren, særlig for produksjonene kjøtt, melk og egg, noe som blant annet skyldes en moderne jordbrukssektor med høy kvalitet i produksjonen og systematisk kvalitetsarbeid. Grøntsektoren har et samlet matsvinn på 10,6 pst. av total produsert mengde, og med store variasjoner mellom ulike produksjoner. For å redusere klimagassutslipp og følge opp FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn og deres mål om å halvere matsvinnet innen 2030, er det nødvendig å jobbe med å redusere matsvinnet i jordbrukssektoren ytterligere. Avtalepartene var enige i jordbruksoppgjøret 2022 om å gi Landbruksdirektoratet et oppdrag om å utarbeide mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd. Landbruksdirektoratet identifiserte i rapporten Matsvinn i grøntsektoren primærledd. Årsaker og tiltak ulike årsaker til og tiltak for å redusere matsvinn i grøntsektorens primærledd, jf. omtale i kap. 3.5.2. Ved å etablere eller styrke virkemidler som bidrar til at produsentene oppnår bedre kvalitet og bevaring av kvalitet, vil matsvinnet kunne reduseres både i primærleddet og senere i verdikjeden. For å få full effekt av å sortere ut mindre i primærleddet, kreves det også tiltak rettet mot å endre de markedsmessige forutsetningene. Eksempler på tiltak som bidrar til god kvalitet og dermed redusert matsvinn i primærleddet er god og jevn tilgang på vann gjennom vanning og grøfting, overgang til alternative metoder til bruk av plantevernmidler, mer presis tilførsel av næringsstoffer i avlingene for å redusere variasjon i størrelse og modningsgrad og modernisering av lager.

7.3.8 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram (NMP) skal bidra til å nå nasjonale mål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. NMP for perioden 2023–2026 gir enn samlet fremstilling av hvordan myndighetene legger til rette for jordbrukets oppnåelse av mål for miljø og klima. Dette inkluderer tilrettelegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbrukslandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram er inndelt i ni miljøfaglige tema der jordbruket har et sektoransvar. Disse er en videreføring fra tidligere nasjonale miljøprogram. For hvert tema er det utformet mål som viser til en ønsket tilstand eller utvikling.

7.3.8.1 Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å økt beredskap ved å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for framtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. I år er det ikke lenger noen raser som vurderes som kritisk truet og det er en generell økning i antall av de aller fleste rasene. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes derfor å ha en god effekt.

Norsk genressurssenter er faglig kompetansesenter for forvaltning av bevaringsverdige genetiske ressurser for mat og landbruk og yter faglig bistand til alle aktører i det nasjonale bevaringsarbeidet. Norsk genressurssenter, rase- og avlslag for den enkelte rasen og interesseorganisasjoner samarbeider om å gi avlsråd. Norsk genressurssenter vedlikeholder også et kuregister over de bevaringsverdige rasene som kontrolleres maskinelt med kukontrollen og storfekjøttkontrollen og produserer årlige oppdaterte offentlig oversikt (Nøkkeltallrapporter) over alle de bevaringsverdige husdyrrasene i Norge.

Avtalepartene er enige om å øke satsen for bevaringsverdige storfe med 100 kroner og at satsene videreføres uendret for øvrige dyreslag. Se tabell 7.5 for satser per dyr. Det vises også til tilskuddet til hestesentrene, tilskudd til genressurstiltak og midler til NIBIOs forvaltningsstøtte over statsbudsjettet.

7.3.8.2 Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder i perioden 2021–2025. Handlingsplanen redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av slike midler. Det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i miljøet i uønskede konsentrasjoner.

Internasjonalt er det økt oppmerksomhet om behovet for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og for å redusere risikoen for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmidler. Det er også en trend at kjemiske plantevernmidler enten ikke blir godkjent eller godkjent på nytt på grunn av helse- og /eller miljørisiko. Det er et mål om økt produksjon og selvforsyningsgrad av jordbruksvarer i Norge. Samtidig er det en utvikling i en retning av varmere og våtere klima, som kan gi utfordringer knyttet til plantevern. Referansegruppen for handlingsplanen viser til at det er behov for flere gode alternative strategier til kjemiske plantevernmidler. Dette vil også bidra til bedre forutsigbarhet for produsentene.

Referansegruppen viser til at det fortsatt er udekte behov på flere viktige områder i handlingsplanen som det bør arbeides videre med i 2025. Dette gjelder blant annet integrert plantevern og metoder for alternativer til kjemiske plantevernmidler, kartlegging av helseeffekter for brukere og andre som eksponeres under spredning av plantevernmidler og informasjons- og holdningsskapende arbeid blant de som bruker plantevernmidler. Referansegruppen foreslår prioriteringer for utlysningen det enkelte år, for å sikre at mål og tiltak som er fastsatt for fem års perioden følges opp på en systematisk måte. Referansegruppen viser til økende nasjonal og internasjonal oppmerksomhet om bærekraftig bruk av plantevernmidler og tilråder i sitt innspill til avtalepartene at det settes av 16 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for 2025. Midlene skal i hovedsak prioriteres til jordbruksformål.

Det vises til Meld. St. 11 (2023–2024) der regjeringen vil styrke innsatsen for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmiddel og redusere risiko for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmiddel. Avtalepartene er derfor enige om å øke avsetningen med 1 mill. kroner til 15 mill. kroner for 2025 til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

7.3.8.3 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. Jord i god tilstand bidrar til 13 av 17 bærekraftsmål og er av stor betydning for jordbrukssystemets evne til å håndtere klimaendringene. Flere av punktene i Landbruksdirektoratets implementeringsplan for jordhelseprogrammet er nå igangsatt. Fra 2023 er jord og jordhelse innarbeidet som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram og regionale miljøprogram med tilhørende nye jordhelsefremmende tiltak, og NIBIO har startet arbeidet med å etablere et overvåkingsprogram for jordbruksjord. I Meld. St. 26 (2022–2023) varslet regjeringen styrket oppmerksomhet i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, verner mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

7.3.9 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. Inneværende programperiode er årene 2023 til 2026. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd til foretak innenfor følgende områder: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, legge til rette for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, redusere utslipp til luft, bedre jordhelsen og redusere bruk av plantevernmidler. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives. Med utgangspunkt i disse, skal det gjøres prioriteringer av tiltak for oppfølging av tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for bruk av SMIL-midler.

Setertilskuddet har blitt en stadig viktigere ordning i RMP og for første gang siden 2005 er det ikke registrert nedgang i antall setre i drift. Avtalepartene er enige om å justere fordelingsnøkkelen slik at den i større grad hensyntar antall setre i fylkene. Dette ligger til grunn for fordelingen i tabell 7.6. Med den totale økningen i bevilgning legges det opp til at statsforvalterne i større grad enn i dag kan prioritere både klima-, natur- og miljørettede ordninger.

Fuglen vipe er en kritisk truet art. Ved valg av hekkebiotop har vipa en forkjærlighet for åkrer og er særlig utsatt under jordarbeiding om våren. I Rogaland er bestandsnedgangen for vipe tydelig. Partene er enige om at det er behov for at det gjennom RMP i enda større grad legges til rette for en innsats for å bevare vipa. I dag gis det støtte til «vipestriper» gjennom RMP i Rogaland, der jordbruksforetak kan få regionalt miljøtilskudd for å jordarbeide en sone på dyrket mark rett ved eller inntil et innmarksbeite, som så ligger urørt gjennom hekketiden. Partene er enige om at det i tillegg kan tilrettelegges for tilskudd til såkalte «hotspot-arealer» i RMP, altså jordbruksarealer der det er flere vipereir. Dette tiltaket er først og fremst aktuelt i Rogaland, men også andre fylker kan tilrettelegge for et slikt tilskudd. På denne måten kan man skape et attraktivt sted for vipa å slå seg ned, samtidig som den får fred i et godt oppvekstområde. Tiltaket må legges inn som et nytt tiltak i instruksen for regionale miljøtilskudd, og statsforvalteren må selv sette nødvendige vilkår for tilskudd og sats. Dersom statsforvalteren mener det er mulig, kan tiltaket innføres fra vekstsesongen 2024. Økte utbetalinger til dette tiltaket dekkes innenfor den økte rammen til RMP.

Evaluering av regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram (RMP) ble etablert i 2005. Formålet med tilskudd etter RMP er å bidra til å ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, jord og jordhelse, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt å redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket. Hvert fylke har egne miljøprogram som skal gi en prioritering av innsatsen mot miljøutfordringene i fylket. RMP skal stimulere til en økt og mer målrettet miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger.

Tiltakene blir forvaltet av statsforvalterembetene gjennom regionale miljøtilskudd. Programmene skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak i jordbruket som er tilpasset regionale ulikheter i driftsforhold og miljøutfordringer. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd rettet mot foretak. Regionalt miljøprogram ble sist evaluert i 2012 og da med hovedfokus på tiltakene innenfor tema vannmiljø. En evaluering av kulturlandskapstiltakene, med vekt på RMPs organisering, ble gjort etter første programperiode i 2008. Samme år gjennomførte Norsk senter for bygdeforskning (nå Ruralis) og Telemarksforskning en overordnet undersøkelse av RMP-forvaltningen. I 2022 ble det fastsatt ny fordelingsnøkkel for fordeling av den fylkesvise rammen til de regionale miljøtilskuddene basert på rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe.

Behovet for målrettet miljøinnsats i jordbruket har økt over flere år, og den økonomiske rammen har økt i takt med dette, til over 1 mrd. kroner i 2024. RMP er nå et av de viktigste virkemidlene i jordbrukets miljøarbeid. I takt med at klimautfordringene har fått økt betydning, ble utslipp til luft i 2018 innfaset som et miljøfaglig i område i RMP, og i 2021 ble jord og jordhelse innfaset som eget område. I 2019 ble intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket undertegnet, og virkemidler gjennom RMP er sentralt for oppfølging av avtalen.

Det er, siden ordningen ble etablert i 2005, gjort flere større og mindre endringer i RMP, men ordningen har aldri blitt evaluert i sin helhet.

Tidligere sto fylkene friere til å velge tiltak og sette vilkår. Den nasjonale instruksen setter rammene for de regionale miljøprogrammene og gjelder for perioden 2023–2026. Instruksen definerer 44 tiltak det kan gis tilskudd for og handlingsrommet for å gjøre regionale tilpasninger i enkelttiltak. Tiltakene er fordelt på ni miljøfaglige områder. Enkelttiltakene i RMP er innført med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap om at tiltakene gir en positiv miljøeffekt, både ved å redusere forurensning og fremme miljøverdier, og bidrar til at landbrukssektoren når sine miljø- og klimamål. Målretting står sentralt for innrettingen av tiltakene.

En forutsetning for RMP er å få mest mulig miljøeffekt igjen for de midlene som settes av på ordningen. I mars 2024 la regjeringen frem Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Det fremgår av stortingsmeldingen at tiltak for å øke matproduksjonen må inkludere tiltak for klimatilpassing av produksjonen og ivaretakelse av miljøet. Videre fremgår det av meldingen at klima- og miljøhensyn er et sentralt premiss for utformingen av inntektspolitikken. Miljøvirkemidlene i jordbruket, og i særstilling RMP, spiller derfor en viktig rolle når hensyn til økt selvforsyning, matproduksjon, inntekt og miljø skal veies mot hverandre. Det har videre vist seg over tid at det er krevende for fylker med store utfordringer og behov for innsats for å redusere avrenning til vann, og samtidig prioritere midler til å ivareta natur- og miljøverdier i jordbrukets kulturlandskap.

Partene er derfor enige om at det er behov for en evaluering av RMP. Evalueringen må vurdere og komme med anbefalinger om følgende:

• Ordningens formålseffektivitet, både samlet for RMP og gjennom vurdering av hvert miljøtema og tiltakene innenfor miljøtemaene «avrenning til vann» og «utslipp til luft»

• Ordningens virkeområde

• Ordningens forvaltningsmodell (bruk av nasjonal instruks, regional tilskuddsutforming og involvering av det regionale partnerskapet mm.)

• Oppfølging av Meld. St. 11 om økt selvforsyning og inntektsopptrapping i jordbruket

• Fylkenes prioriteringer, herunder vurdering av fordeling av tilskudd for utslippsreduksjon og tilskudd for å ta vare på og ivareta natur- og miljøverdier i jordbrukets kulturlandskap

• Drøfting av hvordan SMIL-ordningen vil påvirkes av anbefalte endringer i RMP

Pilotperioden for tilskudd til klimarådgiving over RMP ble evaluert til årets jordbruksforhandlinger. For å legge til rette for økt tiltaksgjennomføring er partene enige om at tilskudd til Klimarådgiving tas ut av RMP for rådgiving som gis fra 2025, tiltaket skal derfor ikke inngå i den helhetlige evalueringen.

Partene er enige om at det settes i gang en ekstern evaluering som lyses ut som anbudskonkurranse for en prosjektperiode fra høsten 2024 til 2025/2026 og at 2 mill. kroner settes av til evalueringen over Post 21 i 2025. Evalueringen må baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og se hen til aktuell politikk- og virkemiddelutvikling på jordbruks- og miljø- og klimaområdet, herunder arbeidet med en helhetlig handlingsplan for bærekraftig nitrogenforvaltning og ny gjødselbruksforskrift. Avtalepartene legger til grunn at den som får evalueringsoppdraget har god kjennskap til norsk landbruk, herunder miljøtiltak og moderne agronomiske løsninger. Det settes ned en referansegruppe, bestående av avtalepartene, som følger arbeidet. Landbruksdirektoratet lyser ut og følger opp evalueringen, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

På bakgrunn av evalueringen skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, legge fram forslag til eventuelle endringer i organisering og faglige rammer for regionalt miljøprogram for avtalepartene til jordbruksforhandlingene 2026. Det skal også gis en midtveisrapportering til jordbruksoppgjøret 2025.

Til jordbruksoppgjøret 2025 skal Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, legge fram en vurdering av prinsipper og utfordringer ved å gi RMP-tilskudd til dekning av kostnader, som følger av lovpålagte tiltak (som f.eks. regionale miljøkrav) til drøfting av avtalepartene.

Videre er partene enige om at Landbruksdirektoratet forvalter tilskudd til klimarådgiving fra 2025. Partene er videre enige om at det er behov for kvalitetsutvikling på rådgivingen, jf. evalueringsrapporten. Landbruksdirektoratet må utarbeide forskrift og legge til rette for denne oppgaven.

Inneværende programperiode for RMP varer fra 2023 til 2026. Partene er derfor enige om å forlenge eksisterende RMP-periode med ett år, til og med 2027, som følge av evalueringen.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Rammen for RMP økes med 100 mill. kroner for 2025, jf. tabell 7.6. Partene er enige om at det er viktig å følge opp satsingen knyttet til regionale miljøprogram og særskilt Helhetlig plan for Oslofjorden og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel som følge av revidert gjødselbruksforskrift som nå er på høring. I tillegg er fordelingsnøkkelen justert for å i større grad ta hensyn til setring. Av den totale økningen på 100 mill. kroner er 20 mill. kroner øremerket vannmiljøtiltak i fylker med jordbruksareal som drenerer til Oslofjorden. Midlene er fordelt på en måte som bidrar til å utjevne forskjeller mellom fylkene.

Den totale økningen skal legge til rette for at fylkene i enda større grad kan målrette sin miljøinnsats innenfor det som er utfordringer i sitt område. Det er statsforvalterne sitt ansvar å gjøre en forsvarlig og best mulig prognosering som tar høyde for økt oppslutning som følge av økt ramme eller innføring av krav.

Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 1 106,1 mill. kroner for 2025.

7.3.10 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

7.3.10.1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø, Kulturminnefondet, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Ordningen støtter også viktige klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Det er svært stor etterspørsel etter midler og kommunene må gjøre strenge prioriteringer mellom gode tiltak. Ordningen har god måloppnåelse når det gjelder å ta vare på miljø- og naturverdier. Avtalepartene er derfor enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 20 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 220 mill. kroner i 2025. Det er enighet om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, bl.a. utbedring av hydrotekniske tiltak, etablering av vegetasjonssoner og fangdammer. Det er samtidig viktig at fordelingen til kommunene i tilstrekkelig grad hensyntar de ulike formålene med SMIL. Det vises også til at det er muligheter til å gi investeringsstøtte til seterdrift over ordningen og at kommunene i sine retningslinjer kan øke prosentsatsen for investeringsstøtte til seterdrift.

7.3.10.2 Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir i all hovedsak lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Godt drenert jord kan også ha en positiv effekt både for målet om økt selvforsyning og for å redusere matsvinnet. I rapporten Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023–2024)) konkluderer Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at dreneringsaktiviteten er lavere enn behovet. Om lag 520 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013. Det er kun arealer som er tidligere drenert som er berettiget tilskudd over ordningen.

Økte tilskuddssatser fra 1. juli 2023 førte til en betydelig økt aktivitet fra midten av 2023, det ble derfor besluttet av avtalepartene i februar 2024 å tilføre 35 mill. kroner fra overførte midler i LUF. Partene har i løpet av jordbruksforhandlingene mottatt justerte prognoser om tilsagnsbehov som følge av betydelig økt dreneringsaktivitet, og er derfor enige om at 54 mill. kroner settes av til drenering i 2024, utover det som tidligere er avsatt. For 2025 settes det av 148 mill. kroner til tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er derfor enige om at satsen skal ligge fast på eksisterende nivå. Det vises til at kommunene kan og bør omfordele ubrukte midler til drenering i løpet av året, slik at nye søknader kan innvilges. Partene legger til grunn at statsforvalterne holder god oversikt over dreneringsaktiviteten i kommunene.

Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Avtalepartene understreker at tilskuddet er ment å være et insitament for å igangsette drenering, men at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Partene er videre enige om at det settes av inntil 0,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2025 til å få bedre kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av øvrige barrierer for økt drenering. Utredningen skal ferdigstilles til jordbruksforhandlingene 2025.

7.3.10.3 Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, og 14 varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. I dag er det Landbrukets Klimaselskap SA som er prosjekteier og som drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017 til 2024 stilt 68 mill. kroner på kapittel 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap til utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Fra og med 2021 er det etablert tilskudd til klimarådgiving på gårdsnivå over Regionale miljøprogram.

Det ble satt en rekke vilkår for tildelingen av midler til Klimasmart Landbruk i jordbruksoppgjøret 2022, blant annet fikk Landbruks- og matdepartementet en observatørrolle i styret.

For 2024 er målet å utvikle operative kalkulatorer på geitemelk, kalkun og flere produksjoner innen grønt, frukt, bær og drivhus. Det er også et mål å få synliggjort flere tiltak i kalkulatoren, som biogass og biorest, fornybar energiproduksjon, biokull, fangvekster, gjødselhåndtering og en kobling mot Regionalt miljøprogram. Videre skal kalkulatoren for svin videreutvikles, det skal gjøres oppdatering av værdata og jordsmonnskartlegging. I desember 2022 begynte Tine å mobilisere sine kumelkprodusenter til å ta i bruk klimakalkulatoren, slik at de kunne få bærekraftstillegget for klimadokumentasjon og dyrevelferdsdokumentasjon. Per mars 2024 har mer enn 81 pst. av Tines melkeprodusenter gjort en klimaberegning.

Klimakalkulatoren har to viktige funksjoner: 1) Bonden selv får kunnskap om hva som bør gjøres for å redusere utslippene på egen gård, og 2) Kalkulatoren skal gi datafangst som kan bidra til et bedre nasjonalt klimagassregnskap.

Landbrukets Klimaselskap har en viktig oppgave i å utvikle faglig oppdaterte modeller som skal ligge til grunn for klimakalkulatorene, sørge for kontinuerlig oppdatering når det er nødvendig, samt å bidra til at selskapet har en tilfredsstillende økonomisk situasjon. Det er videre viktig at oppslutningen om kalkulatorene blir høy, så man får en tilstrekkelig datafangst.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til Klimasmart Landbruk med 2 mill. kroner, slik at avsetningen blir 12 mill. kroner i 2025. Midlene skal gå til utvikling og nødvendig oppdatering av kalkulatorene, herunder også brukertesting og mobilisering. Midlene tildeles etter søknad til Landbruksdirektoratet. Det er avgjørende at de involverte aktørene bidrar til finansieringen av driften av selskapet.

7.3.10.4 MetanHUB

Avtalepartene ble i jordbruksforhandlingene 2023 enige om å støtte prosjektet MetanHUB med 10 mill. kroner for 2024. Det tas sikte på å støtte prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelsen til og med 2027, men bevilgninger er avhengig av prioriteringer i de enkelte jordbruksoppgjør i perioden. Formålet med prosjektet er å bruke metanhemmere i fôr til drøvtyggere som bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Det skal gjøres gjennom kunnskapsbygging, uttesting og en trinnvis implementering av metanhemmere for drøvtyggere under norske forhold.

Tine er prosjekteier for prosjektet. Det har også blitt etablert en forsknings-HUB med en prosjektgruppe bestående av NMBU, NIBIO, Nortura, Tyr, NSG, Geno og en referansegruppe som er bredt sammensatt av næringsaktører i landbruket. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, LMD, KLD og Tine SA.

Ambisjonen for prosjektet er at alle drøvtyggere skal ha metanhemmere i fôret innen 2027. I det første prosjektåret, 2024, er melkekyr prioritert.

Avtalepartene forutsetter at prosjektet har en bred tilnærming for å finne bruksmåter som bygger opp under det norske husdyrholdet og ressursgrunnlaget basert på grovfôr og beite. Bruken må være forenlig med god dyrevelferd, mattrygghet og forbrukeraksept.

Avtalepartene er enige om at avsetningen for 2025 blir på samme nivå som i 2024, 10 mill. kroner. Det vises også til enigheten i jordbruksoppgjøret 2023 om at prosjektet inkluderer ulike dyregrupper som melkeku, ammeku, okser, kviger, melkegeit og sau. Prosjektet skal ha tett kontakt med Mattilsynet når det gjelder forsøk og sikker råstoffkvalitet, og være i tråd med regelverk, trygg mat og dyrevelferd. Prosjektet skal årlig rapportere på fremdrift, resultater og økonomistatus til avtalepartene. Avtalepartene er enige om at prosjektet skal ta høyde for at det kan utvikles andre nye lovende produkter i prosjektperioden.

7.3.10.5 Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen med tilskudd til tiltak i beiteområder stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Utviklingen med færre sauebruk og utfordringer knyttet til rovvilt er viktige hensyn som denne ordningen skal ivareta. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Til bekjempelse av skrantesjuke (CWD) ble det øremerket 6,5 mill. kroner for 2024. Statsforvalteren i Oslo og Viken forvalter midlene i samarbeid med statsforvalterne i Vestfold og Telemark og i Vestland.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 1 mill. kroner til 32 mill. kroner i 2025. Av disse øremerkes 6,5 mill. kroner til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. Det er videre enighet om at øremerking av 1 mill. kroner av avsetningen videreføres til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgivning av beitelag.

7.3.10.6 Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgivning overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø, naturmangfold og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som kommer fram gjennom prosjektene, skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Avtalepartene er enige om at det fortsatt skal prioriteres prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er også viktig med bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. Prosjekter som bidrar til bærekraft i grøntsektoren skal også prioriteres i henhold til jordbruksoppgjøret 2022, der det ble bestemt å avsette 8 mill. kroner over 3 år på Klima- og miljøprogrammet til dette, der 2025 er siste år. Økologiske prosjekter skal prioriteres jf. enighet om dette i jordbruksforhandlingene 2023. For 2025 er det enighet om at prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon prioriteres.

Videre er avtalepartene enig om følgende avsetninger i 2025:

• Avsetning på 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til bistand fra SSB og NIBIO i arbeidet med rapportering og utviklingsprosjekter.

• Avsetning på inntil 0,5 mill. kroner til å få bedre kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av øvrige barrierer for økt drenering. Utredningen skal ferdigstilles til jordbruksforhandlingene 2025.

Avtalepartene er enige om å holde bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet uendret på 40 mill. kroner i 2024.

7.3.10.7 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Røros bergstad og Circumferensen, Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge, hvor aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i disse områdene. Siden 2020 har tilskuddet blitt forvaltet av kommunene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 51 områder som er et representativt utvalg av verdifulle jordbrukslandskap over hele landet. Tilskuddet går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap, med verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. UKL-ordningen bidrar til å ivareta flere viktige seterområder. I 2024 vil det bli arrangert en nasjonal 15-årsmarkering.

Avtalepartene er enige om å opprettholde bevilgningen til tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen i 2025 med 25,0 mill. kroner.

7.3.10.8 Biogass

Husdyrgjødsel er en ressurs som også kan brukes til produksjon av biogass. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstiden til gjødselen, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon kan også bidra til bedre foredling og utnyttelse av fosfor og nitrogen og redusert behov for bruk av mineralgjødsel. Gjødselen kan leveres til kommersielle biogassanlegg eller behandles i småskala biogassanlegg på egen gård. Enova gir støtte til utvikling av industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg kan motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. Det pågår nå et arbeid med ny styringsavtale for Enova. Biogassproduksjonen i Norge har økt betydelig de siste årene, men kun 2 pst. av husdyrgjødsla ble levert til biogassanlegg i 2023. Dersom man oppnår at andelen øker til 25 pst. vil det utløse om lag 0,3 mill. tonn CO₂-ekv. i reduserte utslipp fra jordbruket. Biogassproduksjon på gårdsanlegg utgjør foreløpig en svært liten andel av den totale biogassproduksjonen. Biogass fra gårdsanlegg blir i dag hovedsakelig brukt til å produsere strøm/varme til eget forbruk og bioresten blir utnyttet som gjødsel.

Avtalepartene er kjent med at det er en rekke biogassanlegg som skal ta imot husdyrgjødsel, som er under etablering. Forbedret teknologi og økte energipriser har ført til at markedssituasjonen for biogass er styrket. Dette innebærer også økt etterspørsel etter husdyrgjødsel som substrat til biogassproduksjonen. Forbedret markedssituasjon og økende prognosert søknadsomfang var årsaken til at avtalepartene i 2023 var enige om at ordningen skulle gjennomgås av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, jf. kap. 3.5.2. Av rapporten fremgår det at det er mange ulike rammebetingelser som påvirker lønnsomheten av å bruke husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Rammebetingelser som priser på kraft, biogass og gjødsel virker sammen med virkemidler som tilskudd, avgifter og påbud. Utvikling i rammebetingelser påvirker forventet omfang av husdyrgjødsel til biogassanlegg, og dermed oppslutning om tilskuddsordningen.

I tråd med forskriften kan tilskudd utmåles på to måter, med utgangspunkt i mengde gjødsel vektet for tørrstoffinnhold («hovedregelen»), eller med fast sats per dyr («unntaksregelen»). Det har blitt påpekt at søknad om tilskudd etter hovedregelen i noen tilfeller resulterer i høyere tilskudd for samme mengde gjødsel enn med søknad etter unntaksregelen. For å likestille tilskuddsutmålingen er det behov for noen mindre justeringer i satser per dyr, avgrenset til storfe og svin som utgjør hoveddelen av leverte gjødselmengder.

Avtalepartene er enige om at det er viktig at tilskuddsordningen rigges bedre for fremtiden og at den oppfattes som forutsigbar for både biogassbransjen og husdyrprodusenter som ønsker å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. Partene er derfor enige om at det gjøres endringer i tilskuddsordningen:

• Systemet for prognosering videreutvikles for å sikre best mulig anslag for framtidige leveranser og kostnadsoverslag for tilskuddsutbetaling

• Formålsparagrafen til ordningen endres til følgende formulering: Formålet med ordningen er å redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsel, gjennom å støtte jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg.

• Statsforvalteren blir førsteinstans for saksbehandling knyttet til ordningen fra søknadsomgangen februar 2026.

• Landbruksdirektoratet utvikler bedre veiledning for tilskuddsmåling

• For storfe og slaktegris justeres sats per dyr som følger av tabell 7.7

Avtalepartene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 1 mill. kroner til 23 mill. kroner for 2025. Dette er i tråd med prognosert behov. Partene vil understreke at ordningen er å betrakte som en permanent ordning.

7.4 Økologisk jordbruk

Arbeidet med utvikling av økologisk jordbruksproduksjon bygger på Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble evaluert av Oxford Research i 2023. Landbruks- og matdepartementet skal revidere strategien i løpet av 2024, også jf. Innst. 258 S (2023–2024). Revidert strategi skal etter planen gjelde fra 2025.

Økologisk matproduksjon utgjør en del av matmangfoldet, og en spydspiss for utvikling av bærekraftige produksjonsløsninger. I Meld. St. 11 (2023–2024) understrekes det at et viktig element i strategien for økt selvforsyning er å arbeide med markedsretting mot forbrukere som etterspør mat i ulike kategorier og prisklasser, herunder økologisk mat. Store deler av forbruket av økologisk mat er per i dag dekket av import, også varer det er mulig å produsere i Norge.

Viktige virkemidler for å bidrag til utvikling av økologisk jordbruk ligger innenfor jordbruksavtalen. Det er fortsatt en utfordring å etablere effektive verdikjeder for sentrale økologiske produksjoner, herunder økologisk korn og melk. Avtalepartene vektlegger i avtalen å bidra til å løse utfordringer i disse verdikjedene.

Tilskudd til økologisk jordbruksproduksjon

I 2024 ble det innført pristilskudd til økologisk melk. Erfaringene så langt er at dette i begrenset grad har bidratt til å redusere råvarekostnaden for industrien. Det er likevel behov for en ytterligere styrking av pristilskuddet for å bidra til utviklingen av en mer effektiv verdikjede for økologisk melk. Avtalepartene er enige om å øke pristilskudd for økologisk melk med 10 øre til 0,50 kr/liter, tilsvarende en økning på 4,2 mill. kroner for 2025. Det legges til grunn at en vesentlig del av økningen bidrar til å redusere merkostnadene i verdikjeden etter bonde.

Norsk produksjon av økologisk korn

Det er behov for å øke den norske produksjonen av økologisk korn både til mat og fôr. På fôrsiden er dette viktig både for å øke norskandelen i økologisk kraftfôr (norskandelen er per i dag på om lag 30 pst.), og fordi innskjerpinger i EØS-regelverket for økologisk produksjon, som også gjelder i Norge, innebærer at man i økologisk husdyrproduksjon må bruke en bestemt andel egenprodusert fôr.4 Det er krevende å utvikle en effektiv verdikjede for økologisk korn, blant annet på grunn av mange mindre produsenter og store transportavstander. Det skal settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere elementer i virkemidlene i korn og kraftforpolitikken, jf. kap. 7.5. Partene er enige om at også problemstillinger innenfor verdikjeden for økologisk korn tas med inn i dette arbeidet.

Avtalepartene er enige om å prioritere økologisk planteproduksjon gjennom å øke arealtilskuddet til økologisk frukt, bær og grønnsaker med 100 kroner per dekar, økologisk potet med 60 kroner per dekar, økologisk korn med 60 kroner per dekar, og grovfôr med 5 kroner per dekar. Total økning i tilskudd til økologisk jordbruk inkludert prisnedskrivingstilskuddet på korn og pristilskudd melk er 11,7 mill. kroner.

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Det er mulig å søke om støtte til utviklingsprosjekter innenfor økologisk jordbruk over tre ordninger: Utviklingstiltak innen økologisk landbruk, Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) og Klima- og miljøprogrammet. Føringer for NT-midlene er omtalt i kap. 7.2.2. Innenfor Klima- og miljøprogrammet er partene enige om at man innenfor temaet økologisk jordbruk særlig prioriterer prosjekter som skal undersøke og tydeliggjøre økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon jf. omtale i kap 7.3.10.6.

Ordningen Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk skal gå til prosjekter rettet mot å løse utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk.

Over ordningen Utviklingstiltak til økologisk jordbruk har Landbruksdirektoratet gjennomført to anbudsrunder på til sammen 7 mill. kroner. Tema for anbudene var «Veiledningstilbud for økologisk mat og bærekraftige måltider i storhusholdning» og «Produktutvikling av økologisk mat og drikke fra norsk jordbruk», der Matvalget (Debio Info) vant det første og NOFIMA vant det andre. Anbudet ble lagt ut med en treårig horisont, noe som innebærer at 7 mill. kroner er bundet over posten i perioden 2023–2025.

Avtalepartene er enige om å videreføre bevilgningen på 15 mill. kroner for 2025. Prosjekt som kan bidra til økt etterspørsel av norsk økologisk frukt og grønt, eller til å løse flaskehalser i verdikjeden for korn og kraftfôr, prioriteres.

Informasjon om økologisk mat

Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med forbrukerrettet informasjon om økologisk mat, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Norsk Mat har etablert et redaksjonsråd for informasjonsarbeidet, og det legges til grunn at dette bidrar til god dialog mellom relevante aktører på området. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med avtalepartene om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten og bidra med støtte til dette arbeidet.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Økt produksjon og forbruk av norsk korn er avgjørende for å lykkes med målet om økt norsk selvforsyning. Lønnsomhet i kornproduksjonen er avgjørende for å opprettholde arbeidsdelingen i jordbruket og gjennom det utnytte det totale produksjonspotensialet best mulig. Ambisjonen om å styrke lønnsomheten og stimulere til etterspurt kvalitet i kornproduksjonen gjenspeiles i denne jordbruksavtalen. Tiltakene i årets avtale må sees opp imot at målprisene for korn ble økt betydelig i jordbruksoppgjøret 2022 som en direkte konsekvens av den svært store kostnadsveksten, særlig knyttet til økte gjødselpriser. Gjødselprisene har nå falt betydelig tilbake og har gitt rom for bedre lønnsomhet i produksjonen.

Internasjonale priser på korn og kraftfôrråvarer økte betydelig etter koronapandemien og etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022. Prisene nådde sitt toppunkt våren 2022, men var på et høyt nivå ved inngangen til 2023. Prisene hadde en fallende tendens gjennom 2023, og med betydelig mindre variasjon enn i 2022. Ifølge de siste prognosene forventes det at prisene vil stabilisere seg på et noe høyere nivå enn der de lå før prisøkningen startet i 2021.

Valutakursene påvirker hvordan internasjonale prisendringer slår inn på importprisene til Norge. Ved inngangen til 2023 var verdensmarkedsprisene så høye at det var null toll på alle relevante korn- og kraftfôrråvarer. I september 2023 fikk flere av karbohydratråvarene tollavgiftssats igjen. Alle protein- og fettråvarer ligger fortsatt på et så høyt prisnivå at de ikke har tollavgiftssats i april 2024.

Både avlingsmengde og kvalitet varierer betydelig mellom år, avhengig av vær og vekstforhold gjennom vekstsesongen. Etter 2018-sesongen med svært lave avlinger på grunn av tørke, fulgte 2019 og 2020 med relativt gode avlinger, mens avlingene i 2021 var moderate. I 2022 oppnådde man svært høye avlinger, med en salgsavling for korn, erter og oljefrø på 1 405 000 tonn. Norsk kornproduksjon ble i 2023 sterkt rammet av tørke og deretter mye regn. Dette medføre lave avlinger med til dels svært dårlig kvalitet. Mars-prognosen fra Felleskjøpet Agri viser en estimert salgsavling for korn, erter og oljefrø på 861 000 tonn, en nedgang på 31 pst. fra 2022.

Markedsregulator (Felleskjøpet Agri) har pekt på at det er marked for mer hvete til fôr og mat. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som råvare i kraftfôret. Tilsvarende er det svært gode avsetningsmuligheter for proteinvekster som oljefrø, erter og åkerbønner. Det er uttrykt bekymring for at det over tid kan bli overskudd av bygg. Partene er enige om å innføre særskilt arealtilskudd som skal stimulere til økt produksjon av hvete og proteinvekster. Dette vil gi rom for å øke produksjonen av bygg og havre i mer marginale kornområder. Dette stimuleres også gjennom økte arealtilskudd.

Melindustriens forbruk av matkorn har gått ned over tid, og er nå om lag 15 pst. lavere enn for 20 år siden. Dette må sees i sammenheng med at norske bakevarer møter sterk konkurranse fra import av bearbeidede produkter som halvfabrikata, kjeks, ferdige deiger med videre. Om lag 30 pst. av alt forbruk av matkorn skjer gjennom RÅK-produkter. Andelen har økt fra 25 pst. i 2011. Ivaretakelse av konkurransekraften overfor import for norsk matkorn er avgjørende for å kunne øke selvforsyningsgraden.

Behov for en større gjennomgang av virkemidlene i kornsektoren

Korn har stor direkte effekt på selvforsyningsgraden som matkorn og en indirekte effekt på selvforsyningsgrad som dominerende råvare i kraftfôr. Korn er viktig i en beredskapssammenheng fordi kornet er lagringsstabilt og energirikt, samt at fôrkorn potensielt kan benyttes til mat.

Kanaliseringspolitikken bidrar til at de områdene som har naturgitte forutsetninger for kornproduksjon, benyttes til korn og plantevekster til mat. Samtidig gir den mulighet for husdyrproduksjon i grasområdene. Det er viktig for total produksjon, verdiskaping, selvforsyning og landbruk i hele landet.

Partene er enige om at det er nødvendig at det gjennomføres en større gjennomgang av virkemidlene innenfor kornsektoren som en oppfølging av de store ambisjonene som ligger i Meld. St. 11 (2023–2024), jf. også flertallsmerknaden fra behandlingen av meldingen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne, viser til at forholdet mellom kornpris, kraftfôrpris og grovfôr er et omdiskutert tema og mener det frem til neste års jordbruksoppgjør bør vurderes om dagens innretning og nivå på prisnedskriving av korn på en best mulig måte bidrar til matproduksjon i hele landet og høyest mulig selvforsyning. Flertallet mener det bør stimuleres til økt bruk av grovfôr og beitebruk»

Partene er enige om at det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken. Arbeidsgruppen skal vurdere elementer i virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken med sikte på økt selvforsyning, beredskap og landbruk i hele landet gjennom økt produksjon og konkurransekraft. Økt norsk kornproduksjon er sentralt for å nå målene. Videre er det viktig å opprettholde konkurransekraft og selvforsyning for husdyrproduktene. Arbeidsgruppen skal særlig vurdere hvordan korn- og kraftfôrpolitikken skal og kan bidra til lønnsomhet og produksjonsinsentiver i kornproduksjonen, og samtidig opprettholde og øke markedet for norsk mat- og fôrkorn. Det er et mål at gjennomgangen kan bidra til en mer markedsrettet kornproduksjon og at kornproduksjonen i randsonene økes.

Som en del av gjennomgangen skal arbeidsgruppen vurdere virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken hver for seg og samlet, og foreslå eventuelle tilpasninger med sikte på å nå målene for landbrukspolitikken. Arbeidsgruppen skal spesielt vurdere:

• Prisnedskrivingstilskudd og matkorntilskudd på norsk korn opp mot alternativer som pristilskudd på korn og lavere kornpris

• Virkemidler for jevn tilgang av norsk mathvete over år

• Virkemidler for effektiv og rasjonell kornstrøm, herunder;

  • lager- og tørkekapasitet

  • markedssignaler og prising av korn mot produsent

• Virkemidler for økt produksjon i randsonene, herunder frakttilskudd og arealtilskudd

• Ordningen med beredskapslager såkorn

• Særlige utfordringer og løsninger for økologisk kornproduksjon

Det forutsettes at arbeidsgruppen etablerer god kontakt og involvering med relevante aktører i verdikjeden, herunder også Matkornpartnerskapet, samt at gruppen bruker relevant foreliggende kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Arbeidsgruppen kan ved behov bestille utredninger på enkelte problemstillinger fra relevante fagmiljøer. Arbeidsgruppen skal avgi rapport til avtalepartene innen 3. mars 2025.

Det settes av inntil en million kroner over post 21 for å dekke kostnader ved utredninger.

7.5.1 Avvikling av midlertidig ordning for importert karbohydratråvare

Ordningene og virkemidlene som til sammen utgjør korn- og kraftfôrpolitikken er basert på at norske priser er betydelig høyere enn verdensmarkedspris. Ved jordbruksoppgjøret i 2022 var internasjonale kornpriser på nivå over norsk målpris og nedskrevet engrospris. Det var derfor behov for å gjøre tilpasninger i markedsordningen for korn.

Partene ble da enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn ble videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Endringen skulle sikre at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skulle påvirkes for sterkt som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt. Endringene skulle heller ikke medføre at importert karbohydratråvare ble mer attraktiv som energiråvare i kraftfôr. I jordbruksoppgjøret 2023 ble det enighet om at den midlertidige ordningen ble videreført.

Løsningen har bidratt til en betydelig avlastning av kostnadene i norsk husdyrproduksjon de siste to årene. Ordningen har dermed også indirekte avlastet forbrukerne for at matprisene ikke økte mer enn de gjorde i perioden. Verdensmarkedsprisene for korn og andre kraftfôrråvarer har falt betydelig det siste året, og behovet for prisnedskriving av importerte karbohydratråvarer er nå mindre enn for et år siden. Ordningen kan ha bidratt til noe endret råvaresammensetning i kraftfôret. Selv om det fortsatt er usikkerhet omkring råvareprisutviklingen internasjonalt og prisnedskrivingen av importerte karbohydrater fortsatt bidrar til lavere råvarekostnader for kraftfor, er partene enige om at ordningen med prisnedskriving av importert karbohydratråvare for kraftfôr avvikles.

7.5.2 Målpriser og prisnedskrivings- og matkorntilskudd

Det er markedsmessig rom for å dyrke mer matkorn, først og fremst hvete, i Norge. Økt matkornproduksjon er et av de mest effektive tiltakene for å øke norsk selvforsyning og beredskap. Det er videre viktig å legge til rette for å bli mest mulig selvforsynt med kraftfôrråvare gjennom økt produksjon av fôrkorn og proteinvekster. Partene er enige om at det er riktig å gi en stimulans til økt produksjon gjennom økte priser og er enige om å øke målprisen for mathvete med 20 øre per kg. For øvrige kornslag er partene enige om at målprisene økes med 7 øre per kg, med unntak for rug som ikke endres. I vedlagte fordelingsskjema er målprisendringene regnet ut fra styringspris for bygg, havre og rug for inneværende sesong. Ny målpris tas inn i endelig jordbrukavtale.

Tabell 7.8 viser effekt på råvarepris for kraftfôr ved økt fôrkornpris og tilsvarende økt prisnedskrivingstilskudd på 7 øre. Sammen med fjerning av ordningen for prisnedskriving av importert karbohydratråvare og økte frakttilskudd for korn/kraftfôr gir det forventet økning i råvarekostnaden for kraftfôr.

I Norge ligger prisene for mathvete relativt sett betydelig høyere enn prisene på fôrkorn, sammenlignet med hva som er tilfelle på det internasjonale markedet. Dette er nødvendig for at produsentene skal ta nødvendige kostnader og risiko for å satse på å oppnå mathvetekvalitet i et land med kortere og mer uforutsigbar vekstsesong enn lenger sør. Med en pris på europeisk hvete som er betydelig lavere enn for ett år siden og forslag om økt norsk hvetepris, er partene enige om at det er riktig å øke matkorntilskuddet. Dette vil være et viktig bidrag for å styrke konkurransekraften og sikre avsetningen av norsk matkorn. Det bidrar dermed til styrket norsk selvforsyning. Tabell 7.9 viser effekten av at matkornprisen i snitt økes med 18 øre per kg, prisnedskrivingstilskuddet for norsk korn økes med 7 øre per kg og at matkorntilskuddet økes med 24 øre til 47 øre per kg. I sum gir dette en prisreduksjon for norsk matkorn til videreforedling på 13 øre per kg.

På grunn av at prisene på oljefrø internasjonalt våren 2022 lå langt over norsk nivå, ble det avtalt at målprisen på oljefrø ble midlertidig suspendert. Dette ble videreført i 2023. Sterk etterspørsel etter oljefrø som råvare til kraftfôr har, sammen med prisnedskrivingstilskuddet, bidratt til stabil og forutsigbar prising av oljefrø de siste to årene. Målprisen for oljefrø er fortsatt suspendert.

7.5.3 Arealtilskudd korn

Arealtilskuddene er viktig for lønnsomheten i kornproduksjon og bidrar til å jevne ut lønnsomhet mellom ulike deler av området der kornproduksjon er mulig. Partene er enige om at arealtilskuddene også kan benyttes til å stimulere til mer produksjon av hvete og proteinvekster. Ved å innføre ekstra arealtilskudd for hvete på 100 kroner per daa og 200 kroner for proteinvekster vil produksjon av disse vekstene bli relativt sett mer lønnsomme enn bygg som det er risiko for overskudd av. Ekstra arealtilskudd for proteinvekster vil også stimulere til vekstskifte. I tillegg økes arealtilskuddene i de sonene der det er mindre aktuelt å dyrke hvete og proteinvekster. Totaliteten blir en stimulans for høyere og mer markedsrettet kornproduksjon.

Partene er enige om å innføre en maksimalgrense for arealtilskudd korn ved 3 000 dekar per foretak.

7.5.4 Frakttilskudd til korn og kraftfôr

Frakttilskudd til korn og kraftfôr er viktige virkemidler for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Tilskuddene bidrar dermed til målsettingen om landbruk i hele landet.

Partene er enige om at frakttilskuddsordningene må styrkes, og øker frakttilskuddene for korn med 10,8 mill. kroner og fraktordningen for kraftfôr med 1,7 mill. kroner, til sammen 12,5 mill. kroner. Fraktordningene for korn og kraftfôr, herunder også eventuelle særskilte fraktordninger for økologisk korn, skal drøftes i den partssammensatte arbeidsgruppen som skal se på korn- og kraftfôrpolitikken.

7.5.5 Tilskudd til beredskapslager såkorn

Styrking av den nasjonale beredskapen, inkludert matberedskapen, er en hovedprioritet for regjeringen. Tilskudd til lagring av såkorn bevilges over tilskudd til frøavl. Partene er enige om å styrke ordningen med 2,5 mill. kroner. Ordningen vurderes av den partssammensatte arbeidsgruppen som skal se på korn- og kraftfôrpolitikken.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

I 2023 hadde sektoren en samlet produksjonsverdi på over 7,7 mrd. kroner. Markedet er i vekst og alle forbrukeranalyser tilsier vekst innenfor grøntområdet i mange år fremover. Grøntsektoren har imidlertid betydelig konkurranse fra import og norskandelen innenfor sektoren er i dag under 40 pst.

Produksjonen av frukt, bær, grønnsaker og poteter er svært væravhengig, og kan variere mye mellom år. 2023 var et svært krevende år, med varmt og tørt vær tidlig på sommeren etterfulgt av ekstrem nedbør på sensommeren og høsten. Dette ga lavere høstet avling og dårligere lagringsevne for flere vekstkulturer, og har medført at butikker har gått tom for norsk vare tidligere enn normalt.

Innføringen av strømstøtte for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag gjorde at næringen fikk stabile prisbetingelser på en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at 271 veksthusforetak og 58 vanningslag fikk strømstøtte i 2023. Det finnes ikke tall for hvilken produksjon jordbruksforetakene som fikk strømstøtte hadde, men totalt 15 530 jordbruksforetak fikk utbetalt strømstøtte. Det er rimelig å anta at flere av disse var grøntprodusenter. Fra 1. januar 2024 endret regjeringen toll på hel issalat, knollselleri, rødbeter, kålrot og potet/potetflak/potetgranulat fra krone- til prosenttoll.

Oppfølgingen av Grøntutvalget og Meld. St. 11 (2023–2024)

Økt planteproduksjon er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden. Fordi selvforsyningsgraden måles i energi, vil ikke økt produksjon av frukt, bær og grønnsaker gi store utslag på selvforsyningsgraden. Det er likevel svært ønskelig å øke norskandelen av disse produktene, både av hensyn til verdiskaping i næringen og av beredskapshensyn.

I jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt ned et rådgivende utvalg bestående av aktører i verdikjeden, avtalepartene i jordbruket og virkemiddelapparatet. Grøntutvalgets rapport «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» fra 2020 har vært førende for prioriteringene av grøntsektoren i de påfølgende jordbruksoppgjørene. Arbeidet har også bidratt til at næringen selv har samlet seg om strategisk utviklingsarbeid for sektoren. Meld. St. 11 (2023–2024) som ble lagt frem for Stortinget i mars 2024, tydeliggjør behovet for fortsatt satsing på økt innovasjon og norskandel for grøntproduksjonene.

I de årlige jordbruksoppgjørene har planteproduksjon blitt fulgt opp gjennom økninger i tilskudd og økte målpriser. Siden 2020 er målprisen på frukt og grønt økt med 30 pst., målprisen på potet er økt med 32 pst. og pristilskuddene i grøntsektoren er økt med 117 pst. I tillegg kommer økninger på blant annet arealtilskudd og tilskudd til fellesanlegg frukt, samt prioritering av virkemidler til innovasjon og utvikling gjennom forsking og utviklingstiltak, investeringstilskudd, og tilskudd til produktutvikling og omsetning.

Samlet sett legges det til rette for en styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør. Målprisene for frukt og grønt økes med 3 pst. og på potet med 25 øre per kg. Pristilskudd grønt økes med 31,0 mill. kroner. Arealtilskuddene til frukt-, bær-, grønnsaks- og potetproduksjon økes med 16 mill. kroner. Tilskudd til fellesanlegg frukt økes med 4 mill. kroner. Videre er partene enige om å innføre et tilskudd til ny teknologi i landbruket over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling. I tillegg støttes prosjektet «Det store norske Grøntløftet» med 5 mill. kroner og OFG styrkes med ytterligere 2 mill. kroner for et forsterket arbeid med å øke forbruket av norsk frukt og grønt. Partene er også enige om å igangsette en utredning av potetmarkedet, samt et en utredning av ev. tilskudd til produsenteide pakkerier i grøntsektoren, jf. omtale i kap. 7.6.2. Avsetningen til avrensordningen for potet økes med 2 mill. kroner som skal benyttes til satsøkning på potet til stivelse og sprit. Øvre prisgrense for grøntprodukter videreføres på 20 pst. til og med 30. juni 2025. Partene er også enige om at aspargesbønner skal endre tilskuddsklasse fra korn til grønnsak.

7.6.1 «Det store norske Grøntløftet» og Opplysningskontoret for frukt og grønt

Økt satsing på produksjon og forbruk av frukt og grønt er også et tiltak som bidrar til å styrke folkehelsen. Andelen av befolkningen som spiser de anbefalte «5 om dagen» har gått betraktelig ned, og er nå på 18,6 pst. For å få til et løft på området som både forener behovet for økt norskandel og bidrar til bedre folkehelse er det behov for å legge til rette for nye tiltak som treffer hele verdikjeden.

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har som formål å stimulere til økt forbruk av frukt, bær, grønnsaker og potet, og finansieres i hovedsak av midler over jordbruksavtalen i tillegg til støtte fra Helsedirektoratet til skolefruktprosjektet. OFG skal være en aktiv part i at nasjonale målsettinger for grøntsektoren og for helsesektoren nås. Norskpreferanse er førende for OFGs arbeid gjennom hele året ved å fremheve norske sesong- og lagringsprodukter. Partene er enige om å styrke OFG med 2 mill. kroner. Samlet bevilgning til OFG for 2025 blir da 29,92 mill. kroner.

Som en oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035» ble det i jordbruksavtalen 2020 satt av midler til gjennomføring av forprosjektet «Økt etterspørsel etter norsk grønt» i regi av Stiftelsen Norsk mat og OFG. Prosjektet er nå videreutviklet til «Det store norske Grøntløftet» med planlagt lansering i 2024. Formålet med prosjektet er å legge til rette for å øke etterspørselen etter norsk frukt, grønt, bær og poteter, slik at totalforbruket øker med 75 pst. og norskandelen med 50 pst. frem mot 2035. Økt etterspørsel vil gi både høyere norskandel og høyere selvforsyningsgrad, og bidra til bedre folkehelse. Det treårige prosjekt skal både jobbe med samfunnskommunikasjon og forbrukerkommunikasjon. Prosjektet skal gjennomføre felleskampanjer mot forbrukermarkedet for å inspirere og motivere forbrukere til å velge norske grøntprodukter. Aktørene i verdikjeden skal skrive under på felles samfunnsløfter og deretter følge opp med egne, individuelle løfter om hvordan de skal bidra med aktiviteter for å fremme salget av norsk frukt, grønt, bær og potet.

Avtalepartene er enige om at det avsettes 5 mill. kroner per år i tre år til prosjektet over Landbrukets utviklingsfond. Bevilgningen tildeles OFG, som driver prosjektet i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat. Partene forutsetter en betydelig andel medfinansiering av prosjektet fra aktører i verdikjeden. Det skal rapporteres årlig til avtalepartene om fremdriften og måloppnåelsen i prosjektet.

7.6.2 Utredning av potetmarkedet

Landbruksdirektoratet skal foreta en samlet gjennomgang av markedene og ordningene for konsumpoteter, industripoteter og avrens. Formålet med utredningen er å gi et helhetlig bilde av disse verdikjedene, varestrømmene og virkemidlene som benyttes. Det er spesielt viktig å kartlegge om det er sammenheng mellom levert kvantum fra produsent, avregning og bruk av potetene. Landbruksdirektoratet bes òg vurdere produsentøkonomi, produsentvilkår og organisering av markedene, mulighetene for økt avsetning av norsk vare, konkurransekraft, miljø/matsvinn, konkurransehensyn og ev. andre relevante tema. Direktoratet kan også komme med forslag til endringer i virkemidlene. Disse skal ev. vurderes opp mot de landbrukspolitiske målsettingene.

Det skal oppnevnes en referansegruppe fra avtalepartene og sentrale aktører i verdikjeden. Utredningen skal avgis før 11. mars 2025.

7.6.3 Utredning av produsenteide pakkerier i grøntsektoren

Landbruksdirektoratet skal utrede et ev. tilskudd som støtter opp om produsenteide lagre, pakkerier og terminaler for grøntsektoren, herunder også bær, tilsvarende det tilskuddet som i dag gis til fellesanlegg frukt. Utredningen skal avgis før 15. februar 2025, slik at partene kan vurdere spørsmålet før jordbruksoppgjøret i 2025.

7.6.4 Midlertidig heving av øvre prisgrense for grøntprodukter

Midlertidig heving av øvre prisgrense for grøntprodukter med 20 pst. ble videreført for perioden 1. juli 2023–30. juni 2024 i fjorårets jordbruksoppgjør. Avtalepartene er enige om å videreføre den midlertidige hevingen av øvre grense for grøntprodukter for perioden 1. juli 2024–30. juni 2025.

7.7 Melk

Melkeproduksjon er en bærebjelke i det norske landbruket. Produksjonen foregår i hele landet, i alle landets fylker og de fleste kommuner, og står for en stor del av landbruket samlede sysselsetting og verdiskaping. For å bidra til produksjon, inntektsutjevning og landbruk over hele landet, er flere av de viktige tilskuddsordningene differensiert geografisk, etter bruksstørrelse, eller begge deler. Differensieringen skal utjevne forskjeller i produksjonsbetingelser, og dermed også i inntektsmuligheter.

Økonomien i melkeproduksjonen var krevende i 2023, blant annet som følge av lavere produksjon og høye renter. I 2024 er det rom for produksjonsøkning, som sammen med reduserte kostnader og økte tilskudd bidrar til en bedring av økonomien i næringen.

Fortsatt står mange melkeprodusenter overfor store investeringer bla. knyttet til kravet om løsdrift som trer i kraft 1. januar 2034. Tall fra Kukontrollen viser at 46,3 pst. av besetningene fortsatt var i båsfjøs i 2023. I underkant av 72 pst. av kyrne var i løsdriftsfjøs, og i overkant av 72 pst. av melka leveres fra slike fjøs. Tallene viser at det i stor grad er de mindre besetningene som ikke har lagt om fra båsfjøs til løsdrift. I fjorårets jordbruksoppgjør ble IBU-midlene økt med 70 mill. kroner, til 1 220,5 mill. kroner, og føringen om at det i melkeproduksjon særlig er behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr ble videreført. Avtalepartene var enige om å øke avsetningen til IBU-ordningen, jf. omtale i kap. 7.2.1.

Avtalepartene var enige om at melkeproduksjon skulle prioriteres i årets avtale, slik at inntektsmulighetene i næringen styrkes i 2025. Dette gjøres blant annet gjennom økninger på eksisterende tilskuddsordninger og i målprisen på melk med 30 øre per liter fra 1. juli 2024. Distriktstilskudd melk gjøres om til et generelt pristilskudd, med distriktsdifferensierte satser med en minstesats på 32 øre per liter i sone A. Endringen gjennomføres fra 1. juli 2024 og vil som helhet bli notifisert i gul boks. Sammen med økningen i målprisen på melk, økes dermed inntekten per liter melk med minimum 62 øre per liter. Videre ble partene enige om å styrke kulturlandskapstilskuddet, beitetilskuddene og velferdsordningene, noe som også kommer melkeprodusentene til gode. Alle endringer fremgår av fordelingsskjemaet i vedlegg 1.

7.7.1 Ny prismodell for melk

WTO-avtalen setter rammer for norsk jordbrukspolitikk, og det ble i forhandlingene lagt stor vekt på å finne løsninger i tråd med WTOs regelverk både med hensyn til samlet internstøtte og markedsprisstøtte (AMS).

I protokollen fra fjorårets jordbruksoppgjør ble behovet for å gjøre endringer i markedsordningene på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024 omtalt. Avtalepartene viser til rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen som har vurdert mulige alternativer til målprismodellen for melk og korn. Partene er enige om at melk tas ut av målprismodellen fordi det kun er endringer i denne sektoren som vil gi en substansiell reduksjon på AMS. Partene er videre enige om at volummodellen er den prismodellen utenom målpris som best bidrar til forutsigbarhet i sektoren og gir mulighet for å gjennomføre en aktiv landbrukspolitikk som bygger opp om melkeproduksjonens viktige rolle for å nå landbrukspolitiske mål om matsikkerhet, verdiskaping og landbruk over hele landet. For å holde Norges AMS-forpliktelser må endringen gjennomføres i løpet av andre halvår 2024.

Partene legger vekt på viktigheten av prisutjevningsordningen og at ordningen ivaretar prisdifferensiering basert på anvendelse. Partene ser videre at det er mange forhold ved melkesektoren som gjør omleggingen krevende, og er opptatt av at ny prismodell for melk ikke skal svekke konkurransen på industrileddet når summen av markedsregulators rettigheter og plikter sees i en sammenheng.

Omleggingen vil medføre behov for endringer av regelverk som ligger utenfor jordbruksavtalen. Dette gjelder blant annet forskrift om prisutjevningsordningen for melk, forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer, og regelverk innenfor Omsetningsrådets virkeområde. Disse endringene krever nødvendig tid for prosess og høring, og partene tar sikte på at innføring av volummodellen for melk kan iverksettes 1. november 2024. Ved overgang fra målpris- til volummodell vil det være behov for å fravike de normale varslingstidene for varsling av planlagt gjennomsnittlig engrospris og prisløype fra 1. november 2024 og 1. januar 2025.

Partene legger til grunn at endringen i seg selv ikke skal føre til endrede priser til bonde, industri eller forbruker, men overgang til et mer markedsbasert prissystem vil gi noe større usikkerhet om prisutvikling og prisvariasjon enn målprismodellen har gitt.

Innføring av volummodellen for melk innebærer at Tine SA får ansvar for å sette en prisambisjon i form av en planlagt gjennomsnittlig engrospris. Partene legger til grunn at Tine SA, med grunnlag i informasjonsplikten, skal varsle planlagt gjennomsnittlig engrospris for neste halvår. Partene legger vekt på at kjøpere av rå melk på forsyningsplikten og andre aktører i verdikjeden skal ha nødvendig forutsigbarhet og peker på at det må være åpenhet om prinsippene som skal legges til grunn for fastsettelse av planlagt gjennomsnittlig engrospris. Partene legger til grunn at det ved fastsettelse av planlagt gjennomsnittlig engrospris tas hensyn til norsk melks konkurransekraft, produksjonsvolum, produsentøkonomi og mål om landbruk i hele landet. Vurderingene som ble lagt til grunn for fastsettelse av planlagt gjennomsnittlig engrospris legges fram etter at prisen er gjort kjent.

Det er videre enighet om at Landbruks- og matdepartementet skal fastsette øvre prisgrense. Innenfor rammen av øvre prisgrense skal Tine SA varsle prisløype for noteringspris for halvåret som fastsatt planlagt engrospris skal gjelde. Den varslede prisløypa skal være bindende oppover for det halvåret den er satt for. Partene legger videre til grunn at det kan gjennomføres reguleringslagring for å utjevne sesongvariasjoner begrenset til et maksimalt kvantum fastsatt av departementet.

Norsk Melkeråvare er en egen avdeling i Tine SA som har en viktig rolle i å forsyne alle aktørene med rå melk til like vilkår. For å sikre dokumentasjon, innsyn og likebehandling er det viktig at råvareomsetningen i Norsk Melkeråvare og annen virksomhet i Tine SA er adskilt. Norsk Melkeråvare har eget regnskap der transaksjoner mellom Tine SA og Norsk Melkeråvare dokumenteres særskilt. Landbruksdirektoratets kontrollfunksjon videreføres.

I målprismodellen prises melk fra geit og ku likt, og volummodellen for melk skal også gjelde geitemelk. Markedene for melk fra ku og geit vil kunne utvikle seg forskjellig. Partene er med bakgrunn i dette enige om at det i jordbruksoppgjøret i 2025 skal vurderes tilpasninger for geitemelk.

Regjeringen er opptatt av at overgangen fra målpris- til volummodell for melk skal gjennomføres på en måte som bidrar til tillit og forutsigbarhet. Omleggingen innebærer at hovedelementene i markedsordningen for melk, som importvernet, prisutjevningsordningen, kvoteordningen og markedsreguleringen i store trekk kan videreføres som i dag. Det igangsettes et arbeid med sikte på forbedringer av ulike elementer i markedsordningen.

Markedsreguleringen er viktig for å sikre stabilitet i markedet for melk, både for melkeprodusentene og videre i verdikjeden. For å sikre forutsigbarhet og tillit er det viktig at rammene rundt markedsreguleringen er tydelige. Lik informasjon og likebehandling med hensyn på tilgang av råvare og pris for kjøpere av rå melk er avgjørende. Når det gjelder markedsreguleringen ser departementet at det kan være aktuelt å vurdere tiltak for å bidra til at Tine som markedsregulator kan ha nødvendig tillit gjennom tydeliggjøring av grensesnitt og forenklinger i selve markedsreguleringssystemet. Det vil også være relevant å vurdere om sesongsvingninger i større grad kan håndteres gjennom noe økt rom for prisvariasjon gjennom året, samt å vurdere hvordan det kan etableres et prissystem der prisen på fløte/melkefett i større grad tilpasses etterspørselen, og at prisen på fett i betaling til produsent og prisen på fløte levert på mottaksplikt i større grad samsvarer enn den gjør i dag

Prisutjevningsordningen ivaretar prisdifferensiering basert på anvendelse og er viktig for den totale verdiskapingen i sektoren. Det legges opp til at Landbruksdirektoratet skal gå gjennom priselastisitetene for de ulike anvendelsesområdene for å gi et bedre grunnlag for forutsigbar fastsettelse av satser i prisutjevningsordningen, og om man fremover kan fastsette tilskudd og avgifter med lengre varslingstid enn i dag.

Det skal videre vurderes endringer i innfraktordningen for melk ved å regne de industrielle meierier som basismeieri. Departementet vil også vurdere behovet for større grad av involvering fra meierier med egne leverandører i fastsettelsen av melkekvoter enn i dag.

Endringer i de konkurransefremmende tiltakene i pristjevningsordningen for melk

I juli 2023 sendte LMD forslag til endringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk (PU) på høring. Forslaget innebar en videreføring av om lag 75 prosent av de 200 mill. kronene som årlig finansierer de konkurransefremmende tiltakene i ordningen. Konkret ble følgende endringer foreslått med ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2024:

• Satsen for differensierte avgifter og tilskudd økes fra 27 øre per liter til 30 øre per liter og det innføres et tak på ordningen på 90 mill. kroner.

• Det særskilte distribusjonstilskuddet avvikles.

• Spesiell kapitalgodtgjørelse videreføres, men den ekstra stimulansen på fem øre per liter blir fjernet.

Det generelle inntrykket fra høringen var at blant annet de uavhengige meieriene og tilknyttede aktører er negative til de foreslåtte endringene. Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har også innvendinger mot deler av forslaget. Flere av høringsinstansene ser behov for en helhetlig gjennomgang av PU, og knytter dette blant annet til arbeidet med utredning av markedsordningen for melk. Noen av høringsinstansene, herunder Tine SA og Norges Bondelag, mener de konkurransefremmende tiltakene bør fases ut av PU eller avvikles i sin helhet, men støtter subsidiært departementets forslag. Flere høringsinstanser var også kritiske til prosessen forut for høringen.

Etter en vurdering av høringsinnspillene har regjeringen besluttet å gjennomføre endringene som foreslått, men med utsatt ikrafttredelsestidspunkt til 1. juli 2024 av hensyn til de berørte aktørenes mulighet til å tilpasse seg endringene.

7.7.2 Kvoteordningen for melk

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

I fjorårets jordbruksoppgjør ble det enighet om å senke produksjonstaket for melk fra 900 000 liter til hhv. 700 000 liter for kumelk og 350 000 liter for geitemelk, med videreføring av historiske leveringsrettigheter for foretak med høyere produksjonsrett. I tillegg ble partene enige om mulighet for 100 pst. privat omsetning av kvote i omsetningsrundene i 2023 og 2024. Sammen med endringen som ble varslet i gevinstbeskatningen ved realisasjon av melkekvote, var partene enige om at dette ville bidra til å oppfylle målsetningen om å øke andelen eid kvote. For å gi næringen forutsigbarhet mente partene derfor at regelverket for kvoteordningen burde ligge fast. Avtalepartene la dette til grunn og er derfor enige om at det ikke gjøres større endringer i kvoteordningen i årets jordbruksoppgjør.

7.7.2.1 Gjeninnføring av fordelingsnøkkel på salg av kvote

I jordbruksoppgjøret 2023 ble det innført mulighet for at hele kvotemengden kunne selges privat. Frem til dette var det et krav om at minimum 40 pst. av kvotemengden måtte selges til staten, for å sikre omfordeling av kvote innenfor produksjonsregionen. I sluttprotokollen fra forhandlingene i 2023 heter det at «Fra og med omsetningsrunden 2025 går man tilbake til dagens regelverk, der inntil 60 pst. av kvotemengden som ønskes solgt, kan selges privat».

7.7.2.2 Inndragning av kvote solgt til staten

Grunnet fortsatt overproduksjon av geitemelk, ble partene enige om at geitekvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2023 ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen, finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.7.2.3 Begrensning på mulighet for å kjøpe kvote over produksjonsgrensen

I sluttprotokollen fra fjorårets jordbruksoppgjør heter det at partene var «enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å innføre en begrensning på muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket. En slik endring vil evt. kunne gjelde fra omsetningsrunden 2024».

I rapport nr. 15/2024 Vurdering av begrensning på kjøp av kvote over produksjonstaket skriver Landbruksdirektoratet at det er mulig å innføre en slik kjøpsbegrensning, gitt visse forutsetninger. Avtalepartene er enige om at en slik begrensning skal innføres fra og med omsetningsrunden i 2025.

7.7.3 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 22. mars 2024. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Endringene i satsene innebærer at avgiftene i prisgruppe 2 reduseres med 19 øre per liter, mens tilskuddene i gruppe tre og fire økes med 11 øre per liter. For biproduktene reduseres tilskuddene for smørproduktene til dagligvaremarkedet med 40 øre og til industrimarkedet med 50 øre. Oppsummert innebærer Landbruksdirektoratets høringsforslag at prisgruppene får redusert avgiftene eller økt tilskuddene med i gjennomsnitt 11,6 øre per liter i kommende satsperiode. Til grunn for forslaget ligger en utilsiktet likviditetsoppbygging på grunn av at lav melketilgang har gitt lavt forbruk av tilskudd til prisgruppe 4. Forslaget legger også til grunn at de varslede endringene i de konkurransefremmende tiltakene gjennomføres fra 1. juli 2024. Endringene utgjør 3,2 øre per liter i felleskostnader for ordningen.

Partene understreker at innretning og virkemidler innenfor prisutjevningsordningen for melk, herunder de konkurransefremmende tiltakene, ikke er forhandlingstema i jordbruksforhandlingene.

7.8 Kjøtt og egg

Prognosene for markedsbalansen for kjøtt og egg i 2024 viser stor variasjon i markedssituasjonen for de ulike produksjonene. For storfe- og svinekjøtt var det store kvanta på reguleringslager ved inngangen til inneværende år. Særlig for storfe er løpende produksjon lavere enn forbruket, noe som bidrar til reduksjon av lagerholdet.

Inntektsnivået i 2024 trekkes ned av stort markedsoverskudd, og store reguleringslagre for storfe- og svinekjøtt, jf. omtalen av overproduksjon i kap. 6.1.8.

For lam er det om lag markedsbalanse, mens det for sau er prognosert med et overskudd på nær 1 000 tonn. For egg har det i de siste årene vært overskudd og stort behov for gjennomføring av reguleringstiltak med utkjøp av hele innsett og førtidsslakting finansiert med omsetningsavgift. I siste tertial 2023 og i 2024 er det imidlertid underdekning av norske egg og det er åpnet for import av skallegg og heleggmasse til redusert tollavgiftssats.

For å bidra til landbruk over hele landet med en differensiert bruksstruktur og tilpasset variasjon i klima og geografi, økes satsene for en rekke av tilskuddsordningene rettet mot norsk husdyrhold. I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, vises det til satsøkningene for avløsertilskuddet og frakttilskuddene for hhv. egg og slaktedyr som også er viktige for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Tak på husdyrtilskudd

Som følge av de ekstraordinære kostnadsøkningene ble taket for husdyrtilskudd midlertidig fjernet i Jordbruksavtalen i 2022. Dette ble videreført i 2023. Store produsenter har i større grad mulighet for å hente en større del av inntektene i markedet og det derfor er naturlig å gjeninnføre tak for husdyrtilskudd. Før den midlertidige suspenderingen var det anslagsvis 70 produsenter som fikk avgrenset tilskudd som følge av tak. Partene er enige om at taket gjeninnføres på omtrent samme nivå, og med et tak for husdyrtilskuddet på 1,0 mill. kroner per foretak og år.

7.8.2 Ammeku – storfekjøtt

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og driftsomfanget i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon. Om lag 70 pst. av storfekjøttet dekkes gjennom storfeholdet i melkeproduksjon. Forbruket av rødt kjøtt prognoseres redusert med om lag 4 pst. fram mot 2028. Partene er enige om en heving av satser for kvalitetstilskudd storfekjøtt, distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd husdyr for ammekyr og gruppen andre storfe, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskuddet, jf. vedlegg 1.

Kvalitetstilskuddet for storfekjøtt gis med hhv. 5,50 kroner per kg for kvalitet O og 10,50 kroner per kg for kvalitet O+ og bedre, gitt at slaktet er innenfor fettgruppe 4- eller lavere. Det er større sannsynlighet for å oppnå høyeste tilskuddssats for tyngre slakt. Tilskuddsordningen har bidratt til en kvalitetsforbedring av norsk produsert storfekjøtt, men har også medført at slaktene i gjennomsnitt har blitt tyngre og fetere. Partene er derfor enige om at satsene for kvalitetstilskuddet bør endres slik at kvalitetene O og O+ får samme sats, 8,20 kroner per kg. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. januar 2025, i samsvar med at tilskuddssatser endres med effekt per avtaleår. Satsen for de øvrige tilskuddsberettigede kvalitetene foreslås økt for 2025, jf. vedlegg 1.

7.8.3 Produksjon av sau/lam og ammegeit

Tilskudd for produksjon av sau/lam

Satsen heves med 130 kr per dyr i utmarksbeitetilskuddet og 30 kr per dyr i det generelle beitetilskuddet for å styrke økonomien i produksjonen. Videre gjennomføres det en økning av satsene for arealtilskudd grovfôr (sone 5 A – sone 7), kulturlandskapstilskuddet, grunntilskudd sau/lam, tilskudd husdyr for sau (de to laveste intervallene) samt en økning av satsene i distriktstilskuddet for sau i Nord-Norge (sone 4 og 5), jf. vedlegg 1.

Leveransene av lette lam pga. bør reduseres fordi kvaliteten på slaktene ikke er i samsvar med hva markedet ønsker. Grunntilskuddet gis ikke for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg, og økningen av satsen for tilskuddet kan derfor bidra til å motvirke utviklingen med økte leveranser av lette lam. Partene er enige om at regelverket for kvalitetstilskudd for lammeslakt bør vurderes med tanke på å innføre en vektgrense også for denne ordningen, når data fra klassifisering med bruk av lengdemåling blir tilgjengelig.

For ull og skinn heves gjennomsnittssatsen for all tilskuddsberettiget ull med 3 kroner per kg og 4 kroner per skinn. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet ved differensieringen av gjennomsnittssatsen for all ull til satser for de ulike kvalitetsklassene, prioriterer høy sats for de beste ullkvalitetene.

Tilskudd for produksjon med ammegeit / kjeslakt

Ammegeit for produksjon av kjøtt og ull er en liten, men voksende næring innenfor norsk husdyrhold. Satsene for tilskuddsordninger rettet mot produksjonen økes for grunntilskudd geit, distriktstilskudd geit (sone 4 og 5), tilskudd husdyr ammegeit, arealtilskudd grovfôr (sone 5A-7) og kulturlandskapstilskuddet. Kvalitetstilskuddet for kjeslakt gis for kje over 5 kg. Satsen for tilskuddet heves med 80 kroner per dyr. Satsøkningene for de øvrige tilskuddsordningene rettet mot ammegeitproduksjon framgår av vedlegg 1.

7.8.4 Kraftfôrbasert husdyrhold

Kostnadene til kraftfôr er den viktigste innsatsfaktoren i svine- og fjørfeholdet, og endringer i prisen på kraftfôr påvirker derfor de økonomiske rammevilkårene for disse produksjonene sterkt. Hevingen av satsene for husdyrtilskuddet for avlsgriser, slaktegriser og verpehøner bidrar til å kompensere for økningen i kraftfôrpris knyttet til avviklingen av det midlertidige prisnedskrivingstilskuddet for importerte karbohydratråvarer til kraftfôr.

Markedsinntektene utgjør hoveddelen av inntektsgrunnlaget for det kraftfôrbaserte husdyrholdet; svin, fjørfekjøtt og egg. Det er derfor av stor betydning å ivareta balansen mellom produksjon og etterspørsel. Det vises i denne sammenheng til omtalen av overproduksjon i kap. 6.1.8.

I tillegg til satsene for husdyrtilskudd for gris, økes satsen for distriktstilskudd kjøtt for gris for Nord-Norge. Økningen av bevilgningene til frakttilskuddene for egg og slaktedyr bidrar til å styrke det kraftfôrbaserte husdyrholdet. Når det gjelder investeringsmidler til nye grisehus, vises det til kap. 3.3.2.1 og 7.2.1.

7.8.5 Birøkt

Norsk birøkt styrkes gjennom å øke husdyrtilskuddet med 200 kroner per bifolk. Videre videreføres bevilgningen på 1,5 mill. kroner over underpost 70.11 til Norges Birøkterlag for å finansiere opplysningsordningen for honning og andre bieprodukter.

7.8.6 Utredning av produksjonsregulering

Partene viser til Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) og flertallsmerknaden om behovet for å vurdere nye produksjonsregulerende virkemidler, der et flertall i komiteen vil:

«…understreke viktigheten av at inntektsopptrappingen ikke fører til overproduksjon. Overproduksjon vil gi økte kostnader og svekket lønnsomhet for bonden, og kunne undergrave målene om inntektsutjevning og selvforsyning.

Flertallet viser til behovet for å vurdere nye produksjonsregulerende virkemidler, og mener det skal gjennomføres en utredning av nye virkemidler for produksjonsregulering for ulike produksjoner innen 1. april 2025. Utredningen skal skje i tett dialog med faglagene.»

Landbruks- og matdepartementet vil legge fram endelig mandat og oppnevne medlemmer til arbeidsgruppa. I tillegg til representanter for avtalepartene skal arbeidsgruppa ha medlemmer fra industriaktørene og konkurransemyndighetene.

7.8.7 Sone for distriktstilskudd kjøtt – Stjørdal kommune

Ved jordbruksoppgjøret i 2023 tok partene opp sonesettingen for distriktstilskudd kjøtt i Stjørdal kommune. Partene viste til at de ved jordbruksforhandlingene i 2006 var enige om at det ikke lenger skulle foretas noen endring for sonegrensene for distriktstilskudd melk og kjøtt ut over noen mindre presiseringer av ordlyden i de daværende sonebeskrivelsene. Senere ble disse sonebeskrivelsene lagt inn i kart. I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2017 ble det fastsatt at kartet skal danne det juridiske grunnlaget for soneinndelingene for distriktstilskuddene for melk og kjøtt, med presisering av at sonegrensene etter dette skal ligge fast.

Ved jordbruksforhandlingene i fjor la partene til grunn at overnevnte føringer for sonegrensene skal videreføres, men ba Landbruksdirektoratet foreta en spesifikk evaluering av sonegrensene for distriktstilskudd i Stjørdal kommune. Ut fra en helhetsvurdering i denne enkeltsaken er partene enige om at Landbruksdirektoratet utarbeider forslag til endring i de gjeldende sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt i Stjørdal kommune. Med grunnlag i forslaget fastsetter avtalepartene de endelige sonegrensene for tilskuddsordningen i kommunen. Endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2025. Justering av soneinndelingen skal kun foretas for Stjørdal kommune.

7.9 Dyrevelferd

Dyrevelferd står høyt på agendaen i media og i samfunnsdebatten. Befolkningen har blitt mer opptatt av måten maten produseres på, og særlig får dyrevelferd økt oppmerksomhet, også i debatter om klima, miljø og bærekraft. Næringen har etablert dyrevelferdsprogrammer for alle de store husdyrproduksjonene de siste årene. Disse er viktige forbedringsverktøy for dyrevelferdsarbeidet i norsk husdyrproduksjon. Målet med et dyrevelferdsprogram er å løfte hele produksjonen og alle besetninger, på tvers av regioner og bedrifter.

Mattilsynet er vårt viktigste verktøy for å overvåke dyrevelferd og for å utvikle regelverket, samt å drive god rådgiving og et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene. Regjeringen har derfor økt bevilgningen til Mattilsynet på dette området.

Regelverket for dyrevelferd er relativt strengt i Norge sammenlignet med mange andre land. Et viktig prinsipp i arbeidet med dyrevelferdsregelverket er at endringer i krav må ha faktisk betydning for dyrets velferd, samtidig som de må være praktisk og økonomisk gjennomførbare. Partenes ambisjon er at dyrevelferden skal utvikles videre og at norsk jordbruk skal være verdensledende på dyrevelferd. Dette ligger også til grunn for arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd, som skal fremmes i 2024.

7.10 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger i jordbruket gir bønder mulighet til å kunne ta ut ferie og fritid og økt trygghet ved sykdom mv. Ordningene er også av stor betydning for rekruttering av unge utøvere og bidrar til at eksisterende jordbrukere vil bli værende i næringa. Regjeringen har i sin politiske plattform fastsatt ambisiøse mål for utvikling av norsk landbruk, og utvikling av bedre velferdsordninger for norske bønder er et viktig punkt i plattformen. I plattformen er det vist til at det skal utarbeides en egen plan for forbedringen av velferdsordningene. Hvilke tiltak som skal gjøres for å utvikle ordningene skal være gjenstand for vurdering bl.a. under de årlige jordbruksforhandlingene. Ved jordbruksforhandlingene i 2022 og 2023 ble bevilgningene til velferdsordningene økt i betydelig grad. Som en oppfølging av regjeringens mål om å utvikle velferdsordningene, er det også ved årets forhandlinger lagt vekt på en videre forbedring av dem.

Avtalepartene viser til rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppa som ble nedsatt i jordbruksoppgjøret 2023. Partene prioriterer i år, som i de to foregående årene, å styrke velferdsordningene ved å heve satser og maksimalbeløp for avløserordningene og bevilgningen for landbruksvikarordningen, jf. vedlegg 1. Heving av satser og maksimalbeløp for avløsertilskuddene vil gi produsentene økt mulighet til å benytte avløsertjenester. Dette bidrar til økt økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og gi bedre mulighet for å ta ut ferie og fritid gjennom året. Styrking av tilskuddsordningen til avløserlagenes landbruksvikarvirksomhet gir større sikkerhet for tilgang på arbeidshjelp for bøndene ved akutt sykdom og skade.

7.10.1 Rapport fra arbeidsgruppe med vurdering av velferdsordningene i jordbruket

I jordbruksoppgjøret i 2023 ble det enighet om at en del spørsmål knyttet til velferdsordningene over jordbruksavtalen skulle gjennomgås av en partssammensatt arbeidsgruppe. Mandatet omhandlet i hovedsak ordningene tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. og tilskudd til landbruksvikar, men også vurderinger av tilgang på avløsere generelt.

Arbeidsgruppa har vurdert formålsbestemmelsene til de to tilskuddene. For tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. har gruppa kartlagt og vurdert hhv. samordningen mellom tilskuddet og Nav sine ytelser og andre inntekter, avgrensinger i hvem som kan være avløser og tidsavgrensinger ved tilskuddet. Gruppa har videre vurdert vilkåret om at avløserlagene som deltar i landbruksvikarordningen skal ha «tilstrekkelig landbruksvikarberedskap tilgjengelig». I rapporten er det også gjort noen overordnede vurderinger av nivåene på tilskuddene.

7.10.2 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og bidrar på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid.

Partene prioriterer å øke avløsertilskuddene, og er enige om en heving av maksimalbeløp per foretak og år fra 126 580 til 134 175 kroner (tilsvarende 6 pst.) og en økning av satsene på 6 pst., jf. vedlegg 1.

7.10.3 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. bidrar til å dekke kostnader til avløsning ved sykdom, svangerskap eller andre liknende fravær fra den daglige driften. Tilskuddet utfyller ytelsene som næringsdrivende har gjennom Nav, og bidrar til trygghet for at man kan skaffe arbeidshjelp ved slike situasjoner. Jordbrukere kan få sykepenger fra Nav som andre selvstendig næringsdrivende.

Partene er enige om å øke satsene for tilskuddsordningen. Høyeste maksimale dagsats økes med 150 kroner fra 2 450 til 2 600 kroner. Det utgjør en økning på 6,1 pst. De andre maksimale dagsatsene økes med samme prosent.

Etter forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. stanser tilskuddet ved egen sykdom når det er utbetalt tilskudd for en person i til sammen 365 dager i løpet av de tre siste årene. Partene er enige om å øke denne tidsbegrensningen til 425 dager (ett år og to måneder) ved å endre § 4 i forskriften. Endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2025.

I jordbrukets krav ble det foreslått at dagens samordning av tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. med lønnsinntekter og ytelser for lønn, pensjoner, honorarer og godtgjøringer fjernes. I løpet av forhandlingene fikk partene informasjon som bidro til at partene kom frem til at det er behov for å vurdere juridiske sider og økonomiske konsekvenser nærmere. Partene mener blant annet at det er usikkert om, og i så fall hvordan, fjerning av samordning vil påvirke Navs vurdering av sykepengeretten.

Statens forhandlingsutvalg viste i sitt tilbud at forslaget fra jordbrukets forhandlingsutvalg om å fjerne samordningen med lønnsinntekter og ytelser for lønn mv. er et kostbart og lite målrettet forslag. Dagens velferdsordninger i jordbruket gir rettigheter til jordbrukere ved sykdom mv. som andre selvstendig næringsdrivende ikke har. Det innebærer blant annet at man ikke trenger sykepengegrunnlag gjennom positiv næringsinntekt for å få tilskudd, og man får tilskudd fra første sykedag.

Samordningsreglene hindrer at staten kompenserer flere ganger for samme forhold, som er et viktig prinsipp i det norske velferdssystemet. Videre vil en del foretak kunne komme bedre ut økonomisk ved sykdom mv. enn ellers om man fjerner samordningen, og det kan gi uheldige insentiver. Det ble også vist til at jordbrukets forslag vil gi høyere samlet tilskudd/ytelse til bønder med lønnsinntekt enn bønder uten lønnsinntekt eller med ytelser fra næringsinntekt.

7.10.4 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Formålet for tilskuddsordningen er å bidra til enklere generasjonsskifter for dem som har hatt hoveddelen av inntekten sin fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Partene er enige om å videreføre satsene på hhv. 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon.

7.10.5 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Formålet med ordningen er å sikre at primærprodusentene over hele landet har tilgang på arbeidshjelp, når de trenger det ved akutt sykdom eller i andre krisesituasjoner. Det er et mål at ordningen samlet skal ha et omfang på 240 årsverk for å bidra til at alle produsenter skal kunne dekkes gjennom beredskapsordningen.

Partene er enige om å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for landbruksvikarordningen med 5,8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til gjennomføring av avløserkurs, og 4,8 mill. kroner til å øke tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet fra 305 000 til 325 000 kroner, jf. vedlegg 1.

7.10.6 Tilskudd til sykepengeordningen

Sykepengeordningen er en kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til Nav for å finansiere det høyere nivået på sykepenger for bønder jamført med andre selvstendig næringsdrivende på hhv. 100 og 80 pst. av sykepengegrunnlaget. Partene er enige om å sette av 40,9 mill. kroner til ordningen i 2025, i tråd med forbruksprognosen fra Landbruksdirektoratet.

7.11 Andre politikkområder

7.11.1 Tilskudd ved produksjonssvikt

I 2023 var det en krevende vekstsesong i store deler av landet, med tørke, flom og nedbør, og ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt ble satt på prøve. Regjeringen har lagt stor vekt på å avhjelpe en vanskelig situasjon for mange bønder, og regler og satser og tak på tilskudd ble i løpet av sesongen endret ut over det som ble avtalt i jordbruksoppgjøret i 2023. Tilskuddet er en overslagsbevilgning med 102,4 mill. kroner i tildeling i 2023. Regnskap for 2023 ble 470 mill. kroner, og den nyeste forbruksprognosen tilsier 639 mill. kroner for 2024.

I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige om å ta i bruk de nye satsene som var beregnet av Landbruksdirektoratet fra og med sesongen 2024. Satsene skulle beregnes med priser for 2022. Partene var enige om å øke takene for vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning til 900 000 kroner per vekstgruppe og takene for vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og poteter til 1 800 000 kroner per vekstgruppe.

Etter jordbruksoppgjøret i 2023, og som en oppfølging av tørke og flomsommeren 2023, ble satsene som skulle innføres fra 2024 innført fra og med vekstsesongen 2023, og taket på tilskudd per vekstgruppe ble midlertidig satt til 1 800 000 kroner for alle vekstgrupper.

Partene er enige om at ordningen med tilskudd til produksjonssvikt ikke er en erstatningsordning, men bidrar til betydelig risikoreduksjon. Det skal være en enkel og effektiv ordning både for myndigheter og produsenter som raskt kan bidra til å redusere økonomiske tap. For å redusere effekten på utbetalingen av flere dårlige sesonger, er partene enige om at reglene for beregning av gjennomsnittlig avling endres slik at søkeren kan de stryke to dårligste og det beste året av de siste syv årene i gjennomsnittsberegningen. Bevilgningen er derfor økt med 2 mill. kroner.

7.11.2 Tilskudd til dyreavl med mer

7.11.2.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig framgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor og effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte; Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Norsk Sau og Geit kan søke om tilskudd til drift av mobilt klimakammer for måling av metan.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Partene er enige om at bevilgningen til ordningen videreføres.

7.11.2.2 Tilskudd til semin

Det er store fylkesvise forskjeller i kostnadene til semintjenester. For å styrke utjevningen av kostnadene til semin økes bevilgningen til ordningen med 5 mill. kroner. Tilskuddet fordeles av Landbruksdirektoratet med grunnlag i forskriften som regulerer tilskuddsordningen.

7.11.2.3 Tilskudd til veterinærreiser

Det gis tilskudd til veterinærreiser for å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader. Ordningen reguleres i forskrift om tilskudd til veterinærreiser.

Partene i jordbruksoppgjøret ba i fjor om at det ble utredet hvordan tilskudd til veterinærreiser kan bidra til bedre veterinærdekning, og om bidrag til veterinærdekning bør tydeliggjøres som et delformål for ordningen. Landbruksdirektoratet har utredet dette og konkludert blant annet med at formålet med reisetilskuddet bør beholdes uendret, «nærmeste veterinær»-regelen kan fjernes og at økte satser kan bidra til bedre veterinærdekning. Det er rimelig å ta utgangspunkt i omtrent lik timesats for alle typer reiser innenfor ordinær arbeidstid uavhengig av fremkomstmiddel.

Partene er enige om følgende endringer:

• båtsatsen for privat skyssbåt økes fra 59 til 107 kroner per km.

• tilskuddstaket ved bruk av kommersiell transporttjeneste økes fra 110 til 230 kroner per km.

• tilskuddstaket for fakturerte oppstarts- og ventetidskostnader per reise ved bruk av kommersiell transporttjeneste økes fra 2 000 til 4 000 kroner.

• satsen for reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av kommersiell transporttjeneste økes fra 450 til 750 kroner.

• ordinær sats økes fra 19,37 til 20,15 kroner per kjørte kilometer med egen bil

• det fastsettes 25 pst. høyere satser for reiser utført under vakt.

• bestemmelsen om krav til bruk av nærmeste veterinær fjernes, provenyeffekt anslått til 2 mill. kroner over ordningen.

Partene er videre enige om å bekjempe utbrudd av ringorm ved å gjennomføre et vaksinasjonsprogram. Det settes av 1 mill. kroner til tiltaket i 2024 finansiert med ledige midler og 2 mill. kroner i 2025 over kap. 1150.77.11.

7.11.3 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av klimatilpassa sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter. Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.5 for omtale av dette. Partene er enige om å øke avsetningen på denne posten med totalt 5,5 mill. kroner, til 35,56 mill. kroner.

7.11.4 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale, og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Tilskuddet tildeles i tråd med gjeldende retningslinjer for tilskudd til utvikling av plantemateriale ved Graminor AS, Sagaplant AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2016.

Graminor

Graminor AS har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Selskapets samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold til matprodusentene. Graminor utvikler nye sorter av artene korn, engvekster, potet, frukt og bær. Graminors arbeid er av stor beredskapsmessig betydning for å sikre norsk matproduksjon tilpasset et endra klima, både gjennom pågående programmer og videre satsinger i foredlingsprogrammene, for å møte utfordringer knyttet til endrede markedsforhold og kompetansemangel. Dette gjelder spesielt innen foredlingsprogrammene som ikke har tilfredsstillende markedsmessig basis i Norge.

Partene er enige om en økning av tilskudd til utvikling av plantemateriale på 7,0 mill. kroner, bl.a. for å møte framtidig behov for plantemateriale. Samlet avsetning til formålet og fordeling på de ulike tiltakene følger av vedlegg 1.

7.11.5 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

7.11.5.1 Energirådgivning i veksthus

Norsk Gartnerforbund (NGF) har over mange år arbeidet med energi- og klimarådgivingsarbeid rettet mot gartnernæringen. Dette er rådgivning innenfor et felt der Norsk Landbruksrådgivning ikke tilbyr tjenester. Hovedformålet med NGFs rådgivningsarbeid er å redusere fossil energibruk i veksthusnæringen og konvertere energibruken til fornybare kilder i tråd med NGFs energistrategi og jordbrukets klimaavtale med staten. Klima- og energirådgivningen har i bidratt til at veksthusnæringen har redusert sin bruk av fossil energi vesentlig. Veksthusnæringens utslipp av CO₂ er likevel, ifølge SSB, beregnet til å være 52 200 tonn i 2018, tilsvarende 34 pst. av energiforbruket i næringen. Det er derfor fortsatt nødvendig med målrettet arbeid for ytterligere å redusere bruken av fossil energi.

Avtalepartene er enige om at bevilgningen på 1 mill. kroner til klima- og energirådgivning i veksthus i regi av NGF videreføres.

7.11.5.2 Norsk Landbruksrådgivning

En sterk rådgivingstjeneste i landbruket er viktig for å bidra til god agronomi, at ny kunnskap og forskning raskt blir tatt i bruk i produksjonen, og at målet om økt selvforsyning, og klima- og miljømålene nås.

Avtalepartene understreker at Norsk Landbruksrådgiving (NLR), som en privat organisasjon, står fritt til å utvikle de tjenestene bøndene og andre til enhver til etterspør. Avtalepartene må imidlertid sette rammer for hvordan de midlene NLR mottar over jordbruksavtalen skal anvendes. Formålet med støtten til NLR er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene som støttes over jordbruksavtalen, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal bidra til å redusere bondens kostnader ved kjøp av disse tjenestene uavhengig av om bonden er medlem eller ikke medlem av NLR. Det må derfor legges til rette for like timepriser for kjøp av tjenester uavhengig av hvor i landet tjenesten kjøpes.

Norsk Landbruksrådgiving har gjennomgått en omfattende organisasjonsprosess og er fra 2024 samlet til en juridisk enhet, Norsk Landbruksrådgiving SA. Med den nye organisasjonsmodellen forventer avtalepartene at NLR vil være i stand til å oppfylle formålet med støtten som gis over jordbruksavtalen. Forventningen knytter seg særlig til at kompetansen i organisasjonen nå kan utnyttes bedre på tvers av organisasjonen, slik at rådgivingstjenesten kan styrkes totalt sett til det beste for den enkelte bonde. Regional og lokal tilstedeværelse er som tidligere en forutsetning for at det skal kunne tilbys relevante rådgivingstjenester i hele landet av høy kvalitet.

NLR ble for 2024 tildelt et tilskudd over jordbruksavtalen på 115 mill. kroner. Kjerneområdet for støtten som gis over jordbruksavtalen er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har NLR en viktig oppgave innenfor fagområdet HMS i landbruket. Det forutsettes at tilskuddet benyttes til å løse de oppgavene som ligger innenfor dette området. NLR må selv prioritere bruken av midlene innenfor den tildelte rammen.

God kunnskap om agronomi og klima- og miljøfaglig kompetanse er nødvendige forutsetninger for å nå de overordnede målene i landbrukspolitikken, og i tillegg en viktig begrunnelse for tilskuddet. Klima, topografi og ressursmessige forhold på gården avgjør hva som kan dyrkes hvor. Deler av Nord-Norge har større utfordringer knyttet til lange avstander og et spredt produsent- og kompetansemiljø enn andre deler av landet. Bruken av tilskuddet må innrettes slik at det kan bidra til regionalt tilpasset rådgiving og utjevning av forskjeller mellom landsdeler knyttet til tilgang til rådgiving.

Deler av tilskuddet som gis, skal gå til å fullfinansiere tjenester for bonden. Dette gjelder tjenestene «NLR Økologisk førsteråd» og «NLR krisebistand». Norsk matproduksjon er avhengig av bønder med god helse, og at krav til sikkerhet og miljø på gården følges opp på en god måte. Dette bidrar også til god dyrevelferd og trygg matproduksjon. Innen HMS-området tilbyr NLR krisebistand til bønder i krise som en gratis tjeneste til både medlemmer og ikke-medlemmer. NLR viser i sitt innspill til jordbruksoppgjøret at det er økende pågang etter sistnevnte tjenester.

Det gis videre gratis førsteråd innen økologisk produksjon. NLR har også en mentorordning der man gjennom personlig veiledning i en oppstarts- ellers utviklingsfase bidrar til å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med å heve sin kompetanse.

NLR har videre ansvar for søknader om Minor-use (tillatelse til at allerede godkjente plantevernmidler brukes i andre «mindre» kulturer). Det vises også til ønske om å utvikle næringens kompetanse innfor feltet alternative bekjempelsesmidler (mikrobiologisk plantevern).

Byggteknisk planlegging

Det er viktig at bonden har god tilgang til rådgivingstjenester, også innen bygningsplanlegging. I 2010 ble ansvaret for tekniske planleggingstjenester for landbruksbygg i landbruket overført fra statsforvalteren til Norsk Landbruksrådgiving. På det tidspunktet var det 12 av 18 statsforvaltere som fremdeles hadde denne tjenesten. Øvrige embeter hadde allerede faset tjenesten ut til private aktører. Ved overføringen ble NLR tilført 6 mill. kroner til oppgaven jf. Ot.prp. nr. 75 (2008–2009). I jordbruksoppgjøret 2011 ble det enighet om å gradvis trappe ned støtten til området med 0,5 mill. kroner årlig. Støtten ble senere trappet opp. I den perioden NLR har hatt ansvar for tjenesten, har den blitt utvidet til å omfatte rådgiving under hele byggeprosessen, i tillegg til prosjektledelse og byggeplassadministrasjon.

NLRs tjenestetilbud på området er i dag betydelig utvidet sammenlignet med den oppgaven som ble overført til NLR i 2010. Det er videre flere i markedet som tilbyr slike tjenester, men det er geografiske ulikheter i tilgangen til dem. I jordbruksoppgjøret 2022 ble det innført et avklaringstilskudd over IBU-ordningen der det gis et tilskudd til bonden til å kjøpe tjenester til planleggingsfasen knyttet til investeringer i landbruksbygg. Det er i hovedsak NLR og Tine som i dag tilbyr disse tjenestene. I tillegg til at IBU-ordningen bidrar med støtte til planleggingstjenester i innledende faser av en bygningsinvestering, kan også kostnader knyttet til byggtekniske tjenester godkjennes som en del av kostnadsgrunnlaget for selve investeringstilskuddet. Avtalepartene er enige om at støtte til byggteknisk rådgiving fases ut, og at NLR etter 1. januar 2027 ikke kan benytte tilskuddet fra jordbruksavtalen til denne tjenesten. Bondens støtte til kjøp av byggteknisk rådgivingstjeneste finansieres gjennom investeringsvirkemidlene, der bonden selv velger hvor tjenesten skal kjøpes. Det legges ikke opp til at tilskuddet reduseres som følge av dette, men at frigjorte midler benyttes til tjenester innenfor kjerneområdet for støtten.

Avtalepartene er videre enige om å øke bevilgningen til NLR med 2 mill. kroner til 117 mill. kroner for 2024. Økningen begrunnes i behov for å forsterke NLRs arbeid innen krisebistand. Det forventes ellers at NLRs omorganiseringsprosess vil føre til reduserte kostnader til administrasjon, og at større deler av tilskuddet dermed kan benyttes til tjenester rettet mot bonden.

Avtalepartene forventer videre at Landbruksdirektoratet videreutvikler arbeidet med å utforme gode rapporteringsrutiner for tilskuddet, slik at avtalepartene kan vurdere om ressursbruken til NLR er i tråd med de formål og føringer som er gitt. For at det skal være enkelt å identifisere at tilskuddet har gått til formålet med støtten, og at støtte ikke gis til deler av NLRs aktiviteter som er innenfor EØS-avtalens virkeområde, må det etableres et regnskapsmessig skille mellom tjenester der tilskuddet fra jordbruksavtalen inngår og andre tjenester som NLR tilbyr.

7.11.6 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning.

Midler som er overført fra 2023 til 2024 på post 21 brukes på avtalte prosjekter som har blitt utsatt. De overførte midlene kan også brukes også til å starte opp arbeidet med løsning for innrapportering av avregning av korn (1 mill. kroner) og starte opp arbeidet med nytt forvaltningssystem for gjødselbrukforskriften (0,5 mill. kroner).

For 2025 er partene enige om å avsette 8,5 mill. kroner til utvikling av nytt landbruksregister, 4 mill. kroner til ny løsning for innrapportering av avregning av korn, 2 mill. kroner til nytt forvaltningssystem for gjødselbruksforskriften og 10 mill. kroner til å kunne starte utvikling av IKT-systemer i Landbruksdirektoratet i forbindelse med eventuell erstatning av telledato for storfe. Det settes av 5 mill. kroner til utredninger og evalueringer. Herunder skal evalueringen av RMP finansieres av inntil 2 mill. kroner og utredninger i forbindelse med gjennomgangen av korn- og kraftfôrpolitikken kan finansieres med inntil 1 mill. kroner.

7.11.7 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedspriser, som er ustabile, og valutakurser som i sum gjør det utfordrende å prognosere behovet.

Avtalen er tilpasset prognosert bevilgningsbehov og de endringer i målprisene det er enighet om. Partene er enige å utvide vareomfanget i ordningen med ferdigretter med ris samt puddinger og desserter fra 1. januar 2025. Budsjettert beløp for 2024 er på 254,74 mill. kroner. Prognosert bevilgningsbehov for 2025 er på 315,1 mill. kroner inkludert utvidet vareomfang.

7.11.8 Endring av prisbestemmelsene for produkter regulert av volummodellen

Både i 2023 og i 2024 har det vært en underdekning av norske konsumegg, og ifølge markedsregulator Nortura vil det også i resterende del av inneværende år være en viss mangel på norske egg. En viktig årsak til underdekningen er at norsk pris har vært lavere enn prisen på egg i de land det er aktuelt å importere fra, noe som har ført til at næringsmiddelbedrifter som tidligere har import egg innenfor kvoteordningene, har kjøpt norsk vare.

Avtalebestemmelsene for produkter med planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) fastsetter at engrosprisen er bindende oppover per halvårsperiode. Det er ikke, som for målprisprodukter, fastsatt bestemmelser som gir unntak for situasjoner der det er høye priser internasjonalt. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret pga. høye priser internasjonalt, skal det ikke fastsettes noen styringspris som «kompensasjon» for overskridelsen.

Dersom markedsregulator, i situasjoner med høyere priser på importvare enn norsk engrospris, hadde hatt adgang til å øke PGE for egg i halvårsperioden, kunne dette bidratt til å gi en bedre balanse mellom norsk produksjon og forbruk. Adgang til slik prisjustering ville redusert insentivet til kjøp av norske egg blant de foretak som normalt baserer sin virksomhet på importvare, samtidig som insentivet til eventuell eksport ville blitt redusert. Adgang til å øke PGE vil videre kunne redusere omleggingen til direkte salg av egg, slik man har sett i månedene med underdekning av norske konsumegg og som har medført økt underdekning av konsumegg i dagligvarebutikkene.

Adgangen for markedsregulator til å øke PGE i en halvårsperiode vil ikke medføre noen konkurransevridning av betydning mellom markedsaktørene. Dette fordi adgangen er knyttet til at norsk engrospris er lavere enn i de land det er aktuelt å importere fra. Denne situasjonen har ikke oppstått i moderne tid for kjøtt av storfe, sau/lam og svin, mens dette nå skjedde for egg i 2023. Selv om slike situasjoner svært sjelden oppstår, tilsier imidlertid erfaringene fra eggmarkedet i 2023 at bestemmelsene for volummodellen nå bør endres for både kjøtt og egg. Som for overnevnte unntak fra regelverket for målpris, legges det videre til grunn at tollavgiftssatsen er satt ned til null for at slik økning av PGE kan gjennomføres.

Når det gjelder konkurransenøytralitet mellom markedsaktørene, legger partene videre vekt på at alle aktører har forutsigbarhet ved en eventuell økning av PGE på dette grunnlaget. Omsetningsrådet har, i Retningslinjer om informasjonsflyt for hhv. kjøtt- og eggsektoren, fastsatt bestemmelser for når PGE og tilhørende prisløype for nytt halvår skal kunngjøres. Partene vil derfor peke på at endringen av avtalebestemmelsene for PGE gir grunnlag for at Omsetningsrådet vurderer å endre sine retningslinjer.

Det kan også pekes på at endringen av regelverket tydeliggjør at PGE ikke er en administrert pris fastsatt av jordbruksavtalepartene, noe som var et viktig grunnlag for at kjøtt og egg ble lagt om fra målpris- til volummodellen. Denne omleggingen bidro til å frigjøre AMS, slik at man fra norsk side kan overholde våre WTO-forpliktelser.

Endringen i PGE-bestemmelsene for varer regulert under volummodellen trer i kraft fra 1. juli 2024.

7.12 Utvikling av tilskuddssystemet

Det er rask utvikling på teknologiområdet med store datamengder som samles inn, muligheter for å legge opplysninger inn i kart, nye analyseverktøy og kunstig intelligens. Dette gir muligheter for utvikling av tilskuddssystemet, men også utfordringer knyttet til vurdering av behov for endring/utvikling av tilskudd, parallell regelverksutvikling og å lage gode systemer hvor forvaltning og kontroll er håndtert. Det er kostbart å lage nye datasystemer, og denne kostnaden må vurderes nøye opp mot hva man oppnår ved å endre og utvikle systemene. Behovet for kapasitet og kompetanse i forvaltningen er stort, og en må gjøre strenge prioriteringer i arbeidet. Hvilke endringer man velger å gjøre i direktetilskuddene vil avhenge av en total prioritering av tilgjengelig teknologi, kapasitet i forvaltningen, behovet for endringer og hvilke effekter som kan oppnås, jf. diskusjonen av de ulike tiltakene nedenfor.

7.12.1 Telledato for storfe

Landbruksdirektoratet har i samarbeid med Mattilsynet til årets jordbruksforhandlinger utredet om data i Husdyrregisteret kan brukes til tilskuddsutmåling, jf. rapport nr. 10/2024 fra direktoratet. Vurderingen gjelder om datagrunnlaget fra registeret kan brukes til utmåling av produksjons- og avløsertilskudd for storfe i stedet for dagens system hvor tilskuddet utmåles med grunnlag i dyretallet oppgitt i produsentenes tilskuddssøknader.

En fordel med omlegging til bruk av Husdyrregisteret vil være at slakteriene ikke lenger må justere avregningsprisen og satsen for omsetningsavgift for å få jevn tilførsel av storfe til slakt som følge av telledatoene 1. mars og 1. oktober. Partene er enige i at telledato gir tilpasninger som ikke er optimale, hos både primærprodusentene og slakterianleggene. En omlegging til bruk av Husdyrregisteret som grunnlag for utmåling, kan imidlertid ikke gjennomføres før den nye løsningen kan baseres på tilfredsstillende datakvalitet med sikkerhet for korrekt utbetaling.

I rapporten fremgår det at Mattilsynet arbeider med utvikling av et nytt landdyrregister som i større grad kan legge til rette for å kunne håndtere formål som det å bruke Husdyrregisteret til tilskuddsutmåling. Å bygge mer kompleksitet inn i Mattilsynets nåværende gamle løsninger vil medføre for stor risiko. Tid, kapasitet, ressurser og strenge prioriteringer vil avgjøre hvor rask fremdrift Mattilsynet kan ha knyttet til den nødvendige moderniseringen av Husdyrregisteret. Direktoratet peker også på at det er behov for å arbeide videre med konkretisering av utmålingsregler og hvordan Husdyrregisteret bør utvikles, før det skal kunne tas i bruk i tilskuddsforvaltningen.

Partene er derfor enige om å arbeide videre med sikte på å erstatte telledato for storfe ved å bruke datagrunnlag fra Husdyrregisteret, eller direkte fra Ku- og Storfekjøttkontrollene, til utmåling av tilskuddene.

En arbeidsgruppe skal utrede omlegging av utmålingsgrunnlaget for tilskudd for storfe, med overgang fra bruk av produsentenes søknadsdata til bruk av registerdata. En forutsetning for arbeidet er at man også etter en omlegging har nødvendig sikkerhet for korrekt utbetaling av tilskuddene til rett tid.

Arbeidsgruppen skal gjøre vurderinger av tekniske forutsetninger, kvalitet på data, juridiske problemstillinger (bl.a. hjemler for utveksling av data), tilskuddsforvaltning, nødvendige endringer i utmålingsregler samt hvilke krav som skal stilles til produsentene som tilskuddsmottakere. Arbeidsgruppen skal også vurdere når en omlegging kan bli gjennomført, og kostnader knyttet til overgang til nytt utmålingsgrunnlag. Basert på denne gjennomgangen skal arbeidsgruppen komme med en anbefaling til partene.

Arbeidsgruppen skal ledes av Landbruks- og matdepartementet og bestå av avtalepartene, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura og aktørene bak Ku- og Storfekjøttkontrollene. Landbruksdirektoratet er sekretariat for arbeidet. Arbeidsgruppen skal komme med en anbefaling til partene så raskt som mulig, men senest innen 15. november 2024.

Det settes av 10 mill. kroner over post 1150.21 for potensielt å kunne starte utvikling av IKT-systemer i Landbruksdirektoratet i løpet av 2025.

7.12.2 Teigbasert tilskudd

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret 2023 ba Stortinget om følgende utredning (Innst. 487 S (2022–2023), jf. Prop. 121 S (2022–2023)):

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene i 2024.»

Landbruksdirektoratet har i sin Rapport nr. 11/2024 Bruk av digitale kart i forvaltningen av arealbaserte tilskuddsordninger fulgt opp dette. Landbruksdirektoratet mener at bruk av digitale kart ikke gir særlig mange nye muligheter, gitt dagens utforming av areal- og kulturlandskapstilskuddsordningen. Samtidig hefter det en del ulemper ved bruk av digitale kart både for jordbruksforetakene og forvaltningen. Med dagens utforming av tilskuddet er det ifølge direktoratet ikke hensiktsmessig å ta i bruk digitale kart i forvaltningen av AK-tilskudd. Selv om digitale kart i utgangspunktet kan bidra til å få en mer finmasket soneinndeling av arealbaserte tilskudd, er ikke kvaliteten og dekningsgraden på relevant informasjon i kartene god nok per i dag. Før det bestemmes hvorvidt digitale kart bør tas i bruk i forvaltningen av arealtilskudd må følgende på plass ifølge Landbruksdirektoratet:

• Nasjonalt skifteregister. Det er riktig å avvente større utviklingsarbeid innen digitale karttjenester rettet mot landbruket, til konseptutredningen for nasjonalt skifteregister er lagt frem. Etter dette må ulike utviklingsarbeider ses i sammenheng og prioriteres imellom.

• Kart med agroklimatiske soner basert på oppdaterte værdata. NIBIO har påbegynt et forskningsprosjekt i 2024 som etter planen skal pågå til 2026, hvor de skal utvikle grunnlaget for ny agroklimatisk soneinndeling, basert på blant annet informasjon om høyde over havet, klimadata og data som for eksempel vekstsesongens lengde.

• Nærmere utredning av konkret modell. Hvis det er ønske om å innføre digitale kart i forvaltningen av arealtilskudd når det foreligger oppdaterte agroklimatiske soner og et nasjonalt skifteregister er utviklet, må det gjøres en nærmere utredning av konsekvenser av en ønsket modell (konkretisert hvilken kartinformasjon som er aktuell å utrede), herunder hvordan innretningen av tilskudd skal være (bl.a. kriterier for tilskudd, vurderinger av regelverk, forvaltning m.m.), tekniske forutsetninger, kostnader og måloppnåelse.

Ved behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024) fikk følgende forslag flertall (vedtak 568):

«Stortinget ber regjeringen utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, som skal bidra til drift av krevende areal.»

Partene har merket seg Stortingets ønske om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, som skal bidra til drift av krevende areal. Partene er enige om at man, innenfor ordningen Bærekraftig landbruk i nord, setter i gang en prøveordning i utvalgte kommuner i Nord-Norge med stor andel areal som det ikke søkes tilskudd til. Formålet med prøveprosjektet er å forhindre gjengroing av areal, og målet med prosjektet må være å lage gode systemer og prøve ut ordninger som kan forvaltes på en god måte. Prosjektet og tilskuddsutbetalinger finansieres innenfor den økte rammen på prosjektet på 5 mill. kroner.

7.12.3 Gjennomgang av grunnvilkårene for produksjonstilskudd og praktiseringen av regelverket

Grunnvilkårene for produksjonstilskudd, slik disse fremgår av produksjonstilskuddsforskriften § 2, definerer hvem/hva som kan regnes som jordbruksforetak og hvordan disse må drive for å kunne motta støtte over jordbruksavtalen. I hovedsak gjelder dette produksjonstilskudd, men også utbetaling av andre tilskudd er gjort avhengig av at mottakeren oppfyller vilkårene her. I henhold til grunnvilkårene må jordbruksforetak:

• være registrert i Enhetsregisteret innen den aktuelle søknadsfristen og ved utbetaling

• drive vanlig jordbruksproduksjon

• ha en produksjon som foregår på en eller flere landbrukseiendommer (med unntak for foretak som kun søker produksjonstilskudd for bifolk)

Disse vilkårene reiser tidvis vanskelige grensedragninger når det kommer til praktiseringen av forskriften. Partene vil understreke at godt begrunnede vilkår for å gi tilskudd til ulike typer produksjoner og driftsformer er avgjørende for legitimiteten til tilskuddssystemet. Grunnvilkårene må reflektere de landbrukspolitiske målene, herunder det å sikre et husdyrhold med god dyrevelferd og en jordbruksproduksjon med god agronomisk praksis.

Partene er enige om å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å gå gjennom grunnvilkårene for produksjons- og avløsertilskudd. I dagens situasjon er det varierende hvordan grunnvilkårene praktiseres i tilskuddsforvaltningen. Utredningen skal kartlegge hvordan grunnvilkårene praktiseres og kontrolleres, og foreslå eventuelle endringer i:

• selve grunnvilkårene

• regelverket, herunder om det er behov for å kodifisere dagens praksis

• praktisering og oppfølging av regelverket.

Frist for utredningen er 11. mars 2025. Landbruksdirektoratet skal oppnevne en referansegruppe bestående av avtalepartene og regional/lokal tilskuddsforvaltning.

7.12.4 Erstatningsordning for bortfall av tilskudd etter pålegg om sanering av husdyrbesetninger

I tilfeller hvor jordbruksforetak før telledato for produksjons- og avløsertilskudd blir pålagt fra Mattilsynet å sanere sin husdyrbesetning, vil foretakene ikke kunne motta tilskudd over disse ordningene. Alternativene for å kompensere for denne situasjonen er at tilskuddsmyndighet pålegges å beregne tilskuddsbeløp selv om foretaket ikke lenger har husdyr, eller at erstatningsordningen knyttet til offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon utvides til å omfatte slike tilfeller. Ved jordbruksforhandlingene i 2023 ble det fastsatt at staten skulle vurdere alternativene for å gi kompensasjon for bortfall av tilskudd i slike tilfeller.

Etter gjennomgangen av problemstillingen har LMD kommet frem til at det skal arbeides for en endring av regelverket for erstatningsordningen, slik at den kan omfatte kompensasjon for bortfall av tilskudd i slike saker.