3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. Bønder er selvstendige næringsdrivende, og mange forhold påvirker inntektene og den løpende tilpasningen i det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. i avlinger og markedsforhold, også under ellers stabile politiske rammer. Dette har blitt særlig tydelig de siste årene, med koronapandemi og stengte grenser i 2020 og 2021, Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 med påfølgende uroligheter i markedene og en vekstsesong i 2023 med både tørke og annet ekstremvær.

Jordbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket må derfor sees over tid, og vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2022 totalt 182 400 landbrukseiendommer i Norge. 159 930 landbrukseiendommer hadde minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Det var om lag 37 600 jordbruksbedrifter og 31 550 familieårsverk i 2023, jf. Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter (utredning 1 B) fra Budsjettnemnda for jordbruket. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like forutsetninger varierer som følge av at bøndene, som selvstendige næringsdrivende, og deres familier treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilke muligheter landbruket gir, og hvordan den enkelte gårdbruker disponerer sin kompetanse, tid og økonomiske ressurser. Inntekten i jordbruket kan ikke vedtas slik lønn for arbeidstakere kan. SSBs skattestatistikk viser at 40 pst. av brukerne hentet mindre enn 10 pst. av bruttoinntekten sin fra jordbruket i 2022. 27 pst. av husholdningene var uten næringsinntekt fra jordbruket, mens 29 pst. hentet over 50 pst. av inntekten sin fra næringen. Andelen uten jordbruksinntekt har ikke vært så lav siden 2010, og andelen med mer enn 50 pst. av bruttoinntekten fra jordbruk har ikke vært så høy siden 2012, som var et godt avlingsår.

I kapittel 3.1 blir grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret gjennomgått. Kapittel 3.2 til 3.5 er en resultatrapportering på de fire landbrukspolitiske målene. Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål, og det må gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Landbrukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både mellom ulike jordbruksproduksjoner og for jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat. Utformingen av virkemidler og forvaltningen av dem må skje gjennom en organisering med god styring og kontroll, og der målretting og forenkling av virkemidlene er viktig.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge frem og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består vanligvis av følgende tre rapporter:

• Utredning nr. 1: Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og resultatmål for jordbrukssektoren samlet.

• Utredning nr. 2: Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Utredning nr. 3: Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Som en del av arbeidet med Regjeringens oppfølging av NOU 2022: 14 og Hurdalsplattformen om opptrappingsplan for inntektsmulighetene i jordbruket, tok landbruks- og matministeren initiativ til et møte mellom avtalepartene, som munnet ut i følgende felles bestilling til Budsjettnemnda 1. november 2023:

«Jordbruksavtalepartene ber med dette Budsjettnemnda for jordbruket om å gjøre endringer i tallgrunnlaget for forhandlingene i 2024.

Partene ber om at nemnda gjør endringer i sektorregnskapet totalkalkylen til bruk i forhandlingene, med utgangspunkt i forslaget til modifisering av totalkalkylen fra Grytten-utvalget (NOU 2022: 14), slik at:

1. Kalkylen beregnes etter vanlige regnskapsprinsipper

2. I større grad blir et regnskap for det aktive jordbruket

Det innebærer, så langt det finnes datagrunnlag:

• å beregne kapitalslitet etter historisk kostnad og benytte nominell rente på gjeld

• å inntekts- og kostnadsføre jord- og melkekvoteleie og redusere kapitalen til det aktive jordbruket

• å kostnadsføre innleid arbeidskraft og redusere arbeidsforbruket tilsvarende

Det legges ellers til grunn at nemnda på vanlig måte forbedrer og oppdaterer kalkylen som en del av sitt årlige oppdrag.»

Den 16. april 2024 avga Budsjettnemnda grunnlagsmaterialet til årets forhandlinger. Oppdraget fra avtalepartene var løst ved at utredningen om Totalkalkylen var delt i to, først Utredning 1A: Totalkalkylen for jordbrukssektoren, og en ny Utredning 1B: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter. Utredning 1B var svaret på partenes bestilling 1. november 2023 om en totalkalkyle for aktive jordbruksbedrifter etter vanlige regnskapsprinsipper.

Etter Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024), blant annet om opptrappingsplanen for inntektsmulighetene i jordbruket, ga avtalepartene i fellesskap følgende tilleggsbestilling til Budsjettnemnda:

«Jordbruksavtalepartene viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024).

Partene ber med dette Budsjettnemnda for jordbruket om å fullføre beregningen av sammenligningsinntekt jordbruk, inkludert avsetning til investeringer fra årsresultatet og normeringsfaktor, i tråd med Stortingets vedtak (jf. tabell 7.1 i Meld. St. 11).

Avsetningen til investeringer i avskrivbar egenkapital beregnes med utgangspunkt i 5 års glidende gjennomsnitt for relevante prisindekser, med grunnlag i bokførte verdier.

Beregningen bes avgitt til partene så raskt som det er praktisk mulig, som et tillegg til Utredning 1B Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter for beregningsårene 2021–2024.»

Basert på denne bestillingen avga Budsjettnemnda for jordbruket den 20. april 2024 tilleggsutredningen: Tillegg til utredning nr. 1B Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter. I denne utredningen fullførte Budsjettnemnda: beregningen av sammenligningsinntekt (som beskrevet i Meld. St. 11), den korrigerte prognosen for antall årsverk i 2025 (gitt Stortingets vedtak og reduksjon i timetallet), og ga tall for inntekten til sammenligningsgruppen.

Totalkalkylens prognoser for 2024 er basert på best mulig grunnlag da beregningene ble avsluttet, rundt 1. april. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper, gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår. Pelsdyrhold er tatt ut av Totalkalkylens tidsserier, som følge av forbudet mot pelsdyrhold.

Hensikten med referansebrukene er blant annet å vise utslag av endringer for ulike driftsformer, størrelser og geografisk plassering som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebrukene representerer ikke hele jordbruket. Mange jordbruksbedrifter kan ha en produksjon som ligner et av referansebrukene, men vil likevel ikke kjenne seg igjen i beregningene. Dette kan skyldes flere faktorer, for eksempel ulikt produksjonsomfang, investeringsomfang eller investeringsår enn hva som er lagt til grunn i referansebrukene.

Referansebrukene er basert på regnskapsmateriale fra 2022 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2023 og 2024. I tillegg beregnes en volumutvikling i framregningsårene. Inndelingen og utvalgskriteriene i årets referansebruk er uendret sammenlignet med i fjor. Beregningene er utført på samme måte som foregående år, men nemnda har i tillegg tatt inn en tabell og som viser resultatet per familieårsverk, hvor innleid arbeid er kostnadsført. Det er et resultatmål som er mer sammenlignbart med resultatet i utredning 1B: Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

I perioden fra 2015 til 2024 har det samlede produksjonsvolumet av planteprodukter økt med i underkant av 5 pst. (prognosert volum for 2024), jf. figur 3.1. Planteproduksjoner er svært væravhengige, og det siste tiåret har gitt store utfordringer for planteprodusentene. Værforholdene i 2016 og 2017 ga gode avlinger, mens tørken sommeren 2018 gikk hardt ut over kornproduksjonen og noen grønnsakskulturer. I 2023 medførte tørke og deretter ekstremværet «Hans» at planteproduksjonen i store deler av Sør-Norge ga svært lave avlinger, samt kvalitetsutfordringer, sammenlignet med et normalår. Svært mange av foretakene med planteproduksjon fikk strømstøtte som følge av høye energikostnader. Samlet sett i perioden fra 2015 til 2024, har produksjonen av korn, erter og oljefrø økt jevnt, totalt i overkant av 11 pst. Med unntak av i 2023, har de siste vekstsesongene vært svært gode for korn. For poteter har økningen vært i overkant av 12 pst., mens den for grønnsaker har vært 14,5 pst. 2023 var et godt fruktår, og produksjonen av frukt har hatt en økning på over 46 pst. de siste ti årene. Produksjonen av bær har imidlertid gått ned med nesten 36 pst. i samme periode. Mangel på arbeidskraft som følge av koronapandemien førte blant annet til at jordbærplanter aldri kom i jorda, noe ble nedpløyd, mens noe ikke ble høstet. Mange produsenter som ga seg under koronapandemien har ikke startet opp igjen med bærproduksjon. Blant annet er antall jordbærprodusenter redusert med i overkant av 16 pst. siden 2019.

Markedet for frukt og grønnsaker er preget av sterk konkurranse fra import. 2023 ble likevel et svært godt år for veksthusproduksjon av agurk og tomat, med rekord både i omsetning og norskandel. Det var også rekordhøy samlet omsetning av norsk frukt. Produsentene tok ut høyere priser i 2023 enn i 2022 på de fleste varer, inkludert på alle målprisvarene. Midtveis i avtaleåret 2023–2024 var målpris oppnådd for ni av tolv målprisvarer. Samlet sett er det fortsatt markedsmuligheter for økt planteproduksjon.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av husdyrprodukter økte jevnt frem til 2018, før den gikk noe ned. Produksjonsøkningen i 2020 og 2021 skyldes den økte etterspørselen som kom som følge av restriksjonene under koronapandemien, med kraftig reduksjon i grensehandelen, redusert utenlandsreising som følge av stengte grenser og økt etterspørsel i husholdningsmarkedet. Økningen i kjøttsalget ble antatt å være midlertidig. For å unngå en situasjon med overproduksjon når etterspørselen normaliseres, ble deler av etterspørselsøkningen på kjøtt dekket av økt import, særlig av svinekjøtt og storfekjøtt. Denne antakelsen viste seg å være riktig. Produksjonen i 2023 og prognosen for 2024 viser at den samlede produksjonen av kjøtt nå er tilbake på 2015-nivå, en reduksjon på i underkant av 4 pst. sammenlignet med nivået i 2021. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike kjøttslagene. Fra 2015 til 2024 har produksjonsøkningen på storfe vært 5,8 pst., mens den på sau og gris har gått ned henholdsvis 13,3 pst. og 4,2 pst. Produksjonen av fjørfe har imidlertid økt med i underkant av 30 pst. i samme periode.

Produksjonen av melk og meieriprodukter har gått ned, til tross for at økningen under pandemien i stor grad ble dekket gjennom økt innenlandsk produksjon. Som følge av mangel på melk mot slutten av 2023 og starten av 2024, ble det etter ekstraordinære kvotedrøftinger i februar 2024 tillatt å levere 4 pst. over kvoten resten av året. Fra 2015 til 2024 er den samlede reduksjonen i kumelkproduksjonen prognosert til 6,3 pst. For geitemelk har det for produsentene over flere år ikke vært tillatt å levere hele kvoten sin. Dette som følge av lav etterspørsel. I 2024 kan geitemelkprodusentene levere 95 pst. av kvoten sin uten å bli tillagt overproduksjonsavgift.

Markedssituasjonen har medført at omsetningsavgiftene for flere produksjoner er økt betydelig, særlig gjelder dette storfe- og svinekjøtt. Dette har sammen med redusert avregningspris svekket økonomien i disse produksjonene.

3.2.2 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden er definert som hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, og er et mål på hvor stor del av det totale forbruket målt i energi som er produsert i Norge. Selvforsyningsgraden er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet, og den kan aldri bli over 100 pst.

Selvforsyningsgraden for jordbruksvarer blir påvirket av mange faktorer, blant annet de naturgitte produksjonsforholdene, været, ulike kvalitetskrav, forbrukerpreferanser, priser, jordbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler. Selvforsyningsgraden er et uttrykk for summen av disse faktorene i et avgrenset tidsrom, vanligvis på årsbasis.

Definisjonen av selvforsyning tar ikke hensyn til eksport, eller til muligheten for å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Selvforsyningsgraden reflekterer heller ikke hvor stor andel av innsatsfaktorene som er norskprodusert. En betydelig del av innsatsfaktorene i jordbruket blir importert fra utlandet, blant annet gjelder dette maskiner, medisiner, diesel og råvarer til kraftfôr. Selvforsyningsgraden gir derfor ikke et komplett bilde på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon, men kan likevel være et nyttig verktøy for å kartlegge hvilke produksjoner virkemidlene skal rettes inn mot for å øke den innenlandske produksjonen.

Selvforsyningsevnen sier noe om et lands evne til å sette i verk tiltak i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning av energi og andre næringsstoff for et fullverdig kosthold, dvs. et lands evne til å brødfø egen befolkning med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon. Denne definisjonen inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det bl.a. defineres hva slags krise det er snakk om.

Som følge av utviklingen i matkornproduksjonen, økte selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter betydelig fra midten av 1970-tallet. Selvforsyningsgraden inkl. fisk og sjømat har variert rundt 50 pst. i flere tiår, men da tall for grensehandel/privatimport ble innarbeidet i 2022, og tidsserien ble revidert tilbake til 2000, medførte det en reduksjon på om lag to prosentpoeng i selvforsyningsgraden.

NIBIO arbeider med tall for selvforsyningsgraden for de enkelte produktgruppene i 2023. Tallene vil sannsynligvis foreligge sommeren 2024.

Tabell 3.1 viser norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis (selvforsyningsgraden) for varegrupper og totalt. Som det fremgår av tabellen, er den samlede selvforsyningsgraden i 2023 beregnet til 45 pst. Dette er en reduksjon på to prosentpoeng fra 2022, noe som i stor grad skyldes den dårlige kornavlingen i 2023. Fra 2019 har selvforsyningsgraden økt med tre prosentpoeng. For husdyrprodukter, som har et høyt proteininnhold, er selvforsyningsgraden gjennomgående høy, mens den er klart lavere for planteprodukter.

Andelen norsk fôr

Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen. En betydelig andel av innsatsvarene i jordbruket importeres fra utlandet. Maskiner, diesel og medisiner er eksempler på innsatsvarer med høye importandeler. I 2023 var 84 pst. av fôret til norske husdyr produsert i Norge, jf. tabell 3.2. Alt grovfôret som brukes i Norge er innenlandsprodusert, mens andelen norske råvarer i kraftfôret var i 2023 på 60 pst.

Økte krav til energi- og proteininnhold i kraftfôret, blant annet som følge av krav til økt ytelse, har ført til redusert andel av karbohydrater. Norskandelen karbohydrater avhenger først og fremst av tilgangen på norsk fôrkorn, men også av fôrutviklingen generelt, bruk av andre råvarer i fôret og sammensetningen av husdyrholdet. Andelen norsk karbohydrat kan være høy når proteinkilden som benyttes inneholder lite karbohydrat. Redusert bruk av proteinkilden soya har for eksempel ført til lavere andel norsk korn, fordi produktene som erstatter soya, som blant annet rapspellets, har et høyere karbohydratinnhold. Det gir dermed mindre rom for bruk av norsk fôrkorn. Den totale norskproduserte andelen av råvarer i kraftfôret var 60 pst. i 2023, en økning fra 58 og 54 pst. i 2021 og 2022. Økningen skyldes at kornavlingen i 2022, som kommer til bruk i 2023, var svært god.

Hvete er en viktig råvare i kraftfôr av ernæringsmessige grunner, og økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret var i 2023 på 70 pst. Den varierer i stor grad med tilgangen på norsk fôrkorn, som igjen også varierer med andelen hvete som klassifiseres til mat.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått vesentlig ned over tid, blant annet som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr. I mai 2022 ble det igjen tillatt å benytte bearbeidet animalsk protein (PAP) fra svin i fôr til fjørfe og PAP fra fjørfe i fôr til svin. Reglene for håndtering av denne typen protein er strenge og krever blant annet egne produksjonslinjer for fôret. Det er fortsatt forbud mot bruk av protein fra samme art.

Norskandelen i fôrrasjonen til de ulike dyreslagene varierer. Hos drøvtyggere utgjør grovfôr en større andel av fôrrasjonen, og bidrar med det til høy andel norsk fôr. Norskandelen varierer også innenfor de ulike dyreslagene fra år til år, og avhenger av fôringsopplegget til den enkelte produsent.

3.2.3 Dyr på beite

Andelen av storfe og sau som går på beite har vært stabil over tid. I 2023 gikk 69 pst. av alle melkekyr og øvrige storfe på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker, og 30 pst. på utmarksbeite, ifølge Landbruksdirektoratet. Av voksen sau i 2023 var 94 pst. på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker, og 84 pst. på utmarksbeite.

3.3 Landbruk over hele landet

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

Norge har litt over 3 pst. jordbruksareal, spredt over alle landsdeler og fylker. Utviklingen i jordbruksarealet etter bruk og vekster i perioden fra 1970 og frem til 2023 fremgår av figur 3.2 og tabell 3.3. Etter at innføringen av det digitale kartsystemet var ferdig i 2014, har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt.1

I 2023 ble om lag 9 500 dekar godkjent nydyrket. Målt i antall dekar var nydyrkingen størst i Innlandet og Trøndelag. Årlig godkjent nydyrket areal har blitt redusert hvert år siden en topp i 2019. I overkant av 90 pst. av omsøkt areal for nydyrking har blitt godkjent de senere årene.

Hvert år omdisponeres jordbruksareal til andre formål, til for eksempel boligområder, industri og samferdsel. I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle begrenses til maksimalt 4 000 dekar per år. I 2021 ble målet redusert til 3 000 dekar. I 2023 ble det omdisponert 2 751 dekar dyrka jord og 4 598 dekar dyrkbar jord.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av korn i Norge har vært relativt stabil de siste årene, med unntak av 2018 og 2023, jf. figur 3.3. Dyrkingen av matkorn er i stor grad konsentrert til Østlandet, og særlig fylkene rundt Oslofjorden og rundt Mjøsa i Innlandet. Vær og klima gjør at andelen som går til mat varierer mye mellom år.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

3.3.2 Rekruttering, kunnskaps- og næringsutvikling

En rekke virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

3.3.2.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Ut over nasjonale føringer, legger partnerskapene i fylkene, bestående av statsforvalteren, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge, regionale føringer for bruken av midlene.

Rammen for IBU-midlene har økt betydelig de to siste årene. I 2023 var rammen på 1 150,5 mill. kroner. Med overføring av ubenyttet ramme fra tidligere år ble det innvilget investeringstilskudd på til sammen 1 150,9 mill. kroner fordelt på 1 419 prosjekter. Dette er en økning på nærmere 334 mill. kroner og 132 flere prosjekter enn for 2022. Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel, sammen med ulik etterspørsel etter investeringsstøtte, gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp. Særlig Finnmark og Troms og Trøndelag hadde lavere utnytting av fylkesramme enn øvrige fylker.

90 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk inkl. tilskudd til frukt- og grøntsektoren. IBU-midlene bidrar med det til betydelige investeringer i næringen, men også til sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen og tilhørende underleverandører.

Nærmere om investeringer innen tradisjonelt landbruk

Investeringsstøtten til faste investeringer kunne fram til 1. juli i 2023 utgjøre inntil 40 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, avgrenset til 3,5 mill. kroner per prosjekt, med unntak for Troms og Finnmark, der det ikke er et kronetak på tilskuddet. Fra 1. juli 2023 ble støtten til investeringsprosjekt innen storfeproduksjon økt til inntil 50 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, med en avgrensing på inntil 5 mill. kroner per prosjekt. På samme måte som for Troms og Finnmark, ble det også innført et unntak for øvre kronemessig grense for tilskudd til Nordland. I tillegg kan det gis et ekstra tilskudd til bruk av tre. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på 912 000 kroner i 2023, en økning på om lag 157 000 kroner sammenlignet med 2022. Figur 3.4 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av IBU-tilskudd til ulike produksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2023 (ekskl. tilskudd til generasjonsskifte, gjødsellager og ressurskartlegging).

Forstørr bilde

Kilde: Innovasjon Norge

Prosjekter med miljøeffekt, prioritering av energi- og klimaeffektive løsninger og prosjekter innen økologisk landbruk

Over ordningen er det en føring om å prioritere energi- og klimaeffektive løsninger. 210 mill. kroner/49 pst. av tilsagnene innen tradisjonelt landbruk gikk til energi- og klimaeffektive løsninger i 2023. Det er en reduksjon på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2022. Før 2023 ble kategoriseringen av miljøeffekt gjort skjønnsmessig av saksbehandler. Fra 2023 er kriteriene for miljøeffekt endret og koblet mot taksonomien i EU (EUs seks miljømål) for alle virkemidler under Innovasjon Norge, noe som forklarer reduksjonen. Bevilgning til investeringer innen økologisk jordbruk er tredoblet fra 2022 (og doblet fra 2021) og var på 21,1 mill. kroner.

Ekstra tilskudd til bruk av tre som byggemateriale

I perioden 2020–2023 har det blitt gitt et ekstra tilskudd ved bruk av tre som byggemateriale. Begrunnelsen for innføring av tilskuddet var vektlegging av gode klima- og miljøvennlige løsninger. Tilskuddet har blitt gitt som et ekstra investeringstilskudd på inntil 20 pst. av ordinært innvilget tilskuddsbeløp. For å stimulere til trebruk også i de største prosjektene har det vært anledning til å overstige det maksimale kronetaket på IBU-ordningen med inntil 400 000 kroner. I 2023 er det gitt ekstra tilskudd til bygg i tre til 171 prosjekter, tilsvarende 49,5 mill. kroner. Det er en nedgang i antall prosjekter, men økning i støttebeløp med 5 mill. kroner. Bruken av ordningen er størst i fylkene med de største rammene, dvs. Innlandet, Vestland og Trøndelag.

Bevilgninger til planteproduksjon

Investeringer innen frukt og grønt og kornproduksjon er et prioritert område i både de nasjonale og regionale prioriteringene rundt bruken av IBU-midler. I 2023 ble det bevilget 184 mill. kroner til 239 prosjekter innen planteproduksjon. Bevilgningene til planteproduksjon er vesentlig høyere i 2023 enn i 2022, men antall prosjekter er relativt likt. En forklaring på dette er økningen i maksimal støtteutmåling av investeringsstøtte og økt støttesats for replanting av frukttrefelt med frostskader fra vinteren 2020/2021.

Støtte til utbygging av korntørker utgjorde i underkant av 65 mill. kroner, mot 26 mill. kroner i 2022. Hovedvekten av tilsagnene ble gitt til Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark og Trøndelag. Investeringstilskudd innen frukt- og grøntnæringen gis i all hovedsak til frukt- og grøntlager, samt invesering i frukt- og bærplantasjer (investeringer knyttet til selve frukt- og bærproduksjonen).

Bevilgninger til husdyrhold, og særskilt til omlegging til løsdriftsproduksjon

I 2023 er det gitt støtte til 454 prosjekter for til sammen 750,5 mill. kroner til husdyrproduksjon, en økning på 260 mill. kroner fra 2022. Antall prosjekter er relativt likt, og økningen skyldes i all hovedsak økt støtteutmåling per prosjekt innen storfeproduksjon som følge av endrede regler fra 1. juli 2023.

De senere års jordbruksoppgjør har hatt en særskilt prioritet til investeringer i omlegging til løsdriftsproduksjon, og særlig støtte til melkeproduksjonsbruk med under 30 årskyr. For 2023 er gjennomsnittlig buskap før utbygging 30 kyr og etter utbygging 33 kyr (32 kyr i 2022). Antall prosjekter innen melkeproduksjon er økt med 10 tilsagn til 270 tilsagn sammenlignet med 2022. Samlet bevilgning er økt med knapt 210 mill. kroner til 543 mill. kroner. Gjennomsnittlig kostnadsoverslag for investeringene var i 2023 5,74 mill. kroner. Med gjennomsnittlig støtte på 35 pst., har disse tilsagnene utløst investeringer på ca. 1,55 mrd. kroner.

Antall prosjekter innen ammekuproduksjon er redusert med 23 prosjekter til 74 prosjekter, mens bevilgningen har økt med 6 mill. kroner til 90 mill. kroner. For investeringer innen saueproduksjon er antall prosjekter om lag som for 2022, men med en økning i samlet bevilgning på knappe 12 mill. kroner til 51 mill. kroner Over halvparten av prosjektene ble innvilget i Vestland og Innlandet. Den største relative økningen er innen svineproduksjon, der både antall prosjekter og bevilgning er tredoblet fra 2022 med en samlet innvilgning på nærmere 45 mill. kroner2. I de regionale partnerskapene har det vært økende vektlegging av behov for fornying og dyrevelferd innen svineproduksjon.

Avklaringstilskudd for mer økonomisk bærekraftige investeringsprosjekter

Innovasjon Norge lanserte i 2023 tilskudd til ressursavklaring. Bakgrunnen for tilskuddet er å legge til rette for at investeringsprosjektene skal være tuftet på en grundigere vurdering av økonomiske forutsetninger for den kommende investeringen, som et utgangspunkt for planleggingen. Ordningen omfatter alle produksjoner, men er særlig etablert med tanke på små og mellomstore bruk som må tilpasse seg løsdriftskravet. Totalt sett ble det bevilget 26,6 mill. kroner fordelt på 297 tilsagn til ressursavklaring. Det er gitt flest tilsagn i Trøndelag, Vestland og Innlandet.

Nærmere om investeringstilskudd innen andre landbruksbaserte næringer

Det ble bevilget knappe 110 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2023. Dette er om lag på samme nivå som for 2022. Det har vært en gradvis nedgang i tilskuddsandelen til andre landbruksbaserte næringer de siste årene over IBU-ordningen, fra rundt 20 pst. i 2013, til dagens 10 pst. I samme periode har rammen for Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping blitt prioritert. For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. I Innovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i 2023 anslås en gjennomsnittlig forventet sysselsettingseffekt på 167 årsverk for tilsagn gitt til prosjekt innen tiltaksgruppene etablerertilskudd, bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruksbaserte næringer. Figur 3.5 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2023 til andre næringer i tilknytning til landbruket fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Produksjon av lokalmat og drikke utgjør fremdeles den største delen, etterfulgt av jordbruk og tilknyttede tjenester. At sistnevnte kategori er såpass stor skyldes i all hovedsak at saksbehandler ikke har registrert prosjektet på et spesifikt underområde. Det antas derfor at deler av denne kategorien burde vært registrert på de øvrige næringskategoriene.

Forstørr bilde

¹ Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. Selve lånene gis fra lånerammer som Innovasjon Norge forvalter utenfor jordbruksavtalen. I 2023 ble det innvilget 10 risikolån på landbruksområdet med en samlet bevilgning på 11 mill. kroner. Av disse prosjektene var 5 innenfor tradisjonelt landbruk (melkeproduksjon). Risikolånene har en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk. Gjennomgangen av risikolån-ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 er gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet.

3.3.2.2 Inn på tunet-løftet 2

I løpet av 2023 ble det oppdatert og utarbeidet digitalt veiledningsmateriell. Prosjektet ble avsluttet i 2023 og det ble avholdt sluttkonferanse. Sluttrapport fra prosjektet leveres våren 2024.

3.3.2.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak, som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler) skal stimulere til dette. Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Generelt vurderes det at prosjektene som er innvilget over ordningen har høy relevans og kvalitet. Prosjekter som tar for seg strukturelle utfordringer i landbruket prioriteres fremfor mindre prosjekter som fokuserer på mer konkrete/praktiske problemstillinger.

Tiltakene varierer innenfor de to tilskuddsområdene for ordningen (næringsutvikling og kompetanseheving), og omfatter prosjekter og utredninger, utvikling av kurs m.m.

Rammen for 2023 var 16 mill. kroner. For dette året ble det gitt tematiske føringer som gjaldt oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035», økologisk landbruk, investeringer i landbruksbygg og løsdriftsfjøs. Det ble innvilget tilskudd til 13 prosjekter til om lag 15,2 mill. kroner. Samlet ble det søkt om 41 mill. kroner.

Når det gjelder føringer om investeringer i landbruksbygg og løsdriftsfjøs ble det foretatt en egen utlysning av utredningsbehov på området. Våren 2024 avleverte NIBIO rapportene «Kunnskapsoverføring om investering og ombygging til løsdrift» og «Utredning av byggekostnader og kapital for investering i driftsbygninger i landbruket».

Avsatt ramme for 2024 over ordningen er allerede innvilget til 13 prosjekter. Prosjekter innen HMS i landbruket, økologisk landbruk, og prosjekter knyttet til frukt- og grøntsektoren er særskilt prioritert. De største støttemottagerne over ordningen i 2024 er Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO, Sogn jord- og hagebruksskule, Njøs Frukt- og bærsenter AS, St. Olavs hospital HF og NOFIMA.

3.3.2.4 Regionale tilretteleggingsmidler

De regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene) skal legge til rette for regional næringsutvikling med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen. Målgruppen er bl.a. kommuner, organisasjoner og FoU-institusjoner. Det kan gis tilskudd til tilretteleggingstiltak som bidrar til utvikling av konvensjonell eller økologisk drift i landbruket eller til utvikling av andre landbruksbaserte næringer.

Det regionale partnerskapet på landbruk prioriterer bruken av midlene ut fra regionale strategier og plandokumenter. Partnerskapet fastsetter også de regionale føringene for investeringsvirkemidler i landbruket (IBU-midler) fra Innovasjon Norge. Dette bidrar til en god sammenheng mellom virkemiddelbruken hos fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rammen for 2023 var på 40 mill. kroner. På grunn av inndratte midler som ble fordelt til nye prosjekter, ble det innvilget totalt 43,1 mill. kroner til 179 prosjekter i 2023. Gjennomsnittlig støtte per prosjekt var 240 810 kroner. Det er stor variasjon i type prosjekter som mottar støtte. Om lag halvparten av midlene går til tiltak som favner om flere ulike produksjoner, samt tiltak innenfor andre landbruksbaserte næringer, herunder nærmere 10 mill. kroner til tiltak innen lokalmat og reiseliv. Figur 3.6 viser fordelingen av tilskuddsmidlene på de ulike tiltaksområdene.

Sammenlignet med 2022 har det vært en nedgang i prosjekter innenfor temaet potet og grønnsaker, fra 15 pst. til 6 pst. Prosjekter innenfor innsatsområdet frukt og bær har gått opp fra 2 pst. til 7 pst.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.3.2.5 Områderettet innsats – Økt matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket

Områderettet innsats omfattet i 2023 en bevilgning på 20 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til fjellandbruket og 17 mill. kroner til satsingen «Økt matproduksjon og verdiskaping i nord». 5 mill. kroner av satsingen i nord er øremerket midler til NIBIO til forsking og øvrig kunnskapsutvikling. I tillegg har fylkeskommunene i Troms og Finnmark og Nordland i 2023 bidratt med 4 mill. kroner hver for å styrke satsingen ytterligere.

Satsingen på Økt matproduksjon og økt verdiskaping i nord ble i 2023 forvaltet av Troms og Finnmark fylkeskommune. Troms fylkeskommune har overtatt ansvaret fra 2024 i forbindelse med oppsplittingen av de to fylkeskommunene. Satsingen følges opp i samarbeid med partnerskapet for landbruk i Nord-Norge. Midlene har vært lyst ut i to omganger i 2023 med utgangspunkt i fire arbeidspakker som er vedtatt for ordningen: Omlegging fra båsfjøs til løsdrift, økonomi og lønnsomhet, økt bruk av utmarksbeite i nord og å øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon. Fylkeskommunen rapporterer om at NIBIO jobber godt med sitt oppdrag, og har levert i tråd med arbeidspakkene som er lag til grunn for satsingen.

Fjellandbruket omfattet i 2023 77 kommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken, med mål om å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Midlene har vært forvaltet av statsforvalterne, og er tilpasset regionale behov og nedfelt i regionale næringsprogram i de fire fylkene.

I 2023 har det vært 37 søknader på ordningen, hvorav 36 er innvilget. Statsforvalterne rapporterer om at fjellandbruksmidlene i stor grad har bidratt til å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping. Midlene har vært utløsende for næringsutvikling og kunnskapsbygging, og forholdsvis små summer har gitt stor uttelling. Satsingen har bidratt til generelt økt fokus bl.a. på fortrinn og utfordringer i fjellandbruket, økt utvikling og bruk av landbrukets ressurser i fjellområdene, vegetasjonskartlegging av viktige beiteområder, økt samarbeid over kommunegrenser og økt interesse for seterdrift med kobling til opplevelser og reiseliv. Fagmiljøene rundt fjellandbruket er styrket, og det er etablert gode møteplasser for aktørene.

3.3.2.6 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I 2023 ble fylkeskommunene til sammen tildelt 31 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Av disse ble 14 mill. kroner satt av til ulike rekrutterings- og etterutdanningstiltak (RK-midlene) og 17 mill. kroner satt av til nasjonal modell for voksenagronomopplæring (voksenagronomen).

Fylkeskommunene melder om stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstiltak, både for utøvere som allerede er etablert i næringen, og for utøvere som er på vei inn i næringen.

RK-midlene blir fordelt etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere for å ivareta og øke verdiskapingen i landbruket. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk og andre landbrukstilknyttede næringer. De fleste fylkeskommunene rapporterer om god samhandling i det regionale partnerskapet når det gjelder bruk av RK-midlene.

For 2023 har midlene i all hovedsak blitt brukt til ulike produksjonsrettede kompetansetiltak og fagsamlinger for næringsutøvere, samt noe til rekrutteringstiltak og likestilling.

3.3.2.7 Nasjonal modell for voksenagronomen

I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronomen gjeldende fra skoleåret 2018/2019. Siden den gang har det vært en økning av antall deltagere, og voksenagronomen er etablert i 13 av landets 15 fylker og tilbys ved 20 videregående skoler, fra Tana i nord til Søgne i sør. For 2023 ble det satt av 17 mill. kroner til voksenagronomen, herunder 0,3 mill. kroner til drift av felles digitale og pedagogiske løsninger basert på kompetanseprosjektet som ble avsluttet sommeren 2022.

Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og i 2023 var det om lag 500 deltagere på landsbasis, der om lag 50 av disse gikk på «voksengartneren». To skoler i hhv. Trøndelag og Vestland fylkeskommuner har tilbudt gartneropplæring i 2023/2024. Innlandet fylkeskommune har hatt ansvar for å drifte de felles digitale og pedagogiske løsningene, som ble utviklet i det fireårige prosjektet til bruk i voksenagronomopplæringen, der alle skolene har vært involvert.

3.3.2.8 Mentorordningen i landbruket

Norsk landbruksrådgiving (NLR) har ansvaret for mentorordningen i landbruket. Målet med ordningen er å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. NLR samarbeider med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Ordningen hadde en bevilgning på 4 mill. kroner i 2023. Det er gitt bistand til 144 par adepter og mentorer fordelt over hele landet. Gjennomsnittsalderen på adeptene var 34,4 år. Flest mentorpar var det på fagområdet melk, med 24 par. Fagområdene korn, markedshage, sau, ammeku og birøkt hadde også et tosifret antall par med mentorer og adepter. NLRs regioner med størst aktivitet i mentorordningene i regionene er Innlandet, Trøndelag, Øst, Vest, Nord-Vest og Rogaland. Ingen av de åtte parene i Nord-Norge som inngikk avtale om mentorbistand gjennomførte. Fra 2024 er tilskuddet til mentortjeneste i landbruket innlemmet i tilskuddet til Norsk Landbruksrådgiving og bevilges over post 77.13.

3.3.2.9 Forskning

Formålet med FoU-midler over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap som støtter opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Prioriteringene skal være i tråd med innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning. Det settes også av noe midler til utredninger. Midlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene.

For 2023 ble det satt av 82 mill. kroner over ordningen. Midlene er disponert til forskningsprosjekter (samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter i næringslivet), forprosjekter og utredninger.

I løpet av året ble til sammen åtte forprosjekter og utredninger ferdigstilt. Tema var agronomi og presisjonsjordbruk, plantevern, bioøkonomi, teknologi og mattrygghet. Forprosjektene resulterer gjerne i videre forskningsprosjekter og -resultater, og er et egnet virkemiddel for å avklare problemstillinger og sette i gang FoU-aktivitet i tett kontakt med landbruksnæringen.

I løpet av 2023 ble 12 forskningsprosjekter med støtte fra ordningen avsluttet, herunder seks innovasjonsprosjekter eid av næringsaktører og seks prosjekter der næringsaktører er deltakere. Styret vurderer at midlene spiller en viktig rolle i å støtte FoU-aktivitet i hele norsk landbruks- og matnæring, og gir synergieffekter med mat- og landbruksforskning finansiert av Forskningsrådet og andre kilder. Midlene samordnes i stor grad med midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter gjennom felles prosjektfinansiering. Flere av prosjektene som ble avsluttet i 2023 har holdt et høyt internasjonalt nivå og spilt en viktig rolle i å drive forskningen fremover på sine områder.

I samarbeid med Styret for Fondet for forskningsavgift ble det i 2023 lyst ut midler til forskningsprosjekter med oppstart i 2024. Søknadene hadde jevnt over høy vitenskapelig kvalitet. Styret innvilget støtte til 11 kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Disse prosjektene styrker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsaktørene og innrettes etter tema og problemstillinger med høy relevans for norsk landbruk. Videre ble det innvilget ni innovasjonsprosjekter. Disse eies av næringsaktører, og skal bidra til fornying og økt verdiskaping hos prosjekteierne. Styret innvilget også støtte til åtte nye utredninger og forprosjekter i løpet av 2023. Tema i disse er klima, matsikkerhet og beredskap, og kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad. Dette er en oppfølging av føringene i Prop. 121 S (2022–2023) (Jordbruksoppgjøret 2023).

Styret for ordningen tildelte 3 mill. kroner til Forskningsrådets miljøforskning (MILJØFORSK) i 2023. Innenfor programmet er særlig forskning på bruk og forvaltning av utmark, kulturlandskap og jordbrukets påvirkninger relevant for ordningen med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Ved å samarbeide med MILJØFORSK oppnås synergier og merverdi ved at landbruk blir en naturlig og integrert del av miljøforskningen.

Videre er det tildelt støtte på 3 mill. kroner til planteforedlingsforskning i Graminor AS. Støtten er særlig viktig for selskapets mulighet til å ta i bruk ny moderne foredlingsteknologi i de ulike foredlingsprogrammene.

I 2009 inngikk styret for forskningsmidler over jordbruksoppgjøret, Norsk Rikstoto, Norges forskningsråd, Norsk Hestesenter og Stiftelsen Svensk Hästforskning en samarbeidsavtale om hesteforskning. For å følge opp denne har styret støttet samarbeidet med 2,5 mill. kroner i 2023.

Utredning: Beregning av næringsstoffavrenning fra skogarealer og skogsdrift til Oslofjorden – med vurdering av kunnskaps- og databehov

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2023 bestilte avtalepartene en utredning for å vurdere skogbrukets rolle i tilførsler av næringsstoffer til vannforekomster, med særlig vekt på avrenning til Oslofjorden. NIBIO og NIVA har gjennomført utredningen. Rapporten presenterer et første estimat på skogbrukets rolle i tilførsler av nitrogen til Oslofjorden. Estimater for det totale bidraget fra skogsdrift av nitrogen varierer mye, men bidraget er vesentlig lavere enn fra jordbruk og kommunalt avløp.

3.3.2.10 PRESIS

I jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt av 4 mill. kroner per år i fem år til prosjektet PRESIS (Presisjonsjordbruk ut i praksis) i regi av NIBIO v/Senter for presisjonsjordbruk. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgiving. Formålet er å redusere klima- og miljøbelastninger, gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomien på gårdsnivå. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at gårdbrukere får tilgang på brukervennlige teknologiske tjenester som er testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. En viktig del av prosjektet er å skreddersy brukerstøtte og rådgiving for de nye tjenestene som skal tilbys. Prosjektet har vist god framdrift. For å nå målet er prosjektet avhengig av store datamengder og mye av arbeidet har til nå bestått i å skaffe tilstrekkelig med kontrolldata, blant annet ved bildetaking ved hjelp av droner og multispektralt kamera. Den siste delen av prosjektet dreier seg i stor grad om brukerinvolvering, testing og deretter tekniske løsninger for å komme over i en driftsfase, som er en forutsetning for å sikre god måloppnåelse. Det er et tett samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving for å sikre rådgivingskompetanse på området. Prosjektperiodens siste ordinære år er 2024.

3.3.2.11 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og synliggjøre konkurransefortrinn og opprinnelse overfor forbrukere. Norsk Mat administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. De har videre ansvaret for faktabasert informasjon om økologisk mat til forbrukere, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet. Stiftelsen Norsk Mat ble tildelt et tilskudd på 66 mill. kroner for 2023.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

KSL er jordbruksnæringens internkontrollsystem, og er den enkelte bondes verktøy for styring og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan jordbruket dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene hvordan produksjonen på norske gårdsbruk foregår.

Det er gjennomført 5 509 KSL-revisjoner, og til sammen 147 bedriftsrevisjoner fordelt på 33 for Nyt Norge, 75 for Lokalmat, 30 for Spesialitet og 9 på frukt- og grøntpakkerier. Det er gjennomført totalt 35 020 egenrevisjoner på gårdsbruk. Totalt ble det registrert 23 903 avvik gjennom eksterne revisjoner, noe som gir et gjennomsnitt på 4,3 avvik per revisjon. Gyldig KSL ble iverksatt i 2023. For å få gyldig KSL må egenrevisjon være gjennomført, og eventuelle avvik gitt ved ekstern KSL-revisjon må lukkes etter de frister som satt. Dersom fristen oversittes, har en ikke lenger gyldig KSL. Produsenten vil da bli pålagt en revisjonsoppfølging av varemottaker. Kostnader ved oppfølgingsrevisjoner må dekkes av produsenten. Det er gjennomført 431 oppfølgingsrevisjoner gjennom Gyldig KSL. Arbeidet med å redusere omfanget av KSL-standardene fortsatte i 2023, og standarden er ytterligere forenklet med færre antall spørsmål.

Inn på tunet (IPT)

Det er etablert en nasjonal godkjenningsordning for Inn på tunet-gårder for å sikre trygghet og kvalitet i tjenesten. Godkjenningsordningen er en del av KSL. Ved utgangen av 2023 var det totalt 386 godkjente Inn på tunet-tilbydere, en nedgang på 18 tilbydere fra året før. I 2023 er det kommet til 35 nye tilbydere.

Nyt Norge

Den årlige forbrukerundersøkelsen viste at Nyt Norge-merket i 2023 hadde en merkekjennskap på hele 94 pst., og at tilliten til merket var på 64 pst. Ved utgangen av 2023 var 5 430 produkter merket med Nyt Norge, en økning på 610 produkter. Det er 132 bedrifter med merkebrukeravtale, en netto økning på én bedrift fra 2022. For første gang er det målt omsetningstall for Nyt Norge i dagligvarehandelen. Den utgjorde 43 mrd. kroner. Stiftelsen registrerte i 2023 tre feilmerkinger hvorav to oppfylte Nyt Norge-kravene, men var feilaktig påført et ekstra opprinnelsesland. Det ble innvilget én dispensasjon.

Beskyttede betegnelser

I 2023 var det 32 produkter med Beskyttet betegnelse (BB). Gjennom prosjektet «BB 2030» er det et mål å revitalisere eksisterende produsentsammenslutninger og motivere for 18 nye søknader innen 2030. Det ligger fem konkrete søknader i prosess. Som en del av et utviklingsprosjekt i Trøndelag har Norsk Mat startet å utvikle en ny helhetlig kommunikasjonsplattform for Beskyttede betegnelser, både regionalt og nasjonalt. Nye nettsider for Beskyttede betegnelser ble lansert i 2023.

Spesialitet

I alt 581 produkter er godkjent som Spesialitet i 2023, en økning på to produkter fra 2022, og det er kommet inn fem nye merkebrukere. Forbrukerkjennskapen til merket har økt fra 33 pst. til 37 pst. i målgruppen matinteresserte som følge av økt markedsbudsjett. I mars 2023 lanserte Norsk Mat nye nettsider for Spesialitet.

Markedstjenester og lokalmat.no

Det er gjennomført tolv digitale og fysiske kurs rettet mot mindre lokalmatprodusenter. Seks produsenter har fått veiledning innen markedstjenester. Lokalmat.no kobler sammen tilbydere av lokalmat og innkjøpere i dagligvare- og restaurantmarkedet. Dagligvarekjedene og avtalepartene i landbruket finansierer lokalmat.no som et spleiselag. På lokalmat.no var det ved utgangen av 2023 registrert 537 kvalitetssikrede bedrifter med til sammen 2 810 produkter, og 578 innkjøpere. Det var 58 nye bedrifter og innkjøpere i 2023.

Omsetning av lokalmat

Den årlige målingen av lokalmatomsetningen i dagligvarehandelen og storhusholdning ble gjennomført i samarbeid med Reiler Consulting. Omsetningen i 2023 var på totalt 11,8 mrd. fordelt på 5,4 mrd. kroner i dagligvarehandelen og 6,4 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet. Forrige måling viste en omsetning på 6,5 mrd. kroner i dagligvarehandelen og 5,0 mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet. Tallene for 2023 innebærer dermed en nedgang i salget fra dagligvaremarkedet på om lag 2 pst. Salget innenfor storhusholdning har økt med om lag 28 pst. i 2023. Dette skyldes prisøkninger og at måleperioden delvis omfatter en periode med koronarestriksjoner og deretter gjenåpning.

Økologisk landbruk

Økologisk.no gir forbrukerne faktabasert informasjon om økologisk matproduksjon og økologiske produkter. Det ble lansert ny nettside for Økologisk.no i 2023. Redaksjonsrådet for Økologisk.no består av Norsk Mat og deltakere fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, Debio, Økologisk Norge og Norsk senter for økologisk Landbruk (NORSØK).

3.3.2.12 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) samler flere virkemidler som skal bidra til økt vekst og verdiskaping innenfor nye næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Programmet skal bidra til økt lønnsomhet og konkurranseevne, og har tre hovedinnsatsområder: finansieringstiltak, kompetanseutvikling og omdømmearbeid. Programmet har hatt en høy addisjonalitet over flere år. Forundersøkelsen 2023 viser en addisjonalitet på 88 pst. Dette er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for Innovasjon Norges tjenester på 69 pst.

En gjennomgang av 95 bedrifter3 som har mottatt vekststøtte viser at gjennomsnittlig omsetningsøkning var 34 pst. fra støtteår til siste år i prosjektperioden. Tallene er relativt stabile over år, da datagrunnlaget i stor grad er det samme fra år til år. Av de 95 bedriftene opplevde 70 bedrifter vekst i omsetningen i løpet av perioden for vekstprosjektet, resten opplevde fall.

Figur 3.7 viser sysselsetting i vekstbedriftene i 2022. Om lag to tredjedeler (66 pst.) av bedriftene som mottar vekststøtte sysselsatte per 2022 over 5 årsverk. Den største andelen (34 pst.) sysselsetter imidlertid mellom 0 og 4 årsverk, og har en omsetning på under 8 mill. kroner. I perioden 2014−2023 har Innlandet, Trøndelag og Vestland hatt flest vekstbedrifter.

Forstørr bilde

Kilde: Innovasjon Norge

Ved inngangen til 2023 hadde Utviklingsprogrammet en total disponibel ramme på 111,9 mill. kroner. Totalt ble det gitt tilsagn for 85,6 mill. kroner i 2023. Halvparten av midlene har gått til finansieringstiltak (vekst 1 og 24, og bedriftsnettverk). Figur 3.8 viser fordelingen av midler på målgrupper i 2023.

Forstørr bilde

Kilde: Innovasjon Norge

Finansieringstiltak i 2023

Det ble bevilget totalt 42,8 mill. kroner til finansieringstiltak (støtte til vekstbedrifter og forpliktende bedriftssamarbeid) i 2023, fordelt på 40 prosjekter. Sammenlignet med 2022 er det en økning i finansieringen på 6 mill. kroner, men på fem færre prosjekter. Virksomheter i Agder mottok størst beløp, etterfulgt av Vestland og Viken. Finansieringstiltakene går i hovedsak til prosjekter innenfor lokalmat og -drikke, se figur 3.8.

Det ble bevilget midler til hhv. 24 og 10 prosjekter på vekst 1 og vekst 2 i 2023. Bevilgningen til vekst 1-prosjekter lå på omtrent samme nivå som i 2022. Bevilgningen til vekst 2-prosjekter gikk kraftig ned fra 2021 til 2022, men økte noe i 2023. Troms og Finnmark og Oslo hadde ikke virksomheter med prosjekter innenfor vekst i 2023.

Bedriftsnettverk er et viktig tilbud til programmets målgrupper, som bidrar til økt samarbeid både innad i og på tvers av målgruppene. Virkemiddelet har blant annet bidratt til en kobling mellom produsenter/tilbydere og kjøpere, og etablerte nettverk har bidratt til forenkling for begge gruppene. I 2023 ble det bevilget 2,6 mill. kroner til seks bedriftsnettverk. Beløpsmessig er dette en halvering sammenlignet med 2022. En krevende økonomisk situasjon der bedriftene i større grad legger vekt på utvikling av egen bedrift kan være en forklaring på redusert etterspørsel. Det er også etablert en rekke bedriftsnettverk over flere år, noe som kan bety at behovet for nye nettverk er lavere.

Omdømme og kompetanse

Omdømmemidlene brukes særlig til å synliggjøre og profilere norske råvarer og norsk matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrke omdømmet og øke kjennskapen til norsk mat og landbruk. En revidert omdømmeportefølje ble iverksatt i 2023. Revideringen innebærer at regionale tiltak i hovedsak legges til det regionale partnerskapet, samt at bedriftsovergripende tiltak har blitt vektlagt sterkere.

I 2023 ble det innvilget 14,8 mill. kroner til ordinære omdømmetiltak. Blant annet ble det gitt støtte til å arrangere World Cheese Awards, der Nidelven blå fra Gangstad Gardsysteri ble kåret til verdens beste ost, og Bocuse d’Or Europe, der Norge tok 3. plassen. Begge arrangementene ble gjennomført i Trondheim. Internationale Grüne Woche (IGW) ble gjennomført i januar 2024 med to regioner, for første gang med særskilt oppmerksomhet rettet mot samisk reiseliv og reindrift.

Det ble bevilget 9,5 mill. kroner til landbruks- og bygdebaserte reiselivstiltak i 2023 gjennom Visit Norway, enten som del- eller fullfinansiering av kampanjer. Visit Norways egne kanaler i sosiale medier blir en stadig viktigere del av markedsføringen. I 2022 ble innlegg, bilder og filmer som synliggjør det bygde- og landbruksbaserte reiselivet publisert til Visit Norways 2,3 mill. følgere.

Innovasjon Norge bidrar med forretningsmessig kompetanse til målgruppene under Utviklingsprogrammet. I hovedsak finansieres ordningene FRAM og mentor. I 2023 ble det gitt elleve tilsagn på til sammen 346 500 kroner, noe som er økning både i tilsagn og antallet aktører siden 2022.

3.3.2.13 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

De regionale kompetansenettverkene for lokalmat er en del av det samlede kompetansetilbudet for lokalmataktørene. Nettverkene er spesielt innrettet mot bedrifter i en oppstartsfase med behov for matfaglig kompetanse. Forvaltningsansvaret for ordningen ligger hos fem av fylkeskommunene, og ansvaret for driften av nettverkene er fordelt på ulike regionale aktører, jf. tabell 3.4. Den nasjonale administreringen av ordningen er lagt til Landbruksdirektoratet.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med opptil ti ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene, kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester.

Samlet tilbyr nettverkene et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter, dels i form av kurs og dels i form av en-til-en rådgivning (såkalte besøksordninger). Det er en trend at flere kurs og møter innen besøksordninger blir gjennomført digitalt. Totalt har 158 foretak vært involvert i besøksordningen og det har vært planlagt og gjennomført 64 ulike kurs. Det samarbeides bl.a. med regionale landbrukspartnerskap, Hanen og Stiftelsen Norsk Mat.

3.3.2.14 Tilskudd til Bondens marked og Norsk Gardsost

I jordbruksoppgjøret 2022 ble avtalepartene enige om å bevilge 1 mill. kroner til Norsk Gardsost og 2 mill. kroner til Bondens marked. Formålet med støtten var å bidra til å opprettholde aktivitet i organisasjonene og fremme kunnskap om og forståelse for norsk landbruksproduksjon og matkultur, og med det være et synlig bidrag til utviklingen av Norge som matnasjon.

3.3.2.15 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket ble fra 2023 lagt inn under Bionova. Programmet skal bidra til fornybare energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. Det er også et mål at ordningen skal bidra til å teste ut ny teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket. Innovasjon Norge viser til at programmet har gitt gode resultater når det gjelder målområdene vekst i bedrifter, miljø/klima, samt lokal verdiskaping.

Det har vært stor interesse for å gjennomføre klima- og miljøinvesteringer i landbruket de siste årene. Økte rammer og tilføringen av engangsmidler på 70 mill. kroner gjorde det mulig å ta unna alle saker som lå i kø ved inngangen av året (rundt 400 søknader). Totalt ble det innvilget 214 mill. kroner til 489 prosjekter i 2023, som er det største antallet innvilgede prosjekter siden programmet startet opp. Det ble i tillegg innvilget 226 søknader og 44,4 mill. kroner til fornybare energianlegg fra bioøkonomiordningen som finansieres over kap. 1152 utenfor jordbruksavtalen. Innovasjon Norge viser til at saksbehandling av investeringsprosjekter ble prioritert fremfor mobilisering og proaktive aktiviteter. Med basis i Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse, er det anslått at omleggingen til fornybar energi i landbruket gjennom dette programmet bidrar til en årlig reduksjon av klimagassutslippene med om lag 134 000 tonn CO₂.

Produksjon av fornybar energi

Det er forventet at prosjektene som er finansiert i 2023 bidrar til en energiproduksjon i størrelsesorden 114 GWh. Den største andelen av prosjekter er energianlegg på gårdsbruk som omfatter gårdsvarmeanlegg, biogassanlegg, varmegjenvinningsanlegg og solcelleanlegg. Støtte til solcelleanlegg ble faset ut fra august 2023. Begrunnelsen for dette er at det er liten risiko og god lønnsomhet i anlegg som er dimensjonert for å dekke behovet på gården. Det ble gitt støtte til 9 gårdsbiogassanlegg. Det er fortsatt stor interesse for små og mellomstore biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Det ble gitt støtte til 27 varmesalgsanlegg der landbruket benytter eget energiråstoff til produksjon av varme for salg. Det er en dobling fra 2022. Det ble innvilget støtte til 12 energianlegg i veksthusnæringen.

Prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi

Tre prosjekter ble innvilget med formål om introduksjon av nye teknologier. Dette dreide seg om batterikonsepter knyttet til solceller og gårdsvindmøller og avfuktingsanlegg i lagerbygg for grøntproduksjoner. Pågangen av søknader til programmet har medført at det ikke har vært kapasitet til å gjennomføre større mobiliseringsarbeid på dette området.

3.3.2.16 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 22 000 personer, hvorav ca. 6 100 i skogbruket. Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag én milliard m³ og den årlige tilveksten er på rundt 24 mill. m³. I 2023 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på om lag 11,1 mill. m³, som er 0,5 mill. m³ lavere enn rekordåret 2022, en nedgang på 4,6 pst. Det ble eksportert rundt 3,8 mill. m³ tømmer i 2022, som er 0,5 mill. m³ lavere enn året før.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2023 på 260 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 204 mill. kroner. Fordelingen framgår av tabell 3.5.

Nærmere om nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Av det totale beløpet til NMSK ble det satt av 113 mill. kroner til nybygging og ombygging av skogsveier samt drift i vanskelig terreng. Det blir også bevilget midler til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. I 2023 ble det bygd i overkant av 100 km med nye skogsbilveier, noe som er en halvering fra året før. Det ble ombygd nesten 180 km med skogsbilveier, noe som er mer enn en halvering fra året før. Kostnadsutviklingen for bygging og ombygging av skogsveger har ligget godt over den generelle prisutviklingen over flere år.

Det ble i 2022 etablert et tilskudd til hogst av stormfelt virke etter stormen 19.11.2021 på Østlandet. Det ble til sammen bevilget 6,9 mill. kroner over denne ordningen i 2023. Til drift i vanskelig terreng utenom stormtilskuddet ble det bevilget om lag 20 mill. kroner 2023. Det ble for 2023 satt av 90 mill. kroner over LUF til skogkulturtiltak. I tillegg ble 5 mill. kroner øremerket til miljøtiltak i skogbruket. Foryngelsesarealet ved planting var i 2023 på ca. 270 000 dekar, en økning på 6 pst. fra 2022. Tallet på utsatte planter har økt de senere årene, delvis som en konsekvens av økt avvirkning og delvis som en konsekvens av tettere planting. I 2023 ble det til sammen plantet 47,6 mill. planter, som er om lag på samme nivå som året før. I 2023 ble det utført ungskogpleie på nesten 271 000 dekar, om lag på samme nivå som året før. Det er et stort etterslep og behov for økt ungskogpleie.

Etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket kan det bl.a. gis tilskudd til skjøtselstiltak og dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av miljøverdier. Som tidligere år har det vært begrenset med søknader og utbetalinger til slike tiltak i 2023, og ca. 2,1 mill. kroner er tildelt prosjekter innenfor formålet.

Det ble i 2023 satt av 29 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Det ble levert skogbruksplanprosjekter for et areal på 4,5 mill. dekar og utbetalt 28,3 mill. kroner. Utbetalingene skjer etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Kystskogbruket

Skogbruket i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Det ble satt av 6 mill. kroner til kystskogbruket for 2023. Midlene blir brukt til næringsrettede fylkesoverbyggende prosjekter med mål om å utvikle skogbruksnæringen og utnytte skogressursene langs kysten. Veiledning og tilrettelegging for bl.a. infrastrukturtiltak knyttet til tømmerkaier og skogsveinettet er prioriterte tiltak. Det ble gitt tilskudd til Skognæringa Kyst (4,8 mill. kroner) og Norsk Bygdesagforening (1,2 mill. kroner).

Kompetansetiltak

Skogkurs er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkurs' lokale skogbrukskurs med instruktør er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført nesten 650 slike kurs i 2023.

3.3.2.17 Tiltak mot villsvin

Midler over jordbruksavtalen er satt av til tiltak mot villsvin og til oppfølging av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024. I 2023 ble det satt av 3 mill. kroner. Den største delen av midlene er brukt til det grunneierinitierte Villsvinprosjektet med hovedformål å arbeide for grunneierorganisering og effektiv jakt. Ved utgangen av 2023 er det i regi av prosjektet formalisert avtaler om villsvinjakt med om lag 5 800 grunneiere på totalt 4,7 mill. dekar. I tillegg er det brukt noe midler til bestandsovervåking av villsvin. Det ble i løpet av jaktåret 2022/2023 skutt 425 villsvin, en økning fra 365 villsvin året før. Rundt 80 pst. av disse ble skutt i Halden og Aremark kommuner. Ifølge bestandsovervåkingen, synes bestanden å være stabilisert i kjerneområdene i sørlige deler av utbredelsesområdet og ellers redusert. Som følge av utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige høsten 2023, har regjeringen fastsatt mål om at villsvin skal utryddes i Norge.

3.3.2.18 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk – reindrift

Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2022. I tillegg ble det avsatt 1,5 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag. Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konflikter mellom reindriften og øvrig landbruk. I tillegg omfatter ordningen konfliktforebyggende tiltak mellom by og rein. Midlene nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Finansieringen av gjerdetiltakene er forbedret de siste årene med økt tilskuddssats fra og med 2022, og mulighet for å søke om tilskudd til vedlikehold fra og med 2023.

I 2023 ble det behandlet 5 søknader om tilskudd. Tilskuddene er gitt til Nordland, Trøndelag, Troms og Finnmark og omfatter støtte til innkjøp og utprøving av nofence som alternativ til faste inngjerdinger i utmark, utprøving av utvidet tilsyn og etablering av midlertidig gjerder rundt nyetablert eng, og til forskning og utredning for bedre kunnskapsgrunnlag om effekt av reinbeiting på eng.

3.3.3 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Figur 3.9 og 3.10 viser endringer i produsert mengde for noen husdyrproduksjoner, fordelt på fylker, for perioden fra 2020 til 2023.

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Forstørr bilde

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av kumelk styres av kvoter, og endringen i produksjonen fra 2020 til 2023 er derfor om lag lik for alle fylkene. Koronapandemien førte til økt etterspørsel etter meieriprodukter, og forholdstallet for kvoter ble økt flere ganger fra april 2020 og opprettholdt på et høyt nivå ut 2021. I 2022 ble forholdstallet nedjustert til 0,99 som følge av redusert etterspørsel, og fra 2023 ble det satt ytterligere ned til 0,95.

Produksjonen av storfekjøtt økte i perioden 2020 til 2023 i alle fylkene i Sør-Norge inkludert Trøndelag, unntatt Møre og Romsdal. Økningen var størst i fylkene på Østlandet, i Agder og i Rogaland.

Produksjonen av sau og lam har gått noe ned i alle fylker unntatt Agder siden 2020. Reduksjonen har vært størst fra Møre og Romsdal og nordover.

Svinekjøttproduksjonen økte noe i Nord-Norge, Agder og Innlandet fra 2020 til 2023. Produksjonen av fjørfekjøtt fortsatte å øke, og den økte mest i Trøndelag og Rogaland. Produksjonen av egg ble redusert i Nordland og Troms og Finnmark.

2023 var et dårlig avlingsår for korn og potet i store deler av landet. Om lag 85 pst. av kornet produseres på Østlandet, mens rundt 10 pst. produseres i Trøndelag. Potetproduksjonen er i stor grad konsentrert til Innlandet, og i 2022 ble 50 pst. av poteten i Norge produsert der. I Vestfold og Telemark, der drøyt 6 pst. av jordbruksarealet i Norge ligger, foregår 14 pst. av potetproduksjonen.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntekts- og kostnadsutviklingen

Omleggingen av Totalkalkylen har gitt endringer i beregnet utvikling i inntekter og kostnader fra år til år. Fra i år brukes benevningen årsresultat for det økonomiske resultatet i Totalkalkylen etter at kostnadene inkludert gjeldsrenter er trukket fra produksjonsinntekter og tilskudd. Tidligere brukte man begrepet vederlag til arbeid og egenkapital. Andre omlegginger av Totalkalkylen i år er nærmere omtalt i kapittel 3.1, i Meld. St. 11 (2023–2024) og i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda.

Tabell 3.6 viser utviklingen i årsresultat fra 2022 til budsjetterte tall for 2024 ifølge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført familieårsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Avsetning til investeringer og normeringsfaktor for beregning av sammenligningsinntekt er også med.

Årets beregninger viser at fra 2022 til 2024 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med om lag 6,6 mrd. kroner. Kostnadene (eks. gjeldsrenter) er anslått å øke med 2,6 mrd. kroner, mens betalte renter anslås å øke med 2,5 mrd. kroner. Det innebærer at årsresultatet for jordbrukssektoren fra 2022 til 2024 er beregnet til å øke med 1,5 mrd. kroner, eller 11,4 pst.

Det er særlig tilskuddene på inntektssida og gjeldsrentene på kostnadssida som endrer seg (øker) mye fra 2022 til 2024. Budsjettnemnda budsjetterer med at driftskostnadene faller noe i 2024, etter å ha økt betydelig i 2022 og 2023. Det er særlig en anslått reduksjon i gjødselkostnadene (handelsgjødsel og kalk) på 35 pst. fra 2023 til 2024 som bidrar til dette.

Jordbruksoppgjøret 2023 bidro til den sterke økningen i bruttoinntekter, gjennom økte direkte tilskudd. Fra 2022 til 2024 øker de direkte tilskuddene til jordbruket med 6,6 mrd. kroner tilsvarende hele 34 pst.

Fra 2022 til 2023 fikk man også inntektsvekst gjennom økte priser. Målprisene ble økt i jordbruksoppgjøret i 2023. Det var også vekst i prisene som ikke avtales i oppgjøret, og dette gjaldt i hovedsak noen kjøttslag og egg.

Årets beregninger viser en reduksjon i årsresultat per familieårsverk fra 2022 til 2023 på 10,1 pst., eller 41 000 kroner per årsverk, ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Inkludert verdien på jordbruksfradraget er reduksjonen i årsresultat 9,1 pst. per familieårsverk. Fra 2023 til 2024 budsjetteres det med en økning i årsresultat per familieårsverk på 24,8 pst., tilsvarende 90 700 kroner per familieårsverk ekskl. verdien av jordbruksfradraget, og 22,7 pst. eller 93 400 kroner inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Sammenligningsinntekten, etter avsetning til investeringer og justering med normeringsfaktoren, beregnes til 521 000 kroner per familieårsverk i budsjett for 2024. Det tilsvarer en økning på 26 pst. fra 2023.

3.4.1.1 Referansebrukene

Referansebrukene er beregninger på foretaksnivå for ulike produksjoner, størrelser og områder, og er basert på NIBIOs driftsgranskinger. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder.

Årets referansebruksberegninger

Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra driftsgranskingene fra 2022.

Tabell 3.7 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital (årsresultat) per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2022 til 2024.

Referansebruksberegningene har tall for perioden 2022 til 2024 før effekt av jordbruksoppgjøret 2024. For korn, poteter og grøntsektoren er prisen på avlingene før nye avtalte målpriser, og de nye prisene vil gjelde for hele volumet i produksjonssesongen. Tilsvarende gjelder for kjøtt og egg, der det ikke er prognosert noen økning i engrosprisene fra 2024.

Utviklingen fra 2022 til 2024 er preget av sterkt forbedrede resultater for de fleste referansebrukene. Økte inntekter gjennom priser og tilskudd over jordbruksavtalen har dermed mer enn kompensert for kostnadsøkningene i perioden.

Det ene unntaket er kornbrukene, hvor det beregnes en reduksjon i resultatet per årsverk fra 2022 til 2024 for referansebruk 2, 22 og 23. Referansebrukene på korn hadde en reduksjon i resultatet fra 2022 til 2023, og det budsjetteres en forbedring fra 2023 til 2024. Utviklingen har i stor grad blitt påvirket av gjødselprisene, som nådde en topp i 2023, og siden har falt. Kornprisene økte med omtrent en krone fra 2021 til 2022, mens i 2023 ble målprisen for mathvete holdt uendret. Øvrig korn ble redusert med ti øre. Kornavlingene i 2022 var svært gode, mens de i 2023 var svært dårlige. Budsjettnemnda for jordbruket utjevner avlingsvariasjoner gjennom normalisering av kornavlingene i referansebruksberegningene.

Variasjon i regnskapene i driftsgranskingene

De ulike referansebrukene beregnes som uveide gjennomsnitt av brukene i driftsgranskingene som er tatt inn i kategorien for det aktuelle referansebruket. Dette innebærer at det vil være store variasjoner i inntekt per årsverk innenfor de ulike referansebrukene, noe som illustreres i produksjonene sau, korn og melk i Figur 3.11. Hvert av punktene i figurene er resultatet for vederlag til arbeid og egenkapital (årsresultat) per årsverk for ett bruk innenfor den aktuelle driftsformen.

Forstørr bilde

Kilde: NIBIO

Tabell 3.8 viser gjennomsnittlig beregnet årsresultat for de driftsgranskningsbrukene som har lavere årsresultat enn medianen, og for brukene med høyere årsresultat enn medianen, for referansebrukene 1–11, jf. også figur 3.11. Verdi av jordbruksfradraget er ikke inkludert.

Lønnsveksten

Tabell 3.9 viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottakere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB prognoserte i mars 2024 en lønnsvekst i 2024 på 5,2 pst. og 2025 på 3,9 pst. Frontfaget har inngått avtale med en ramme på 5,2 pst. for 2024.

3.4.2 Utvikling i investeringer

Tabell 3.10 gir oversikt over bruttoinvesteringene i jordbruket, i løpende og faste priser, fordelt på de ulike kapitalgruppene, samt avdragsdelen av leasingkontrakter. Fra 2023 er SSBs investeringstellinger lagt til grunn for Budsjettnemndas tall.

Målt i løpende priser, har bruttoinvesteringene i jordbruket aldri vært høyere enn i 2022, med om lag 9,2 mrd. kroner. Etter en lang periode med stabilt nivå på årlige investeringer inkl. leasing på rundt 10 mrd. kroner målt i faste priser, ser investeringene ut til å falle i 2023 og 2024. Det kan ha sammenheng med den høye renta, og dermed økte kostnader ved å ha lån.

Statens bidrag til investeringer er betydelig. I 2023 ble det innvilget 1 150,9 mill. kroner i tilskudd til 1 419 investeringsprosjekter i bygninger og andre utviklingsrettede tiltak i landbruket. En stor del av investeringstilskuddene går til melke- og storfeproduksjonen for å imøtekomme kravet om løsdrift som trer i kraft i 2034.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod i 2023 for 1,4 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge, mot 1,9 pst. i 2010, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende næringsvirksomhet knyttet til videreforedling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.11 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift, antall årsverk totalt og antall familieårsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på SSBs arbeidskraftsundersøkelser. Familieårsverk inkluderer arbeid utført av bruker og ektefelle/partner, deres barn, foreldre og søsken. Alt familiearbeidet, lønnet eller ubetalt, inngår i de aktive jordbruksbedriftenes familieårsverk. Arbeidsforbruket for perioden 2011–2023 er beregnet på grunnlag av SSBs tellinger fram til og med 2023. For 2023 viser tellingen at 13 pst. av familiearbeidet ble utført av andre familiemedlemmer enn bruker og ektefelle/partner.

3.4.4 Strukturutvikling

Samlet sett over det siste tiåret, inkl. prognose for 2024, har antall jordbruksbedrifter gått ned med i underkant av 12 pst., om lag 5 000 bedrifter. Den årlige reduksjonen har vært 1,5 pst., i underkant av 600 bedrifter. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt med 26 dekar i samme periode, fra 235 dekar til 266 dekar, eller i overkant av 13 pst. Gjennomsnittstall for antall dyr eller dekar preges av at mange jordbruksbedrifter har flere produksjoner, hvor noen produksjoner er typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer generelt at bedriftene spesialiseres i større grad enn tidligere.

Arealøkningen per jordbruksbedrift har sammenheng med at antallet jordbruksbedrifter går ned, samtidig som det totale jordbruksarealet holder seg relativt stabilt. Arealet til bedrifter som går ut av næringen overtas i stor grad av eksisterende bedrifter enten via salg eller leie. Både totalt leid areal og leid areal per jordbruksbedrift har økt mye. I 2022 hadde 66 pst. av jordbruksbedriftene jordleie, og 48 pst. av jordbruksarealet i drift var leid areal. Hver jordbruksbedrift leide i snitt 125 dekar i 2022, mens tilsvarende tall for 2010 var 90 dekar. Statistikken viser betydelig regional variasjon. Nordland, Troms og Finnmark hadde størst andel jordbruksbedrifter med jordleie. Rogaland hadde både den laveste andelen jordbruksbedrifter med jordleie og lavest andel leid jordbruksareal.

I 2010 var det 11 130 jordbruksforetak med melkekyr. I 2023 viser foreløpige tall at antallet var redusert til 6 420. Samtidig har antall melkekyr per foretak økt fra 21,4 melkekyr i 2010 til 31,8 i 2022. Krav om løsdrift i storfehold trer i kraft 1. januar 2034, noe som medfører et omstillingsbehov for de storfeprodusentene som fremdeles har båsfjøs. Tall fra Kukontrollen viser at i 2022 ble over 70 pst. av melka produsert i løsdriftsfjøs. Ved inngangen til 2024 var det fortsatt 2 783 båsfjøs. Utfordringene er særskilt store i Vestland og Innlandet.

Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak har økt fra 141 500 liter i 2010 til 226 975 liter i 2023. Etter toppnivået i 2021, er gjennomsnittskvoten nå om lag på nivå med i 2020. I januar og februar 2024 var det større etterspørsel enn tilbud av melk som råvare, noe som medførte at aktørene som drev med tørrmelkproduksjon fikk redusert råvare i en periode. Ifølge Norsk melkeråvare er tilførselssituasjonen i april 2024 bedre, og på kort sikt er den tilstrekkelig til å dekke løpende behov. Økende etterspørsel etter melk og behov for gjenoppbygging av lager gjør at det likevel ventes en liten underdekning totalt i 2024.

Fra og med 2022 skiller ikke systemene til Landbruksdirektoratet på hvem som produserer, eier kvote og hvem som produserer på den. Det innebærer at det ikke er mulig å se hvor stor andel av grunnkvoten som er disponert bort og produseres på av andre enn kvoteeier, hvilket innebærer at det ikke er mulig å se hvor stor andel av grunnkvoten som er utleid eller inngår i samdrift. Tall fra tidligere år viser imidlertid at andelen kvote som inngår i produksjon på flere kvoter har vært stabil rundt 37 pst. siden 2012. Det er i stor grad landbrukseiendommer med kvoter under 100 000 liter som bortdisponerer sin kvote, og de mellomstore og store landbrukseiendommene som produserer på flere kvoter.

Strukturutviklingen i noen plante- og husdyrproduksjoner i perioden 2000 til 2023 går frem av tabell 3.12.

3.4.5 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen og hvilke virkemidler som er inkludert.

Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene, jf. figur 3.12.

Forstørr bilde

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært mellom 49 og 58 de siste årene. Prosenten har variert en del fra år til år, i hovedsak pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Endringer i PSE-prosenten kan også skyldes endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Fra 2021 til 2022 er det først og fremst økte budsjettmidler som sørger for at PSE-prosenten er stabil. Tabell 3.13 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.3.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2022 på -22 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -3 pst.

3.5 Natur, miljø og klima – utvikling og rapportering

3.5.1 Utvikling innen natur-, miljø- og klimaområdet

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det vises for øvrig til nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no og SSB og Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken.

3.5.1.1 Utvikling på natur- og miljøområdet

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og naturmangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. Målretting av miljøvirkemidlene har stått sentralt. Det er kontinuerlig behov for innsats. Nasjonalt miljøprogram ble etablert i 2004 for å bidra til bedre samordning og målretting av miljøarbeid i jordbruket. Hvert fjerde år oppdateres og videreutvikles programmet, sist gang i 2022, og nåværende nasjonale miljøprogram har sin virkeperiode fra 2023 til 2026.

Kulturlandskap, kulturarv og naturmangfold

Jordbrukets kulturlandskap er preget av både elementer fra historisk bruk og moderne drift. I innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, beitemark, tun, gjerder og andre typer natur- og kulturmiljøelementer. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er et viktig fellesgode for samfunnet, og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med forskjellig særpregede kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig endring. Effektivisering og opphør av drift gir utfordringer for kulturmiljøet. Norsk rødliste for arter 2021 viser at 29 pst. av truede arter i Norge er knyttet til kulturmark. Gjengroing, fremmede arter, oppdyrking og gjødsling er utfordringer for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Plantevernmidler kan også være en trussel, særlig mot insekter. Tiltaksplan for ville pollinerende insekter, tiltaksplan for bekjempelse av fremmede arter og oppfølgingsplan for trua natur beskriver tiltakene som sektorene (herunder jordbruket) følger opp for å bedre utviklingen for natur. Norsk jordbruk bidrar til å holde arealer i hevd gjennom beiting, annen skjøtsel og bærekraftig bruk, blant annet gjennom en rekke ordninger på jordbruksavtalen. Videre er innsatsen som gjøres innen Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen, handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, Verdensarvordningen og innsatsen innen økologisk jordbruk viktige bidrag for å opprettholde kvaliteten i det norske jordbrukslandskapet. Naturavtalen som Norge sluttet seg til i Montreal i desember 2022 inneholder blant annet mål om at minst 30 pst. av land og hav på jorden skal bevares innen 2030, og mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig. Avtalen skal følges opp med en stortingsmelding som skal legges frem høsten 2024. Stortingsmeldingen vil sette retningen for Norges videre innsats for natur, og jordbruket spiller en viktig rolle for Norges oppfølging av naturavtalen.

Utslipp til vann og luft

Jordbruksdrift medfører forurensning av natur og miljø gjennom blant annet tap av jordpartikler og næringsstoffer, utslipp av ammoniakk og plantevernmidler. Jordbrukspraksis, temperatur, nedbør og avrenning er viktige faktorer når det gjelder jordbrukets påvirkning på naturmangfold, luft og vann. Det har over flere år vært en betydelig forsterket innsats for å redusere avrenningen for å bidra til å oppnå målet om god tilstand i jordbrukspåvirkede vannforekomster. Oppdaterte regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram for perioden 2022–2027 ble fastsatt i 2022. I tråd med vannforskriften fastsetter planene miljømål for alt ferskvann og kystvann i Norge. I nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet slås det fast at det i områder hvor iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige til at miljømålet nås, skal det innføres mer forpliktende krav. Landbruks- og matdepartementet delegerte i januar 2021 myndighet til statsforvalteren til å fastsette regionale krav om miljøforsvarlig drift av jordbruksareal etter jordlovens § 11. Delegeringen gir statsforvalteren mulighet til å iverksette regionale miljøkrav i særlig utsatte områder. Statsforvalteren i Oslo og Viken har fastsatt forskrift for sårbare områder i sine fylker, og det pågår arbeid med å utforme forskrift og tilhørende kunnskapsgrunnlag blant annet i Innlandet, Vestfold og Telemark og Rogaland. Situasjonen i Oslofjorden er spesielt alvorlig, og berørte sektorer, herunder jordbruket følger opp med tiltak i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i kornområdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrkede arealene. NIBIO viser til at jord- og fosfortap i et nedbørfelt påvirkes av mange faktorer som bidrar til å tilsløre effekten av jordarbeiding. Temperatur, nedbør og avrenning er viktige påvirkningsfaktorer, og særlig i forbindelse med vinterforhold kan været være avgjørende for hvor store jord- og fosfortapene blir det enkelte år. Oppsummeringen etter mer enn 25 år med overvåkingsdata i programmet for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er at jord- og fosfortap varierer mye mellom år, noe som dels kan tilskrives variasjon i nedbør og temperatur og dels effekten av jordarbeiding.

Mer dekkende bilde av næringsstoffavrenning fra jordbruket (TEOTIL/AGRITIL)

NIBIO og NIVA har i perioden 2022–2024 hatt i oppgave å videreutvikle modeller for å beregne næringsstofftilførsler til vann (TEOTIL). Oppdraget ble gitt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2022. Våren 2024 lanserte NIBIO ny modell, kalt AGRITIL, for beregning av jordbrukstilførsler. Den nye modellen gir mer dekkende tilførselsberegninger på større og mindre geografisk skala, og mer dekkende oversikt over resultater av innsats som blir lagt ned for å bedre situasjonen. Modellen bekrefter tidligere bilde av at fosforavrenningen er høyest i områder med mye husdyr og mye nedbør i Rogaland og Vestland, og i områder med mye åpen åker rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden. For nitrogen er tilførslene høyest i Vestland noe som har sammenheng med svak nitrogenbalanse og mye nedbør. Samlet viser AGRITIL at tilførslene fra nitrogen og fosfor er større enn vi hittil har trodd, og derfor at tiltak for å redusere utslippene monner tilsvarende mer.

Rapportering om arbeid med Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen

Som oppfølging av jordbruksavtalen 2023 og utredningen «Nitrogen til nytte i jordbruket» har Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Miljødirektoratet, i oppgave å utforme helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen. Framover må Norge trappe ned på nitratavrenning, ammoniakkutslipp og lystgassutslipp samtidig som vi skal trappe opp selvforsyningen av mat. Arbeidet med helhetlig plan skal munne ut i aktuelle innsatsområder, tiltak og virkemiddelbruk som kan ivareta kombinasjonen av slike samfunnsmål og bidra til bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Avtalepartene utgjør styringsgruppe for arbeidet som har frist 1. mars 2025.

3.5.1.2 Utvikling på klimaområdet

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i klimagassregnskapet

Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat, og selv om utslippene fra jordbruket må reduseres kan de ikke fullt ut fjernes. I lavutslippssamfunnet Norge i 2050 vil utslippene fra jordbruket være blant de siste utslippene som er igjen, noe Klimautvalget 2050 har omtalt i sin utredning. Utvalget leverte Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (NOU 2023: 25) til regjeringen i oktober 2023.

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk i tråd med retningslinjene til FNs klimapanel (IPCC). Bokførte tall for utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren i Norge var på 4,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, og utgjorde 9,4 pst. av de totale norske utslippene i 2022. Utslipp av klimagasser som krediteres jordbrukssektoren i utslippsregnskapet har blitt redusert med 6,8 pst. fra 1990 til 2022, og redusert med 2,3 pst. fra 2021 til 2022. Med grunnlag i intensjonsavtalen med jordbruket, arbeider regjeringen mot en reduksjon bokført i jordbrukssektoren på 4 mill. tonn CO₂-ekv. i inneværende 10-års periode. Dette innebærer at utslippene fra jordbruket må ned med ca. 9 pst. i denne perioden.

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak

I 2019 inngikk Solberg-regjeringen og organisasjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden 2021–2030.

Det er etablert en regnskapsgruppe for intensjonsavtalen som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen, og som skal gjøre opp status for avtalepartenes arbeid med å oppfylle avtalen i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Rapporteringen skal gi grunnlag for at partene skal kunne vurdere om progresjon og utvikling er som forutsatt i klimaavtalen. Metodikken for regnskapsføring ble presentert i Prop. 121 S (2022–2023).

I 2023 har Regnskapsgruppa gitt NMBU i oppdrag å gjennomgå beregningsmetodikken for enterisk metan fra kviger og okser i det nasjonale klimagassregnskapet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med SSB, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet er å kvalitetssikre regnskapet, og å identifisere mulige forbedringer. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2024. I prosjektet SkitGass, ledet av NORSØK, gjøres det målinger av temperatur, lystgass og metanutslipp fra ulike typer lager for bløtgjødsel fra storfe og biorest. Prosjektet skal ferdigstilles i 2024. I 2023 ble det også gitt i oppdrag til Carbon Limits å lage en teknisk løsning for å lage referansebanen for klimaavtalen. I 2023 inngikk Regnskapsgruppa bistandsavtaler med NIBIO og SSB. Miljødirektoratet står som formell oppdragsgiver på vegne av Regnskapsgruppa. NIBIO og SSB skal bidra med data og tekstbeskrivelser til Regnskapsgruppas leveranser etter behov, og med vurderinger i mulige utviklingsprosjekt i regi av Regnskapsgruppa. Konkrete oppgaver avtales nærmere på årlig basis. Se for øvrig regnskapsgruppa sine nettside5r for mer informasjon om intensjonsavtalen, samt ferdigstilte og igangsatte prosjekter.

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak, som utarbeides årlig, gir oversikt over jordbruksrelaterte utslipp i sektorene jordbruk, energibruk og arealbruk slik det føres i det offisielle klimagassregnskapet. Det inkluderer ikke skog og utmarksbeite i arealbrukssektoren. Utenom utslippene fra energibruk og kalking, stammer utslipp og opptak i jordbruket fra biologiske prosesser. De faktiske utslippene påvirkes av mange forhold som vi ikke har full oversikt over. Noen av disse utslippene mangler vi metode eller data for å kunne registrere i det offisielle klimagassregnskapet. I den følgende teksten presenteres regnskapsgruppens siste rapportering på klimaavtalen.

Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap i 2022 var 7,8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Mellom 2020 og 2022 økte jordbruksrelaterte utslipp i de tre sektorene jordbruk, arealbruk og energibruk med 1 pst. Siden pandemien, som medførte sterkt redusert grensehandel og dermed økt innenlands konsum, har påvirket utslippene i 2020 og 2021, er det vanskelig å bruke utslippsutviklingen i disse årene for å si noe om langsiktige trender.

Figur 3.13 viser utviklingen for utslippene for alle kilder i klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak på aggregert CRF6-nivå for årene 1990–2022

Forstørr bilde

Kilde: Miljødirektoratet.

Utslipp av ammoniakk

Norge har gjennom Göteborgprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av ammoniakk. Ammoniakk (NH₃) bidrar til forsuring og overgjødsling i naturen, og er kilde til dannelse av klimagassen lystgass (N₂O) og til dannelse av helseskadelige partikler i atmosfæren. Utslipp av ammoniakk fra jordbruket kommer særlig fra husdyrgjødsel i husdyrrom og gjødsellager, og under og etter spredning av husdyr- og mineralgjødsel. Forpliktelsen er også innlemmet i EØS-avtalen (Direktivet om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft). Ifølge den reviderte Göteborgprotokollen fra 2012 har Norge en forpliktelse fra 2020 og fremover om at de årlige utslippene av ammoniakk skal være minst 8 pst. lavere enn nivået i 2005. Dette tilsvarer et maksimalt årlig utslipp på 29 060 tonn. For 2022 var utslippene 29 470 tonn, dvs. 400 tonn over forpliktelsen som gjelder fra 2020. Sektorer utenom jordbruk står for størsteparten av nedgangen siden 2005, noe som gjør at jordbruket gjenstår som den stadig mer dominerende utslippskilden, med 95 pst. av utslippene. Jordbruksutslippene har avtatt noe de siste årene. Nedgangen kan tilskrives overgang til miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel og forsterket virkemiddelbruk på dette området gjennom tilskudd til spredning med hhv. nedlegging og nedfelling over Regionale Miljøprogram (RMP). De estimerte utslippene er basert på samme forholdsmessige fordeling av håndteringsmåter for gjødsel som i gjødselundersøkelsen 2018 (SSB 2020) og tall fra Landbrukstelling 2020 (SSB 2021). Utslippstallene gjenspeiler dermed ikke fullt ut den økende oppslutningen om miljøvennlige spredemetoder som har skjedd etter 2018, noe som kan tilsi at faktisk utslippsnivå er noe nærmere forpliktelsesnivået enn det estimatet viser.

3.5.2 Rapportering på enkeltområder innenfor natur-, miljø- og klimaområdet

3.5.2.1 Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går frem av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2020–2025. For 2023 viser tallene en økning i antall avlsdyr i de bevaringsverdige husdyrrasene innen storfe, sau, hest og geit. Ingen av de bevaringsverdige kurasene er lenger vurdert som «kritisk truet». Ingen av rasene er likevel så tallrike at de kan karakteriseres som «ikke truet». Det er utarbeidet Handlingsplan for bevaring av de nasjonale hesteraser 2021–2030. Dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest betegnes som bevaringsverdige husdyrraser i henhold til kriteriene.

3.5.2.2 Nasjonalt program for jordhelse

Jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er forutsetningen for produksjon av mat og biomasse. God jordhelse og økt innhold av karbon i jord har positive effekter for blant annet matproduksjon, klimagassutslipp, biologisk mangfold og vannmiljø. Jord i god tilstand bidrar til 13 av 17 bærekraftsmål og er av stor betydning for jordbrukssystemets evne til å håndtere klimaendringene. Flere av punktene i Landbruksdirektoratets implementeringsplan for jordhelseprogrammet er nå igangsatt. Fra 2023 er jord og jordhelse innarbeidet som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram og regionale miljøprogram med tilhørende nye jordhelsefremmende tiltak, og NIBIO har startet arbeidet med å etablere et overvåkingsprogram for jordbruksjord. I Meld. St. 26 (2022–2023) varslet regjeringen styrket oppmerksomhet i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, verner mot erosjon og er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Utredning Utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis

I jordbruksoppgjøret 2023 ga avtalepartene Landbruksdirektoratet i oppgave å utrede hvordan et utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis kan utformes og iverksettes. I oppdraget var det også spesifisert at vekstskifte med korn og olje- og proteinvekster skal utredes som en mulig bestanddel i utviklingstilskuddet. Landbruksdirektoratet har ledet arbeidet med utredningen med faglig støtte fra en referansegruppe bestående av Norges Bondelag, NIBIO, NORSØK, NMBU, NLR og Statsforvalteren i Oslo og Viken. Landbruksdirektoratet anbefaler7 at det utvikles virkemidler som har som formål å ta vare på, og der det er behov for det, forbedre tilstanden i jordbruksjord, gjennom å legge til rette for endringer i praksis og samtidig øke kunnskapsutviklingen på feltet. Dette vil også ha betydning for matsikkerhet og beredskap, klimatilpasning, miljøhensyn og naturforvaltning, der matproduksjon kommer i første rekke. Direktoratet anbefaler derfor at det etableres en satsing på utviklingstilskudd for god jordhelse som består av to separate tilskudd: Et tilskudd som er ment å nå bredt ut i form av en flerårig jordhelseavtale, der alle jordbruksforetak som tilfredsstiller forhåndsdefinerte kriterier er tilskuddsberettiget. Vekstskifte med olje- eller proteinvekster i kornproduksjon og jordvelferdsår i henholdsvis åker- og grovfôrproduksjon er foreslåtte tiltak. Det andre tiltaket er et prosjekttilskudd for mer helhetlig omlegging eller utprøving av praksis for bønder som har ambisjoner om å endre driftspraksis i større grad eller ønsker å etablere gårdsbaserte forsøksprosjekter.

3.5.2.3 Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at behovet for produksjon av alle typer matvarer reduseres. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. I 2017 ble det undertegnet en avtale om reduksjon av matsvinn mellom fem ministre, herunder landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje. Bransjeavtalen omfatter alle ledd i verdikjeden for mat. I avtalen er det satt mål om å halvere matsvinn innen 2030. I bransjeavtalen er myndighetene gitt ansvar for å sammenstille nasjonal statistikk om matsvinn i hovedrapporteringer for årene 2020, 2025 og 2030. Første hovedrapport ble lagt frem i desember 2021, og viser at reduksjonen i matsvinnet fra 2015 til 20208 er beregnet til å være om lag 10 pst., 5 prosentpoeng lavere enn delmålet satt for 2020.

Landbruksdirektoratet har ansvar for å kartlegge matsvinnet fra jordbrukssektoren, og la fram sin tredje rapport Matsvinn i jordbrukssektoren. Kartlegging for 20229 i november 2023. Rapporten viser at matsvinnet for alle jordbruksproduksjoner i 2022 samlet er lavt og totalt utgjør 93 190 tonn, som er et svinn på 3,6 pst. for alle produksjoner. Det er variasjon mellom de ulike sektorene. Grøntsektoren (frukt, bær, grønnsaker og poteter) har det største matsvinnet innenfor jordbruket målt i mengder, kornsektoren har den nest største mengden matsvinn. Kjøttsektoren har et relativt lavt matsvinn i mengde og andel og i melkesektoren er svinnet lavt i produksjonsleddet.

Landbruksdirektoratet fikk i jordbruksoppgjøret 2022 i oppdrag å utarbeide et mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd. I rapporten Matsvinn i grøntsektoren primærledd. Årsaker og tiltak har Landbruksdirektoratet identifisert ulike årsaker til matsvinn i grøntsektorens primærledd. De kan grovt sett deles inn i to kategorier: Bondens forutsetninger, som omfatter en rekke agronomiske faktorer, og markedsmessige rammebetingelser, som omfatter ulike trekk ved etterspørselssiden av markedet. Landbruksdirektoratet anbefaler tiltak som er rettet mot disse kategoriene. Ved å etablere eller styrke virkemidler som bidrar til at produsentene oppnår bedre kvalitet og bevaring av kvalitet, vil matsvinnet kunne reduseres både i primærleddet og senere i verdikjeden. Virkemidler som bidrar til dette finnes i stor grad allerede, og er en del av landbrukspolitikken. For å få full effekt av å sortere ut mindre i primærleddet, kreves det også tiltak rettet mot å endre de markedsmessige forutsetningene.

3.5.2.4 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensing til vann og luft. Det er fastsatt en nasjonal meny av tiltak som fylkene kan velge fra, basert på sine miljøutfordringer. Alle fylker har utarbeidet miljøprogram for sin region.

De regionale miljøprogrammene skal rulleres hvert fjerde år. Eksisterende programperiode for regionale miljøprogram gjelder for perioden 2023 til 2026. I programmet skal det være en beskrivelse av miljøutfordringer i fylket og på bakgrunn av disse, prioriteringer for hvordan fylket vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler). Landbruksdirektoratet fastsatte i 2022 revidert nasjonal instruks som danner rammer for de regionale forskriftene.

I 2023 ble det, innenfor RMP, gjennomført tiltak på om lag 58 pst. av alle foretak som mottar produksjonstilskudd. I Oslo og tidligere Viken fylke er oppslutningen størst og det ble gjennomført miljøtiltak over RMP på om lag 72 pst. av alle foretak som søkte produksjonstilskudd. Det var litt over 21 600 foretak som gjennomførte tiltak og 757 beitelag som fikk tilskudd. Det ble utbetalt ca. 997 mill. kroner, en økning på ca 215 mill. kroner fra 2022. Søknadsdata viser økende oppslutning om RMP med økende foretaksstørrelse. På foretak over 250 dekar gjennomfører 75 pst. miljøtiltak over RMP, på foretak over 1000 dekar er oppslutningen rett over 92 pst. De største tiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst (36 pst.), kulturlandskap (20 pst.) og utslipp til luft (18 pst.), jf. figur 3.14.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak i RMP mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.15. Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Både jordbruksoppgjøret i 2022 og 2023 innebar en ytterligere kraftfull satsing på vannmiljøtiltak i områder som drenerer til Oslofjorden, «Oslofjordfylkene» (Oslo og Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark). I tillegg er det fra 2023 innført forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket i store deler av Akershus og Østfold. Dette medfører at store deler av jordbruksarealet får restriksjoner som samtidig gjør arealet tilskuddsberettiget RMP-tilskudd. Tiltaket «Ingen jordarbeiding om høsten» ble gjennomført på ca. 1,8 mill. dekar høsten 2023. Dette var en økning på 426 000 dekar fra 2022. Figur 3.16 viser at en økning på hele 169 pst. i utbetalt tilskudd for tiltaket «Ingen jordarbeiding om høsten» i Oslofjordfylkene fra 2020 til 2023. Den største økningen ser vi for Oslo og Viken, noe som henger sammen med innføringen av regionale miljøkrav

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltakene «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» har økt betydelig over flere år, og alle fylker har implementert tiltakene i RMP. Tiltakene bidrar til mindre utslipp av ammoniakk og lystgass, mindre avrenning av næringsstoff til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Om lag 18 pst. av midlene gikk til dette formålet i 2023, og tiltakene ble gjennomført på drøyt 2,6 mill. dekar, en økning på om lag 850 000 dekar fra 2019.

Det ble utbetalt 41,9 mill. kroner i driftstilskudd fra RMP til 757 godkjente beitelag, noe som omfattet om lag 74 pst. av totalt antall sau og 38 pst. av totalt antall storfe som ble sluppet på utmarksbeite. Data fra ordningen er grunnlaget for Beitelagskart på nett (BLN). Kartet viser hovedtrekk i beitedyrenes bruk av områdene. BLN driftes av NIBIO og gir statistikk og grunnlag for rådgivning til næring og forvaltning om bruken av utmarksbeite.

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at klimarådgiving skulle innlemmes som et tiltak i RMP, gjeldende fra søknadsomgangen 2021. Tilskuddsordningen ble etablert for en treårig prøveperiode, og ble tilgjengelig i RMP i juni 2021. Alle som oppfyller kravene, kan få godkjenning som klimarådgiver. Per i dag er det nær 200 klimarådgivere med godkjente rådgivningsopplegg. Alle godkjente rådgivere er per nå fra Norsk landbruksrådgiving og TINE. I 2023 søkte 1 175 bønder om tilskudd til klimarådgiving, en økning fra 388 i 2022.

Evaluering av pilotperioden for klimarådgiving

I jordbruksoppgjøret 2023 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av ordningen. Menon Economics fikk oppdraget med å gjennomføre evalueringen10, og stiller spørsmål ved om klimarådgivning er det mest effektive virkemidlet for å bidra til gjennomføring av klimatiltak. Menon mener at andre, mer målrettede virkemidler, bør prioriteres framfor tilskudd til klimarådgivning for å oppnå reduserte klimagassutslipp, økt karbonopptak og bedre klimatilpasning av gårdsdriften. Det anbefales bl.a. at det gjøres vurderinger av innrettingen av klimarådgiving opp mot effekter av andre RMP-ordninger, for å sikre høyest mulig gjennomføring av klimatiltakene nevnt ovenfor. Menon mener også at andre mer målrettede virkemidler bør prioriteres framfor tilskudd til klimarådgiving.

3.5.2.5 Rapportering på miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL er å ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og totalt ble det i 2023 innvilget 213,6 mill. kroner. Dette er en økning på 33 mill. kroner fra 2022. Totalt var det 3 040 prosjekter som fikk innvilget tilskudd. Det ble innvilget tilsagn på mer enn årets innvilgningsramme. Dette skyldes bruk av udisponerte midler fra året før og inndratte midler i løpet av året.

Fremdeles går den største andelen av SMIL-midlene til kulturlandskapstiltak (52 pst.), herunder biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø og friluftsliv. En stadig større andel av midlene går til forurensingstiltak (48 pst.), herunder tiltak mot utslipp til luft og vann. Dette kan forklares med behov for blant annet tilpasning til et endret klima og oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner. Dette er i tråd med overordnede føringer om å prioritere vannmiljøtiltak, særlig i fylkene rundt Oslofjorden, se for øvrig figur 3.17 for fordeling av tilskuddsmidler innen hovedområder.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Drenering

Drenering er et viktig ledd i tilpassingen til et endret klima med mer nedbør. God drenering kan redusere faren for erosjon i form av overflateavrenning som fører til tap av jord og fosfor, og på den måten også bidra til bedre vannkvalitet. Godt drenert jord er også å anse som et klimatiltak, fordi veldrenert jord kan gi mindre dannelse av lystgass enn dårlig drenert jord. Dette er avhengig av om dreneringen utføres på organisk eller mineralsk jord, samt god gjødslingsplanlegging. Økte tilskuddssatser fra 1.7.2023 førte til en betydelig økt aktivitet fra midten av 2023. Avtalepartene ble i 2023 enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per daa for systematisk grøfting og økt sats på 60 kroner per løpemeter grøft med ei øvre grense på 4 000 kroner per daa. For å sikre forutsigbare vilkår ble partene enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået. Innvilget beløp i 2023 ble 201 mill. kroner til 2 809 søknader, noe som vil bidra til å drenere nær 56 000 dekar jordbruksareal. De siste årene har det blitt tilsagn for å drenere mellom 35 000 og 48 000 dekar. Tilsagn om tilskudd til drenering av leid jord er på om lag 30 pst. Siden ordningen ble innført i 2013/2014, er det innvilget tilskudd til drenering av drøyt 520 000 dekar jordbruksareal. Det er fortsatt stort behov for å drenere arealer, noe også Riksrevisjonen viste til i sin rapport Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet (Dokument 3:4 (2023–2024)).

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Biogassproduksjonen i Norge har økt betydelig de siste årene og i 2023 ble 2 pst. av husdyrgjødsla levert til biogassproduksjon. Tilskuddets formål er å stimulere til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Ved å bruke husdyrgjødsel og andre organiske substrater, hovedsakelig matavfall til biogassproduksjon, bidrar man til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket. Samtidig produseres det klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff.

For søknadsomgangen 2024 (leveranser i 2023) har Landbruksdirektoratet mottatt 85 søknader om tilskudd, med en samlet tilskuddsutbetaling på 15,6 mill. kroner. Dette er mer enn en dobling av søkere siden 2020. Se figur 3.18 for oversikt over biogassanlegg som mottok husdyrgjødsel i 2023 (søknadsomgang januar 2024).

Forstørr bilde

¹ Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Gjennomgang av tilskuddsordningen på jordbruksavtalen. Rapport nr. 17/2024. Landbruksdirektoratet.

Kilde: Landbruksdirektoratet¹

I 2023 har Enova gitt støtte på til sammen 141 mill. kroner til biogassproduksjon (BIR, Vest Biogass, Biovind, Bioenergi Finnøy og Havila Biogass). Enova gir støtte til industrielle anlegg og innovative teknologier med spredningspotensial. Gårdsanlegg kan motta støtte fra Bionova gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. I 2023 ble det bevilget 222 mill. kroner til ordningen. For industrielle biogassanlegg har 2023 vært et utfordrende år, med flere utsettelser av planlagte oppstarter.

Gjennomgang av ordningen

I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige om at Landbruksdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet frem til jordbruksoppgjøret 2024 skulle gjennomgå rammebetingelser, tilskuddsutforming og saksbehandlingsrutiner for ordningen Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Formålet med gjennomgangen var å forberede forvaltningen for å kunne møte den forventede økningen i oppslutning om ordningen. Direktoratene innhentet innspill fra relevante aktører i arbeidet. Både jordbruket og biogassbransjen la vekt på forutsigbare rammevilkår som en viktig faktor, og at tilskuddsordningen er viktig for at det skal være økonomisk interessant å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. For å øke leveransene av husdyrgjødsel til biogassanlegg krever det investering i nye og eksisterende biogassanlegg, og den tilknytta verdikjeden. Biogassnæringen sier at en barriere for investeringer er at rammevilkårene, tilskuddsordningen inkludert, ikke oppfattes som tilstrekkelig forutsigbare som grunnlag for investeringer. Direktoratene anbefaler blant annet at samfunnsmålet for ordningen tydeliggjøres i formålsparagrafen, at ambisjoner formidles og videre at det bør vurderes å gjøre endringer i bevilgningsform, tilskuddssats for søkere med eget biogassanlegg og at statsforvalteren blir tilskuddsforvalter for ordningen.

Klimasmart Landbruk

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016. I 2017 ble selskapet etablert som et samvirke bestående av faglagene i jordbruket, og 14 varemottakere og avlsorganisasjoner. I 2022 meldte Norsk Bonde- og Småbrukarlag seg ut av Landbrukets Klimaselskap. Selskapet har som formål å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringen, samtidig som næringens konkurransekraft sikres. For å oppnå denne visjonen er det en målsetning å kunne tilby bonden en gratis klimakalkulator for alle produksjoner. Landbrukets Klimaselskap SA er prosjekteier og drifter klimakalkulatoren. Det er i perioden 2017–2024 stilt om lag 72 mill. kroner på kap. 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap og utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Klimakalkulatoren er p.t. utviklet for de fleste produksjoner, men det gjenstår utvikling av kalkulatoren for kalkun, geit, veksthus, frukt og bærproduksjon. I begynnelsen av mars 2024 var det 8 638 klimaberegninger av norske gårder i kalkulatoren. Det varierer noe fra fylke til fylke, men antall brukere av kalkulatoren har økt betydelig i løpet av 2023. Flere initiativ, slik som Tines bærekrafttillegg på 2 øre per liter melk har gjort at antall innlogginger har økt. 81 pst. av melkekuprodusentene som har gitt samtykke til klimaberegning. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning. Under jordbruksforhandlingene i 2022 fastslo staten at det framover er opp til landbrukets Klimaselskap SA å sørge for tilstrekkelige midler for å drifte kalkulatorene. Styret og administrasjonen i Klimaselskapet jobber med å finne bærekraftig løsning.

MetanHUB

Avtalepartene ble i jordbruksforhandlingene 2023 enige om å støtte etablering av MetanHUB med 10 mill. kroner for 2024. Formålet med MetanHUB er å bruke tilsetning av metanhemmere i fôret til drøvtyggere som bidrag til å oppfylle intensjonsavtalen om klima gjennom kunnskapsbygging, uttesting og en trinnvis implementering under norske forhold. Tine er prosjekteier og andre aktører i landbruket er med. Ambisjonen er at fôr til alle drøvtyggere skal inneholde metanhemmere innen 2027. Innfasing rettes mot melkeku i starten, men det skal etter planen søkes godkjenning for bruk av metanhemmere til ammeku, okser og ungdyr i 2024. Det er en rekke utfordringer som må løses fremover, blant tildeling av slikt fôr til dyr på beite og kostnader knyttet til finansieringsløsninger.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Det kan gis til investeringer i faste infrastrukturtiltak på utmarksbeite, elektronisk/overvåkingsutstyr for beitedyr (radiobjeller mv.), elektronisk gjerdeteknologi og ulike typer planleggings- og til retteleggingsprosjekter. Totalrammen for tilskudd til tiltak i beiteområder i jordbruksavtalen for 2023 var 31 mill. kroner, hvorav 6,5 mill. kroner ble øremerket skrantesjuke/CWD-tiltak. Det ble også øremerket 1 mill. kroner til Norsk Sau og Geit innenfor rammen.

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. Den avsatte rammen for 2024 er 40 mill. kroner. Av dette øremerket partene i jordbruksoppgjøret 2023 4 mill. kroner til følgende prosjekter: 1) utredninger og arbeid i regnskapsgruppa for klimaavtalen, 2) evaluering av pilotperioden for klimarådgiving, 3) arbeid med Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. I tillegg ble det bestemt i jordbruksoppgjøret 2022 å avsette 8 mill. kroner over tre år til prosjekter som bidrar til bærekraft som konkurransefortrinn i norsk grøntsektor. I budsjettmøtet mellom partene i juni 2023 ble det besluttet å sette av 11 mill. kroner til regionale prosjekter.

De resterende midlene ble lyst ut til nasjonale prosjekter, i tråd med retningslinjer som ble avklart i budsjettmøtet med avtalepartene i juni 2023. Landbruksdirektoratet har i 2023 innvilget totalt 18 mill. kroner til 14 prosjekter innen fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp, jord, forurensing og naturmangfold og økologisk landbruk.

De regionale midlene lyses ut med utgangspunkt i samme retningslinjer som de nasjonale, men med noen regionale tilpasninger. Fylkenes rapportering viser at midlene i hovedsak går til aktiviteter som retter seg direkte mot bønder.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket omfatter 51 områder over hele landet. Ulike skjøtsels- og istandsettingstiltak blir finansiert med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementet (KLD) sitt budsjett. Til sammen var det satt av 36,0 mill. kroner til ordningen i 2023, der 15,5 mill. kroner ble bevilget over jordbruksavtalen. I 2024 er rammen fra KLDs budsjett redusert med 3,8 mill. kroner. Samlet ramme for 2024 er 31,8 mill. kroner.

De utpekte områdene representerer variasjoner av kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer over hele landet. Aktiv jordbruksproduksjon er viktig for gjennomføring av satsingen.

Landbruket spiller en vesentlig rolle i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Det gis tilskudd til å styrke landbruket i verdensarvområdene. I 2023 var rammen 9,5 mill. kroner over jordbruksavtalen. KLD overførte 31,8 mill. kroner i 2023 til ulike tiltak til verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros og Circumferensen.

Figur 3.19 viser tilsagn av prosjektmidler til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og fordeling på miljøtemaer i 2023, inkl. midlene over KLDs budsjett.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2021- 2025. Handlingsplanen redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. Statusrapporten viser at det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i uønskede konsentrasjoner i miljøet.

For 2023 var det avsatt 14 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen. Referansegruppen har gitt overordnede føringer for hvilke temaer som skulle prioriteres i 2023. Temaene omfattet blant annet hensyn til pollinatorer, informasjon og holdningsskapende arbeid for riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, kunnskap om tiltak som kan redusere avdrift og avrenning til vann, kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og kunnskap for utforming av den kommende elektroniske sprøytejournalen. Landbruksdirektoratet vurderte søknadene i samarbeid med Mattilsynet, og tildelte midler til 14 prosjekter.

3.5.3 Økologisk jordbruk

Satsingen på økologisk jordbruk følger av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk som gjelder fra 2018 til 2030. Strategien har følgende mål: «Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet» og har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Det er to overordnede grep i strategien: Å etablere et Økologiprogram og opprette en nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk. Oppfølgingen av strategien gjøres blant annet i de årlige jordbruksforhandlingene.

I 2018 ble det bestemt at strategien skulle revideres halvveis i perioden, dvs. i 2024, og i jordbruksoppgjøret i 2022 ble partene enige om at det skulle gjennomføres en evaluering av strategien i løpet av 2023. Midtveisevalueringen ble gjennomført av Oxford Research og levert i november 2023.

Evalueringen var kritisk til Nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Det konkluderes med at strategien har liten grad av måloppnåelse, er utydelig og gir lite grunnlag for handling. En hovedutfordring er ifølge Oxford Research at det ikke eksisterer et tallfestet produksjonsmål som gjør at arbeidet med økologisk produksjon prioriteres av aktørene i verdikjeden.

I evalueringen blir Økologiprogrammet beskrevet som nyttig for å se de ulike virkemidlene i sammenheng, samtidig som det fremheves at programmet er for overordnet og gir få konkrete føringer for praktisk oppfølging. Den nasjonale ressursgruppen for økologisk jordbruk vurderes som nyttig og forbedret etter de siste justeringene som har blitt gjort i organiseringen, men også her er det forbedringspotensial. Oxford Research mener at de tre innsatsområdene i strategien (kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede) er viktige og riktige.

Det pekes på at mangelfull statistikk gjør det vanskelig å vurdere effekten av tiltak og om strategien bidrar til å realisere dagens målsetting for økologisk produksjon.

Oxford Research anbefaler blant annet å innføre et tallfestet produksjonsmål, utforme årlige handlingsplaner, få bedre statistikk over omsetningen av økologisk mat og å bruke offentlige innkjøp som et virkemiddel for å øke den økologiske produksjonen.

Landbruks- og matdepartementet arbeider i 2024 med en revidering av strategien, jf. Innst. 258 S (2023–2024). Den reviderte strategien skal etter planen gjelde fra 2025.

I 2023 ble det utbetalt 145,7 mill. kroner i direktetilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette er tilskudd som kommer i tillegg til ordinære tilskudd, og var en økning på litt over 20 mill. kroner fra 2022.

3.5.3.1 Areal- og produksjonsutvikling

Figur 3.20 viser utviklingen i antall dekar økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal) i perioden 1995–2023. Figuren viser også sammenlagt utvikling for økologisk areal og karensareal i prosent av totalt jordbruksareal. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste årene. I 2023 var det i overkant av 1900 jordbruksbedrifter med økologisk drift, og 410 922 daa jordbruksareal ble drevet økologisk. Jordbruksareal under omlegging utgjorde 49 706 daa, en liten økning fra året før. Jordbruksarealet til planteproduksjoner av en viss størrelse holdt seg relativt stabilt i 2023. Medregnet karensareal utgjorde areal i økologisk drift 4,7 pst. av det totale jordbruksarealet, en økning på 0,12 pst. sammenliknet med året før.

Forstørr bilde

Kilde: SSB

3.5.3.2 Produksjon og omsetning

Foreløpige data for sesongen 2023–2024 viser en kraftig nedgang i produksjonen av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner, sammenlignet med forrige sesong. Hovedårsaken til dette er tørke på forsommeren og store nedbørsmengder, som førte til svært lave avlingsnivåer både i økologisk og konvensjonell kornproduksjon. Den totale økologiske produksjonen er anslått til å være 10 000 tonn, 48 pst. lavere enn produksjonen i 2022–2023.

Produksjonen av økologisk melk var på 41,8 mill. liter i 2023, 6,5 pst. mindre enn året før. Anvendelsesgraden, dvs. andelen solgt videre som økologisk melk, var i 2023 på 67 pst., tilsvarende en økning på 8 prosentpoeng sammenlignet med 2022.

Det ble til sammen produsert 2 480 tonn økologisk kjøtt fra storfe, svin, sau og lam i 2023. Dette var en nedgang på 6 pst. fra året før. Produksjonen gikk ned for alle kjøttslagene, men aller mest for økologisk svinekjøtt, med en reduksjon på 17 pst. fra året før. Det har vært en økning i økologisk fjørfeproduksjon de siste årene, men produksjonen gikk ned i 2023. Det ble produsert 634 tonn økologisk fjørfekjøtt i 2023, en nedgang på 6 pst. fra året før.

Produksjonen av økologiske egg gikk ned for tredje året på rad. Det ble produsert 4 500 tonn økologiske egg i 2023, en nedgang på 10 pst. fra året før.

Omsetning av økologisk frukt, grønnsaker og poteter

Landbruksdirektoratets statistikk for omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt er basert på data fra et utvalg grossister, og er justert for å ta høyde for omsetning til forbrukermarkedet. Omsetning til industribedrifter og deler av serveringsmarkedet er ikke inkludert. Tallene er omregnet til tonn.

Omsetningen av norske økologiske frukt, grønnsaker og poteter ble redusert med 26 pst. fra 2022 til 2023. Fra 2021 til 2022 var tilsvarende reduksjon på 11 pst. Økte priser er sannsynligvis en av årsakene til betydelig reduksjon to år på rad. Til sammenlikning gikk omsetningen av konvensjonelt produsert frukt og grønt ned med 2 pst. i 2022. Det var en nedgang i omsetningen av de fleste økologiske frilandsgrønnsakene fra 2022 til 2023. Også andelen økologisk av totalomsetningen for de fleste grønnsaker gikk ned i 2023. Gulrot er den største økologiske grønnsakskulturen i Norge, målt i omsatte mengder. I 2023 var det en vesentlig nedgang i omsatte mengder med nesten 50 pst. fra året før. Produksjonen av økologisk epler og plommer økte i 2023, men etterspørselen etter disse varene var betydelig mindre enn produksjonen. Kun noen få tonn med plommer og epler ble solgt som økologisk vare.

Omsetning i forbrukermarkeder

Landbruksdirektoratet har de siste to årene innhentet tall for omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen direkte fra de tre største dagligvarekjedene. Omsetningen er målt i verdi og ikke i mengde.

Omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen i 2023 var på 2,5 mrd. kroner. Dette var en økning på 12 mill. kroner, tilsvarende 0,5 pst., fra året før. Samtidig økte årsveksten i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10 pst. i gjennomsnitt i 2023. Tallene tyder derfor på at forbruket av økologiske dagligvarer gikk ned, målt i kvantum. Det synkende forbruket skyldes i stor grad den historisk høye prisveksten på matvarer, som har ført til en vridning i dagligvareforbruket mot lavprisprodukter.

De største varekategoriene i dagligvarehandelen er tørrvarer, meieriprodukter, fersk frukt og grønt og drikkevarer. Blant varegruppene med størst omsetning er det kun fersk frukt og grønt som hadde lavere omsetning i 2023 enn i 2022. Frukt og grønnsaker var også de to varegruppene med aller høyest prisvekst blant matvarer totalt, jf. figur 3.21.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet som har hentet tall fra NorgesGruppen, Coop og Rema

Det har vært en flat eller svak omsetningsvekst i andre salgskanaler enn dagligvare fra 2022 til 2023. På grunn av generell prisstigning på matvarer antar Landbruksdirektoratet at det ikke har vært noen vekst målt i volum, men kanskje en svak nedgang.

3.5.3.3 Utviklingsmidler

For prosjektåret 2023 var det avsatt 15 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Inkludert overførbare midler ble det samlet innvilget 16,2 mill. kroner for prosjekter med oppstart i 2023, fordelt på 11 prosjekter. To av disse 11, «Produktutvikling av økologiske produkter fra norsk jordbruk» og «Økologiske og bærekraftige menyer i storhusholdning», var oppdrag øremerket for anbudsutlysning. Oppdragene ble tildelt henholdsvis matforskningsinstituttet NOFIMA og Matvalget (Debio Info). Et tredje øremerket oppdrag var til Mattilsynet, til drift og utredninger av Regelverksutvalget for økologisk produksjon.

De øvrige åtte prosjektene ble innvilget etter åpen utlysning og var tematisk fordelt i hele verdikjeden. I 2023 var det føring om at prosjekter som ser på muligheten for at gårdbrukere og gartnere kan tilpasse praksis til nytt EØS-regelverk skulle prioriteres.

3.5.4 Andre politikkområder

3.5.4.1 Rådgiving og kunnskapsformidling i hele landet

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i landbruksnæringen, er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er en viktig kunnskapsprodusent for jordbruket og driver faglig utvikling og lokalt tilpasset rådgivning i landbruket i hele landet. I 2023 ble NLRs ti regionale enheter og den felles sentralenheten slått sammen til en felles juridisk enhet som fra 1. januar 2024 heter Norsk Landbruksrådgiving SA. NLR SA har i overkant av 23 600 medlemmer og 376 ansatte fordelt på nærmere 100 kontorer.

NLR har virksomhet innen hovedproduksjonene grovfôr, korn, frukt og bær, grønnsaker, potet, veksthus, og fagområdene HMS, landbruksbygg, økonomi, jordprøvetaking og gjødslingsplan, jord og hydroteknikk, maskinteknikk og presisjonslandbruk, økologisk landbruk, kulturlandskap, klimarådgiving og fornybar energi. I tillegg til rådgiving arrangerer NLR kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører. I 2023 skrev NLR 478 fagartikler der 196 var basert på egne forsøk og 282 på litteraturstudier.

Formålet med støtten som gis til NLR over jordbruksavtalen er å bidra til at alle bønder skal ha et likeverdig rådgivningstilbud i hele landet. Kjerneområdet for støtten er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har NLR en viktig oppgave innenfor fagområdet HMS i landbruket.

For 2023 ble det satt av 109 mill. kroner til NLR. I NLRs rapportering vises det til at støtten er benyttet til rådgivings- og kunnskapsarbeid innen organisasjonens fagområder, samt kostnader til administrasjon. Grovfôr er det største fagområdet med 111 rådgivere og teknikere. NLR har selv sørget for en geografisk fordeling av tilskuddet for å bidra til et godt rådgivningstilbud i hele landet, der det også er tatt hensyn til særskilte geografiske utfordringer (f.eks. store reisekostnader knyttet til rådgivingstjenesten i Nord-Norge). NLR gir tilbud til både medlemmer og ikke-medlemmer, med differensierte priser. Fagstoff er gjort tilgjengelig på nett for alle. NLR viser til at de i 2023, til tross for stor omorganisering har kunnet opprettholde et bredt tilbud av tjenester.