6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. I kapittel 2 omtales jordbrukskapitlet i Hurdalsplattformen kort, og noen sentrale deler av Næringskomiteens beskrivelse av mål og rammer for jordbrukspolitikken ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2023. Stortinget behandlet den 18. april 2024 Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. Med behandlingen av denne meldingen er det satt nye mål, og lagt viktige premisser for forhandlingene.

Hovedavtalen for jordbruket sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen sier også at jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

6.1.1 Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for landbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2024, jf. figur 6.1. Jordbruksoppgjørets oppgave er å utvikle virkemidlene med sikte på en best mulig samlet måloppnåelse.

Forstørr bilde

6.1.2 Jordbrukets og jordbruksavtalens bidrag til et mer bærekraftig matsystem

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030, og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Samtidig med global vekst i matproduksjonen har også forekomsten av sult og feilernæring økt globalt, og kostnader knyttet til miljøødeleggelser og ressursbruk er blitt mer tydelig. En viktig erkjennelse er derfor at mål for matproduksjon ikke kan ses isolert, men henger sammen med mål for verdiskaping og sosial likhet, helse, forbrukeradferd, miljø og bekjempelse av klimaendringer. Begrepet «bærekraftige matsystem» er ment å fange opp disse sammenhengene.

Landbruks- og matpolitikken skal i hovedsak bidra til å nå bærekraftsmål 2 som vektlegger matsikkerhet og bærekraftig landbruk. De fire hovedmålene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og utgjør samlet sett målsettingene for bærekraft i det norske landbaserte matsystemet. Bærekraften i det landbaserte matsystemet avhenger av en rekke nasjonale forhold. Geografi, topografi og klima påvirker mulighetene for jordbruksdrift. Målbildet er videre tett koblet til distriktspolitiske mål, særlig gjennom delmålet om landbruk i hele landet. Bosetting, sysselsetting, bruk av jord og beiteressurser, ivaretagelse av kulturlandskap og redusert utslipp til luft og vann er viktige deler av norsk landbrukspolitikk. I tillegg til matsikkerhet og beredskap bidrar landbruket med en rekke fellesgoder til samfunnet. Videre kommer ringvirkningene av landbruksproduksjonen, i form av arbeidsplasser i næringsmiddelindustri og leverandørindustri i hele landet.

FNs bærekraftsmål 17 «Samarbeid for å nå målene» handler blant annet om gode samarbeidsmekanismer og institusjoner. I Norge bidrar de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket til at de langsiktige rammevilkårene for jordbruket og norsk matproduksjon utformes i fellesskap. Avtaleinstituttet som samarbeidsmodell har bred politisk oppslutning i Stortinget.

Jordbruksavtalen er i praksis et verktøy for å oppnå økt bærekraft i den landbaserte delen av matsystemet, med vekt på primærproduksjonen. Virkemidlene omfatter en rekke ulike ordninger som skal bidra til oppnåelse av målene i landbrukspolitikken og økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.

Økonomisk bærekraft

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er økonomisk bærekraft knyttet til effektiv ressursbruk og måloppnåelse. Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv dreier økonomisk bærekraft seg om lønnsomhet, dvs. balanse mellom inntekter, kostnader og produktivitetsutvikling. Forutsigbare rammevilkår og gode inntektsmuligheter er grunnleggende forutsetninger for at jordbruksproduksjonen skal oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft og sikre god rekruttering til næringen.

Opptrappingen av inntektsmulighetene i jordbruket har vært prioritert siden denne regjeringen tiltrådte høsten 2021, blant annet gjennom jordbruksoppgjørene i 2022 og 2023. Årets oppgjør blir første år med oppfølging av inntektsopptrappingsplanen, og viser regjeringens vektlegging av økonomisk bærekraft i næringen. Investeringsvirkemidlene er videre prioritert høyt for å kunne bidra til økonomisk bærekraftig utvikling og omstilling av små og mellomstore bruk i hele landet, og for å imøtekomme dyrevelferdshensyn.

Miljømessig bærekraft

Den inngåtte avtalen har en tydelig klima-, natur- og miljøprofil, med styrking av de målrettede klima- og miljøordningene, samt virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak. Avtalen har en tydelig prioritering av grøntnæringen, der det også legges til rette for å styrke samarbeidet i hele verdikjeden. Økt omsetning og forbruk av norsk frukt og grønt bidrar til økt verdiskaping basert på norske ressurser, økt selvforsyning, mer mangfold for forbrukeren og god helse.

Sosial bærekraft

For den enkelte næringsutøver i jordbruket er sosial bærekraft sterkt knyttet til forutsigbare rammevilkår, gode velferdsordninger og inntektsmuligheter. For samfunnet for øvrig handler sosial bærekraft i jordbruket bl.a. om hvilke samfunnsgoder jordbruksnæringen bidrar til totalt sett. Et sentralt mål for norsk landbrukspolitikk er målet om landbruk i hele landet. Det innebærer en tydelig kobling til distriktspolitikk og landbrukets bidrag til matproduksjon, sysselsetting, verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling i hele Norge. I avtalen videreføres den særskilte satsingen på å styrke landbruket i Nord-Norge.

Offentlig utredning om fremtidens matsystemer

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) jf. Innst. 258 S ble regjeringen bedt om å starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikken blir satt i sammenheng. Regjeringen vil snarlig komme i gang med dette.

6.1.3 Selvforsyning

Regjeringen lanserte i Meld. St. 11 (2023–2024) sin strategi for å nå det ambisiøse målet om at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, skal økes til 50 pst. på energibasis. Strategien fikk bred oppslutning ved Stortingets behandling. Regjeringens hovedstrategi er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker.

Oppfølging av planen må skje på mange områder og med en rekke ulike virkemidler, rettet mot ulike deler av verdikjeden. Også virkemidler over jordbruksavtalen vil være helt sentrale, og oppfølgingen av denne målsettingen var et viktig premiss for forhandlingene.

Årets avtale har som mål å bidra til å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og til fôr, samt opprettholde den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk. Å forbedre kvalitet er på flere områder en forutsetning for å kunne øke produksjonen. Det gjelder både for korn og grovfôr som bruker det aller meste av det norske jordbruksarealet.

Arbeidet må skje i et helhetlig samarbeid mellom alle leddene i verdikjeden for mat. Aktørene må gå sammen om forskning, agronomi og produktutvikling. Eksempler på gode tiltak er rådgivning for bedre dyrking, blant annet Matkorninitiativet, prosjektet Økt Norsk og utvikling av nye norskproduserte planteprodukter til mat.

Å styrke konkurransekraften mot import er avgjørende for å øke hjemmemarkedsandelene. Stor forbedring i inntektsmulighetene vil ikke bidra til å øke selvforsyningsgraden hvis ikke konkurransekraften forbedres. Da vil heller selvforsyningsgraden falle, og produksjonsapparatet i Norge vil bli dårligere utnyttet.

Alle tiltak i jordbrukspolitikken skal vurderes opp mot hvordan disse påvirker målet som er satt om økt selvforsyning. Avtalepartene har gjort slike vurderinger, og konkrete tiltak i den inngåtte avtalen er gjengitt i kapittel 6.5.

6.1.4 Normalisering, men fortsatt usikkerhet i matvaremarkedene

Norges og verdens matproduksjon har stått i en ekstraordinær situasjon de siste årene. Siden FAOs matprisindeks nådde toppen i mars 2022, har den falt med 26 pst., og mest på korn som har falt med 35 pst. Produsentprisene på melk økte sterkt i Europa til utgangen av 2022, men har deretter falt og økt svakt til mars 2024. Prisene på naturgass, som er avgjørende i produksjon av gjødsel, har falt betydelig. Strømstøtten gjør også at jordbruket har en maksimalpris på strøm på 73 øre/kWh. Samtidig er den norske krona svekket. Kronesvekkingen bidrar, isolert sett, til økte priser på importerte driftsmidler, men også styrket konkurransekraft mot import av matvarer.

Jordbruket har i perioden 2021–2023 opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, fôr, strøm, drivstoff, frakt, emballasje, bygningsmaterialer m.m., jf. figur 6.2. Dette bidro, sammen med regjeringens ambisjon om å løfte inntektsmulighetene i jordbruket, til at de to foregående års jordbruksavtaler har hatt svært høye økonomiske rammer. Årets grunnlagsmateriale viser en kostnadsreduksjon for ikke-varige driftsmidler, fra et høyt nivå, særlig drevet av reduserte priser på gjødsel og fôr. Samtidig har rentekostnadene økt vesentlig de siste 2 årene.

Forstørr bilde

Kostnadsutviklingen er nå mer normalisert. Det innebærer at oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan for inntektsmulighetene kan gjennomføres med lavere rammer enn de to foregående årene, uten at dette reduserer innsatsen for å løfte inntektene i jordbruket. Fallende priser internasjonalt gjør også at avtalepartene er enige om at den midlertidige ordningen med prisnedskriving av importerte karbohydratråvarer til fôr avvikles fra 1. juli 2024, jf. kapittel 7.5.

6.1.5 Matpriser, svekket kjøpekraft og budsjettstøtte

De to siste års jordbruksavtaler, og ambisjonene i Meld. St. 11 (2023–2024), viser at regjeringen prioriterer jordbruket og norsk matproduksjon høyt. Regjeringen vil bidra til trygghet for norsk matproduksjon, selvforsyning og matberedskap i en usikker verdenssituasjon og med klimaendringer som truer stabiliteten i matproduksjonen. Økte levekostnader og svekket kjøpekraft i befolkningen legges vekt på også i jordbrukspolitikken. Regjeringen har stor oppmerksomhet på utviklingen i forbrukerprisene på mat. Lenge var prisøkningene på mat i Norge klart lavere enn i nabolandene, men de siste 12 månedene har matprisene økt med 6 pst. i Norge, mens de har falt med nesten 1 pst. i Sverige og Danmark. Regjeringen har også oppmerksomhet på at utviklingen i råvareprisene påvirker konkurransekraft mot import og substitutter, og dermed også selvforsyningen.

I opptrappingsplanen for inntektsmulighetene sier regjeringen at andelen markedsinntekter av jordbrukets bruttoinntekter bør holdes oppe. Arbeidet med å øke inntektsmulighetene i jordbruket må avveie hensynene til prisutviklingen på mat mot hensynet til statsbudsjettet. Fra regjeringen Solbergs forslag til budsjett for 2022 til avtalen for 2025, vil budsjettstøtten over jordbruksavtalen øke med 67 pst. I tillegg kommer strømstøtten til primærprodusenter i jordbruket, veksthusnæringen og vanningslag. Bevilgningen til jordbruksavtalen har økt mer enn bevilgningene på noe annet politikkområde så langt i regjeringsperioden, målt i prosent. Også i absolutte beløp har jordbruksavtalen blitt høyt prioritert. Fra regnskapet i 2021 til 2024 reduseres andelen markedsinntekt av bruttoinntekt i Totalkalkylen fra 71,3 pst. til 64,2 pst., og årets avtale vil redusere denne andelen ytterligere. Både fordelingen mellom budsjettstøtte og markedsinntekter og endringen i fordelingen i opptrappingsperioden fra 2021 varierer mellom produksjoner.

Målpriser og budsjettstøtte må utformes slik at Norge overholder sine forpliktelser til WTO. Budsjettstøtten bør tildeles slik at den i minst mulig grad bidrar til overproduksjon, men samtidig opprettholder insentiver til effektiv drift og utnytting av markedsmulighetene. Tollvernet har betydning for utviklingen i markedsinntektene og skjermingsstøtten varierer mellom produksjoner. Begrensninger i mulighetene for prisøkninger av hensyn til konkurransekraften tilsier også at arbeidet med kostnadsreduksjoner og økt produktivitet, er viktig for at andelen markedsinntekt skal kunne opprettholdes.

6.1.6 Prioritere klima, natur og miljø

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Jordbruksavtalen har over flere år blitt dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning. I tråd med regjeringens prioriteringer skal denne dreiningen fortsette, og en videre satsing på klima, natur og miljø er en viktig del av årets jordbruksforhandlinger. Satsing på klima, natur og miljø må inngå i de nødvendige avveiningene mellom de landbrukspolitiske målene.

Oppfølging av Norges klimaforpliktelser gjennom klimaavtalen mellom staten og jordbruket må prioriteres. Som del av regjeringens oppfølging av naturavtalen, prioriterer avtalen tiltak som bidrar til å styrke naturmangfold, kulturlandskap og bruk av beite samt redusere forurensning. Videre følges Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden opp, med en styrking av midler til vannmiljøtiltak.

I avtalen økes bevilgningene til de målrettede klima- og miljøordningene. Avtalen prioriterer også tiltak som skal styrke oppslutningen om klimatiltak, samt kunnskapsgrunnlaget som skal bidra til oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Økt bærekraft i sektoren kan bidra til oppfyllelse av de andre landbrukspolitiske målene, eksempelvis gjennom bedre ressursutnyttelse, klimatilpasning og omdømme. Avtalen innebærer at det avsettes 10,5 mrd. kroner til ordninger med klima-, natur- og/eller miljøeffekt i 2025, dette er 1 163 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2024.

6.1.7 Internasjonale forhold

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Tilstrekkelig konkurransekraft er fundamentet for et omfattende norsk jordbruk, en høy selvforsyningsgrad og for måloppnåelsen for de jordbrukspolitiske målene. Importen av jordbruksprodukter har økt over tid, men har delvis stagnert og falt litt med internasjonal prisvekst og svekket krone. Nytt prisfall internasjonalt og gjenåpning for grensehandel etter pandemien, normaliserer igjen konkurransesituasjonen.

Over tid er det gjennomført flere tilpasninger i markedsordningene i jordbruket for å holde virkemidlene i tråd med WTO-regelverket. Adgangen til reguleringseksport er avviklet, administrerte priser for kjøtt og egg er avviklet og sektorene har en volumbegrenset adgang til fellesfinansiert reguleringslagring. Avtalepartene satte i fjor ned en arbeidsgruppe for videre avvikling av administrerte priser for å overholde Norges WTO-forpliktelser. Arbeidsgruppen har, med støtte i faggrupper for hhv. korn og melk, kommet med vurderinger av ulike alternativer.

Jordbruksavtaler må være innenfor Norges internasjonale forpliktelser, jf. Hovedavtalen. Avtalepartene er enige om at endringene bør skje i melkesektoren. Regjeringen legger stor vekt på at endringen gjennomføres på en grundig måte, med nødvendige høringer, for å sikre tillit til et nytt pris- og markedsreguleringssystem i melkesektoren, jf. omtale i kapittel 7.7. Partene tar sikte på å gjennomføre endringen fra 1. november 2024.

Regjeringen viser videre til at Norge har forpliktelser også for støtteordninger som notifiseres i den blå og den grønne boksen. Disse boksene har ikke beløpsbegrensninger, men kriterier for at ordningene kan notifiseres uten slik begrensning.

Når målprisen for melk er avviklet, vil jordbruksavtalen bare ha administrerte priser for planteprodukter til mat og fôr, i hovedsak lagringssterke produkter. For korn vil det største kvantumet være til internomsetning til fôr. Det innebærer at jordbruksavtalen i enda større grad blir en budsjettavtale, og at avtalepartenes handlingsrom reduseres.

Forstørr bilde

6.1.8 Opptrapping av inntektsmulighetene

Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å nå målet om økt selvforsyning og de øvrige målene i jordbrukspolitikken. I Meld. St. 11 (2023–2024) la regjeringen fram en opptrappingsplan for inntektsmulighetene. I planen sier regjeringen at den, med utgangspunkt i tallene for 2021 i en modifisert totalkalkyle, legger opp til å øke inntektsmulighetene med sikte på å lukke den gjennomsnittlige inntektsforskjellen til et justert gjennomsnitt av lønn for arbeidstakere fram til 2027. Det ble foreslått en beregningsmodell med valg av sammenligningsgruppe, kapitalkostnader, normeringsfaktor og forslag om uendret antall timer i et årsverk i jordbruket. Ved stortingsbehandlingen ble det foreslått endringer i alle enkeltelementer i beregningsmodellen, men det var bare regjeringspartienes forslag om å redusere timetallet per årsverk i jordbruket i like deler til 1750 timer frem til 2027, som fikk flertall.

I årets avtale har partene startet oppfølgingen av opptrappingsplanen i meldingen, med den endringen som følger av Stortingets vedtak om timetall per årsverk. Avtalen tar første steg i nedtrappingen av antall timer i et årsverk i jordbruket til 1750 timer i 2027, ved å redusere timetallet fra 1 845 timer i 2024 til 1 810 timer i 2025. Videre er vilkårene for opptrappingsplanen som framgår av meldingen vurdert, og lagt til grunn.

Vilkår for opptrappingsplanen

I kapittel 7.6 i Meld. St. 11 (2023–2024) stilles det opp flere vilkår for opptrappingsplanen for inntektsmulighetene. Avtalepartene har forholdt seg til dem i forhandlingene. Hensynet til konkurransekraft, internasjonale forpliktelser, klima og miljø og andel markedsinntekter er omtalt over. Regjeringen viser videre til vilkårene om god produktivitetsutvikling, at budsjettstøtten skal prioriteres innenfor det økonomiske handlingsrommet og at jordbruket fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Inntektssvikt som skyldes overproduksjon, kan ikke kreves kompensert. Dette har partene tatt hensyn til i fordelingen av den økonomiske rammen.

En bærekraftig landbrukspolitikk forutsetter at det over tid er balanse mellom utviklingen i markedsinntekter, kostnader og produktivitet. Produktivitetsutviklingen har vært klart svakere i jordbruket de siste årene enn foregående tiår. Produktiviteten har stor betydning for hva samfunnet og jordbruket får ut av ressursene.

Inntektsnivået i 2024 trekkes ned av stort markedsoverskudd, og store reguleringslagre for storfe- og svinekjøtt. Markedsinntektene fra kjøttproduksjon budsjetteres å falle med 870 mill. kroner fra 2023 til 2024. Bare den økte omsetningsavgiften produsentene betaler for å finansiere reguleringen, trekker inntektsnivået for hele jordbruket i 2024 ned med om lag 10 000 kroner per årsverk. Bedre markedsbalanse vil kunne gi høyere inntekter fra kjøttproduksjon. Utviklingen i kjøttforbruket er en usikkerhetsfaktor.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har levert et nytt tallgrunnlag som beskrevet i Hurdalsplattformen. Det består først og fremst i at Totalkalkylen for jordbruket er omarbeidet fra et sektorregnskap til et totalregnskap for de aktive jordbruksbedriftene, og med noen regnskapstekniske endringer, herunder føringen av kapitalkostnader. Dette tallgrunnlaget skal brukes til å måle sammenligningsinntekt jordbruk. Denne skal sammenlignes på nivå med lønn for andre grupper, som definert i Meld. St. 11 (2023–2024).

Grunnlagsmaterialet viser betydelig inntektsvariasjon både mellom bruk og bruksgrupper i jordbruket, og fra år til år, blant annet som følge av ekstremvær, pandemi, markedsutvikling og variasjon i renter, energi-, fôr- og gjødselpriser.

Det totale jordbruksarealet har vært nokså stabilt siden 2014. Ifølge normalisert regnskap har produksjonen av planteprodukter de siste ti årene økt med om lag 5 pst., mens husdyrproduksjonene bare har økt svakt, etter en midlertidig økning under pandemien. Svak krone og sterk prisvekst internasjonalt styrket midlertidig norsk produksjons konkurransekraft, men prisene i utlandet har falt igjen. Målt i faste priser prognoserer Budsjettnemnda med en reduksjon i investeringene i 2024, men etterspørselen etter tilskudd til drenering har økt betydelig.

6.3 Inntektsutviklingen

Budsjettnemnda for jordbruket har budsjettert med en normert gjennomsnittlig sammenligningsinntekt på 521 300 kroner per familieårsverk i 2024. Det er 107 400 kroner, tilsvarende 26 pst., høyere enn foreløpig regnskap for 2023. Beregnet sammenligningsinntekt for jordbruket fra 2021 til 2024 fremgår av figur 6.4, sammen med utviklingen for sammenligningsgruppen. Resultatet inkluderer verdien av jordbruksfradraget, avsetning til investeringer og normeringsfaktor, og beregnes per familieårsverk, som lagt til grunn i Meld. St. 11 (2023–2024).

Etter omleggingen av tallgrunnlaget denne våren er ikke årets beregninger sammenlignbare med tidligere års beregninger. Den beregnede inntektsnedgangen fra 2022 til 2023 skyldes særlig dårlige avlinger pga. tørke og flom og sterk økning i jordbrukets nominelle rentekostnader, som med det nye tallgrunnlaget blir kostnadsført i sin helhet. Også gjødselprisene økte mye fra 2022 til 2023.

Forstørr bilde

Regjeringen vil, med utgangspunkt tallene for 2021 i en modifisert totalkalkyle, legge opp til å øke inntektsmulighetene med sikte på å lukke den gjennomsnittlige forskjellen til andre grupper fram til 2027. Budsjettnemnda har beregnet det normerte inntektsgapet for 2021 til 188 400 kroner. For 2024 er det beregnet til 135 900 kroner, før oppgjøret. Variasjon i inntekter og kostnader, og periodisering i Totalkalkylen, har betydning for utviklingen fra år til år, og inntektene bør vurderes over noe tid. Fjorårets jordbruksoppgjør skulle legge til rette for å tette det gjennomsnittlige inntektsgapet til lønnsmottakerne med om lag 60 000 kroner i 2024, sammenlignet med en inntekt i jordbruket i 2023, hvor avviket ift. forutsetningene året før var kompensert. Tallgrunnlaget og systemet for inntektsmåling er et helt annet i år enn det som lå til grunn for jordbruksoppgjøret i fjor. Med systemet vi nå har for nivåmåling, ligger det an til at «inntektsgapet» reduseres i 2024 med om lag 60 000 kroner per familieårsverk.

6.4 Økte inntektsmuligheter

Den inngåtte avtalen tar utgangspunkt i regjeringens målsetting om at gapet mellom jordbrukets sammenligningsinntekt og andre grupper skal tettes innen 2027. Samtidig skal vilkårene for målsettingen vurderes. Regjeringen viser også til at den 16. mai mottok partene et brev fra Finansdepartementet, som ble en del av beslutningsgrunnlaget ved avtaleinngåelsen. Brevet hadde følgende innhold:

«I arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vil jeg utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell fra tømmerkontoordningen i skogbruket. Som følge av at forhandlingene om jordbruksoppgjøret pågår, bør forslaget gjøres kjent, slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene.»

Økonomisk ramme

Avtalen har en ramme på 3 015 mill. kroner, jf. tekniske forutsetninger i tabell 6.1. Det legges til rette for at det normerte inntektsgapet reduseres med om lag 60 000 kroner per familieårsverk, det vil si godt over en tredel av det beregnede normerte inntektsgapet i 2024. Avtalen legger til rette for en økning i inntektsmulighetene på om lag 16 ½ pst. fra 2024, før oppgjør til 2025.

Økningen i målpriser utgjør 627 mill. kroner i fullt årsutslag. Fordelingen av målprisøkningen på produkter framgår av tabell 6.2. Regjeringen legger stor vekt på hensynet til utviklingen i forbrukerprisene og til jordbrukets konkurransekraft både mot import og substitutter. Målprisene økes med et veid gjennomsnitt på 4,3 pst. Samtidig økes prisnedskrivingen til norsk korn og tilskudd til matkorn som bidrar til at matkornets konkurransekraft styrkes. Målprisøkningene fra 1. juli vil gi inntektseffekt allerede i 2024, og den resterende økningen kommer i 2025.

Bevilgningen til jordbruksavtalen økes med 2 217 mill. kroner. I tillegg finansieres avtalen med 69 mill. kroner i ledige midler som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet og et anslag på økt verdi av jordbruksfradraget på 102 mill. kroner. Anslaget på verdi av jordbruksfradraget er usikkert, fordi det ikke finnes tallgrunnlag for å vurdere hvordan enkeltbruk vil plassere seg i forhold til regelverket for fradragsrett. Det gjelder spesielt ved en så stor økning i driftsresultatet som i denne avtalen. Det må antas at en større andel vil gå i taket for fradrag og dermed ikke få noen økt verdi av fradraget.

Regjeringen vil peke på at nettoinntekten i jordbruksforetakene ikke kan vedtas, fordi den avhenger av en rekke andre forhold, herunder bøndenes egne valg. En høy ramme vil kunne gi større kostnadsvekst, og dermed i seg selv bidra til at forutsetningene om inntektsutvikling ikke oppfylles. Det er dessuten risiko for at en høy ramme gir insentiver til overproduksjon både på kort og lang sikt.

Tabell 6.2 viser avtalens endringer i målpriser fra 1. juli 2024. Økningen i målpriser og anslaget for prisøkning for varer uten målpris øker totalt sett med 2,8 pst., som er om lag som anslaget for generell prisvekst. Det anslås, isolert sett, å gi en økt utgift til mat på om lag 400 kroner for en gjennomsnittshusholdning i året. Det isolerte utslaget av økningen i råvarepriser på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer anslås til 0,5 pst.

Tekniske forutsetninger

Den inngåtte jordbruksavtalen har lagt til grunn de tekniske forutsetningene som vist i tabell 6.3. Kostnadsveksten er på vei ned og prognosene for bl.a. olje- og energipriser, valuta, og renter tilsier en klart lavere kostnadsvekst enn de siste årene.

Når det gjelder utviklingen i produksjonsvolum og volum av ikke-varige driftsmidler, er det lagt til grunn en produktivitetsframgang på 0,4 prosentpoeng, tilsvarende gjennomsnittet de siste 10 årene. Det vises også til at i regjeringens opptrappingsplan er det en forutsetning at produktivitetsutviklingen må fortsette.

For varer uten målpris er det lagt til grunn en prisvekst tilsvarende prognosen for generell prisvekst i 2025, med unntak for storfe og svin, pga. overproduksjon og store reguleringslagre. Det prognoseres derfor ikke økte priser i 2025. Regjeringen viser til at jordbruket i mange tiår har hatt det økonomiske ansvaret for overproduksjon. I vilkårene for opptrappingsplanen står det også at tap som følge av overproduksjon ikke kan kreves kompensert. Dette vilkåret ligger fast. Regjeringen viser derfor til at det ligger økte inntektsmuligheter – i tillegg til rammen – på minimum 300 mill. kroner ved bedre markedsbalanse for storfe og svin.

Regjeringen viser videre til prognoser om reduksjon i etterspørselen etter rødt kjøtt de nærmeste årene og mener jordbruksavtalepartene må ha oppmerksomhet om den problemstillingen de kommende årene.

I tabell 6.3 er det lagt til grunn at antall familieårsverk vil øke fra 31 300 i 2024 til 31 600 i 2025 som prognosert av Budsjettnemnda i tillegget til Utredning 1B. Det er da lagt til grunn at timetallet per årsverk reduseres fra 1 845 i 2024 til 1 810 i 2025, som det første av 3 trinn i en nedtrapping til 1 750 timer i 2027, slik Stortinget vedtok ved behandling av opptrappingsplanen. Budsjettnemnda prognoserer en reduksjon i antall utførte timeverk, men antall årsverk vil øke, per definisjon. Endringen fra 1 845 til 1 810 timer i 2025 øker isolert sett rammebehovet med om lag 300 mill. kroner.

Med de forutsetningene partene har lagt til grunn, viser tabell 6.3 at rammen legger til rette for at det normerte inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan reduseres med 60 000 kroner per familieårsverk i 2025. Reduksjonen kan bli større hvis markedsbalansen i kjøttsektoren bedres. Med det vil det gjenstå et normert inntektsgap på om lag 76 000 kroner, med prognosene gitt i tabell 6.3. Budsjettnemnda vil beregne et nytt inntektsgap i 2025, som blant annet vil avhenge av utviklingen i markedsbalansen og kostnader, samt næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene. Variasjon i tilpasningene i jordbrukshusholdningene som følge av en slik vekst i inntektsmulighetene vil påvirke resultatoppnåelsen. Avtalepartene bare kan gi inntektsmuligheter og kan ikke bestemme hva jordbruksbedriftene skal sitte igjen med som resultat.

Omdisponering innenfor budsjettet for 2024

Innenfor bevilgningen for 2024 (summen av udisponerte overførte midler fra 2023 og innsparinger innenfor budsjettet for 2024) er 95,7 mill. kroner disponibelt. I avtalen frigjøres i tillegg 119,9 mill. kroner fra pristilskudd korn (post 73.19). Det følger av at prisnedskrivingen for importert karbohydratråvarer til kraftfôr avvikles fra 1. juli 2024, økt prisnedskriving norsk korn og økt tilskudd til matkorn.

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2024:

• Markedsordningen for korn reduseres med 119,9 mill. kroner, som følge av avvikling av prisnedskriving til importert karbohydratråvare og økt prisnedskriving

• Post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 1,5 mill. kroner

• LUF: 54 mill. kroner til drenering

• LUF: 4 mill. kroner til Nasjonale tilretteleggingsmidler, til prosjekter som kan bidra til økt selvforsyning, gjennom bedre grovfôrproduksjon og effektiv fôring

• Tilskudd til veterinære reiser tilføres 5,8 mill. kroner

• Vaksinering mot ringorm innføres fra 1. juli med 1 mill. kroner

• Pristilskudd melk innføres fra 1. juli med 32 øre per liter og finansieres delvis med 152,8 mill. kroner fra ledige midler.

I tillegg gis en ekstrabevilgning på 70 mill. kroner til pristilskudd på melk fra 1. juli.

6.4.1 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2025, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer som vist i tabell 6.3 og økt utnytting av jordbruksfradraget. Det er videre vist utslag både for alt utført arbeid, og per familieårsverk i høyre kolonne.

Det er også regnet kvantumsfast på arbeidsforbruket, ved at det er regnet inntektsutslag per årsverk à 1 810 timer både i 2024 og 2025. Regjeringen understreker at for bruk med storfe og svin ligger det økte inntektsmuligheter ved bedre markedsbalanse.

6.5 Hovedprioriteringer

Sterk prioritering av melkeproduksjon

Den inngåtte avtalen har prioritert å styrke økonomien i melkeproduksjon høyt. Det er derfor avtalt at distriktstilskudd melk gjøres om til et generelt pristilskudd, med distriktsdifferensierte satser med en minstesats på 32 øre per liter i sone A. Endringen gjennomføres fra 1.7.2024. Sammen med foreslått økning i målprisen på melk økes inntekten per liter melk med minimum 62 øre per liter, siden den geografiske differensieringen i distriktstilskuddet også økes. De foreslåtte økningene på de spesifikke melkeordningene pristilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk og driftstilskudd, utgjør i alt over 700 mill. kroner. I tillegg kommer økning på andre tilskuddsordninger som også kommer melkeproduksjonen til gode. Investeringsmidler er også viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og overgangen til løsdrift. Tilskuddsrammen til IBU-midlene økes med 52 mill. kroner.

Oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) Økt selvforsyning av jordbruksvarer

Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder og vil strekke seg over tid. I dette oppgjøret er det avtalt flere endringer med sikte på å bidra til økt selvforsyning:

• Generelt økt bøndenes inntektsmuligheter og samtidig prioritert norsk matproduksjons konkurransekraft mot import.

• Bedre kornøkonomi generelt og økte målpriser på hvete.

• Særskilte satser i arealtilskuddet for hvete, oljefrø og proteinvekster.

• Dreid balansen i arealtilskudd grovfôr vs. korn i favør av korn i sone 1–4.

• Økt distriktsdifferensieringen i tilskudd til grasbasert husdyrhold som styrker kanaliseringen.

• Betydelig økning i avsetningen til drenering.

• Støtter opp om prosjekter som kan bidra til økt norsk selvforsyning gjennom bedre grôvforproduksjon og effektiv fôring.

• Støtte opp om likeverdig og faglig kompetent rådgivingsapparat over hele landet gjennom å øke bevilgningen til NLR.

• Økt bidraget til finansiering av avlsarbeid og sortsutvikling.

• Gi Stiftelsen Norsk Mat i oppdrag å utrede en nasjonal merkeordning til bruk i serveringsbransjen.

• Større økning på tilskudd til frukt og grønt enn jordbrukets krav, samt bevilgning til «Det store norske Grøntløftet».

Et betydelig løft for klima-, natur- og miljøarbeidet

I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing, og investering i jord. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Årets avtale vektlegger følgende på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, tiltak som bidrar til reduserte utslipp, økte opptak og bedre klimatilpasning, herunder økt støtte til drenering, biogass og andre gjødseltiltak og hydrotekniske anlegg.

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til gjennomføring av avrenningsreduserende tiltak.

• Oppfølging av regjeringens satsing på natur gjennom beiteordningene, setertilskudd og andre ordninger som bidrar til å opprettholde og bedre verdiene i jordbrukets kulturlandskap.

• En betydelig satsing på frukt og grønt.

Økt konkurransekraft for grøntnæringen og økt forbruk av norsk frukt og grønt

Avtalen legger til rette for en styrking av grøntsektoren med mål om økt konkurransekraft, økt forbruk av norsk frukt og grønt. Dette gir mer mangfold for forbrukeren og god helse. I avtalen er følgende ordninger og satsinger rettet mot grøntsektoren:

• Økte målpriser for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 3,0 pst. og økt målpris på potet med 25 øre per kilo. Pristilskudd grønt økes med 31,0 mill. kroner. AK-tilskuddene til grønnsaksproduksjon økes med 19,3 mill. kroner. Tilskudd til fellesanlegg frukt økes med 4 mill. kroner.

• Støtte til investeringer innen grøntsektoren, inkl. småskala grøntproduksjon er prioritert.

• Avsetting av 8 mill. kroner til prosjekter som bidrar til bærekraft i grøntsektoren over klima- og miljøprogrammet.

• Innføring av tilskudd til ny teknologi (for eksempel innen presisjonsjordbruk) i landbruket over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling.

• Prioritere prosjekter som følger opp mål og tiltak i Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning av jordbruksvarer

• Avsetting av 5 mill. kroner til prosjektet «Det store norske Grøntløftet».

• Ytterligere styrking av Opplysningskontoret for frukt og grønt for et forsterket arbeid med å øke forbruket av norsk frukt og grønt. Tverrsektorielt arbeid skal vektlegges.

• Støtte til energirådgiving i veksthus i regi av Norsk Gartnerforbund videreføres.

Velferdsordninger

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil videreutvikle velferdsordningene for jordbruket og legge fram en egen plan om dette. Avtalen legger opp til en ytterligere videreutvikling av velferdsordningene, med vesentlig økning i satser og tak for tredje år på rad. Det er viktig for rekruttering, ferie og fritid, sikkerhet ved sykdom og bidrar til å opprettholde god dyrevelferd. Satsene i tilskuddene til avløsning (ferie, fritid) og avløsning ved sykdom og fødsel mv. med henholdsvis 22 pst. og 56 pst. fra 2022 til 2025. Taket per foretak på tilskudd til avløsning øker med 53 pst. til 134 175 kroner i samme periode. En partssammensatt arbeidsgruppe har nylig gått gjennom noen av ordningene. Avtalen innebærer videre følgende endringer:

• For tilskudd for avløsning ved ferie og fritid økes satsene med 6 pst., mens maksimalbeløpet per foretak økes med 6 pst. fra 126 580 kroner til 134 175 kroner.

• Avløsertilskuddet ved sykdom og fødsel mv. styrkes ved at dagsatsene økes med 6,1 pst. Den høyeste maksimale dagsatsen økes fra 2 450 kroner til 2 600 kroner. Tidsbegrensningen økes fra 1 år til 1 år og 2 måneder.

• For landbruksvikarordningen heves tilskuddet per årsverk med 20 000 kroner. Bevilgningen økes med 5,8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til gjennomføring av avløserkurs.

Styrking av landbruket i Nord-Norge

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. Regjeringens nordområdepolitikk har bl.a. som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og bidra til grønn omstilling. I jordbruksoppgjøret i 2022 ble man enige om å etablere en særskilt satsing for å mobilisere næring, kompetansemiljøer og virkemiddelapparat til å bremse den negative utviklingen i landbruket i nord og bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Årets avtale gir en betydelig økning ut over de siste to års satsing:

• Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomi i landsdelen. I tilskuddordninger hvor Nord-Norge har egne soner økes satsene tilsvarende 78 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner er ekstra satsøkning i Nord-Norge.

• Styrking av investeringsvirkemidlene. I Finnmark, Troms og Nordland er det ikke et øvre kronemessig tak for tilskudd, slik det er i øvrige deler av landet.

• Styrke satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord med 8 mill. kroner til 25 mill. kroner for å utvikle potensiale for landbruk i nord med tilhørende verdikjeder.

Landbrukets utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen næringsutvikling, kunnskapsutvikling og klima- og miljøtiltak. Avtalen prioriterer bl.a. investeringsvirkemidler for å imøtekomme løsdriftskravet for små og mellomstore melkebruk. I avtalen styrkes ordningen med 52 mill. kroner til 1 272,5 mill. kroner. Partene viser videre til stor økning i dreneringsaktiviteten etter fjorårets økning i tilskuddssatsen. Partene er enige om at satsen skal ligge fast på eksisterende nivå, og at det for 2025 settes av 148 mill. kroner til ordningen.

I tillegg prioriteres ordninger med klima- og miljøinnretning og en særskilt satsing på Nord-Norge. For 2025 foreslås det at bevilgningen til fondet økes med 217 mill. kroner. Utbetalingene fra fondet økes med 187 mill. kroner og fondet styrkes dermed med 30 mill. kroner.

Arbeidsgrupper og utredninger

Jordbruksavtalepartene arbeider kontinuerlig med å utvikle kunnskapsgrunnlaget for jordbruksavtalen. I årets avtale er partene enige om å særskilt gå dypere inn i problemstillingene som er omtalt i punkt 10.8 i vedlagte sluttprotokoll.