11 Endringer i helsepersonelloven §§ 42 og 43 om retting eller sletting av pasientjournalopplysninger

Departementet foreslår å endre helsepersonelloven §§ 42 og 43 slik at det ikke lenger skal være et krav at fylkesmannen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet før saker om retting eller sletting av pasientjournalopplysninger kan ferdigbehandles.

11.1 Gjeldende rett

Av helsepersonelloven § 39 fremgår at den som yter helsehjelp skal nedtegne eller registrere nærmere bestemte opplysninger i en journal for den enkelte pasient. I lovens § 40 er det fastsatt nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal journalføres.

Helsepersonelloven §§ 42 og 43 inneholder regler om adgangen til henholdsvis å rette eller slette pasientjournalopplysninger.

Den som journalopplysningene angår kan be om å få rettet opplysninger eller utsagn i journalen som er feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige, jf. § 42 første ledd. Dersom krav om retting avslås skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i pasientens journal, jf. § 42 andre ledd. Avslag på krav om retting kan påklages til fylkesmannen. Før fylkesmannen avgjør om retting kan foretas, skal det innhentes uttalelse fra Datatilsynet, jf. § 42 tredje ledd.

Den som journalopplysningene angår kan også be om å få slettet opplysninger eller utsagn i journalen jf. § 43 første ledd. Sletting kan skje dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn og dersom sletting ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18. I tillegg må ett av følgende to vilkår være oppfylt:

• opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder

• opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp

Dersom krav om sletting avslås skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i pasientens journal, jf. § 43 andre ledd. Avslag på krav om sletting kan påklages til fylkesmannen. Før fylkesmannen avgjør om sletting kan foretas, skal det innhentes uttalelse fra Datatilsynet, jf. § 43 tredje ledd.

Av helsepersonellovens forarbeider fremgår det at adgangen til å rette og slette pasientopplysninger i stor grad var en videreføring av dagjeldende rett. I proposisjonen understrekes viktigheten av at journalopplysninger er korrekte, komplette og aktuelle. Hensynet til dokumentasjon må imidlertid veies mot hensynet til pasientens personvern, rettssikkerhet og ønske om å få rettet eller slettet opplysninger om seg selv som oppfattes å være feilaktige. Departementet foreslo derfor å videreføre en regulering som innebar at det på nærmere bestemte vilkår skulle være adgang til å rette eller slette journalopplysninger. Ordningen med å forelegge saken for Datatilsynet før fylkesmannen avgjør om retting eller sletting kan foretas, i all hovedsak var en videreføring av gjeldende rett. Utover dette er ikke denne foreleggelsesordningen diskutert i forarbeidene (Ot.prp. nr. 13 (1998–99) Om lov om helsepersonell m.v., punkt 13.5.9).

11.2 Høring

Departementet foreslo i høringsnotat å oppheve kravet om foreleggelse for Datatilsynet i saker om retting og sletting av journal. Forslaget fikk støtte av alle høringsinstansene som uttalte seg om dette.

11.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementets forslag har bakgrunn i henvendelse fra Datatilsynet og Statens helsetilsyn om endringer når det gjelder Datatilsynets rolle. Datatilsynet har blant annet påpekt at de ikke har forutsetninger for å foreta de helsefaglige avveininger som er nødvendig for å ta stilling til om konkrete opplysninger skal rettes eller slettes.

Ifølge Datatilsynets høringsuttalelse behandlet tilsynet i 2014 ca. 50 slike slettesaker og mottok frem til 5. oktober 2015 ca. 30 saker til behandling. Tilsynet uttalte videre:

Våre uttalelser i disse sakene henviser i de aller fleste tilfellene til Fylkesmannen for vurdering av kravet om sletting. Kravene er som regel begrunnet i uenighet om faktiske forhold eller medisinskfaglige opplysninger, helsepersonellets vurderinger og forsvarlig praksis ved journalføring. De tilfellene Datatilsynet har anbefalt sletting i er i hovedsak knyttet til uheldige formuleringer eller til medisinske opplysninger som åpenbart må anses misvisende eller uverifiserte. Datatilsynet er ikke kjent med hvilken betydning våre uttalelser får i Fylkesmannens endelige vedtak.

Etter departementets vurdering er det vanskelig å finne avgjørende argumenter for å videreføre dagens ordning med Datatilsynets kontroll i disse sakene. Kravet om foreleggelse for Datatilsynet som lite hensiktsmessig, samtidig som det bidrar til å forlenge den totale saksbehandlingstiden.

Den som får avslag på en anmodning om å rette eller slette journalopplysninger, kan som nevnt påklage dette til fylkesmannen som har nødvendige forutsetninger til å foreta den helsefaglige vurderingen som må gjøres i denne type saker. Bare rent unntaksvis kan det tenkes at uttalelse fra Datatilsynet vil være avgjørende i og med at det her i hovedsak er nødvendig å foreta helsefaglige avveininger for å ta stilling til om konkrete opplysninger skal rettes eller slettes. Slik departementet vurderer det kan likevel ikke dette forsvare videreføring av en ordning som innebærer at det alltid skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet i denne type saker.

Dagens regelverk åpner for at Fylkesmannen kan innhente råd og uttalelser fra Datatilsynet dersom det er nødvendig for å avgjøre en konkret sak. Dersom det i konkrete saker oppstår behov for prinsipielle vurderinger av personvernfaglig art, vil Fylkesmannen, uavhengig av lovkrav eller ikke, kunne innhente uttalelse fra Datatilsynet dersom dette anses nødvendig, jf. forvaltningsloven § 17 om forvaltningens plikt til å påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser åpner på nærmere vilkår for at taushetsbelagte opplysninger kan gjøres kjent for andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13b. I den grad vilkårene for å utlevere opplysninger etter denne bestemmelsen ikke vil være oppfylt, vil imidlertid departementet vise til forvaltningsloven § 13a nr. 1 som uansett åpner for at opplysninger kan gjøres kjent for andre når individualiserende kjennetegn er utelatt.

Departementet viser også til at alle høringsinstanser som har uttalt seg konkret til dette, støttet forslaget.

Departementet foreslår derfor å endre helsepersonelloven §§ 42 og 43 slik at det ikke lenger skal være et lovpålagt krav at fylkesmannen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet før saker om retting eller sletting av pasientjournalopplysninger kan ferdigbehandles. Dette vil innebære en forenkling og avbyråkratisering sammenliknet med dagens ordning. Endringen vil i tillegg avlaste Datatilsynet for en arbeidsoppgave de ikke har særskilte helsefaglige forutsetninger for å ivareta. Selv om det er vanskelig å beregne den totale effektiviseringsgevinsten vil endringen medføre kortere saksbehandlingstid for pasienter som ønsker avklart om pasientjournalopplysninger skal rettes eller slettes. I tillegg vil endringen medføre redusert arbeidsbelastning for forvaltningen.