4 Norges nasjonalt fastsatte bidrag

Norge har meldt inn som et nasjonalt fastsatt bidrag et betinget mål om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990, jf. Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen, og intensjonen om felles oppfyllelse ble formelt bekreftet på EUs miljørådsmøte i september 2015.

Norge deltar i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen. Kvotesystemet setter et tak for de samlede klimagassutslippene som er omfattet av systemet. Dette taket vil bli gradvis redusert, og i 2030 vil utslippene være 43 prosent lavere enn nivået i 2005.

Felles oppfyllelse med EU betyr at også ikke-kvotepliktige utslipp vil bli inkludert i samarbeidet med EU. Regjeringen arbeider for at Norges mål for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor1 fastsettes på samme grunnlag som for EU-landene, og i størst mulig grad parallelt med EU-landene. Det forutsettes at Norge får samme tilgang til fleksibilitet i gjennomføringen som EUs medlemsland.

EU-kommisjonen forventes å legge frem et forslag til EU-landenes nasjonale mål for ikke-kvotepliktig sektor til sommeren 2016. Endelig avtale mellom Norge og EU forventes først i 2017/2018, etter at EU har fastsatt relevant regelverk. Norge følger regelverksutviklingen nøye og gir innspill i relevante prosesser.

Dersom en felles løsning ikke fører frem, vil målet om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990 være Norges nasjonalt fastsatte bidrag til Parisavtalen. Dette målet er betinget av tilgang på fleksible mekanismer i avtalen og en godskriving av Norges deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle vårt bidrag.

Parisavtalen åpner eksplisitt for at land og regionale organisasjoner som EU kan samarbeide om nasjonalt fastsatte bidrag. Norges intensjon om å gjennomføre bidraget sammen med EU legger ingen føringer på hvor raskt Norge kan ratifisere Parisavtalen.