8 Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene av å slutte seg til avtalen vil avhenge av hvilke konkrete bidrag Norge velger å melde inn under avtalen, og av de nasjonale klimapolitiske valg som gjøres for å følge opp forpliktelsene. Økonomiske og administrative konsekvenser av fremtidig klimapolitikk i overensstemmelse med avtalen må utredes etter hvert som forslag til denne politikken fremmes.
Det må påregnes at avtalen over tid vil medføre samfunnsøkonomiske og administrative konsekvenser. Kostnadene for Norge vil, som i dag, mest sannsynlig bestå dels av kostnader knyttet til å redusere klimagassutslipp gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid, og dels av kostnader knyttet til finansiell og annen støtte til utviklingsland for at disse skal klare å gjennomføre sine nasjonalt fastsatte bidrag og strekke seg utover dette.
Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, i tråd med avtalens artikkel 4 nr.16, som gir rom for slikt samarbeid. I Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, er det gjort rede for mulige økonomiske og administrative konsekvenser av en forpliktelse frem mot 2030. Der fremgår det blant annet at de økonomiske og administrative kostnadene vil være avhengig av hvordan innretningen rundt felles oppfyllelse med EU blir. En slik avklaring foreligger ikke enda. Det må imidlertid bemerkes at avtalen vil være juridisk bindende for Norge som selvstendig stat uavhengig av hvordan denne innretningen blir. Felles oppfyllelse med EU omfatter bare utslippsmålet og ikke klimafinansiering.
Rent prosessuelt vil Norge fortsette med å bidra med årlige obligatoriske økonomiske partsbidrag til arbeidet under konvensjonen og følge opp konvensjonsarbeidet. Kostnader i forbindelse med dette skal dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettrammer.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak, etter at innsatsfordelingen i EU er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå utslippsmålene, jf. Innst. 211 S.