10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Innledning

Som nevnt i punkt 2.1 har saksavviklingen i domstolene blitt svært redusert som følge av utbruddet av covid-19. Selv om endringene i prosessregelverket som er innført hittil, har gjort det lettere for domstolene å gjennomføre saker, er det behov for ytterligere tiltak. Forslagene i denne proposisjonen vil på ulike måter gjøre det lettere å gjennomføre saker samtidig som smittevernet blir ivaretatt.

10.2 Forkynnelse

Forslagene om elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse vurderes å ha positive økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og berørte parter. Forslagene om supplerende forkynnelsesformer kan bidra til at forkynnelser som ikke kan utføres med andre forkynnelsesmetoder, likevel kan utføres. Manglende forkynnelse fører til utsettelser av en del rettssaker i dag. Forslaget kan føre til at færre rettssaker utsettes. Forslaget vil derfor også kunne bidra til å redusere restanseoppbygningen i domstolene og straffesakskjeden for øvrig.

Offentlige myndigheter bruker betydelige ressurser på forkynnelser i dag. Dette gjelder både politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Forkynnelsesmåtene som foreslås innført, vil normalt kunne utføres mer effektivt enn dagens forkynnelsesmåter. Forslaget innebærer besparelser i form av portoutgifter og tid. Når det gjelder omfanget av besparelser for de aktuelle aktørene, er det vanskelig å tallfeste dette, men det er grunn til å tro at lovforslaget har betydelige effektiviseringsgevinster.

Samlet forventes forslagene å redusere det offentliges ressursbruk knyttet til forkynnelser. Forslagene krever likevel tilpassede arbeidsformer, noe som i en omstillingsfase kan begrense de positive konsekvensene for det offentlige. Særlig telefonforkynnelse medfører et ikke ubetydelig administrativt arbeid for den som utfører forkynnelsen. Dette skyldes dels at forkynnelsen skal utføres muntlig, og dels at det som forkynnes, skal oversendes sammen med en bekreftelse på forkynnelsen. Domstoladministrasjonen og Politidirektoratet arbeider med å utvikle tekniske løsninger for elektronisk forkynnelse.

10.3 Overføring av saker mellom sideordnede domstoler

Lovforslaget om overføring av saker mellom sideordnede domstoler kan medføre at noen rettssaker kan overføres og behandles i andre domstoler, i stedet for at sakene utsettes. Som det er redegjort for i Prop. 94 L (2019–2020) punkt 2.1, kan et stort antall utsatte rettssaker få betydelige negative konsekvenser for både samfunnet og den enkelte borgers rettssikkerhet.

Forslaget kan samtidig innebære en mer hensiktsmessig bruk av domstolenes samlede kapasitet. Forslaget kan medføre en økning i reiseutgifter, men det forutsettes at saker ikke flyttes lenger enn det er behov for. For den enkelte vil trolig lengre reisevei være langt mindre belastende enn å utsette saken. Forslaget vil kunne føre til noe økte kostnader for staten, siden det offentlige dekker reiseutgifter i straffesaker og fri rettshjelpsaker. Eventuelle merkostnader på anslagsstyrte poster vil bli fulgt opp i løpende budsjettprosesser.

Departementet antar på bakgrunn av domstolenes organisering og høringssvarene at det først og fremst vil kunne bli aktuelt å overføre saker mellom tingrettene. Det er i så fall lagmannsrettene som vil bli påført et merarbeid om det skulle bli aktuelt å overføre saker etter bestemmelsen.

10.4 Øvrige forslag

Forslaget om utvidet adgang til skriftlig behandling i jordskifteretten vil kunne føre til at flere saker kan avvikles. Jordskifteretten behandler om lag 500 rettsendrende saker i året, og Domstoladministrasjonen anslår at 20–30 prosent av disse vil kunne bli behandlet etter den foreslåtte bestemmelsen.

Forslaget knyttet til trekningskretser for meddommere innebærer at det ved uttrekningen kan tas hensyn til smittevernanbefalinger. Forslaget om tilkalling av meddommere vil gjøre det lettere for domstolene å avvikle saker i tilfeller der mange meddommere har eller får forfall på grunn av sykdom mv.

Forslaget om summarisk pådømmelse av straffeloven § 232 annet ledd vil trolig gjelde få saker, og således ha en relativt begrenset effekt på saksavviklingen. På den annen side er ofte disse sakene omfangsrike. Tingrettene har de siste tre årene behandlet omtrent 20 saker per år etter straffeloven § 232 annet ledd. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av disse som vil kunne behandles som tilståelsessaker etter forslaget. Forslaget vil medføre besparelser i form av blant annet kortere rettsmøtetid, mindre bruk av meddommere og mindre tid til domsskriving.

Forslaget om konstituering av statsadvokater vil bidra til å opprettholde statsadvokatembetenes virksomhet dersom mange statsadvokater for eksempel skulle bli syke eller satt i karantene eller isolasjon samtidig.