6 Meddommervalg, trekningskretser og tilkalling av meddommere
6.1 Valg av meddommere og skjønnsmedlemmer
6.1.1 Gjeldende rett
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være ett utvalg av kvinnelige meddommere og ett utvalg av mannlige meddommere, jf. domstolloven § 64. Det samme gjelder for hvert domssogn for tingrettssaker.
Meddommere til meddommerutvalgene velges av kommunestyret hvert fjerde år, jf. domstolloven §§ 66 og 68. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, jf. domstolloven § 66 første ledd annet punktum. Kommunene skal sende en oversikt over valgte meddommere til domstolen innen 15. september samme år, jf. domstolloven § 69 annet ledd.
Funksjonstiden for meddommerne i utvalget er fire år og gjelder fra 1. januar året etter meddommervalget, jf. domstolloven § 66 første ledd annet punktum.
I hvert jordskiftesogn skal det være et særskilt utvalg av jordskiftemeddommere. Utvalget utpekes etter reglene i domstolloven om valg av meddommere, jf. jordskifteloven § 2-5 annet ledd første punktum.
I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer, jf. skjønnsprosessloven § 14. Disse oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. Oppnevningen foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende året. Innen 1. november samme år skal Fylkesrådmannen sende en oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett.
6.1.2 Forslaget i Domstoladministrasjonens høringsnotat og høringsinstansenes syn
Det skal i 2020 velges nye utvalg for meddommere, jordskiftemeddommere og skjønnsmedlemmer som skal fungere fra 1. januar 2021 til 31. desember 2024.
Domstoladministrasjonen foreslår en bestemmelse som gir Domstoladministrasjonen adgang til å forlenge tjenesteperioden til meddommerutvalgene og utvalgene av skjønnsmedlemmer. Forslaget er begrunnet i usikkerhet om covid-19-epidemien vil kunne påvirke kommunenes evne til å oppfylle lovens frister for valg og innrapportering av meddommere. Kort tid etter fristene for innrapportering av nye meddommere og skjønnsmedlemmer (15. september og 1. november) begynner domstolene å trekke meddommere fra de nye utvalgene til saker berammet etter årsskiftet. Domstoladministrasjonen viser til at det vil kunne forsinke berammelse og avvikling av saker etter årsskiftet dersom valg eller innrapportering av meddommere blir forsinket. Uavhengig av dette viser Domstoladministrasjonen til at valg og innrapportering av nye meddommere erfaringsvis fører til en stor pågang fra kommunene til domstolene, og at en mulighet for å forlenge funksjonstiden for utvalgene vil kunne lempe totalbelastningen for domstolene i en krevende situasjon.
Følgende høringsinstanser støttet forslaget: Agder lagmannsrett, Akershus og Oslo jordskifterett, Asker og Bærum tingrett, Den norske Dommerforenings lokallag i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, Frostating lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, Kristiansand tingrett, Landbruks- og matdepartementet, Olav Bruflot, Oslo tingrett, Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Østfold jordskifterett.
Frostating lagmannsrett uttalte:
«En hjemmel for en forlengelse av funksjonstiden til det eksisterende meddommerutvalg og skjønnsmedlemmer, vil være en fornuftig sikkerhetsforanstaltning, som kan spare lagmannsrettene for en god del arbeid. Det er høyst usikkert hvor lenge smittefaren vil vare, og følgelig vanskelig å si om de problemer knyttet til etablering av nye meddommer- og skjønnsutvalg som skisseres, vil slå til. Det er all grunn til å tenke litt ‘føre var’ slik situasjonen er nå.»
Gulating lagmannsrett mente det beste vil være å forlenge tjenestetiden for de eksisterende meddommerutvalgene allerede nå, slik at alle aktører vet hva de har å forholde seg til. Gulating lagmannsrett uttalte:
«Forslaget om at Domstoladministrasjonen får høve til å forlenga tenestetida på eit senare tidspunkt, vil skapa uvisse og gje eit kontinuerleg forklaringsbehov som må møtast av domstolane fortløpande. Dette er såleis inga tilstrekkelig løysing på det problemet som er skissert. Det er dessutan gode grunnar for at det er lovgjevar sjølv som bør fastsetja ei forlenging av tenestetida.»
Østfold jordskifterett, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Olav Bruflot mente det var behov for å klargjøre at forlengelsen av funksjonstiden også gjelder for det inneværende jordskiftemeddommerutvalget.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttalte at det er uheldig at verken kommunene eller KS var oppført som høringsinstanser ettersom kommunene berøres av forslaget i høringsnotatet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viste også til at en annen løsning, eventuelt i kombinasjon med den foreslåtte løsningen, kunne være å gi kommunene utsatt frist for valg og innrapportering.
6.1.3 Departementets vurdering
Departementet vurderer det slik at de faktiske forutsetningene for Domstoladministrasjonens forslag har endret seg etter at det ble skrevet og sendt på høring. Smitteutbredelsen i samfunnet er nå på et forholdsvis lavt nivå, og prognosene for utvikling i smitteutbredelsen tilsier ikke at dette vil påvirke kommunenes evne til å avholde meddommervalg.
På forespørsel har Domstoladministrasjonen opplyst at de oppfatter at de fleste kommunene er godt i gang med arbeidet med å forberede meddommervalgene. Et par kommuner har spurt om mulighet til å utsette valgene fordi kommunestyrene ikke har gjennomført digitale kommunestyremøter. Det er videre opplyst at politiet har rask saksbehandlingstid for vandelsvurdering av meddommere, slik at den delen av prosessen ikke medfører forsinkelser.
Domstoladministrasjonen har uttalt at en forlengelse av funksjonstiden for utvalgene må gjøres for alle kommuner fordi domstolenes saksbehandlingssystem ikke har mulighet til å skille mellom kommuner som har levert nytt utvalg, og de som ikke har gjort det.
Slik departementet vurderer situasjonen, må det antas at det store flertallet av kommuner vil kunne håndtere valg og innrapportering innen lovens frister. Av hensyn til meddommerne og skjønnsmedlemmene i de nåværende utvalgene og til de nyvalgte medlemmene bør funksjonstiden for inneværende utvalg bare forlenges dersom det er stor risiko for at det i mange kommuner vil oppstå forsinkelser i valg eller innrapportering av nye utvalg på en slik måte at det medfører problemer med å beramme eller avvikle saker etter årsskiftet. Etter departementets syn foreligger det ikke per i dag en slik risiko. En forlengelse av funksjonsperioden for utvalgene i alle kommuner vil være et uforholdsmessig tiltak dersom problemet kun er knyttet til noen få kommuner. Eventuelle utfordringer knyttet til gjennomføring av digitale kommunestyremøter må løses på annen måte enn ved forlengelse av funksjonsperioden for utvalgene. Departementet fremmer derfor ikke forslag om at Domstoladministrasjonen kan forlenge inneværende funksjonsperiode for inneværende utvalg av meddommere og skjønnsmedlemmer.
6.2 Trekningskretser for meddommere
6.2.1 Gjeldende rett
Trekning av meddommere og varameddommere til den enkelte sak skal skje på tilfeldig måte blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes, jf. domstolloven § 86 annet ledd første punktum. Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for lagmannsretten lagsognet, jf. domstolloven § 86 første ledd første punktum. Inndelingen i domssogn og lagsogn er fastsatt i forskrift av 15. november 2019 nr. 1545 om inndelingen av domssogn og lagdømmer.
Etter domstolloven § 86 første ledd annet punktum kan Domstoladministrasjonen ved forskrift dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser. Slik forskrift er ikke gitt.
6.2.2 Forslaget i Domstoladministrasjonens høringsnotat og høringsinstansenes syn
Domstoladministrasjonen foreslår at domstolleder når smittevernhensyn tilsier det, kan bestemme at meddommere skal trekkes fra den kommunen hvor rettsmøtet skal holdes. Forslaget er blant annet begrunnet i at mange meddommere har lang reisevei for å komme til stedet hvor rettsmøtet holdes, noe som kan være i strid med smittevernanbefalinger.
Følgende høringsinstanser støttet forslaget: Agder lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Borgarting lagmannsrett, Den norske Dommerforenings lokallag i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, Frostating lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, Hålogaland lagmannsrett, Kristiansand tingrett, Landbruks- og matdepartementet, Nord-Troms tingrett og Stavanger tingrett.
Flere høringsinstanser viste til at mange meddommere innen nåværende trekningskretser kan ha lang reisevei.
Frostating lagmannsrett uttalte:
«Det vil også være en ubetinget lettelse om vi bare kan trekke meddommere fra den kommunen rettsmøtet skal avholdes i. Dette kan, dersom situasjonen vedvarer over tid, kunne gi en høy ‘belastning’ på meddommerkorpset i den aktuelle kommunen, men det må vi kunne håndtere fra sak til sak. I dag er vi etter loven pålagt å trekke meddommere fra store lagsogn, som regelmessig gir store reiseavstander. Dette vil igjen relativt ofte medføre et behov for overnatting på rettsstedet, med økt smittefare – noe som igjen vil medføre flere fritakssøknader.»
Hålogaland lagmannsrett uttalte:
«Hålogaland lagmannsretts geografiske område strekker seg fra grensa mot Trøndelag i sør og til Svalbard i nord. Vi har tre trekningskretser i lagsognet, en for hvert av de tidligere fylkene Troms og Finnmark, og en for Nordland fylke. Selv innenfor den enkelte trekningskrets er det store reiseavstander, og vi opplever ofte at mange eller alle meddommerne kommer fra kommuner langt unna der saken behandles. Dette innebærer ofte reise med fly og/eller båt og hotellovernattinger. Mange meddommere tar nå kontakt fordi flyruter er kansellert, fordi de ikke ønsker å utsette seg for smittefare på reise eller fordi hjemkommunen har egne karanteneregler. Å skulle stille som meddommere i en slik situasjon er krevende, og i strid med generelle smittevernråd. En raskt regelendring– slik at meddommerne kan trekkes fra den kommunen hvor ankeforhandlingen avholdes – er svært viktig for oss.»
Agder lagmannsrett sluttet seg til forslaget, men uttalte at det også burde være adgang til å trekke meddommere fra bestemte kommuner:
«I utkastet til § 7 er domstollederen gitt adgang til å bestemme at meddommere skal trekkes fra den kommunen hvor rettsmøtet skal holdes. Etter vår oppfatning er det ikke nødvendig eller ønskelig å begrense adgangen så sterkt. I saker som behandles ved lagmannsrettens administrasjonssted i Skien, er det for eksempel ikke noen grunn til å gjøre unntak for meddommere fra en nabokommune som Porsgrunn. Det kan også medføre at meddommere fra kommunen der rettsmøtet holdes, blir uforholdsmessig sterkt belastet. Vi foreslår derfor at domstollederen gis adgang til å bestemme at meddommere skal trekkes fra en eller flere bestemte kommuner i lagsognet.»
Nord-Troms tingrett uttalte:
«Nord-Troms tingrett har en rettskrets med store avstander til omkringliggende kommuner hvor enkelte meddommere vil ha betydelig reisevei til rettsstedet. Dette kan være uheldig i en situasjon hvor reiser bør begrenses i størst mulig grad mellom kommuner, og lovforslaget vil kunne bøte på dette.»
Gulating lagmannsrett reiste spørsmål om domstolleder også bør gis en mulighet til å bytte ut meddommere der trekning allerede har skjedd:
«Slik vi les den føreslegne regelen vil ikkje domstolsleiar i eit slikt tilfelle kunna bestemma at nokre av dei allereie uttrekte meddommarane skal bytast ut. Det er mogleg at den føreslegne regelen gjev domstolsleiar kompetanse til å bestemme at alle skal bytast ut i eit slikt tilfelle, men det er inga god løysing.
Etter vår meining er det difor praktisk svært viktig at domstolsleiar kan bestemme at og uttrekte meddommarar kan bytast ut når smittevernomsyn gjer det naudsynt. I høve til lova si normalordning og grunngjevinga for trekningsinstituttet, er dette eit inngripande tiltak frå domstolsleiar si side, som krev klar heimel.
Det er viktig å presisere at dette gjeld kompetansen for domstolsleiar til å byta ut nokre av dei allereie uttrekte meddommarane. Truleg krev det klarare heimelsgrunnlag i ein slik situasjon å byte ut nokre meddommarar enn alle. Ei ordning som inneber at domstolsleiar må trekkja alle meddommarane på nytt, vil vera svært upraktisk og vanskeleg å håndtera. I normale tider vert det som oftast vanskelegare å få tak i ny meddommarar di nærere saka ein kjem. I den situasjonen vi no står i, vert truleg desse problema enno større enn til vanleg. Det er difor svært viktig at uttrekte meddommarar som ikkje treng bytast ut av smittevernomsyn, kan brukast som planlagt. Vi må unngå ei ordning der domstolsleiar vert tvungen til å trekkja alle meddommarane på nytt.
Allereie før koronatiltaka vart innført i mars, var det trekt meddommarar til svært mange av dei sakene som etter planen skal avviklast fram mot sommaren 2020. Det er såleis praktisk viktig at domstolsleiar får kompetanse i samsvar med det som framgår ovanfor. Vi har ikkje noko bestemt meining om denne avklaring av kompetanse bør skje i sjølve lovteksten eller om det er tilstrekkeleg at dette vert uttrykt i det som tener som førearbeid. Det viktigaste er at dette kompetansespørsmålet vert uttrykkelig avklart.»
6.2.3 Departementets vurdering
Mange domstoler har store trekningskretser som medfører at meddommere er nødt til å reise langt for å komme frem til rettsstedet. Selv om flere av smittevernrestriksjonene er lettet etter at Domstoladministrasjonens høringsnotat ble skrevet i april 2020, er helsemyndighetenes anbefaling fortsatt at man bør unngå å bruke offentlig kommunikasjon hvis mulig, og at man bør forsøke å legge reisen til tidspunkter utenfor rushtiden for å unngå trengsel på offentlig kommunikasjon, på holdeplasser og lignende.
Forslaget om at domstolleder gis en midlertidig mulighet til å begrense trekningen til kommunen hvor rettsmøtet holdes, har fått bred støtte blant høringsinstansene. Ingen har hatt innvendinger mot forslaget.
Departementet vurderer det slik at det fortsatt er behov for å begrense behovet for reising, og at det ikke er vektige hensyn som taler mot forslaget.
Allerede etter dagens regelverk har Domstoladministrasjonen hjemmel til ved forskrift å dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser, jf. domstolloven § 86 første ledd annet punktum. Da bestemmelsen ble innført i sin nåværende form ved endringslov 15. juni 2007 nr. 38, var det ingen av høringsinstansene som hadde innvendinger mot forslaget, se Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) punkt 10.3.2.3 side 58.
Domstoladministrasjonen har i høringsnotatet bemerket at det i denne situasjonen er behov for en mer fleksibel regel enn domstolloven § 86 første ledd annet punktum, som gjør det mulig å ta hensyn til lokale behov og gjøre raskere tilpasninger til de til enhver tid gjeldende smittevernråd enn det en forskriftshjemmel gir mulighet for.
Etter Domstoladministrasjonens forslag gis domstolleder en midlertidig kompetanse til å beslutte at meddommere skal trekkes kun fra den kommunen hvor rettsmøtet skal holdes. I likhet med Agder lagmannsrett mener imidlertid departementet at det også er hensiktsmessig å åpne for å trekke meddommere fra kommuner med kort reiseavstand til kommunen der rettsmøtet skal holdes. Med en slik regel vil man lettere unngå å overbelaste meddommere fra kommunen der rettsmøtet holdes. En lignende kompetanse har domstolleder i dag etter domstolloven § 86 annet ledd annet punktum, som lyder slik: «Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommerne skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner.» I begrunnelsen for bestemmelsen er det i Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) punkt 10.4.4.4 side 69 vist til at det må trekkes varamedlemmer som i praksis har mulighet til å stille på kort varsel, og at kostnadene ved å tilkalle varamedlemmer ikke må bli unødvendig høye.
På denne bakgrunn går departementet inn for et forslag om at domstolleder kan beslutte at meddommere skal trekkes fra den kommunen der rettsmøtet skal holdes, eller fra de kommunene som ligger nærmest denne kommunen. Adgangen skal bare gjelde midlertidig.
I Domstoladministrasjonens forslag var domstolleders kompetanse knyttet til at «smittevernhensyn tilsier det». Departementet foreslår at lovteksten utformes generelt, slik at den kan tilpasses ulike konsekvenser av covid-19-utbruddet. Det fremgår av lovens sammenheng og bakgrunnen for forslaget at domstolleders beslutning må være begrunnet i forhold knyttet til covid-19-utbruddet, for eksempel behovet for å begrense reisevirksomhet. Kompetansen kan derimot ikke benyttes av rent økonomiske hensyn for å spare reiseutgifter for domstolen til meddommerne.
Forslaget gjelder uttrekning av nye meddommere, men ikke meddommere som allerede er trukket ut til en sak. Som Gulating lagmannsrett peker på, er det mer inngripende å gi domstolleder adgang til å bytte ut meddommere som allerede er trukket ut, særlig hvis domstolleder skal ha kompetanse til å bestemme hvilke meddommere som eventuelt skal byttes ut. Det er et viktig prinsipp at meddommere til den enkelte sak trekkes ut på en tilfeldig måte. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte meddommer som er trukket ut i en sak, å søke fritak begrunnet i lang reisevei.
Forslaget gjelder ikke for jordskiftemeddommere eller skjønnsmedlemmer. Oppnevning av jordskiftemeddommere og varajordskiftemeddommere til den enkelte sak reguleres av jordskifteloven § 2-7. Oppnevnelse av skjønnsmedlemmer til den enkelte sak reguleres av skjønnsprosessloven § 12.
6.3 Tilkalling av meddommere
6.3.1 Gjeldende rett
Etter domstolloven § 86 annet ledd skal meddommere og varamedlemmer for meddommerne i den enkelte sak trekkes på tilfeldig måte blant alle som er registrert i utvalgene i trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Meddommerne og varamedlemmene skal trekkes ut «i god tid før hovedforhandlingen», jf. domstolloven § 88 første ledd.
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tjeneste eller ikke møter, skal et varamedlem av samme kjønn innkalles, jf. domstolloven § 92 første ledd. Hvis varamedlemmet er forhindret fra å gjøre tjeneste, skal det som hovedregel trekkes ny meddommer.
En meddommer har gyldig fravær hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte, jf. domstolloven § 90 første og annet ledd.
Det trekkes meddommere og varamedlemmer etter domstolloven § 92 inntil de to siste virkedagene før rettsmøtet. Etter domstolloven § 93 kan retten, dersom det i løpet av de to siste virkedagene før rettsmøtet eller samme dag som rettsmøtet skal holdes, blir klart at en meddommer ikke møter eller kan gjøre tjeneste og det heller ikke er trukket et varamedlem som kan gjøre tjeneste, tilkalle en meddommer fra utvalgene som kan møte.
6.3.2 Forslaget i Domstoladministrasjonens høringsnotat og høringsinstansenes syn
Domstoladministrasjonen foreslår at tilkalling av meddommere etter domstolloven § 93 kan foretas fra åtte virkedager forut for rettsmøtet. Begrunnelsen for forslaget er muligheten for at mange meddommere vil ha eller få gyldig forfall som følge av covid-19-utbruddet.
Følgende høringsinstanser støttet forslaget: Agder lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Bergen tingrett, Borgarting lagmannsrett, Den norske Dommerforenings lokallag i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett, Frostating lagmannsrett, Hålogaland lagmannsrett, Kristiansand tingrett, Nord-Troms tingrett, Oslo tingrett, Stavanger tingrett og Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett.
Frostating lagmannsrett uttalte:
«Vi erfarer at meddommere er bekymret for å bli utsatt for smitte både ved reise til og fra rettsstedet og ved gjennomføring av sakene. Antallet fritakssøknader har økt sterkt, uten at vi har konkrete tall på dette. Selv om dette ikke har voldt store problemer til nå, har vi heller ikke avviklet mange meddomsrettssaker under nåværende smitteregime. Med økt saksavvikling vil problemet kunne forsterkes dramatisk. En mer fleksibel regel om tilkalling av meddommere og varamedlemmer, vil være et godt bidrag til økt saksavvikling.»
Hålogaland lagmannsrett uttalte:
«Vi erfarer at mange meddommere nå ber seg fritatt for oppdraget av ulike grunner. Det vil være ressursbesparende og ubetenkelig å utvide perioden for tilkalling av meddommere i domstolloven § 93 første punktum, som foreslått av Domstoladministrasjonen.»
Oslo tingrett uttalte:
«I disse dager er det svært mange fritakssøknader fra meddommere. Meddommerne begrunner søknadene dels med at de er i en risikogruppe for covid-19, dels med at de jobber i samfunnskritisk virksomhet og derfor ikke bør være borte fra arbeidet. Begge grupper gis fritak. Dagens regel om at man må fortsette å trekke meddommere frem til to dager før rettsmøtet, skaper betydelig merarbeid i en allerede krevende arbeidssituasjon for våre ansatte. I tillegg kommer hensynet til meddommerne, som må møte på kort varsel. Forslaget vil trolig ikke medføre økt bruk av det som i domstolene kalles ‘kriselister’, idet vi vil benytte meddommere som er trukket ut i saker som skulle gått samme dag, men som utsettes.»
6.3.3 Departementets vurdering
Flere høringsinstanser har erfart at mange meddommere og varamedlemmer søker om fritak begrunnet i forhold knyttet til covid-19-situasjonen. Forslaget om å kunne tilkalle meddommere fra et tidligere tidspunkt har fått tilslutning blant høringsinstansene. Departementet er enig i at det er behov for en slik regel. Samtidig er det et viktig prinsipp at meddommere trekkes ut på en tilfeldig måte til den enkelte saken. Dette bidrar til å skape legitimitet og tillit til rettens avgjørelser.
I Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) om endringer i domstolloven (valg og uttaking av lekdommere) er det i punkt 10.2 om sentrale hensyn ved utforming av reglene uttalt følgende:
«Domstoladministrasjonens arbeidsgruppe for revisjon av domstolloven kapittel 5 […] har pekt på en rekke hensyn som etter arbeidsgruppens syn bør stå sentralt ved utformingen av reglene om uttak av lagrettemedlemmer og meddommere. Gruppen har for det første vist til et prinsipp om tilfeldighet, som innebærer at uttaket bør skje på en måte som innebærer at det i utgangspunktet er tilfeldig hvem som skal gjøre tjeneste i den enkelte sak. Ikke sjelden er det dissens ved domstolenes avgjørelse av en sak. Noe av bakgrunnen for dette er at det kan være forskjellige oppfatninger om en sak, uten at noen av oppfatningene nødvendigvis er ‘feil’, juridisk sett. Dermed er det klart at utfallet av en sak kan avhenge av hvem som dømmer. På denne bakgrunnen mener arbeidsgruppen at det er viktig at både utformingen og praktiseringen av reglene gir tillit til at rettens sammensetning i den enkelte sak beror på tilfeldigheter, og ikke ‘styrt’ mot et bestemt resultat.
Blant de øvrige hensyn som arbeidsgruppen har pekt på, er at det er behov for korrekte avgjørelser om forbigåelse og fritak, at reglene må utformes på en måte som innebærer minst mulig risiko for at saker må utsettes fordi retten ikke er fulltallig, at reglene om uttak ikke må medføre større bruk av ressurser i domstolene enn nødvendig, at innholdet i regelverket må være lett tilgjengelig, og at regelverket må være tilstrekkelig ‘elastisk’ til at det i noen grad kan tilpasses forholdene i den enkelte domstol.»
Som det fremgår av sitatet, beror reglene om uttak av meddommere på en avveining av ulike hensyn. I sitatet er også løftet frem behovet for at reglene må utformes slik at de innebærer minst mulig risiko for utsettelser som følge av at retten ikke er fulltallig, og at reglene ikke må medføre større bruk av ressurser i domstolene enn nødvendig. I den pågående situasjonen mener departementet at disse hensynene får større vekt. Domstolene bruker generelt mye ressurser på å få avviklet saker og utføre sin virksomhet under de endrede forutsetningene som utbruddet av covid-19 har ført med seg. Det vil kunne avlaste domstolene om de gis mulighet til å tilkalle meddommere fra et tidligere tidspunkt enn to virkedager før rettsmøtet skal holdes, slik at de slipper å trekke meddommere og varamedlemmer i mange omganger frem til to virkedager før rettsmøtet. Dette vil også gi økt forutberegnelighet og muligheter for tilpasninger for de meddommerne som skal gjøre tjeneste i saken. Også tilkalling av meddommere skal så langt som mulig skje tilfeldig, jf. domstolloven § 93 tredje ledd. Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse om at tilkalling av meddommere etter domstolloven § 93 kan foretas fra åtte virkedager forut for rettsmøtet.