11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 6 a Skriftlig behandling av tvist om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet

Bestemmelsen gir tvisteloven § 9-9 annet til fjerde ledd anvendelse for behandling av rettsfastsettende saker i jordskifteretten. Etter tvisteloven § 9-9 annet ledd kan partene med rettens samtykke avtale at avgjørelsen helt eller delvis skal treffes på grunnlag av skriftlig behandling. En forutsetning for å gi samtykke er at skriftlig behandling er forenlig med hensynet til forsvarlig behandling av saken. Samtykke kan bare gis hvor det vil gi en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling. Etter tvisteloven § 9-9 tredje ledd kan retten fastsette at partene skal inngi skriftlige redegjørelser for særlig kompliserte rettslige eller faktiske spørsmål. Tvisteloven § 9-9 fjerde ledd fastsetter at retten kan pålegge partene å inngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjørelse for det faktiske forhold eller deler av dette i saker med et uoversiktlig faktisk forhold.

Til § 6 b Skriftlig behandling av forslag til jordskifteavgjørelse og fastsetting av grenser mv.

Etter første ledd kan jordskifteretten beslutte at forslag til jordskifteavgjørelse etter jordskiftelova § 6-21 skal behandles skriftlig når saken egner seg for det og skriftlig behandling er forsvarlig. Bestemmelsen fraviker regelen i jordskiftelova § 6-21 fjerde ledd annet punktum, som fastlegger at forslaget til jordskifteavgjørelse bare kan behandles skriftlig når ingen av partene motsetter seg det. Før retten treffer beslutning om skriftlig behandling, skal partene gis anledning til å uttale seg.

Etter annet ledd kan jordskifteretten beslutte at forslag til fastsetting av grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet etter jordskiftelova § 6-22 skal behandles skriftlig, selv om en part mener det er nødvendig med behandling i rettsmøte. Bestemmelsen fraviker regelen i jordskiftelova § 6-22 sjette ledd. Før retten treffer beslutning om skriftlig behandling, skal partene gis anledning til å uttale seg.

Til § 6 c Utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingretten

Første ledd innebærer at overtredelser av straffeloven § 232 annet ledd kan behandles etter reglene om tilståelsesdom selv om lovbruddet kan medføre fengsel i mer enn 10 år. For øvrig gjelder de alminnelige reglene i straffeprosessloven § 248, likevel slik at muligheten for å avholde fjernmøte er regulert i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. § 3.

Overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd er et alvorlig lovbrudd som kan medføre strenge fengselsstraffer. Ved vurderingen av om tilståelsespådømmelse vil være «betenkelig», må tingretten se hen til sakens karakter og øvrige forhold, herunder hvor lang straff det er spørsmål om å idømme. At straffenivået ikke er tilstrekkelig klarlagt i Høyesteretts praksis, kan etter forholdene være et moment som trekker i retning av at behandlingsformen er betenkelig. Det er likevel ikke i seg selv avgjørende at det er spørsmål om en streng straff.

Annet ledd første punktum fastsetter at siktede alltid skal ha forsvarer når sak som nevnt i første ledd er sendt retten til pådømmelse som tilståelsesdom. Normalt vil en slik rett også følge av straffeprosessloven § 99, som fastsetter at siktede skal ha forsvarer når «det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder».

Etter annet ledd annet punktum skal påtalemyndigheten alltid møte i tilståelsessaker som gjelder straffeloven § 232 annet ledd. Regelen går foran påtaleinstruksen § 15-4 om påtalemyndighetens fremmøte i rettsmøte under etterforskningen. Bestemmelsen er ikke ment som et påbud om fysisk oppmøte og er dermed ikke til hinder for å anvende fjernmøteteknologi, jf. midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. § 3.

Tredje ledd fastsetter at retten ikke kan settes med dommerfullmektig når tilståelsessaken gjelder straffeloven § 232 annet ledd.

Til § 6 d Trekningskretser for meddommere

Etter bestemmelsen gis domstolleder kompetanse til å bestemme at meddommere skal trekkes fra den kommunen hvor rettsmøtet skal holdes, eller de nærmeste kommunene, i stedet for hele domssognet eller lagsognet. Bestemmelsen gjør unntak fra domstolloven § 86 første ledd.

Domstollederens beslutning må være begrunnet i forhold knyttet til covid-19-utbruddet, for eksempel behovet for å begrense reisevirksomhet. Vurderingene kan gjøres på generelt nivå for alle straffesaker i en bestemt periode. Det er ikke nødvendig å påvise konkrete konsekvenser knyttet til covid-19-utbruddet i den enkelte sak.

Bestemmelsen gjelder uttrekning av nye meddommere og gjelder ikke meddommere som allerede er trukket ut til en sak.

Til § 6 e Tilkalling av meddommere

Bestemmelsen gir domstolene mulighet til å tilkalle meddommere etter domstolloven § 93 første ledd fra et tidligere tidspunkt enn det som ellers gjelder. Etter bestemmelsen kan domstolene tilkalle meddommere fra åtte virkedager forut for rettsmøtet, i stedet for to dager som er den vanlige regelen.

Det er kun fristen for tilkalling som er endret. De øvrige reglene om tilkalling i domstolloven § 93 gjelder.

Til § 12 a Elektronisk forkynnelse

Bestemmelsen gir nærmere regler om elektronisk forkynnelse, og supplerer domstolloven kapittel 9 og øvrig rettergangslovgivning som kommer til anvendelse så langt det passer og når ikke annet er bestemt.

Etter bestemmelsen kan elektronisk forkynnelse foretas av offentlige myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd. Forkynnelser som utføres etter bestemmelsen kan bare foregå ved hjelp av en betryggende teknisk løsning, se nærmere punkt 3.4.2.

Etter første ledd kan forkynnelse skje ved at den som skal utføre en forkynnelse, oversender det som skal forkynnes til en digital postkasse som, når oversendelsen åpnes, automatisk genererer en tilbakemelding om at den er åpnet. Forkynnelsen skal da anses som skjedd når den automatiske meldingen om at oversendelsen er åpnet, er returnert til den som utførte forkynnelsen eller som skal motta bekreftelsen. Meldingen som automatisk returneres skal anses som en mottakskvittering.

Etter annet ledd kan forkynnelse også skje ved at den som utfører forkynnelsen, oversender det som skal forkynnes til en digital postkasse eller annen elektronisk adresse (e-post) som ikke automatisk genererer en tilbakemelding ved åpning av oversendelsen. Ved forkynnelse per e-post bør det informeres om eller avklares i forkant at forkynnelse vil skje på denne måten. I dette ligger at forkynnelse per e-post fortrinnsvis bør utføres i tilfeller hvor det ligger til rette for slik forhåndsavklaring, som kan sikre at forkynnelsen bare kommer frem til rette vedkommende og at vedkommende er forberedt på at forkynnelsen skjer på denne måten, se nærmere punkt 3.4.2.

Ved forkynnelse etter annet ledd må mottakeren selv bekrefte å ha mottatt dokumentet, jf. annet punktum. Forkynnelsen anses som skjedd når mottakeren bekrefter å ha mottatt oversendelsen gjennom den samme løsningen, jf. tredje punktum. Det vil ikke være tilstrekkelig som bekreftelse at det er bedt om en lesebekreftelse ved oversendelse av e-post, slik som for eksempel standard lesebekreftelse i Outlook. Dersom det ikke lar seg gjøre å sende bekreftelse gjennom den samme løsningen som forkynnelsen ble utført, jf. annet punktum, åpner fjerde punktum for at bekreftelse om at dokumentet er mottatt kan skje ved å returnere en underskrevet kopi av oversendelsen eller på en annen måte som sikrer notoritet.

Tredje ledd gir regler om at den som skal motta en forkynnelse, kan pålegges å være tilgjengelig for elektronisk forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal i så fall gis i rettsmøte, og skal føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, skal forkynnelsen også anses som skjedd hvis offentlig myndighet eller den som utfører forkynnelsen, ikke har fått mottakskvittering etter første ledd eller annet ledd innen utløpet av det bestemte tidsrommet. I så fall anses forkynnelsestidspunktet å være tidspunktet for utløpet av tidsrommet som er fastsatt i pålegget.

Til § 12 b Telefonforkynnelse

Bestemmelsen innfører telefonforkynnelse som en ny, midlertidig forkynnelsesform ved siden av de andre forkynnelsesformene. Telefonforkynnelse kan foretas av offentlige myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd.

Det følger av første ledd at det som skal forkynnes, etter sitt innhold og omfang må være egnet for telefonforkynnelse. Med dette menes at telefonforkynnelse først og fremst bør brukes ved for eksempel innkalling til rettsmøter, og uansett bare i tilfelle av mindre omfangsrike dokumenter, se nærmere punkt 3.4.3.

Telefonforkynnelse går ut på at det som skal forkynnes, gjengis overfor den som skal motta forkynnelsen, over telefon eller ved hjelp av andre kommunikasjonsløsninger for overføring av lyd eller lyd og bilde (fjernmøteløsninger), se første ledd og annet ledd. Forkynnelse per telefon bør bare kunne utføres direkte overfor den som skal motta en forkynnelse.

En telefonforkynnelse anses etter annet ledd som skjedd når dokumentet er gjengitt, forutsatt den som utfører forkynnelsen har forsikret seg om at den det er opprettet kontakt med, er rette vedkommende. Den som forkynner, bør være særlig oppmerksom på at den det forkynnes overfor, forstår at det utføres en forkynnelse. Dette kan være tvilsomt dersom den som ringes, ikke forstår språket, eller på grunn av sykdomstilstand, ruspåvirkning eller liknende, åpenbart er ute av stand til å forstå at det meddeles en beskjed.

Ved telefonforkynnelse må den som forkynner, forsikre seg om at den det forkynnes overfor, er rette vedkommende, for eksempel ved å be den oppringte oppgi fødselsdato eller andre identifiserende opplysninger. Det bemerkes at det ved anrop til et fasttelefonnummer potensielt kan være andre i husstanden som mottar oppringningen.

Etter tredje ledd kan den som skal motta forkynnelsen, i rettsmøte pålegges å være tilgjengelig for telefonforkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal føres inn i rettsboken. Det bør også fastsettes på hvilket telefonnummer eller hvilken bestemt kommunikasjonsløsning vedkommende skal være tilgjengelig. Dersom det ikke oppnås kontakt med vedkommende i det aktuelle tidsrommet etter to forsøk, og det ikke er grunn til å tro at vedkommende har gyldig fravær, skal forkynnelsen anses som skjedd med de virkninger det medfører.

Det følger av fjerde ledd at det som forkynnes, også skal oversendes til den det forkynnes overfor. Dette kan gjøres før eller etter telefonsamtalen, og oversendelsen kan også skje sammen med at det sendes en bekreftelse på telefonforkynnelsen. Den det forkynnes overfor, skal motta en bekreftelse på at forkynnelse har funnet sted. Bekreftelsen kan sendes på hensiktsmessig måte, for eksempel som SMS. Forkynnelsen skjer i og med telefonsamtalen, og bekreftelse og oversendelse er ikke et vilkår for å anse forkynnelsen som skjedd.

Den som skal utføre forkynnelsen, bør gi nødvendig veiledning til den som skal motta forkynnelsen om forkynnelsesformen. Det må sikres nødvendig notoritet for at vilkårene for at forkynnelsen skal anses som skjedd, er oppfylt.

Til § 12 c Overføring av saker mellom sideordnede domstoler

Bestemmelsen supplerer domstolloven § 38, og gir adgang til å overføre saker mellom sideordnede domstoler når det er påkrevd eller hensiktsmessig for å avhjelpe konsekvenser av covid-19-utbruddet.

Første ledd angir fremgangsmåten for overføring av saker mellom sideordnede domstoler etter anmodning fra en domstolleder. Annet ledd angir fremgangsmåten når en domstol er satt ut av drift.

Vilkårene om at overføring må være påkrevd eller hensiktsmessig, skal forstås på samme måte som etter domstolloven § 38. Dette betyr at overføring kan besluttes om det er nødvendig eller alt i alt anses som mest hensiktsmessig.

Ved vurderingen av om overføring kan og bør skje, kan det blant annet ses hen til hensynet til en effektiv ressursutnyttelse, herunder kapasiteten ved domstolen det er aktuelt å overføre én eller flere saker til, administrative hensyn, lokalene og tilgengelig utstyr ved domstolene det overføres fra og til, bemanningssituasjonen, risikoen for smitteoverføring ved reise og reiseavstander, og de berørte domstolenes og partenes syn. Konsekvensene for den enkelte og samfunnet for øvrig av ikke å overføre saker, vil også være av betydning. Hvorvidt det er formålstjenlig å avhjelpe konsekvensene ved å bruke andre virkemidler, så som adgangen til å tilkalle dommere fra andre domstoler eller sette rett utenfor rettskretsen, jf. domstolloven § 19 annet ledd og § 44 annet ledd annet punktum, vil også være av betydning.

Bestemmelsen får anvendelse også for saker hvor det er fastsatt et tvungent verneting eller avtalt et verneting. Begjæringer om gjenåpning i sivile saker kan ikke overføres til den domstolen som har avsagt avgjørelsen som begjæres gjenåpnet. Saker som vurderes overført til en førsteinstansdomstol i Oslo, må fordeles i tråd med forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer § 12.

Etter tredje ledd skal partene, og domstolen det er aktuelt å overføre en sak til, gis anledning til å uttale seg før det besluttes overføring. Overføring forutsetter likevel ikke samtykke.

Beslutning om overføring av saker etter bestemmelsen kan etter fjerde ledd ikke ankes særskilt, se til sammenligning domstolloven § 38 siste punktum.

Til § 12 d Konstituering av statsadvokater

Første ledd gir riksadvokaten kompetanse til å konstituere førstestatsadvokater og statsadvokater for inntil ett år. Bestemmelsen gjelder ved ledighet både ved Riksadvokatembetet, de regionale statsadvokatembetene og Det nasjonale statsadvokatembetet. Bokstavene a og b lister opp i hvilke situasjoner riksadvokaten kan benytte den utvidede adgangen til å konstituere statsadvokater. Konstituering kan skje når vedkommende bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag, eller når vedkommende skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikariat). Alternativene er ment å fange opp det brede spekteret av ulike situasjoner som kan oppstå som følge av utbruddet av covid-19, og som kan gjøre det nødvendig med konstituering av statsadvokater.

Etter annet ledd skal kravene til utlysning etter statsansatteloven § 4 ikke gjelde.

Tredje ledd fastsetter at den samlede konstitusjonstiden for statsadvokater som er engasjert ved «departementskonstitusjon», ikke kan overstige ett år.

Til § 16 Overgangsregler

Det foreslås å innta en bestemmelse om at den midlertidige regelen om utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i lovforslaget § 6 c ikke skal gjelde der rettsmøtet er påbegynt etter utløpet av lovens varighet, se første ledd nytt annet punktum. Ved utsettelse av saken og der saken behandles på nytt etter opphevelse, er det avgjørende hva som følger av reglene på tidspunktet for det nye rettsmøtet.

Det anses ikke nødvendig med en overgangsregel som knytter seg til lovforslaget § 12 d om konstituering av statsadvokater. Det legges til grunn at en konstitusjon i medhold av den midlertidige regelen skal stå ved lag selv om loven oppheves i løpet av konstitusjonsperioden.