10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter departementets syn vil forslagene i denne proposisjonen ha beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser.

Innledningsvis vil departementet vise til at Helsedirektoratet i en rapport fra 2010 beregnet at røyking koster samfunnet mellom 8 og 20 mrd. kroner per år i direkte kostnader, og 80 mrd. kroner per år hvis man inkluderer indirekte kostnader (økonomisk verdsetting av velferdseffekter). Gevinsten ved ytterligere nedgang i røyking ble estimert til 2–3 mrd. kroner per prosentpoeng. Selv om disse summene er basert på røykeomfanget frem til år 2000, og således må antas å reduseres etter hvert som andelen røykere i befolkningen går ned, gir de et bilde på hvilke enorme samfunnsøkonomiske kostnader røyking medfører.

Det finnes ikke tilsvarende beregninger for bruk av e-sigaretter, men i og med at forskning viser at e-sigaretter kan fungere som en inngangsport til senere tobakksbruk, er estimatet relevant som er bakteppe for vurderingen av økonomiske konsekvenser.

Forbud mot karakteristisk aroma og krav om standardisert innpakning for e-sigaretter mv.

Forbudet mot karakteristisk aroma og påbudet om standardiserte pakninger for e-sigaretter mv. vil medføre at Statens legemiddelverk vil måtte kontrollere disse elementene ved produkter som sendes inn for registrering. Departementet antar imidlertid at denne tilleggskontrollen utgjør en beskjeden tilleggsbyrde for Legemiddelverket, da de allerede har plikt til å føre omfattende produktkontroll med e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Forbudet vil også medføre at det blir langt færre aktuelle produkter for registrering i Norge og slik sett redusere arbeidsbyrden for registreringsmyndigheten.

Videre vil kommunene måtte kontrollere at produkter som selges i Norge er i tråd med forbudet mot karakteristisk aroma og påbudet om standardisert innpakning. Departementet anser denne tilleggskontrollen som beskjeden, da kommunenes kontroll av aroma i stor grad vil gå ut på å sjekke at det aktuelle produktet er oppført på Legemiddelverkets liste over produkter som er godkjent for registrering. Når det gjelder standardisert innpakning vil det i de fleste tilfeller være relativt enkelt å vurdere om en aktuell pakning er i tråd med standardiseringskravet eller ikke. Kommunene vil imidlertid også måtte kontrollere at det ikke selges egne beholdere med aromatilsetninger som er tiltenkt brukt i e-sigaretter. Erfaringer fra Finland har vist at dette har vært en måte å omgå aromaforbudet på i flere utsalgssteder for e-sigaretter. Kommunenes kostander til tilsyn kompenseres av tilsynsgebyr fra utsalgsstedene.

I og med at e-sigaretter med nikotin i dag er forbudt å importere og selge i Norge, vil forbudet kun få praktisk betydning for dagens norske forhandlere av e-sigaretter uten nikotin. Departementet vil fastsette bestemmelser om overgangsperioder, slik at aktørene får mulighet til å selge ut sine varelager.

Øvrige forslag

Etter departementets syn vil ikke øvrige forslag i denne proposisjonen medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslagene om presisering av røykeforbudenes virkeområde omtalt i kapittel 6, presisering av oppstillingsforbudet omtalt i kapittel 7 og de språklige og tekniske justeringene i tobakksskadeloven omtalt i kapittel 8 får ingen reelle praktiske konsekvenser for tilsynsmyndigheter eller næringsaktører. Når det gjelder forslaget om forbud mot karakteristisk aroma for produkter med oppvarmet tobakk i kapittel 8.1, vil denne reguleringen følge av våre EØS-forpliktelser. I og med at Norge ikke har slike produkter på markedet får imidlertid heller ikke dette forslaget noen praktiske konsekvenser for myndigheter eller næringsaktører.