5 Standardisert innpakning og produktpresentasjon av e-sigaretter mv.
5.1 Bakgrunn
Det er et mål i tobakkspolitikken å hindre at unge starter å bruke e-sigaretter. Som nevnt i kapittel 4.1, anbefales landene i WHOs tobakksrapport fra 2019 å innføre tiltak for å hindre bruk av e-sigaretter blant unge, herunder forbud mot aromatilsetninger og standardisert innpakning.
Folkehelseinstituttet gikk i 2018 igjennom forskningslitteraturen på produktregulering av tobakksvarer og e-sigaretter. De konkluderte med at det kan se ut til at ulik utforming av selve tobakksvarene og pakningsformene bidrar til feilaktige oppfatninger om hvor skadelige produktene er. Når det gjelder e-sigaretter, er det stor variasjon i utforming og innpakning. Enkelte e-sigaretter er utformet med glitter, diamanter, tegnefigurer osv. som særlig kan virke tiltrekkende på unge.
5.2 Gjeldende rett
Norge har i dag et forbud mot import og salg av e-sigaretter med nikotin, jf. omtale i kapittel 4.1 ovenfor. For e-sigaretter med nikotin vil dette forbudet erstattes av en ny registreringsordning når tobakksdirektivet trer i kraft i Norge, jf. tsl. 34 a (ikke i kraft) og tobakksdirektivet art. 20. Registreringsordningen vil også omfatte e-sigaretter uten nikotin.
Standardisert innpakning og utforming av tobakksvarer og tobakkspakninger er hjemlet i tsl. § 30 første ledd. Det fremkommer at standardiseringen bl.a. kan gjelde farge, form, utseende, materiale og merking. Det er gitt detaljerte standardiseringsbestemmelser i forskrift 6. februar 2003 nr. 141 om innhold i og merking og utforming av tobakksvarer mv. (merkeforskriften), hvor det også fremgår at kravene kun gjelder for sigaretter, rulletobakk og snus, jf. forskriftens § 17.
I tsl. § 30 annet ledd er departementet gitt hjemmel til å gi forskrifter om standardisering også for tobakksutstyr og tobakkssurrogater. E-sigaretter faller inn under definisjonen av tobakkssurrogater, jf. tsl. § 2 tredje og fjerde ledd. Det er derfor lovhjemmel for å fastsette krav om standardisert innpakning for e-sigaretter allerede i dag. Det er imidlertid noe mer uklart når det gjelder gjenoppfyllingsbeholdere. Antageligvis må disse anses som tobakksutstyr, jf. tsl. § 2 annet ledd. Departementet anser imidlertid at det er behov for enkelte presiseringer i lovverket når det gjelder gjenoppfyllingsbeholdere, jf. forslag til presiseringer omtalt i kapittel 8.5 nedenfor.
I henhold til tsl. § 30 a første ledd er det pålagt å merke e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med nikotin med helseadvarsel, i tråd med tobakksdirektivet art. 20. Videre fastsetter tsl. § 30 a annet ledd at e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med nikotin ikke kan merkes med elementer som fremmer eller oppfordrer til bruk ved å gi villedende inntrykk av produktets egenskaper, gir inntrykk av at produktet er mindre helseskadelig enn andre eller har andre positive egenskaper, ligner et næringsmiddel eller kosmetikk eller gir miljømessige eller økonomiske fordeler, jf. tobakksdirektivet art. 13. Tsl. § 30 a annet og tredje ledd har ennå ikke trådt i kraft, og første ledd har ennå ikke trådt i kraft når det gjelder e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, jf. forskrift om overgangsregler til lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i lov 9. mars nr. 14 om vern mot tobakksskader.
Alle former for tobakksreklame er forbudt, jf. tsl. § 22 første ledd. I annet ledd fremkommer det at tobakksvarer ikke må inngå i reklame for andre varer eller tjenester, og i tredje ledd at et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare ikke kan benyttes i reklame for andre varer eller tjenester. Det følger av fjerde ledd at tobakksvarer ikke kan lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester. Forbudene gjelder tilsvarende for tobakkssurrogater og tobakksutstyr, herunder e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, jf. femte ledd. Forskrift 15. desember 1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame mv. (reklameforskriften) § 4 lister opp eksempler på hva som er å anse som indirekte reklame, herunder såkalt «brand stretching».
Merkeforskriften § 25 fastsetter forbud mot tobakkspakninger som avgir lyd eller lukt, og § 26 fastsetter forbud mot pakningselementer som kan endres etter salg. Tilsvarende forbud gjelder også for selve tobakksvaren, jf. merkeforskriften § 34.
5.3 Reguleringer i andre land
5.3.1 Nederland
Nederland innførte i 2020 standardisering av tobakkspakninger, og i 2022 standardiserte e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. I høringsnotatet fra 2020 begrunnes innføringen av standardiserte pakninger for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med at standardiserte pakninger vil begrense produktenes appell overfor unge og øke bevisstheten om at bruk av produktene medfører helserisiko. Tiltaket er ment å beskytte både unge og voksne mot nikotinavhengighet. Nederlandske myndigheter viser også til at bruken av e-sigaretter er betydelig blant unge og at det er viktig å hindre at unge mennesker blir avhengige av et produkt som både er skadelig i seg selv og kan være et springbrett til røyking av tobakksprodukter. De fremholder videre at emballasjen til e-sigaretter ofte er designet med attraktive (lyse) farger, glitter, pregninger og tiltalende slagord. Gjenoppfyllingsbeholdere finnes i alle tropiske smaker med muntre farger og design på emballasjen. Dette medfører at e-sigaretter mv. er ekstra attraktive for unge mennesker.
5.3.2 Danmark
Folketinget i Danmark vedtok i 2020 at e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med og uten nikotin skal ha standardisert innpakning, på samme måte som urtebaserte røykeprodukter og alle tobakksvarer unntatt sigarer og pipetobakk, jf. lov nr. 2071 av 21. desember 2020 og lovforslag L 61 (2020–2021). Kravet ble gjeldende fra 1. oktober 2022. Tiltaket er særlig rettet mot dem som ikke allerede er faste brukere av produktene, slik som barn og unge.
Det danske helsedepartementet begrunner reguleringen med at barn og unge er mer sensitive overfor merkevarebygging, logoer mv. og at standardisering vil begrense pakningenes reklameeffekt. Formålet med standardiseringen er å unngå at de ulike merkelogoene, fargene og symbolene på pakningene tillegges særlige egenskaper, som kan fremme deres tiltrekningskraft på barn og unge eller gi et feil inntrykk av produktet.
I lov nr. 426 av 18. mai 2016 om elektroniske cigaretter m.v. § 9 a første ledd er det vedtatt et påbud om at alle som selger e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med og uten nikotin i Danmark, skal sikre at alle enkeltpakninger og ev. ytre forpakninger har standardisert utforming.
I § 9 a tredje ledd er det inntatt en forskriftshjemmel for nærmere bestemmelser om standardiseringens utforming. Dette kan bl.a. gjelde regler om farge, form, utseende, tekst, materiale og merking.
5.3.3 Enkelte andre land
Israel vedtok i 2019 krav til standardiserte pakninger for sigaretter og e-sigaretter, med en overgangsperiode til 2020.
Finland innførte standardiserte pakninger for tobakksvarer og e-sigaretter samt gjenoppfyllingsbeholdere fra 1. mai 2023. Kravet gjelder både for nikotinholdige og nikotinfrie e-sigaretter mv.
5.4 Høringsforslag
I høringen foreslo departementet at det innføres et minstekrav til e-sigaretters og gjenoppfyllingsbeholderes utforming og utseende. Dette innebærer et forbud mot at deres pakninger påføres hologrammer, glitter, skinnende farger, glamorøse elementer, pregninger eller uttrykk som henviser til særskilte tema eller andre elementer som særlig appellerer til barn og unge. Det ble videre foreslått et forbud mot at pakningene påføres elementer som har lyd-, lys-, lukt- eller smakseffekter, og et krav om at pakningsoverflaten må være matt.
Det ble også foreslått et forbud mot elementer som kan endres etter salg, som varmeaktiverte lenker, blekk eller elementer som blir synlige over tid, blekk som er selvlysende i bestemte typer lys, pakningsdeler som kan skrapes bort eller manipuleres for å vise bilde eller tekst, avtagbar etikett, og flater som kan brettes ut.
Videre ble det foreslått at reguleringen skulle gjøres gjeldende for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere både med og uten nikotin. Dette for å sikre at barn og unge ikke blir tiltrukket av produktgruppen e-sigaretter som sådan.
Departementet foreslo videre at tsl. § 30 a tredje ledd endres, slik at også e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere uten nikotin omfattes av bestemmelsens annet ledd som omhandler produktpresentasjon, herunder hvilken type merkenavn det ikke er anledning til å benytte.
Som følge av at den foreslåtte pakningsreguleringen ikke ville fjerne alle reklameelementene på pakningene, ba departementet om innspill på om det heller burde innføres standardiserte pakninger også for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, hjemlet i tsl. § 30 annet ledd.
5.5 Høringsinstansenes syn
Flertallet av høringsinstansene støttet regulering av e-sigarettpakningene. Mange av disse tok også til orde for at det burde innføres full standardisering, herunder Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Helsedirektoratet, Kreftforeningen, Kreftregisteret, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk medisinstudentforening, Norsk Sykepleierforbund, Norsk tannpleierforening, Statens legemiddelverk, tre fylkeskommuner, tre kommuner og to interkommunale samarbeid.
Helsedirektoratet viser til hensynene bak innføringen av standardiserte tobakkspakninger:
«Ved innføring av standardiserte pakninger var viktige argumenter å fjerne pakningers reklameeffekt, særlig rettet mot unge som er de mest sensitive mot merkevarebygging, fjerne muligheten for villedende informasjon gjennom pakningers utforming og å øke bevisstheten om helserisikoen ved bruk av produktene. Hensynene har også betydning i beskyttelsen av voksne mot nikotinavhengighet. Samtidig er vi enige med departementet i at e-sigarettpakningers utforming ikke anses avgjørende for voksne røykeres overgang til e-sigaretter i skadereduksjonssammenheng.»
Og videre:
«[I]nnføring av standardiserte pakninger for e-sigaretter vil tjene formålet bedre og være mer hensiktsmessig enn å innføre detaljerte forbudsbestemmelser for visse effekter på pakningene. Forbudsbestemmelsene må anses som et unødig stopp på veien mot en fremtidig standardisering. Vi legger også vekt at standardiserte pakninger bidrar til enkel håndheving fremfor å vurdere den enkelte pakning i detalj. Og ikke minst har vårt regelverk allerede utførlige bestemmelser om standardisering av tobakksvarer som i stor grad kan overføres til e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere.»
I sitt høringssvar uttaler Statens legemiddelverk:
«[D]et er ønskelig med en full standardisering av e-sigarettpakningene, fremfor løsningen angitt i høringsnotatet, jf. forslagets § 11a. Bakgrunnen for dette er at kun en full standardisering vil fjerne alle typer reklameelementer og muligheten for produktspesifikk differensiering.».
Kreftregisteret støtter departementets forslag om at e-sigarettpakninger skal ha et utseende som ikke tiltrekker barn og unges oppmerksomhet. De tar til orde for at en bedre løsning kan være «at det stilles krav om nøytral og helt standardisert forpakning, slik man har innført for andre tobakksprodukter.»
Også Kreftforeningen tar til orde for full standardisering:
«Standardiserte pakninger vil begrense produktenes appell overfor unge og øke bevisstheten om at bruk av produktene medfører helserisiko. Det finnes allerede en hjemmel i loven til å gi forskrifter om standardisering også for tobakkssurrogater. Vi anbefaler at den tas i bruk, heller enn å vente til etter at e-sigarettbruken blant unge ev. har økt. Poenget er jo å forebygge at unge ikke-røykere begynner å bruke e-sigaretter.»
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttaler:
«Det er viktig at det i høringsnotatet presiseres at dette også skal gjelde e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere uten nikotin.
Når det gjelder spørsmålet om hvilken hjemmel som bør benyttes for å regulere bestemmelser om standardiserte e-sigaretter, forstår LHL det slik at begge alternativene vil gi samme rettslige grunnlag etter endring av § 30 a tredje ledd. Den kan eventuelt ligge en signaleffekt i å bruke tsl. § 30 annet ledd fremfor e-sigarettforskriften § 11 a. Det kan bidra til å tydeliggjøre at tobakksprodukter og e-sigaretter likestilles i lovverket.»
Den norske tannlegeforening støtter også alternativet om full standardisering:
«NTF er positive til alle tiltak som kan hindre oppstart av bruk av e-sigaretter blant unge og støtter forbud mot smakstilsetninger, hevet aldersgrense og restriksjoner på pakningsutformingen. Det er viktig å sørge for at ungdom ikke begynner å bruke e-sigaretter som en inngang til andre former for nikotinbruk, som vanlig røyking og snusbruk. Fra et folkehelseperspektiv er det viktig å hindre at nye generasjoner blir avhengige av nikotin. NTF mener at det allerede i dag foreligger nok dokumentasjon til å innføre standardisering av pakninger fremfor en slik mellomløsning som nå er foreslått.»
Den norske legeforening uttaler seg om forslaget om delvis regulering, men støtter også forslaget om full standardisering:
«Videre gir Legeforeningen sin fulle tilslutning til forslaget om å regulere e-sigaretters pakninger slik at de ikke kan påføres glitter, tegneseriefigurer og andre elementer som særlig tiltrekker barn og unge. Legeforeningen mener at å standardisere pakninger til alle tobakksvarer er et nødvendig folkehelsetiltak.»
Folkehelseinstituttet støtter på sin side forslaget om delvis regulering av e-sigaretters pakninger før man ev. innfører et krav om fullt standardiserte innpakninger. De uttaler:
«Departementet foreslår å regulere utseendet på e-sigarettpakker, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Begrunnelsen er at attraktive pakkedesign og design på selve e-sigarettproduktet kan fungere som markedsføring, og bidra til å skape interesse for produktene. Forskning om betydingen av design på tobakkspakker viser at unge er spesielt mottagelige for denne typen påvirkning. Selv om funnene ikke er entydige, viser en rekke studier også at utforming av tobakkspakker kan bidra til feiloppfatninger om hvor skadelige ulike produkter er. Dette vil også kunne gjelde for e-sigaretter. Glitter, tegneseriefigurer eller design som kan assosieres med god smak eller godterier kan tiltrekke små barn som kan bli utsatt for forgiftninger.
Departementet ber om innspill på hensiktsmessigheten av særlige pakningsreguleringer (forbud mot glitter, hologrammer etc) versus full standardisering av e-sigarettpakker. Delvis regulering vil fortsatt gi mulighet for utforming av design som kan være appellerende og identitetsskapende for unge, selv om elementer som åpenbart er rettet mot barn ikke er tillatt. Standardisert innpakning av tobakksvarer er vist å være et effektivt tiltak, spesielt om det innføres samtidig med andre reguleringer som større helseadvarsler etc. Det finnes imidlertid ikke studier om standardisert innpakning av e-sigaretter spesielt, og departementet begrunner forslaget om delvis regulering av design med at man vil vente på erfaringer fra Nederland og Danmark. Folkehelseinstituttet mener at det alltid er en fordel å innhente erfaringer og forskningsbasert kunnskap før man innfører reguleringer, i den grad det er mulig. Imidlertid vil det være viktig å følge med på hvordan både røykere og unge som ikke bruker tobakk oppfatter og påvirkes av design på e-sigarettpakker ved en eventuell delvis regulering. Det bør være lav terskel for å gjøre endringer, om man erfarer at ordningen ikke fungerer etter hensikten.
I tillegg til regulering av pakkedesign foreslås også regulering av e-sigaretters og gjenoppfyllingsbeholderes utforming og utseende. I motsetning til tobakkspakker og -produkter, som er til engangsbruk, vil de fleste fordampere brukes over lengre tid. Å regulere designet på selve fordamperproduktet slik at det ikke appellerer til unge vil derfor være særlig viktig. Full standardisering av produktenes utforming og utseende vil trolig være praktisk vanskelig, men en ordning der man regulerer adgangen til å bruke farger, logoer og andre elementer som står ut og som kan gjøre produktene mer interessante for unge vil være praktisk gjennomførbart og kan gjøre produktene mindre attraktive for unge.
Det synes hensiktsmessig at reguleringen gjøres gjeldende for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere både med og uten nikotin, begrunnet med at det er ønskelig at barn og unge ikke blir tiltrukket av produktgruppen e-sigaretter som sådan. […]
Med utgangspunkt i kunnskap om betydningen av pakkedesign på tobakksprodukter er det sannsynlig at de foreslåtte reguleringene vil kunne bidra til å gjøre e-sigaretter mindre attraktive blant unge. I spørsmålet om særlige pakningsreguleringer eller full standardisering av e-sigarettpakker, virker det rimelig å innhente erfaringer fra andre land før man tar en endelig beslutning, i tråd med forslaget fra HOD.»
Blant høringsinnspillene fra tobakksindustrien var det svært få som uttalte seg om dette forslaget. Både Philip Morris Norway AS og Nordic Light Norway AS støtter en regulering som begrenser appellen mot barn og unge. Førstnevnte uttaler at «[i] stedet for å forby alle smaker som ikke er tobakk, vil en fornuftig tilnærming for å sikre denne balansen være å […] begrense merkevarebygging, markedsføring og salg av smaker i e-sigaretter som etterligner ungdomsorienterte produkter eller på annen måte er spesielt rettet mot ungdom».
We Care AS uttaler på sin side at deres produkter ikke er påført elementer som kan tiltrekke unge, men de er ikke negative til et forbud mot «brand-stretching».
To interesseorganisasjoner for brukere av e-sigaretter støtter en regulering av e-sigaretters pakninger slik at de ikke tiltrekker barn og unge. Norsk Dampselskap uttaler at de er enig i vurderingen av at fine farger og tegninger på pakningene er «unødvendig, men vi er ikke bekymret. Det viser seg at forhandlere av slik e-væske har selv tatt grep for å redusere/moderere utseende på disse flaskene. Så lenge flasken / pakningen inneholder en beskrivelse av innholdet i flasken, herunder styrke, smak, volum og forholdet mellom PG og VG, er dette mer enn bra nok». Nikan uttaler at de ikke har noen innvendinger mot reguleringer av pakninger som unge blir spesielt tiltrukket av. Det mener imidlertid at det bør være mulig å se på pakningen hvilken smaksprofil e-sigarett-væsken har.
5.6 Departementets vurderinger
Departementet er opptatt av at e-sigaretter ikke skal få appell hos barn og unge. Utformingen av pakningene vil i seg selv kunne ha en reklameeffekt og få produktene til å virke tiltrekkende på barn og unge. I tillegg kan pakningsutformingen bidra til en feiloppfatning av hvor skadelig et produkt er. Gjennom en regulering av pakningenes utforming, ønsker departementet å fjerne slik reklameeffekt, samt forhindre at disse gir unge et inntrykk av at produktene er mindre helseskadelige enn de faktisk er.
Departementet uttalte i høringsnotatet at forslaget om delvis regulering av pakningene ikke ville fjerne alle typer reklameelementer på pakningene, og at kun full standardisering vil oppnå et slikt formål. Departementet uttalte videre at det anså disse forslagene som et første skritt på veien mot full standardisering, men at man ønsket å høste av danske og nederlandske erfaringer før ev. ytterligere innstramming. Samtidig signaliserte departementet at det var et aktuelt alternativ gå rett på full standardisering, ved å be om høringsinstansenes syn på dette.
Departementet har etter en ny vurdering basert på høringsuttalelsene, kommet til at en delvis regulering av e-sigaretters pakninger fremstår som et unødvendig stopp på veien mot full standardisering. Departementet foreslår derfor nå et krav om standardiserte pakninger for e-sigaretter mv.
Departementet viser i denne sammenheng til vurderingene som ble gjort i forbindelse med innføringen av krav om standardiserte pakninger for tobakksvarer, jf. Prop. 142 L (2015–2016) kapittel 3. Det ble her vist til en australsk evalueringsrapport fra 2016 om standardiserte tobakkspakninger:
«Rapporten viser til at det er godt dokumentert at reklame for tobakk har betydning for forbruket. Dette er slått fast i gjentatte autoritative kunnskapsoppsummeringer, bl.a fra US Surgeon General, US National Cancer Institute og Verdens helseorganisasjon. Dette er også et premiss i tobakkskonvensjonen, der det i artikkel 13 nr. 1 fremgår at partene «erkjenner at et omfattende forbud mot reklame, salgsfremmende tiltak og sponsing ville redusere forbruket av tobakksprodukter». Det fremkommer også i flere av tobakksindustriens egne dokumenter at tobakkspakningen (inkludert logoer, farger og illustrasjoner) brukes til å skape positive merkeassosiasjoner med den hensikt å fremme og forsterke røyking. Videre fremkommer det at industrien har investert kraftig i pakkedesign, herunder innovative pakninger, for å kunne kommunisere merkeidentitet og appellere til ulike demografiske grupper, særlig unge.
I evalueringsrapporten fra Australia fremholdes at forskning har vist at unge røykere assosierer sigarettenes merkenavn og pakkedesign med positive personlige karakteristikker og sosial identitet. Videre kan pakningen skape misforståelser om den relative styrken, tjæreinnholdet og helserisikoen ved produktet. Ved å fjerne antallet designelementer på sigarettpakker reduseres deres appell og inntrykket av nytelse ved røyking. Standardiserte pakninger øker helseadvarslenes synlighet.»
Departementet vurderer at dette vil stille seg likt for e-sigaretter. Det er viktig å fjerne markedsføringseffekten pakningene kan ha, og standardiserte pakninger vil bidra til at produktene vil få mindre appell blant unge. Det vises i denne sammenheng til Helsedirektoratets uttalelse om at unge er svært sensitive for merkevarebygging. I tillegg vurderer departementet at på samme måte som tobakksvarers pakninger ikke antas å være av avgjørende betydning for voksne brukeres preferanser, vil heller ikke e-sigaretters innpakning og fremtoning være av avgjørende betydning for voksne røykeres overgang til e-sigaretter for skadereduksjon. Dette ble også lagt til grunn i Oslo byfogdembetes kjennelse av 6. november 2017 om begjæring om midlertidig forføyning mot påbudet om standardisert innpakning av snus.
Videre er departementet enig med bl.a. Kreftforeningen i at full standardisering kan bidra til å øke bevisstheten om at bruk av produktene medfører helserisiko.
Departementet vil også vise til Helsedirektoratets uttalelse om at full standardisering bidrar til enklere håndheving av merkekravene for tilsynsmyndighetene. Departementet er enig i at det vil være tidsbesparende for tilsynsmyndighetene å kontrollere om spesifikke krav er oppfylt fremfor å gjøre en mer skjønnsmessig vurdering av om elementer på pakningen kan appellere til barn.
Det innkom ingen motforestillinger mot at kravet om standardisert utforming skal gjelde både nikotinfrie og nikotinholdige e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Departementet viser til at det ikke er ønskelig at barn og unge skal tiltrekkes av produktgruppen som sådan, og at en enhetlig regulering vil forenkle tilsynet med produktene.
Det finnes som nevnt allerede en lovhjemmel for å pålegge tobakkssurrogater og tobakksutstyr standardisert innpakning, jf. tsl. § 30 annet ledd. Departementet foreslår imidlertid at kravet om standardiserte pakninger for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere skal fremgå uttrykkelig av tsl. § 30, på samme måte som kravet om standardisering av tobakksvarer. Dette for å sikre enhetlig regulering og tydelighet og forutberegnelighet både for bransjen og tilsynsmyndigheter. Det foreslås derfor at det i tsl. § 30 første ledd tas inn et forbud mot å innføre eller selge e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere som ikke har standardisert utforming.
I forlengelsen av at departementet nå foreslår et krav om standardiserte pakninger og forbud mot aromatilsetninger for både nikotinfrie og nikotinholdige e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, vil departementet sikre at disse produktene likebehandles også når det kommer til kravene til produktpresentasjon. E-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere uten nikotin omfattes i dag ikke av kravene i tsl. § 30 a annet ledd om produktpresentasjon, jf. tredje ledd. Det er spesielt viktig at produktene ikke kan bære villedende merke- og variantnavn når pakningene standardiseres. Interesseorganisasjonene Norsk Dampselskap og Nikan uttalte at det burde være mulig å se på pakningen hvilken smak e-sigaretten eller e-sigarettvæsken har. Som følge av at departementet nå foreslår et forbud mot karakteristisk aroma, vil det ikke lenger være aktuelt med henvisninger til aroma/smak på pakningen. Departementet foreslår derfor at tsl. § 30 a tredje ledd endres, slik at også e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere uten nikotin omfattes av bestemmelsens annet ledd. Departementet vurderer at dette sikrer likebehandling av produktene og forenkler tilsynsarbeidet for tilsynsmyndighetene.