8 Andre forslag

8.1 Forbud mot karakteristisk aroma i produkter med oppvarmet tobakk

Tobakksdirektivet oppstiller et forbud mot karakteristisk aroma i sigaretter og rulletobakk, jf. art. 7 nr. 1, jf. nr. 12. Dette forbudet er gjennomført i tsl. § 32 første ledd (ikke i kraft).

Som nevnt i kapittel 4.2, har EU-kommisjonen på visse vilkår hjemmel til å gi gjennomføringsrettsakter om at forbudet mot karakteristisk aroma skal utvides til å gjelde også for andre typer tobakksvarer enn sigaretter og rulletobakk, jf. art. 7 nr. 12. EU-kommisjonen har i 2022 benyttet denne hjemmelen for produkter med oppvarmet tobakk, såkalte «heated tobacco products» (HTP), jf. delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2022/2100 av 29. juni 2022 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU med hensyn til tilbaketrekning av enkelte unntak vedrørende produkter med oppvarmet tobakk. Produkter med oppvarmet tobakk er derfor nå omfattet av direktivets forbud mot karakteristisk aroma i art. 7 nr. 1 og nr. 7 og kravene til helseadvarsel i art. 9 nr. 2 og art. 10.

Produkter med oppvarmet tobakk anses for å være et nytt tobakksprodukt i Norge, og er dermed ikke tillatt å innføre og selge med mindre det gis godkjenning av Helsedirektoratet, jf. tsl. § 34 d første og annet ledd.

Som EØS-land er også Norge forpliktet til å gjennomføre det delegerte kommisjonsdirektivet. Dette innebærer at selv om produkter med oppvarmet tobakk ikke er godkjent i Norge på nåværende tidspunkt, må det sikres lovhjemmel til et slikt forbud i tråd med våre EØS-forpliktelser.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at produkter med oppvarmet tobakk inntas i produktopplistingen i tsl. § 32 første ledd. Forslaget har ikke vært sendt på høring, dels fordi det haster å få på plass lovhjemmel for denne EØS-forpliktelsen, da denne trer i kraft samtidig som tobakksdirektivet. Videre anser departementet det som åpenbart unødvendig med høring. Forslaget berører kun tobakksindustrien, som allerede er godt kjent med reguleringen og har gjennomført denne i andre EU/EØS-land. Endringen får heller ingen praktisk betydning i Norge ettersom produktene ikke finnes på det norske markedet per i dag. Når det gjelder kravene til helseadvarsel for slike produkter, vil disse inntas i merkeforskriften.

8.2 Innta produksjon i tobakksskadelovens virkeområde

Tobakksskadelovens saklige virkeområde følger av tsl. § 3. I bestemmelsens første ledd fremgår det at loven får anvendelse på «innførsel, utførsel, omsetning, utforming og bruk av tobakksvarer, tobakksutstyr, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner og nye kategorier av tobakks- og nikotinprodukter.» I annet ledd er det en avgrensning mot e-sigaretter mv. som omfattes av legemiddellovgivningen.

Protokollen mot ulovlig handel med tobakksvarer er en selvstendig avtale under tobakkskonvensjonen, som ble vedtatt i 2012 og ratifisert av Norge i 2018. I protokollens artikkel 6 fremgår det at statene enten må opprette en bevillingsordning for produksjon, import og eksport av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon eller forby slik virksomhet. Norge har valgt å opprette en bevillingsordning, jf. Prop. 75 L (2017–2018) kapittel 4.4.3. Bestemmelsene knyttet til bevillingsordningen fremgår av tobakksskadeloven kapittel 3.

Som følge av at bevillingsordningen også omfatter produksjon av tobakksvarer mv., og slik virksomhet dermed faktisk reguleres av tobakksskadeloven, vurderer departementet at produksjon også bør fremgå av tobakksskadelovens virkeområde. Dette vil tydeliggjøre at produksjon av tobakksvarer mv. er regulert i loven.

Departementet foreslår derfor at «produksjon» og «utstyr for tobakksproduksjon» inntas i opplistingen i tsl. § 3 første ledd.

8.3 Språklig endring av tsl. § 32

EUs tobakksdirektiv ble vedtatt i 2014. Nødvendige lovendringer ble fremmet i 2016 og 2018, jf. Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) og Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.). På dette tidspunktet forelå det ikke noen offisiell norsk oversettelse av rettsaktene.

Som følge av at de endelige oversettelsene nå foreligger er det behov for en språklig oppdatering i tobakksskadeloven. I den offisielle norske oversettelsen av tobakksdirektivet er «flavour» oversatt til «aroma», jf. direktivets artikkel 2 nr. 24 og nr. 25. Da tsl. § 32 om tobakksvarers innhold ble vedtatt ble derimot begrepet «smak» benyttet. Departementet foreslår nå at tsl. § 32 endres slik at bestemmelsens ordlyd harmoniserer med den offisielle oversettelsen av direktivet, med bruk av «karakteristisk aroma» i stedet for «karakteristisk smak».

8.4 Språklig endring av tsl. §§ 34 d og 38

Tobakksskadeloven § 34 d omhandler godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter som ble innført 1. juli 2021. I bestemmelsens første ledd fremgår det at det er forbudt å innføre eller selge nye tobakks- eller nikotinprodukter til Norge uten at disse er godkjent av «direktoratet». I Prop. 142 L (2015–2016) fremgår det under kapittel 2.10.3 at det er Helsedirektoratet som skal være tilsynsmyndighet for godkjenningsordningen. Dette fremgår også av forskrift av 17. juni 2021 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter § 4.

Selv om det ikke har vært problemstillinger knyttet hvem som er tilsynsmyndighet etter den nye godkjenningsordningen, anser departementet det som ryddig å tydeliggjøre i lovteksten at det er Helsedirektoratet som innehar denne myndigheten.

Tobakksskadeloven § 38 omhandler rapporteringsplikter for importører og produsenter av tobakksvarer. Det fremgår at opplysningene skal innrapporteres til «direktoratet», og videre at «direktoratet» kan kreve at importører og produsenter plikter å legge frem en prøve av tobakksvarer og gjennomføre undersøkelser av disse. I tillegg kan «direktoratet» selv gjennomføre slike undersøkelser. I Prop. 142 L (2015–2016) fremgår det under kapittel 2.5.2 at det påhviler Helsedirektoratet å offentliggjøre opplysninger om ingredienser og utslipp som er innrapportert.

I likhet med godkjenningsordningen har det ikke vært tvil rundt hvilket organ importører og produsenter skal innrapportere opplysninger til, men departementet anser det likevel som ryddig å tydeliggjøre også i denne bestemmelsen at det er Helsedirektoratet som er rett mottaker av opplysninger bransjen er pliktige til å innrapportere.

Departementet foreslår derfor at «direktoratet» endres til «Helsedirektoratet» i tsl. § 34 d første ledd og i tsl. § 38.

8.5 Teknisk endring for gjenoppfyllingsbeholdere

I forbindelse med lovforslaget om gjennomføring av tobakksdirektivet i 2016, ble det lagt til grunn at e-sigaretter som sådan, uavhengig av innhold, faller innunder tobakksskadelovens definisjon av tobakkssurrogater, jf. Prop. 142 L (2015–2016) kapittel 2.3.2. Dette ble presisert i definisjonen av e-sigaretter i tsl. § 2 fjerde ledd, og e-sigaretter omfattes derfor av lovens forbud mot reklame, sponsing, synlig oppstilling, selvbetjening, gratis utdeling, spesielle rabatter, selvbetjente automater samt aldersgrensen. Tilsvarende vurdering ble ikke gjort for gjenoppfyllingsbeholdere, men det lå implisitt i Prop. 142 L (2015–2016) at gjenoppfyllingsbeholdere var ment å skulle reguleres på samme måte som e-sigaretter. I etterfølgende forvaltningspraksis har gjenoppfyllingsbeholdere blitt fortolket som tobakkssurrogater.

Departementet har på spørsmål fra Helsedirektoratet sett nærmere på denne tolkningen og vurdert mer eksplisitt hvilken produktgruppe gjenoppfyllingsbeholdere naturlig faller innunder. I tsl. § 2 annet ledd er tobakksutstyr definert som «varer som etter sitt formål hovedsakelig benyttes i forbindelse med tobakksvarer og tobakkssurrogater», og i tredje ledd er tobakkssurrogat definert som «produkt som etter sin bruksmåte tilsvarer tobakksvarer, men som ikke inneholder tobakk».

Departementet mener at det er mest nærliggende å anse selve gjenoppfyllingsbeholderen for å være tobakksutstyr, da e-sigarettvæsken benyttes i forbindelse med e-sigaretter. Ved en slik fortolkning vil gjenoppfyllingsbeholdere ikke lenger være omfattet av en rekke bestemmelser i loven, slik som forutsatt.

Det er derfor behov for å presisere at også gjenoppfyllingsbeholdere er omfattet av enkelte bestemmelser. Dette gjelder tsl. § 4 om registreringsplikt for salg, § 6 om registreringsplikt for engrossalg, § 18 om selvbetjening, § 19 om selvbetjent automat, § 20 om gratis utdeling, § 21 om spesielle rabatter, § 23 om sponsing, § 34 om forbrukertesting, § 35 a om tobakksregister, § 36 b om salgsforbud, § 38 om opplysnings- og rapporteringsplikter og § 40 om opplysningsplikt om importører. Departementet foreslår at «gjenoppfyllingsbeholdere» inntas i disse bestemmelsene, slik at man også fremover sikrer at disse produktene reguleres mest mulig likt som e-sigaretter.

Forslaget har ikke vært på høring, men er etter departementets syn en teknisk endring som følge av en presisert tolkning. En slik lovendring vil ikke medføre noen endringer i praksis, da gjenoppfyllingsbeholdere tidligere har blitt fortolket til å falle inn under definisjonen for tobakkssurrogat. Departementet vil ved senere revisjoner vurdere om noen av de ovennevnte bestemmelsene også bør omfatte tobakksutstyr mer generelt. Dette er i så fall nye forslag som vil berøre næringsaktører og som bør sendes på høring først.

8.6 Språklig endring i tsl. §40

I tsl. § 40 fremgår det at Toll- og avgiftsetaten har en opplysningsplikt til Helsedirektoratet om import av tobakksvarer mv. I 2014 ble det besluttet at forvaltningen av særavgifter og innførselsmerverdiavgift skulle overføres fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, og Tolletaten skulle rendyrkes som en grenseetat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførsel. Som følge av denne endringen i ansvarsområder, endret Toll- og avgiftsetaten navn til Tolletaten.

Departementet foreslår derfor å endre «Toll- og avgiftsetaten» i tsl. § 40 til «Tolletaten og Skatteetaten». Endringen innebærer ingen endring i gjeldende rett..