5 Nærmere om endringene i prisutjevningsordningen for melk

Stortinget ba i mars 2015 regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen for melk, herunder med en særskilt gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen. Målet med gjennomgangen skal være å legge til rette for økt konkurranse innenfor den norske melke- og meierivaresektoren. I denne gjennomgangen bør en også vurdere hvordan norske aktører kan møte den internasjonale konkurransen.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil med dette orientere Stortinget om endringene i prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen vil komme tilbake til en helhetlig gjennomgang av markedsordningen for melk i den kommende meldingen til Stortinget om jordbruksnæringen.

Antall prisgrupper og biproduktgrupper

LMD foreslo i høringen å redusere antall pris- og biproduktgrupper i prisutjevningsordningen. I gjeldende ordning er det 12 prisgrupper og 6 biproduktgrupper. LMD sendte to forslag på høring:

• Alt 1: 7 prisgrupper og 4 biproduktgrupper

• Alt 2: 4 prisgrupper og 3 biproduktgrupper

Norges Bondelag, Q-Meieriene, Orkla og Normilk støtter det første alternativet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund fremmer et mellomalternativ med 5 prisgrupper og 4 biproduktgrupper. Hovedpoenget med dette er å beholde egne industrigrupper for modnede oster og biprodukter for å sikre salg til norsk næringsmiddelindustri, uavhengig av om produktene omfattes av prisnedskriving for RÅK. Synnøve Finden har i sitt høringsinnspill ingen absolutt oppfatning om antallet grupper, men er bekymret for RÅK-industrien og mener at departementet må ta hensyn til denne i fastsettingen av antall utjevningsgrupper. Synnøve Finden og Virke er videre kritiske til forslaget om å fjerne avgiften på kjernemelk. De ser denne avgiften som parallell til myseavgiften og frykter at markedsregulator vil få tilgang til gratis råvare som de kan bruke til å utkonkurrere andre aktører.

Etter en vurdering av høringsinnspillene legger LMD opp til at prisutjevningsordningen fra 1. juli 2020 skal bestå av 4 prisgrupper og 4 biproduktgrupper. I forhold til LMDs alternativ 2 i høringen blir gruppeinndelingen endret slik at modnede oster og mysoster i industrimarkedet inngår i en stor industrigruppe. Ut fra dette vil prisgruppene fra 1. juli 2020 se slik ut:

• Sure og søte smakstilsatte flytende melkeprodukter og ferske oster – dagligvare.

• Ikke smakstilsatte flytende produkter – dagligvare

• Modnede oster, mysoster og geitemelksprodukter – dagligvare

• Flytende produkter, ferske oster, modnede oster, mysoster og geitemelksprodukter i industrimarkedet samt tørrmelks- og kaseinprodukter i både industri- og dagligvaremarkedet.

Det blir følgende 4 biproduktgrupper fra 1. juli 2020:

• Kremfløteprodukter omsatt i dagligvaremarkedet

• Smørprodukter omsatt i dagligvaremarkedet

• Smørprodukter og en rekke blandingsprodukter omsatt i industrimarkedet

• Mysoster omsatt i dagligvare- og industrimarkedet

Biproduktavgiften for kjernemelk fjernes fra 1. juli 2016. En fjerning av avgiften vil først og fremst føre til at man kan få i gang en fornuftig og lønnsom bruk av et godt råstoff. LMD vil i forbindelse med fastsettelsen av forskriftsendringen presisere at det fra departementets side forutsettes at uavhengige aktører skal kunne motta kjernemelk fra markedsregulator på like vilkår som Tines industri.

Avvikling av avgiftene for yoghurt og ferske oster

LMD foreslo i høringen å redusere avgiftene i prisgruppe 1 for yoghurt og prisgruppe 4 for ferske oster med 50 pst. fra 1. juli 2016, og videre ned til 0 kr/liter anvendt melk fra 1. juli 2017.

Orkla og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund støtter dette forslaget i sine høringsinnspill. Norges Bondelag, Q-Meieriene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Tine støtter også forslaget, men ønsker primært å fjerne hele avgiften allerede fra 1. juli 2016. Q-Meieriene har i et senere brev gått tilbake på støtten til å redusere disse avgiftene. De foreslår istedet å beholde avgiften for å kunne finansiere særskilte konkurransefremmende tiltak for seg selv og Synnøve Finden.

Synnøve Finden og Virke er mot forslaget og mener det vil få dramatisk konsekvenser for importen. Det pekes på at import gir mangfold i det norske markedet, og bidrar til at det totalt sett selges mer yoghurt. På den annen side mener de at det kan tas ut en høy pris på importproduktene i Norge. Normilk er skeptisk til forslaget fordi det svekker inntektene i ordningen.

LMD vil avvikle avgiftene i prisgruppe 1 for yoghurt (sure, smakstilsatte flytende melkeprodukter) og prisgruppe 4 for ferske oster allerede fra 1. juli 2016 for raskest mulig å gjennomføre Stortingets ønske om å styrke konkurransekraften for norsk melk.

Utfasing av eksportstøtte

LMD foreslo i høringen at eksportstøtten til merkevareeksport i prisgruppe 12 fases ut i løpet av perioden fra 1. juli 2016 og fram mot full avvikling 1. juli 2020. Nedtrappingen skulle foregå ved at tilskuddssatsen i prisgruppe 12 justeres gradvis ned. LMD ba høringsinstansene komme med innspill på om en bør gjennomføre en jevn nedtrapping eller en kraftigere reduksjon i starten.

Konkurransetilsynet støtter en utfasing av eksportstøtten på prinsipielt grunnlag. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Tine er mot å sette ned satsen for merkevareeksporten for å redusere eksportsubsidiene. For å gi størst mulig fleksibilitet for Tine i nedtrappingsperioden, bør satsen holdes konstant mens Tine trapper ned volumet. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Norges Bondelag ønsker at hele fristen utnyttes for denne nedtrappingen. Subsidiært mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Tine at satsen kan trappes ned 25 pst. første år og 25 pst. andre år.

LMD baserer seg på den nedtrappingsmodellen som har størst tilslutning og vil kutte 25 pst. i eksportstøtten fra 1. juli 2016 og 25 pst. fra 1. juli 2017 for deretter å beholde resten av satsen fram til 1. juli 2020. Eksportstøtten for modnede oster utgjør differansen mellom tilskuddssatsen for ost i dagligvaremarkedet (prisgruppe 5) og tilskuddssatsen for ost til merkevareeksport (prisgruppe 12).

Fraktordninger

LMD foreslo i høringen å nedskalere innfraktordningen slik at den blir noe mer på linje med andre fraktutjevningsordninger i jordbruket og for å gi insentiv til mest mulig effektiv frakt.

Konkurransetilsynet mener det er riktig å nedskalere innfraktordningen. Norges Bondelag, Q-Meieriene, Normilk, Synnøve Finden, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund er alle mot å gjøre endringer. Subsidiært ønsker Q-Meieriene å ha en lik prosentvis dekning for aktørene dersom det først kuttes. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Tine mener subsidiært at det da er de lange fraktene som skal prioriteres.

For å imøtekomme de noe ulike signalene i høringen finner LMD det riktigst å redusere kostnadene i innfraktordningen med om lag 5 øre per liter ved å ta halvparten av reduksjonen som et likt kutt i øre (2,5 øre) i alle innfraktsatser og den andre halvparten som en lik prosentvis reduksjon (7,5 pst.).

Samtidig ser departementet behov for at modellen for innfraktordningen utredes med sikte på å innføre en ny modell fra 1. juli 2017. En mulig endring vil enten kunne være å opprette en nullsone for tilskudd eller beholde dagens system med en minimumssats.

En reduksjon i kostnadsdekningen i innfraktordningen øker isolert sett kostnadene i Tine Råvare med om lag 5 øre per liter og hos Q-Meieriene med om lag 4 øre per liter. Dette vil isolert sett gi redusert melkepris til bonde. Målprisen for melk økes derfor med 5 øre, men uten at det regnes inntektseffekt av målprisøkningen. På denne måten vil melkeprodusentene samlet komme uendret ut, og endringen vil ikke påvirke rammen for jordbruksoppgjøret.

Isolert sett vil disse justeringene heller ikke påvirke forbrukerprisene, da innsparingen på innfrakt i prisutjevningsordningen vil fordeles ut gjennom reduserte avgifter og økte tilskudd til prisgruppene i prisutjevningsordningen.

Forenklet administrasjon

Departementet foreslo i høringen en lik frist for rapportering for alle aktørene på 15 dager – regnet fra siste dag i måneden det rapporteres for. Departementet foreslo videre at fristen for når avgift skal være innbetalt utvides til 60 dager, regnet fra siste dag i måneden det skal betales avgift for. Departementet mente at en frist for når netto tilgodehavende tilskudd skal være utbetalt ikke er nødvendig. Departementet foreslo også å avvikle tilleggsavregningen.

Norges Bondelag uttaler at de prinsipielt er for forenkling. Det er ingen innspill på forslaget om å avvikle tilleggsavregning. Normilk vil fortsatt ha en tidsfrist for utbetaling av tilskudd og at den strammes inn til 10 dager etter rapportering. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Tine mener det bør være samsvar mellom frist for rapportering og frist for utbetaling.

LMD legger opp til en lik frist for alle aktørene på 15 dager til å rapportere til Landbruksdirektoratet, regnet fra siste dag i måneden det rapporteres for. LMD vil fjerne alle frister for utbetaling av tilskudd og innbetaling av avgift i forskriften om prisutjevningsordningen for melk da slike frister følger av allmenne regler om oppgjør. LMD vil fjerne tilleggsavregningen.

Konkurransefremmende tiltak

LMD foreslo i høringen å gjøre det særskilte distribusjonstilskuddet som Q-Meieriene i dag mottar, selskapsnøytralt fra 1. juli 2016. Forslaget baserer seg på de kriteriene som i praksis har vært gjeldende så lenge ordningen for Q-Meieriene har eksistert. Endringer i prisgruppene gir også behov for å presisere hvilke prisgrupper det særskilte distribusjonstilskuddet skal gå til, og fra 1. juli 2016 skal det kun gå til produkter i prisgruppen for ikke smakstilsatte flytende produkter og biproduktgruppen for kremfløteprodukter. Departementet foreslo å videreføre taket på 100 mill. kroner per aktør.

Q-Meieriene har ingen synspunkter på dette forslaget.

Synnøve Finden er enig i forslaget, men mener at det ikke vil fremme konkurransen siden ingen vil ønske å investere i slik produksjon inntil alle de konkurransefremmende tiltakene er evaluert i 2018. Konkurransetilsynet er også enig. Rørosmeieriet er for forslaget, men ønsker at det skal være et tak på bevilgningene til tilskuddet. De ønsker seg også et eget distribusjonstilskudd på økologiske produkter.

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund er mot å gjøre det særskilte distribusjonstilskuddet selskapsnøytralt, og viser i hovedsak til at de konkurransefremmende tiltakene skal evalueres i 2018. De viser subsidiært til at man i det minste må sette et tak på en slik ordning. Norges Bondelag frykter også at en endring vil gi økt vertikal integrasjon i verdikjeden.

LMD vil gjøre det særskilte distribusjonstilskuddet som Q-Meieriene i dag mottar, selskapsnøytralt fra 1. juli 2016. Det særskilte distribusjonstilskuddet skal kun gå til produkter i prisgruppen for ikke smakstilsatte flytende produkter og biproduktgruppen for kremfløteprodukter. Departementet viderefører taket på 100 mill. kroner per aktør.