4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2015 var ifølge SSB, om lag 194 mrd. kroner (inkl. fisk). Økningen fra 2014 var på 6 pst. Ifølge NIBIO utgjorde fisk om lag 24 pst. av verdien i 2013. Næringsmiddelindustrien bidro med 43,5 mrd. kroner i verdiskaping i 2015 ifølge SSB. Målt i faste priser falt bruttoproduktet med 0,4 pst. fra 2014 til 2015, etter å ha økt med 3,7 pst. året før.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 2003 utgjorde 88,2 pst. (NILF, Mat og industri 2015).

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

FAOs prisindeks for råvarer nådde sitt høyeste nivå i februar 2011. Fra da og til mars 2016 har prisene falt med 37 pst. De siste 12 månedene (mars 2015 til mars 2016) har prisfallet vært 12 pst. i gjennomsnitt. Prisfallet har vært klart størst for meierivarer, med en reduksjon på 46 pst. Prisene på kjøtt har falt med 14 pst., mens kornprisene har falt med 13 pst., jf. figur 4.1.

Fra mai 2012 til mars 2016 var prisene på soya internasjonalt så høye at det ikke ble ilagt toll og prisutjevningsbeløp, og internasjonale prissvingninger påvirket dermed norske fôrkostnader direkte. Fra mars og april 2016 ble det igjen innført toll og prisutjevningsbeløp, fordi internasjonale priser hadde falt. Fra første mai er igjen toll og prisutjevningsbeløp satt til null, pga. stigende soyapriser. Så lenge internasjonale priser ligger over referanseprisen Landbruksdirektoratet forvalter etter, vil svingninger i internasjonale priser påvirke kostnadene til proteinråvarer i kraftfôr direkte. Det er usikkerhet om den videre prisutviklingen for proteinråvarene.

For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisene, og meierivarer er sentrale. I EU gikk melkeprisen ned mot slutten av 2014 og holdt seg lav i 2015. Gjennomsnittsprisen sank med 18 pst. i forhold til 2014, målt i euro. Økende prisforskjeller gir økt behov for prisnedskriving til norsk industri, til tross for at krona er svekket, jf. figur 4.2. Svekket krone har, isolert sett, styrket konkurransekraften til norsk matsektor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar det til at viktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer som importeres, blir dyrere. SSB prognoserer at kronen vil styrke seg noe i 2017.

Kilde: Norges Bank

4.3 Prisutviklingen på matvarer

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene for mat i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Fra januar 2010 til nå har matvareprisene økt om lag like mye i Norge, Sverige og Danmark, målt i nasjonal valuta, jf. figur 4.3. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 1,4 pst. i Norge, med 2,0 pst. i Sverige, mens de er redusert med 0,7 pst. i Danmark. Som følge av prisvariasjon, endres tolvmånedersveksten en del fra måned til måned. Dagligvarekjedenes priskampanjer på enkelte varegrupper bidrar til variasjonen. Isolert sett ga målprisøkningene i jordbruksoppgjørene både i 2014 og 2015 grunnlag for en økning i matprisindeksen på ¼ prosentpoeng hvert år.

Kilde: De statistiske sentralbyråene i respektive land

Kilde: NILF og SSB

Figur 4.4 viser utviklingen i forbrukerprisene fra januar 2010. Prisveksten har vært størst for fisk, mens kjøttvarene har blitt vel 3 pst. billigere. De siste tolv månedene har prisene i Norge økt mest for fisk, meierivarer og kjøtt, mens egg og frukt har blitt billigere, ifølge SSB/NIBIO.

Husholdningenes andel av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for at nordmenn bruker en liten andel av inntekten på mat sammenlignet med andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Det skyldes blant annet kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge Eurostats prisnivåindekser lå prisnivået på matvarer i Norge 64 pst. over gjennomsnittet for EU28 i 2014. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 58 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU28. Blant matvarene er det varegruppene melk og kjøtt som, relativt sett, er dyrest i Norge. Statistikken viser også at prisnivået på mat i Norge i 2014 var 14 pst. høyere enn i Danmark og 33 pst. høyere enn i Sverige. Svekkelse av den norske krona bidrar isolert sett til å redusere prisforskjellen til nabolandene.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. Veksten i grensehandelen avtok i 2015. SSBs grensehandelsundersøkelse anslår at nordmenn totalt handlet for 14,1 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2015. Det var en økning på 1,7 pst. fra året før.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Matindustrien har hatt en svakere vekst i produksjonsverdien enn annen industri det siste tiåret, men har et aktivitetsnivå som er mindre følsomt for konjunktursvingninger.

Engrossalget av kjøtt ble redusert med 0,6 pst. i 2015. Særlig ble salget redusert for kylling etter oppmerksomheten om antibiotikaresistens. Kyllingmarkedet har nå tatt seg opp igjen etter den store salgssvikten i 2015. Selv om produksjonen av storfekjøtt økte med 1 pst., økte likevel importen med over 10 000 tonn, nesten en fordobling fra året før. For svin, lam og egg er det tendens til markedsoverskudd.

Importen av meieriprodukter økte med ca. 8 pst. i 2015 målt i mengde. Importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Fra 2014 til 2015 økte norsk melkeproduksjon med 28,7 mill. liter til 1 556,2 mill. liter. Økningen var større enn etterspørselen i markedet, noe som medførte noe reguleringseksport av smør samt oppbygging av lager. Forbruket av drikkemelk per innbygger synker, og i 2015 gikk det totale forbruket av drikkemelk ned med 1,0 pst. Samlet økte produksjonen av norsk ost til dagligvare med i overkant av 5 pst., mens importen av ost økte med 8 pst. i 2015.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende for næringen. Utviklingen i import av landbruksvarer i mrd. kroner fordelt etter opprinnelse er vist i figur 4.5.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Som vist i figur 4.5 ble det i 2015 importert landbruksvarer til en verdi av 59,1 mrd. kroner, en økning på 11 pst. sammenlignet med 2014. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 9,2 mrd. kroner. Deler av økningen i importverdien i 2015 skyldes at den norske kronen ble svekket mot euro og dollar. Viktige importvarer er råvarer til kraftfôr (til husdyr og fisk), vin, bakervarer, oljer, sjokolade, tropiske frukter og bær. Av de importerte fôrråvarene utgjør råvarer til fiskefôr 64 pst. og råvarer til husdyrfôr 36 pst. Litt under halvparten av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre- og fiskefôr) som dels er i direkte konkurranse med norsk produksjon. Importen av slike varer sank med i underkant av 4 pst. fra 2014 til 2015.

EU står for om lag 62 pst. av landbruksvareeksporten til Norge, med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Om lag 25 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige produkter er soyabønner og andre proteinråvarer til fiskefôr. Av importen kommer 1,4 pst. fra de fattigste 59 landene i verden, som har tollfri og kvotefri markedsadgang til Norge. Viktige importvarer fra disse landene er blomster, kaffe og honning. Andelen import fra u-land har økt over tid.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2015 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 11,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 9 pst. fra 2014. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer har de siste to årene vært stabil rundt til 2 mrd. kroner.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 70 pst. av matkornet, 19 pst. av bær- og fruktproduksjonen, 14 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Prisutvikling råvarer

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt årlig, men ble i 2015 justert også per 1. juli som følge av ustabile priser på meieriråvarer internasjonalt.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Utvikling i matvarekjeden

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Den største endringen i dagligvaremarkedet det siste året, er gjennomføringen av Coops overtagelse av ICA Norge. Det er nå tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 93 pst. av markedet. I 2015 hadde NorgesGruppen 41,2 pst. av markedet, Coop 27,9 pst. og REMA1000 hadde 24,2 pst. Bunnpris har i underkant av 4 pst. av markedet. Bunnpris har i dag innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000, men har inngått ny innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen som vil gjelde fra og med 2017. Frittstående aktører har i underkant av 3 pst. av markedet, inkludert netthandel på om lag 1 pst.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og har økt fra 9,7 pst. i 2005 til 14,7 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet i 2015. EMV-andelen øker mest innen kategorier ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt er andelen EMV nå ca. 50 pst. og for ferske deiger og farser er andelen over 70 pst.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler for mat hvor tre dagligvarekjeder deler markedet mellom seg (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.

Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og lavest mulig priser. Det har i de siste årene vært debatt om hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre konkurransen og en effektiv verdikjede til beste for forbrukerne. I 2016 er det gjennomført flere tiltak; meldeplikt ved fusjoner og oppkjøp, ekstern utredning av etableringshindre, samt vurdering av muligheter for å gi Konkurransetilsynet inngrepshjemmel for å hindre konkurranseskadelig atferd selv om aktørene ikke er dominerende. Konkurransetilsynet er også bedt om å undersøke informasjonsutvekslingen mellom dagligvarekjedene ved for eksempel prisjegere, for å se om informasjonsdelingen påvirker konkurransen.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Forhold som medvirker til den gode mattrygghetsstatusen er kaldt klima, geografi, lite livdyrimport og et mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer i mat er relativt lav.

God plante- og dyrehelse er viktig for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Det er også en stabil og begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og konkurranseevnen i husdyrnæringene.

Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Landbruket må ha et bevisst forhold til bruk av antibiotika på produksjonsdyr for å kunne forebygge antibiotikaresistens hos mennesker og for å sikre trygg mat. Dyktige og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Regjeringen vedtok i 2015 en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015 til 2020. I tråd med denne er det i 2016 laget en egen handlingsplan mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 prosent innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold.

Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Norge har en moderne og oppdatert lovgivning på området og dyrevelferden er gjennomgående god, men det er likevel utfordringer. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringa, blant annet om HMS-tjenester og med slakteriene, bidrar også til at dyrehold med risiko for omsorgssvikt mot dyr kan bli oppdaget tidlig. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene. Det er bl.a. etablert et samarbeid mellom Mattilsynet og politiet ved gjennomføring av et treårig prøveprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag fra høsten 2015. Tilsvarende blir etablert i Rogaland fra 2016.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig, er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne gjøre informerte valg og utøve makt i matmarkedet. Forbrukerne har fått styrket sine krav på informasjon om mat og næringsmidler ved nye krav til merking i EUs matinformasjonsforordning som trådte i kraft i Norge i desember 2014. Ytterligere EU-krav til merking trer i kraft desember 2016.