7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets rapport nr. 11/2016. Per 31. desember 2015 var sum likviditet og fordringer for fondet 1 913 mill. kroner. Av dette var 1 588,5 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 325 mill. kroner var utestående investeringslån forventet tilbakebetalt innen 2020. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar per 31. desember 2015 var på 2 390 mill. kroner. Det totale ansvaret på LUF har økt betydelig etter innføring av rentestøtteordningen i 2003. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er avhengig av rentenivået. Ordningen ble avviklet i jordbruksoppgjøret i 2015, og dette vil etterhvert bidra til at det langsiktige ansvaret reduseres. Staten vil være forpliktet til å utbetale rentestøtte for tilsagn som allerede er gitt.

Partene er enige om at LUF tilføres 21,7 mill. kroner i 2016 gjennom omdisponering av udisponerte midler i 2016, jf. tabell 7.1. På grunn av redusert tilskuddsramme fra LUF med -25 mill. kroner og endret utbetalingsprognose for rentestøtteordningen på -30 mill. kroner reduseres bevilgningen til fondet for 2017 med 55 mill. kroner og settes til 1 148 mill. kroner.

Tabell 7.1 viser en endring i likviditeten for 2017 på -126,8 mill. kroner. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, bl.a. som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn. Med utgangspunkt i den negative prognosen for årsresultat for fondet vil departementet gå gjennom ordninger med store ubenyttede rammer og vurdere om disse midlene skal inndras ved årsskifte.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser Tilskuddsramme for LUF i 2016, samt endring i tilskuddsramme fra 2016 til 2017. Tilskuddsrammen for tilskudd fra fondet for 2017 foreslås satt til totalt 1 385,5 mill. kroner, inkl. rentestøtteutbetalinger.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2017 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. For å imøtekomme det store investeringsbehovet og samtidig bidra til målrettede tiltak som fremmer rekruttering er investeringsvirkemidlene prioritert. Tilskuddsrammen økes med 26,5 mill. kroner.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Investeringsvirkemidlene og næringsutviklingsprogrammene i landbruket er viktige virkemidler for å oppnå dette. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Om vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar ble behandlet av Stortinget i februar 2016. En samlet komite uttrykte at stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av utvikling og potensial for næringsutvikling i landbruket. Komiteen mente videre at utvikling av flere alternative næringer i tillegg til primærproduksjon, også medvirker til å styrke forståelsen og legitimiteten for landbruket og landbrukspolitikken.

Flere av virkemidlene over LUF skal bidra til lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser. Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har bl.a. som mål å underlette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

Regionale bygdeutviklingsprogram bestående av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram, synliggjør regionale prioriteringer og tilpasninger av virkemiddelbruken innenfor regional næringsutvikling.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om økt effektivisering av produksjonen. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås økt effektivisering og produktivitet i landbruket. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Hele 77 pst. av tilskuddene til investering og bedriftsutvikling i landbruket ble i 2015 gitt til brukere under gjennomsnittsalder i næringen, og 26 pst. av tilskuddene ble gitt til unge under 35 år. Unge under 35 år er dessuten prioritert i deler av regelverket. Denne aldersgruppen får altså en relativt stor andel av tilskuddsmidlene. Et eget generasjonsskiftetilskudd skal f.eks. avhjelpe mindre investeringsbehov i forbindelse med oppstart. Partene er enige om at maksimal prosentsats for generasjonsskifteordningen heves med 10 prosentpoeng.

Investeringsbehovet i landbruket er stort, og investeringsvirkemidlene er et viktig risikoavlastende bidrag for å stimulere til økte investeringer. Partene er enige om at avsetningen til investering og bedriftsutvikling økes med 26,5 mill. kroner til totalt 574,5 mill. kroner i 2017. Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer videreføres med inntil 33 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen. Skal målet om økt produksjon nås, er det nødvendig å støtte opp om de som ønsker å vokse. Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal derfor prioriteres. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Energihensyn og miljø- og klimavennlig teknologi skal inngå i vurderingen av søknader om tilskudd der det er relevant.

Ordningen med risikolån videreføres. I rapporten Økt rekruttering til landbruket viser arbeidsgruppen til at risikolåneordningen med tilhørende tapsfond må prioriteres høyt. Partene er enige om at vilkårene for risikolån over ordningen gjennomgås.

I forbindelse med Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2015 ble Landbruks- og matdepartementet bedt om å vurdere om investeringsvirkemidlene kan innvilges allerede på høsten samme år som midlene blir avsatt over jordbruksavtalen, selv om bevilgning og utbetaling først skjer året etter. Bakgrunnen for dette er en antagelse om at det kan oppnås bedre planleggings- og byggeprosesser, bedre avtaler med entreprenører og leverandører, og at det kan åpne for at bygging kan startes tidligere dersom man har tilsagn om finansiering høsten før neste byggesesong. Innovasjon Norge har gjort en vurdering av spørsmålet. Kostnadsoverslagene som ligger til grunn for søknad om investeringstilskudd bygger i dag i stor grad på tilbud som byggherren allerede har fått. Selv om man trolig er i en bedre forhandlingssituasjon med avklart finansiering før innhenting av tilbud, enn når finansiering foreligger etter innhenting av tilbud, er Innovasjon Norge tvilende til hvor stor forskjell dette faktisk kan utgjøre for majoriteten av søknadsmassen og hvilke langsiktige effekter på lønnsomheten dette vil kunne ha. Endring vil likevel kunne ha betydning for store investeringsprosjekter. Innovasjon Norge konkluderer derfor med at det kan være hensiktsmessig å ha mulighetene til å kunne disponere noe av neste års ramme inneværende år (dvs. høsten). Dette forutsetter da at det ikke etableres egne rapporteringsregimer og at man finner fram til hensiktsmessige løsninger knyttet til gjennomføringskostnader mv.

På bakgrunn av dette gis Innovasjon Norge anledning å gi tilsagn om tilskudd over IBU-midlene allerede på høsten samme år som midlene blir avsatt over jordbruksavtalen. Dette forutsetter at nasjonale og regionale føringer rundt bruken av midlene må avklares tidlig på høsten og at ordningen ikke skaper større forvaltningsmessige utfordringer, samt at det etableres et system som gir forutsigbart for søkerne av midlene.

7.2.2 Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og kompetansehevende tiltak, samt mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt og kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorgan, hovedsakelig innenfor landbruket.

Partene er enige om å prioritere midler til investering og bedriftsutvikling direkte til det enkelte foretak. Avsetningen til utrednings- og tilretteleggingstiltak reduseres derfor med 12 mill. kroner og settes til 48 mill. kroner i 2017. Det forutsettes at den strategiske innretningen på bruken av midlene er godt samordnet med innretningen på de bedriftsrettede virkemidlene regionalt.

7.2.3 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å sikre utøverne i landbruket riktig kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet er ulike typer rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket.

I arbeidsgrupperapporten Økt rekruttering til landbruket ble kompetansens betydning for utvikling av næringen og for rekruttering til landbruket fremhevet. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. Alder ved overtagelse av landbrukseiendom er jevnt over høy i hele landet og mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. «Voksenagronom» tilbys på mange naturbruksskoler i fylkene. Dette er et tilbud til voksne med annen/høyere utdanning som har behov for agronomkompetanse. Tilbudet varierer fra fylke til fylke både hva gjelder form og innhold. Ett av arbeidsgruppens forslag omhandlet behovet for å utrede en nasjonal modell for «voksenagronom» som sikrer faglig og pedagogisk kvalitet og fleksibel tilrettelegging.

Partene er enige om at det blir satt i gang en utredning av en nasjonal modell for «voksenagronom». Utredningen skal gjennomføres i samarbeid med næringen og utdanningsmyndighetene.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det avsatt 4 mill. kroner til en flerårig satsing på rekruttering og gründerskap i landbruket. I Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål ble det foreslått at satsingen skulle benyttes til å prøve ut en mentorordning i landbruket. Arbeidsgruppen som så på rekruttering til landbruket kom med ytterligere konkretisering av forslaget.

I tråd med arbeidsgruppens forslag igangsettes en utprøving av en lavterskel mentorordning for landbruket i noen utvalgte regioner etter modell av prosjektet Kompetanseløft Trøndersk landbruk. Unge under 25 år prioriteres. Norsk landbruksrådgiving skal forvalte ordningen i tett samarbeid med Innovasjon Norge og faglagene regionalt. Det tas sikte på oppstart av en toårig prøveordning høsten 2016. Målet med forsøkene må være å utvikle en metodikk for en mentorordning i landbruket som er tilpasset næringens behov, og som kan ha overføringsverdi til hele landet. Prøveordningen skal evalueres.

7.2.3.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Dette ansvaret må sees i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar som skoleeiere og regionale utviklingsaktører. Her er de videregående skolene med utdanningsprogram naturbruk viktige for å rekruttere rett kompetanse til landbrukssektoren, og som ressurs for etter- og videreutdanningstilbudene i landbruket.

Partene er enige om å videreføre avsetningen til ordningen med en ramme på 20 mill. kroner for 2017 til fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving. Prioriterte områder for ordningen er tiltak for å øke kompetansen i landbruket, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering og omdømmebygging.

7.2.3.2 Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket

Stiftelsen Matmerk forvalter Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Programmet skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller innenfor andre næringer i tilknytning til landbruket, gjennom utvikling av nasjonale og regionale kompetansetilbud.

Partene er enige om at rammen på 6 mill. kroner til KIL videreføres for 2017. Det avsettes inntil 500 000 kroner over KIL-ordningen til den varslede utredningen om en nasjonal modell for «voksenagronom».

7.2.4 Forskning

Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Midlene skal særlig bidra til økt produksjon av mat, til at maten er trygg og til å bedre bondens økonomi. Hensynet til miljø og klima skal gjennomgående ivaretas ved avtalestyrets disponering av midlene.

For 2017 skal kunnskapsutvikling i tråd med behov som fremgår av rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra januar 2016 prioriteres, særskilt forskning rettet mot opptak og utslipp av klimagasser. Videre skal forskning som øker verdiskapingen i produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedre agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Andre områder det er aktuelt å vektlegge er utredninger som bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget innen andre landbruksbaserte næringer for eksempel knyttet til lønnsomhet og sysselsetting for disse næringene, samt studier av produksjonsutfordringer innen økologisk landbruk. Partene er enige om at avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. Inntil 3 mil. kroner kan nyttes til utredninger.

7.2.5 Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), generisk markedsføring av økologisk mat (jf. kap. 7.4.2) samt drifte den nye databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Partene er enige om at avsetningen til Matmerk videreføres i 2017 med 52 mill. kroner. Det legges til grunn at Matmerk spesielt prioriterer KSL og utviklingsoppgaver knyttet til en modernisering og oppgradering av systemet. Videre må drift av lokalmat.no, måling av omsetning av lokalmat, merkeordningene, og oppgaver knyttet til Inn på tunet prioriteres innenfor denne rammen. Fra 2018 er det behov for en ny finansieringsplan for Nyt Norge-ordningen. Matmerk bes komme tilbake med en slik plan i god tid før jordbruksforhandlingene 2017.

7.2.6 Utviklingsprogrammet

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping skal skape vekst og verdiskaping innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre landbruksbaserte næringer basert på landbruksressurser. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge og er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i Meld. St. 31(2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Det tilbys tilpassede kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ønsker å vokse og støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk. Programmet gir også støtte til omdømmetiltak for å bygge stolthet og øke kompetanse i næringen, samt øke kunnskap om lokalmat og landbruksbasert reiseliv hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt.

Når det gjelder satsingen på innlandsfiske vises det til romertallsvedtak I i Innst. 177 S (2015–2016) fra næringskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Stortinget ber regjeringen om å fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskevirksomhet i tilknytning til statsbudsjettet for 2017. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at både forvaltning og næringsaktører må involveres godt i arbeidsprosessen og at tiltaksplanen derfor først kan foreligge våren 2017. LMD vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Meld. St. 31 om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer signaliserer klare ambisjoner for landbruksbaserte næringer de nærmeste årene, og inkluderer blant annet et mål om 10 mrd. omsetning av lokalmat og –drikke samlet fra alle markedskanaler innen 2025. Det bør fortsatt legges stor vekt på både vekstordningen og forpliktende produsentsammenslutninger, i tillegg til innsatsen rettet inn mot det landbruksbaserte reiselivet. Partene er enige om at den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet videreføres med 90 mill. kroner i 2017.

I tråd med føringene i Prop. 77 S (2015–2016) Reindriftsavtalen 2016/2017, legges det opp til at Reinprogrammet forvaltes som en integrert del av Utviklingsprogrammet.

7.2.7 Bioenergiprogrammet

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg inngår også i Bioenergiprogrammet. Denne satsingen koordineres fra 2015 med regjeringens biogasstrategi og etableringen av pilotanlegg som behandler husdyrgjødsel i kombinasjon med annet biologisk avfall.

Det er stor etterspørsel etter midler over Bioenergiprogrammet og partene er enige om at avsetningen til programmet videreføres med 67 mill. kroner for 2017. Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner av avsetningen for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon.

7.2.8 Skogbruk

Skogressursene er en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. Samtidig utgjør skogene et stort karbonlager, som kan opprettholdes gjennom en aktiv, bærekraftig skogpolitikk. Nettoopptaket av karbon i skogen i Norge er på om lag 26 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer om lag halvparten av utslippene fra andre sektorer.

Regjeringen vil legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. For å sikre overgangen til et lavutslippssamfunn, både i Norge og andre land, må opptak av CO₂ i skog og på andre arealer som ikke skyldes nye tiltak, komme i tillegg til utslippsreduksjoner i andre sektorer. Her bør det ses på tiltak som kan ivareta eller styrke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi. For å bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden skog ønsker regjeringen å legge til rette for å øke avvirkningen av skog. Regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler; blant annet miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for lønnsom skogsdrift, og for utvikling av skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Investeringsnivået til både bygging og ombygging av skogsveier har økt de siste årene, med både offentlige og private midler. Det er fortsatt stort behov for nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier. Nybyggingsbehovet er størst i kystfylkene, særlig for skogsbilveier. Mange kystfylker har store skogressurser som ikke vil være lønnsomme å bruke uten veibygging. Store deler av skogsveinettet i de tradisjonelle skogstrøkene på Sør- og Østlandet og i Trøndelagsfylkene er gammelt. Selv om det fortsatt er behov for noe nybygging av veier også her, er de største investeringsbehovene knyttet til standardheving av gamle veier. Bare rundt 15 pst. av skogsbilveinettet i de tradisjonelle skogstrøkene er bygd eller ombygd for de største tømmervogntogene på inntil 24 meter og 60 tonns totalvekt. De fleste og største skogindustribedriftene er i dag lokalisert til de tradisjonelle skogstrøkene. Videreutvikling av skogsveinettet her vil bidra til å sikre råstofftilgangen og styrke konkurranseevnen til disse bedriftene.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som gir dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. En viktig kilde til denne kunnskapen er Landsskogtakseringen. Det er viktig at skogeierne følger opp det ansvaret de har for nyplanting og nøkkelbiotoper.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er et sentralt virkemiddel for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom dette arbeidet kan skogeierne selv gjøre riktige avveiinger mellom bruk og vern i sine prioriteringer. For 2017 er det behov for å øke avsetningen til skogbruksplanlegging for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for økt bærekraftig avvirkning.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en avgjørende forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser.

Partene er enige om at avsetningen til skogbruk over jordbruksavtalen videreføres med 214 mill. kroner i 2017. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene på et møte der også skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.9 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Partene er enige om å videreføre avsetningen til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift med 1,5 mill. kroner i 2017. Denne avsetningen er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Midlene fra de to næringsavtalene forvaltes samlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det må jobbes aktivt med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder.

7.3 Miljø og klima

Miljøsatsingen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi og vil ha positiv påvirkning på produksjonen. Miljø- og klimaarbeidet i jordbruket vil også bli behandlet i melding om jordbrukspolitikken.

7.3.1 Utredning om landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene

I Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2014 ble det besluttet at landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene skulle utredes. Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i mars 2015 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra næring, forvaltning og miljøorganisasjoner, ledet av Erik Eid Hohle, daglig leder for Energigården. Arbeidsgruppen ble gitt i oppdrag å vurdere norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Videre skulle kunnskapsstatus nasjonalt kartlegges og det skulle undersøkes hvilke muligheter klimaendringer eventuelt vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer som vil måtte håndteres. Utredningen skulle også omfatte opptak i skog og lagring i jord, og baseres på ny kunnskap fra klimapanelet og de nye klimaframskrivningene som Norsk klimaservicesenter utarbeidet i 2015. Arbeidsgruppen skulle også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Arbeidsgruppen avleverte sin rapport Landbruk og klimaendringer 19. februar 2016.

Arbeidsgruppen påpeker at norsk matproduksjon skjer med utgangspunkt i ressursgrunnlaget, og at det ikke er mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer. Arbeidsgruppen viser videre til at landbruket er i en særstilling sammenliknet med andre deler av norsk økonomi, ettersom det finnes svært få virkemidler eller tiltak som kun er innrettet med sikte på å redusere utslipp av klimagasser. Samtidig viser arbeidsgruppen til at det er et betydelig potensial for utslippskutt, muligens 10–20 pst. utslippsreduksjon fra jordbruket, inkludert reduserte utslipp som regnskapsføres i transport-, bygg- og arealsektoren, fra i dag og fram til 2030. Arbeidsgruppen mener derfor at klimahensynet bør tillegges større vekt i utviklingen av jordbrukspolitikken, slik at også jordbruket i større grad kan bidra til å oppfylle Norges klimamål.

Arbeidsgruppen mener det er to hovedstrategier for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren; endret sammensetning av matforbruket og å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen). Arbeidsgruppen har ikke vurdert tiltak for å endre sammensetning av matforbruket, da dette ble vurdert til å ligge utenfor arbeidsgruppens mandat. En mer omfattende vurdering av landbrukssektorens institusjonelle rammer ble også vurdert å ligge utenfor mandatet.

Arbeidsgruppen mener at norsk klimapolitikk for landbrukssektoren på overordnet nivå fanger opp viktige tiltak og innsatsområder som er beskrevet i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Arbeidsgruppen mener at man likevel med dagens innsats ikke klarer å hente ut potensialet for utslippskutt og økt opptak raskt nok.

Arbeidsgruppen peker på 15 aktuelle tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økte opptak fra jordbrukssektoren. Arbeidsgruppen peker samtidig på at det er nødvendig å utrede tiltakene videre for å finne kostnadene ved tiltakene, gjennomførbarheten og aktuelle virkemidler.

Klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse og i rapporten blir det påvist betydelige kunnskapsbehov. Arbeidsgruppen mener den løpende utviklingen hvor ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk, er blant de viktigste tiltakene for å få ned klimabelastningen fra landbruket. Arbeidsgruppen viser til at endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men at det er krevende å tilpasse seg endringene og at det også vil medføre stor usikkerhet.

7.3.2 Miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.3, angir virkemidlene innenfor jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene går til de aller fleste jordbruksforetakene og danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer.

Det er viktig med økt kunnskap om jordbrukets muligheter til å redusere sine klimagassutslipp, om potensialet til lagring av karbon i jord og hvordan tilpasse seg et klima i endring. Partene er enige om at det skal nedsettes et beregningsutvalg for jordbrukets klimautfordringer, videre er det enighet om at satsingen på klimarådgiving på foretaksnivå skal videreføres og at forskning og kunnskapsutvikling prioriteres.

Det avsettes 4 726 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2017.

Beregningsutvalg for klimautfordringer i landbruket (BKL)

I rapporten Landbruk og klimaendringer fremheves det at klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse, og det pekes på enkelte kunnskapsbehov.

Jordbruket sine utslippskutt blir kreditert i ulike sektorregnskap, herunder jordbrukssektoren, arealsektoren, transportsektoren og byggsektoren. Det er kun metan og lystgass som blir regnet inn i jordbrukssektorens regnskap. Det er derfor behov for å styrke kunnskapen om jordbrukets samlede utslipp og bidrag til utslippsreduksjoner, herunder kunnskap om endringer som skjer på foretaksnivå.

Partene er derfor enige om at det nedsettes et utvalg med deltakelse fra landbruks- og miljømyndighetene, jordbrukssektoren, SSB og andre fageksperter/forskere for å se nærmere på hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles og synliggjøres bedre. Utvalget skal vurdere hvordan klimautslipp kan reduseres. Resultatene som fremkommer skal danne grunnlag for at tiltak som skal gjennomføres er basert på best mulig kunnskap. Mandat og sammensetning avtales nærmere mellom partene. Utgifter for å fremskaffe kunnskapsgrunnlag, inntil 1 mill. kroner i 2017, dekkes over Klima- og miljøprogrammet, men på sikt skal utgifter til å fremskaffe ny kunnskap inngå som en del av forskningsinstitusjonenes oppdrag.

7.3.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Det skal også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og sikre forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt.

Programmet består av både tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd. Nasjonalt miljøprogram ble revidert i 2012 med ny virkningsperiode fra 2013 til 2016 og inneholder retningslinjer for utformingen av regionale miljøprogram (RMP). I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at gjeldende RMP-periode forlenges til å gjelde ut 2017. Dette ble begrunnet med utvikling av eStil for produksjonstilskudd og arbeid med samordning med RMP. Partene er enige om at programperioden for Nasjonalt miljøprogram forlenges ut 2017.

Ny nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det besluttet å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå. Partene ble enige om å utvide den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet ble gitt i oppgave å utforme utkast til forskrift for ordningen sammen med Norsk Genressurssenter «slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i 2017. Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP (regionalt miljøprogram) fra søknadsåret 2016.» I felles nasjonal ordning for bevaringsverdige husdyrraser vil et større antall dyr enn tidligere bli tilskuddsberettiget, ettersom det varierer mellom fylkene hvilke raser som har hittil har fått RMP-midler.

Landbruket har ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr. I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige og definert som truet eller kritisk truet etter standard fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i den videre avl.

Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for fremtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng. I tillegg til særegen kjøtt- og melkekvalitet til markedet, nyttiggjør de nasjonale husdyrrasene seg av ressurser i kulturlandskapet som ikke er egnet eller tilgjengelig for andre raser og for mer intensiv produksjon.

De nye tilskuddssatsene fremgår av tabell 7.4.

Tilskudd til bevaringsverdige raser av storfe

Definisjonene i den nasjonale ordningen videreføres, men partene er enige om at krav til kalvingsintervall økes fra 15 til 18 måneder, som følge av biologiske forhold med behov for gjentatt inseminasjon før drektighet. Dette kalvingsintervallet vil også gjelde for tilskudd til ammeku/melkeku for dyr av bevaringsverdig rase. Det var stor variasjon mellom fylkenes satser for bevaringsverdige storfe over RMP.

Tilskudd til bevaringsverdige raser av sau

Det antas å være totalt 8 750 sauer innenfor de 7 bevaringsverdige sauerasene. Kun vel 5 700 er registrert som rasegodkjent i sauekontrollen. I ny felles nasjonale tilskuddsordning er partene enige om at det gis tilskudd til sau over 1 år såfremt sauen er registrert med låst rasekode i sauekontrollen. Krav om registrering ved tildeling av tilskudd forventes å sikre registrering av alle besetningene i sauekontrollen innen 3 år.

Tilskudd til bevaringsverdige raser av geit

I den felles nasjonale tilskuddsordningen er partene enige om at det gis tilskudd til ammegeit over 1 år av rasen kystgeit, såfremt individet er registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen.

Tilskudd til bevaringsverdige raser av hest

Tilskudd til hesterasene over RMP har vært tildelt etter forskjellige kriterier. Partene er enige om at tilskudd gis til unghest under 3 år såfremt individet er stambokført (rasegodkjent og har fått utstedt hestepass).

Ny handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Landbruks- og matdepartementet fastsatte ny handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler i april 2016. Planen viderefører det arbeidet som har vært gjort, og skal medvirke til bærekraftig bruk av plantevernmidler, der integrert plantevern står sentralt. Det er behov for et kontinuerlig arbeid med å redusere avhengighet av- og risiko ved bruk av plantevernmidler. Den nye handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2016–2020.

Ny organisering av arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020)

Partene er enige om at ansvaret for forvaltningen av midler til oppfølging av ny handlingsplan flyttes fra Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet, med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans. Dette vil bidra til en mer hensiktsmessig forvaltning av midlene, og er en oppfølging av anbefalingene fra arbeidsgruppa som utredet forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler. Midlene vil bli lyst ut og kriteriene for tildeling det aktuelle år vil fremgå av utlysningsteksten. Mattilsynet, som forvalter regelverket på plantevernmiddelområdet, vil bli involvert i vurderingen av søknader.

En referansegruppe som følger gjennomføringen av tiltak i planen skal gi føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres det enkelte år, og på denne måten bidra til en best mulig måloppnåelse for hele planperioden. Gruppen skal ikke involveres i behandlingen av enkeltsøknader. Referansegruppen settes sammen med medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Klima- og miljødepartementet og Mattilsynet. Landbruks- og matdepartementet vil lede gruppen og Landbruksdirektoratet vil ha sekretariatsansvaret.

Mattilsynet har tidligere vært søker og mottaker av midler til enkelte prosjekter over handlingsplanen. Den nye organiseringen av arbeidet med oppfølging av handlingsplanen gir Mattilsynet en ny rolle som ikke er forenlig med at Mattilsynet kan være både søker og mottaker av prosjektmidler. De tiltakene i handlingsplanen som Mattilsynet har ansvar for, gjennomføres etter nærmere prioritering innenfor Mattilsynets gjeldende driftsbudsjett.

I tillegg til midler til oppfølging av handlingsplanen har det over ordningen også vært avsatt midler til styrking av datagrunnlaget for bruk av plantevernmidler i småkulturer. Ordningen ble opprettet etter at det ved flere anledninger var meldt inn utfordringer knyttet til manglende tilgang på plantevernmidler i en rekke ulike kulturer. Norsk landbruksrådgiving har vært søker og mottaker av midler, og har samarbeidet med NIBIO om dette. Det er fortsatt behov for slik innsats, og det anses som hensiktsmessig at oppgaven overføres til Norsk landbruksrådgiving, jf. kap. 7.11.4.

Partene er enige om at det settes av 9 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for 2017. Midlene skal prioriteres til jordbruksformål. I lys av at Norsk landbruksrådgivning og Mattilsynet har fått tilført oppgaver som tidligere ble finansiert over handlingsplanen skal Landbruksdirektoratet, som ansvarlig for forvaltningen av midlene, påse at innkomne søknader behandles etter en streng vurdering.

7.3.4 Regionale miljøprogram

De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Det er egne 4-årige program i hvert fylke som dekker en rekke miljøområder. Nytt elektronisk kartbasert søknadssystem ble tatt i bruk i 2013. Dette systemet gir forenkling for både næringen og forvaltningen. I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at gjeldende RMP-periode, grunnet utvikling av eStil for produksjonstilskudd og samordning med RMP, forlenges til å gjelde ut 2017.

Partene er enige om å avvikle muligheten for tilskudd til hesjing over Regionalt miljøprogram fra søknadsomgangen 2017. Dette vil bidra til en ytterligere forenkling av den nasjonale menyen.

Bevilgning til regionale miljøprogram (RMP)

Partene er enige om å øke avsetningen til regionalt miljøprogram (RMP) med 0,5 mill. kroner til hvert av fylkene Nord-Trøndelag og Nordland, som skal prioriteres til tiltaket Friarealer for gås. Som følge av at tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser er flyttet til en nasjonal ordning (jf. fordelingsskjema), og justert bevilgningsbehov, reduseres bevilgningen til RMP samlet med 6,1 mill. kroner til 422,4 mill. kroner.

7.3.5 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Utsiktsrydding i kulturlandskapet

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt å sette av 20 mill. kroner til utsiktsrydding i kulturlandskapet for 2016. Ordningen er avgrenset til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hovedformålet med ordningen skal være å bidra til utsikt, og fremme verdier knyttet til kulturlandskapet, samt å gi klimagevinster ved at rydningsvirket skal brukes til bioenergiformål der dette er mulig. Forskriften ble fastsatt først 4. mai 2016, og det er ikke ventet at ordningen vil få full uttelling i 2016.

Da det kan forventes at en del midler avsatt for 2016 blir overført til 2017 grunnet underforbruk, mener partene at det er tilstrekkelig med en avsetning på 8 mill. kroner til ordningen for 2017. Partene legger fremover til grunn en årlig avsetning på 20 mill. kroner til ordningen.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og vedlikehold. I jordbruksoppgjøret 2014 ble det bestemt at ordningen skulle avgrenses til de som er berettiget produksjonstilskudd. Dette har i ettertid vist seg å gi utilsiktet virkning. Dette gjelder i tilfeller der eier av en landbrukseiendom ikke selv driver en tilskuddsberettiget produksjon fordi jorda er bortleid, og leier ikke ønsker ta den økonomiske belastningen ved f.eks. utbedring av hydrotekniske anlegg eller istandsetting av verneverdige bygninger.

Partene er av den grunn enige at eier av landbrukseiendom kan gis tilskudd, dersom det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen det søkes SMIL-tilskudd for. Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utarbeide forslag til justert forskrift.

Det er et viktig klimatilpasningstiltak å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg. Partene er derfor enige om at hydrotekniske tiltak gis større prioritet ved fordeling av midler.

Partene er enige om å videreføre avsetningen til SMIL-ordningen, ekskl. drenering, med 95 mill. kroner i 2017.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord trådte i kraft i juni 2013. God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og gir høyere avlingsnivå. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. Oppslutningen om ordningen har vært betydelig lavere enn forventet, og mye tyder på at det er mindre areal som dreneres nå enn før tilskuddsordningen trådte i kraft. Totalt er det avsatt 380 mill. kroner til drenering for årene 2013–2016, men kun 155 mill. kroner er disponert per 1. januar 2016.

Da det er svært mye ubrukte midler på ordningen, 225 mill. kroner per 1. januar 2016, er partene enige om at avsetningen til drenering reduseres med 22 mill. kroner til 58 mill. kroner for 2017.

Arealer med korn, grønnsaker og poteter skal fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Partene understreker at tilskuddet kun er ment å være et incitament for å igangsette drenering, og at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver. For å sikre forutsigbarhet for både næring og entreprenører holdes satsene uendret.

Partene vil understreke at fylkesmennene har en viktig rolle når det gjelder å formidle informasjon og veiledning om ordningen.

Investeringsstøtte til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Partene er enige om å øke rammen på 1 mill. kroner til 10 mill. kroner for 2017.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet, slik at avsetningen blir 18 mill. kroner i 2017. I 2017 skal prosjekter som bidrar til å følge opp anbefalingene i rapporten Landbruk og klimaendringer prioriteres, herunder videreutvikling av klimarådgivingsprosjektet som ble initiert i jordbruksoppgjøret 2015, og fremskaffe bedre kunnskap om potensialet og virkningene av lagring av karbon i jordbruksjord. Det skal settes av inntil 1 mill. kroner til å fremskaffe kunnskapsgrunnlag til beregningsutvalget som skal se nærmere på beregningsmetodikken for utslipp og opptak fra jordbruket.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge. Aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i begge satsingene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 22 områder som er et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap over hele landet. Satsingen går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med biologisk mangfold og ivaretakelse av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Fylkesmannen er tilskuddsforvalter. Verdensarvsatsingen skal styrke jordbruket i to verdensarvområder på UNESCO’s liste, Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Midlene går til å sikre fortsatt drift og skjøtsel i områdene. Organisering og ansvarsforhold når det gjelder forvaltningen i hvert enkelt verdensarvområde bestemmes i stor grad lokalt. Verdensarvmidlene over jordbruksavtalen har vist seg å være viktige for grunneierne for å sikre at arealer holdes i hevd og blir beitet.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan er begge basert på midler fra både jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene, og det er stor etterspørsel etter midlene, spesielt i Vestnorsk fjordlandskap. Partene er enige om å øke avsetningen på 0,5 mill. kroner til Vestnorsk fjordlandskap, slik at total avsetning blir 9,5 mill. kroner for 2017.

I Prop. 127 S Jordbruksoppgjøret 2015 ble det vist til at forskriften for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdet skal tre i kraft fra 2016. Forskriften berører både LMD og KLD. For å samordne praksis, ta hensyn til søknadstidspunkt i de ulike områdene og skape størst mulig forutsigbarhet for gjennomføring av tiltakene er det hensiktsmessig at ikrafttredelsen blir utsatt til 2017.

Biogass

I jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som jordbruksforetaket leverer til et biogassanlegg. I 2014 utgjorde utslipp fra jordbruket om lag 8,3 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Dette er en nedgang på 1,1 pst. fra 2013. Metangass fra jordbruket utgjør 48 pst. av de nasjonale metangassutslippene. Utslipp av metan fra jordbruket kommer i all hovedsak fra husdyrhold. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer metanutslipp. Satsen ble økt til 30 kroner per tonn i jordbruksoppgjøret 2013, og økt ytterligere til 60 kroner per levert tonn i 2015. Grunnet forsinkelse ved oppstart av ordningen, står det per 1. januar 2016 om lag 6,7 mill. kroner ubenyttet på ordningen. Det ventes imidlertid økt oppslutning til ordningen i 2017. På bakgrunn av dette mener partene at avsetningen kan reduseres fra 2 mill. kroner til 1 mill. kroner for 2017. Det er tidligere bestemt at ordningen skal evalueres i 2019.

7.4 Økologisk produksjon og forbruk

Stortinget har fastsatt et mål om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Dette innebærer at det skal drives økologisk produksjon på 15 pst. av det samlede norske jordbruksarealet og at 15 pst. av det samlede husdyrholdet skal være økologisk innen 2020. Målet om at 15 pst. av matforbruket skal være økologisk måles i forhold til mat- og drikkevarer som finnes som både konvensjonelle og økologiske, og måles i kroneverdi. Både norske og importerte varer inngår i målsettingen. Økologiske driftsmåter kan bidra med mer kunnskap om – og erfaringer med mer miljøvennlig produksjonsmetoder, samtidig som økologiske produkter representerer et mangfold som forbrukerne etterspør. Markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen og det bør tilstrebes balanse mellom produksjon og forbruk. Det er også et mål at størst mulig andel av den økologiske produksjonen omsettes som økologisk vare.

7.4.1 Økologisk produksjon og markedsutvikling

Med bakgrunn i økende etterspørsel og for å følge opp Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av økologisk landbruk, ser partene behov for å stimulere til økt produksjon. Det er enighet om å øke satsene for arealer som brukes til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter med 0,8 mill. kroner. Satsene i tilskuddene til økologisk husdyrhold økes innenfor en ramme på 6,4 mill. kroner. Dette gjøres innenfor uendret bevilgning på 107,6 mill. kroner.

Landbruksdirektoratet skal frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018.

Total avsetning til økologisk produksjon for 2017 blir på 123,5 mill. kroner inkl. anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn.

7.4.2 Utviklingsmidler

Generisk markedsføring i regi av Matmerk

Ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat har de siste årene vært lagt til Matmerk. Arbeidet videreføres med 2 mill. kroner i 2017, jf. kapittel 7.2.5. Satsingen skal bidra til å ivareta statens ansvar for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologiske produksjonsformer og produkter. Partene er enige om at satsingen skal evalueres til jordbruksoppgjøret 2017.

Utviklingsmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet

Utviklingsmidlene går til foregangsfylkesatsingen og prosjektmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet. Partene er enige om å videreføre satsingen med 30 mill. kroner for 2017. Som oppfølging av rapporten «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» er partene enige om at foregangsfylket for økologiske grønnsaker gis i oppdrag å kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på nok arealer for vekstskifte innen produksjon av økologiske grønnsaker samt å foreslå tiltak. Foregangsfylket for økologisk frukt og bær skal følge opp rapporten ved å kartlegge og vurdere tiltak som kan redusere kostnader med pakking og lagring av økologisk frukt og bær. Det settes av inntil 0,2 mill. kroner til denne oppfølgingen innenfor avsetningen til foregangsfylkene. Arbeidet skal ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2017.

Foregangsfylkene arbeider med utvikling av økologisk produksjon og marked, og har ansvar for hvert sitt hovedområde. Det arbeides innen de seks områdene jordkunnskap og jordkultur, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og storfekjøtt samt forbruk av økologisk mat i storhusholdning. Det er opparbeidet mye kompetanse hos foregangsfylkene, og det foregår mye faglig samarbeid og nettverksbygging både mellom foregangsfylkene og eksterne aktører. Foregangsfylkene ble etablert i 2010 og er nå inne i sin andre prosjektperiode, 2014–2017. Partene er enige om at det avsettes midler til en evaluering av satsingen innenfor rammen til foregangsfylkene. Evalueringen bør gi en sammenstilling av resultater og erfaringer fra de ulike satsingsområdene og vurdere satsingens mål og resultater, både for hvert område og for satsingen som helhet. En viktig del av evalueringen vil være å gi anbefalinger om innretning av tiltak og prioriteringer for fremtidige utviklingstiltak på de aktuelle satsingsområdene og anbefalinger om hvordan kompetansen som er bygget opp i foregangsfylkene kan videreføres etter prosjektperiodens utløp. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å bestille og følge opp evalueringen som skal ferdigstilles innen 15. februar 2017. Det settes av 0,8 mill. kroner til evalueringen.

De øvrige prosjektmidlene har de siste årene hatt en dreining mot færre og større nasjonale og/eller flerårige prosjekter. Dette skal følges opp videre i 2017. Dette er også i tråd med anbefalinger og funn i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av økologisk landbruk og rapport fra arbeidsgruppen som har sett på forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler. Partene er enige om at deler av utviklingsmidlene prioriteres til prosjekter som forbedrer organisering av produksjon og leveranse av økologiske produkter på tvers av produktkategorier. Videre oppfølging om fordeling av midlene vil bli gjort i dialog med avtalepartene.

7.4.3 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2017 blir på 155,5 mill. kroner.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Kornproduksjonen er viktig både for det samlede produksjonsvolumet, for selvforsyningsgraden og for bruken av jordbruksarealer over hele landet. De to siste årene, 2014 og 2015, har gitt gode kornavlinger. Oppdatert prognose per mars 2016 for tilgang av norsk korn i sesongen 2015/2016 er 1 393 000 tonn inkludert såkorn, erter og oljefrø. Dette er den høyeste produksjonen siden 2004, og 26 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2010–2014. Gunstige værforhold i 2015 bidro til at kornavlingene per dekar i 2015 var de høyeste noen gang.

Også 2014 var et relativt sett bra avlingsår for korn, men likevel viser beregninger av utviklingen for de siste årene fram til 2015 en stagnasjon i arealproduktiviteten i kornproduksjonen. Økt arealproduktivitet vil ha stor betydning for å dekke hjemmemarkedets etterspørsel etter mat- og fôrkorn og bedre lønnsomheten i kornproduksjonen. Her har kornprodusentene et stort ansvar, men også veiledningstjenesten og forskningen har viktige oppgaver. Sorter og dyrkingsteknikker må forbedres og det må investeres i produksjonsgrunnlaget med kalking og drenering.

Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. Matkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen.

Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Partene er enige om å stimulere til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn. Målprisen for mathvete økes med 9 øre per kg og rug holdes uendret. Målprisene for bygg og oljefrø økes med 7 øre per kg og for havre med 6 øre per kg.

Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes med 2,5 øre per kg med virkning fra 1. juli 2016. Prisendringene på norsk fôrkorn og endring i prisnedskrivingen innebærer at referanseprisen på soya må justeres opp med 6,3 øre per kg fra 387,0 øre per kg til 393,3 øre per kg. De siste prognosene for den internasjonale prisutviklingen på GMO-fri soya innebærer at denne økningen ikke vil utløse toll ved import av soyamel til fôr eller prisutjevningsbeløp for norsk bearbeidet soya. Ut fra dette beregnes det at avtalen vil gi en økning av prisen på råvarer til kraftfôr på 3 øre per kg.

Matkorntilskuddet økes med 4 øre per kg med virkning fra 1. juli 2016. Sammen med økningen av prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn, beregnes det at avtalen vil gi en økning i prisen på råvarer til matmel på 2 øre per kg.

Utover basiskriteriene som er knyttet til målprisene i jordbruksavtalen, fastsetter markedsaktørene selv priser på fôrhvete og fôrrug i samsvar med råvareverdien i produksjonen, og tar ansvar for prisdifferensieringen mellom ulike kvaliteter av matkorn og fôrkorn. Partene legger til grunn at markedsaktørene styrker prisdifferensieringen mer i retning av kvaliteter som etterspørres i markedet.

Tilpasninger i arealtilskuddet

For å stimulere til økt kornareal i de beste kornområdene, er partene enige om en tilpasning i arealtilskuddene til korn og grovfôr. Satsene i arealtilskuddet for korn i sone 1–4 økes med 13 kroner per dekar. Arealtilskuddet til grovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i sone 1 og 5 kroner per dekar i sone 3 og 4. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kroner per dekar.

Tilskudd til lagring av såkorn

Partene er enige om at bevilgningen videreføres med 3,7 mill. kroner i 2017. Med en sats på 0,60 kroner per kg gir det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.6 Frukt, grønt og poteter

7.6.1 Endringer i målpris

Partene er enige om å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 2,5 pst., og en økning i målpris for potet med 15 øre per kilo, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1.

7.6.2 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Partene er enige om å øke satsen i distriktstilskuddet i sone 2–5 for frukt og for pressfrukt, samt for bær i sone 4–7, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1. Økningen utgjør totalt 3,3 mill. kroner.

Grunnlaget for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd. Godkjente omsetningsledd defineres i denne sammenheng som fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Landbruksdirektoratet og godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Det blir ikke gitt tilskudd til direktesalg, for eksempel på torg, direkte til butikk eller Bondens Marked. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 får i oppdrag å vurdere dagens bestemmelse om tilskuddsgrunnlag.

7.6.3 Avsetningstiltak potet

Partene er enige om at bevilgningen til prisnedskrivingstilskudd potetsprit reduseres med 2 mill. kroner. Prisnedskrivingstilskudd potetsprit betales ut med en maksimalsats på kroner 9,50 per liter potetsprit innenfor en ramme på 18 mill. kroner.

Partene er enige om at avrensprisen settes til 40 øre per kilo for 2017.

7.6.4 Tilskudd til sertifisert settepotetavl

Formålet med tilskudd til settepotetavl er i henhold til dagens forskrift å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl i klassene prebasis, basis og sertifisert. Formålet skal primært oppnås ved en reduksjon av prisen til kjøper av sertifisert vare gjennom tilskudd til frakten av varen i alle ledd frem til kjøperen.

Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å utrede ordningen. Rammene for utredningen er at ordningen også fremover skal stimulere til økt bruk av sertifiserte settepoteter, at det skal foreslås betydelige forenklinger i regelverket og at avsetningen til ordningen er uendret. Forenklingene antas å gjøre det mer attraktivt å være settepotetavler, noe som kan bidra til å styrke kvaliteten på produksjonen og derigjennom øke andelen av sertifiserte settepoteter. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å sende forskriftsutkastet på høring før sommeren.

Partene er enige om å videreføre avsetningen på 7,5 mill. kroner i 2017.

7.7 Melk

7.7.1 Målpris

Målprisen på melk økes med 5 øre per liter, med en inntektsvirkning på 78,4 mill. kroner. I tillegg gjennomføres det en økning i målprisen på melk med 5 øre knyttet til endret innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen, men som i sum verken vil påvirke pris til melkeprodusentene eller til forbrukerne. Målpris på melk er fra 1. juli 2016 kroner 5,38 per liter.

7.7.2 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev fra Landbruksdirektoratet av 4. mai 2016. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer.

7.7.3 Teknisk justering av kravspesifikasjonen for melk

I tråd med jordbruksoppgjøret 2015, har Landbruksdirektoratet i samarbeid med markedsaktørene utredet en teknisk justering i kravspesifikasjonen for melk. Omsetningsrådet vedtok 14. desember 2015 at kravspesifikasjonen opprettholder intervaller for fett- og proteininnhold i kumelk og tørrstoffinnhold i geitemelk, men at grenseverdiene i intervallene justeres. I tillegg ble det foretatt enkelte endringer i andre kvalitetsegenskaper.

7.7.4 Geitemelk

Grunnet overproduksjon av geitemelk drøftet faglagene og LMD i kvotedrøftingene 2015 at kvote som selges gjennom den statlige omsetningsordningen ikke bør videreselges, og ble enige om at dette følges opp i jordbruksoppgjøret 2016. Partene er enige om at kvote som selges gjennom den statlige omsetningsordningen i 2016 ikke videreselges. Oppkjøpet finansieres gjennom omsetningsavgiften.

7.8 Kjøtt og egg

7.8.1 Kvalitetstilskudd til storfekjøtt

I 2015 ble det ble totalt levert 79,7 mill. kg storfekjøtt, hvorav leveransene fra melke- og kjøttfe var på hhv. 58,7 og 21,0 mill. kg, som tilsvarte hhv. 74 og 26 pst. av samlet leveranse av storfekjøtt. For 2016 er det prognosert med et underskudd på 14,8 mill. kg storfekjøtt.

Økt årsytelse per melkeku er en viktig årsak til underdekningen av innenlandsk produsert storfekjøtt. For å opprettholde storfekjøttproduksjonen må nedgang i antall mordyr i melkebesetningene erstattes med økt antall ammekyr i spesialiserte kjøttfebesetninger. Det har over flere år blitt satset på ammekuproduksjon i jordbruksoppgjørene.

Tabell 7.7 viser hvor stort kvantum som i 2015 hadde vært berettiget kvalitetstilskudd storfekjøtt gitt ulike krav til kvalitet. For de ulike volumgrunnlagene av melke- og kjøttfe, er det lagt inn hvilken prosentandel de utgjør av de samlede leveransene av hhv. melke- og kjøttfe.

Det er prognosert med leveranser i 2017 av 47,9 mill. kg storfekjøtt av klasse O og bedre, og 27,4 mill. kg av klasse O+ og bedre, begge volum ekskl. slaktekategori ku.

For å øke produksjonen av storfekjøtt fra kjøttfebesetninger, inkl. krysninger, og for ytterligere å øke produksjonen av storfekjøtt med høy kvalitet, er partene enige om at satsen for klasse O i kvalitetstilskudd til storfekjøtt reduseres fra 4 til 3 kroner per kg og satsen for klasse O+ og bedre økes fra 4,00 til 7,00 kroner per kg. Bevilgningen til ordningen økes med 61,7 mill. kroner for 2017.

Med en betydelig underdekning av norsk storfekjøtt er det viktig å bidra til økt innenlandsk produksjon av kjøtt med høy kvalitet, slik at jordbruket kan utnytte markedsmulighetene og en større andel av forbruket kan dekkes av kjøtt som er produsert i Norge.

Det vises også til kap. 7.9.1 om økte tilskuddssatser for grovfôrbasert husdyrhold.

7.8.2 Tilskudd til norsk ull og skinnfeller av sau/lam

I september 2015 la Landbruksdirektoratet fram en rapport, «Gjennomgang av tilskuddsordningen for ull», med en rekke forslag om endring av tilskuddsordningen for ull, som også omfatter feller av hhv. pels-, ulne- og villsauskinn. Et av forslagene er at tilskuddet ikke lenger skal gis for de fem dårligste ullkvalitetene.

Tilskuddet gis i dag for 16 ulike kvaliteter av klippet ull. Landbruksdirektoratet er tillagt ansvaret for å differensiere tilskuddssatsene per kvalitet innenfor rammen av den gjennomsnittlige tilskuddssatsen avtalepartene fastsetter for alle kvalitetsnivåene.

Prinsipielt bør kjøperne av jordbruksråvarer betale for ønsket kvalitet gjennom differensiering av pris til produsent. Det er også situasjonen for de aller fleste jordbruksprodukter. For ull er det ikke tollvern og derav lav markedspris. Det har derfor vært lagt til grunn at gradering av tilskuddet skal bidra til satsing på produksjon av kvalitetsull.

Partene vil peke på at for ull bør råvarekjøperne i større grad enn i dag kunne bidra til kvalitetssatsing gjennom differensiering av avregningspris. Det kan i denne sammenheng vises til at i Storbritannia, hvor det er stor ullproduksjon, blir ulla gradert i mange kvaliteter kun med bruk av pris som virkemiddel.

Det har fra bransjen vært framlagt at en avvikling av tilskudd til de fem dårligste kvalitetene kan gi dårligere kvalitet på ulla som leveres til ullmottak fordi produsentene ikke sorterer ut den dårlige ulla. Det har også vært framlagt at produsentene i større grad enn før vil frasortere den dårlige ulla før levering, og at frasortert vare kan komme til å utgjøre et avfallsproblem.

Det må kunne antas at ullmottakene fortsatt vil ta imot alle kvaliteter av ull mot dekning av håndteringskostnadene. Videre må det kunne legges til grunn at produsentene overholder offentlig regelverk når det gjelder ulla som frasorteres. Når de dårligste ullkvalitetene ikke lenger gir grunnlag for tilskudd, vil saueholderne få et økt insentiv til å levere ull av god kvalitet.

Partene er enige om å ta de fem dårligste ullkvalitetene ut av tilskuddsordningen. Dette gjelder kvalitetene C2S, G, H2, H3 og V. De frigjorte midlene brukes til å øke satsen på de tilskuddsberettigede kvalitetene. Det vil fortsatt være hele 11 ullkvaliteter som gir grunnlag for tilskudd. Produsentene som leverer ull av god kvalitet vil tjene på omleggingen.

Med utgangspunkt i utviklingen på ullkvaliteten de siste årene og prognosert volum for 2017, innebærer forslaget en gjennomsnittlig satsheving på 8,40 kroner per kg ull for de kvalitetene som gir grunnlag for ulltilskuddet. På dette grunnlaget er partene enige om å øke den gjennomsnittlige tilskuddssatsen for klippet ull fra 31,60 til 40,00 kroner per kg.

I Landbruksdirektoratets rapport er det også foreslått å redusere antall satsnivåer. I dag fastsetter avtalepartene gjennomsnittssatsen for tilskudd til ull, mens direktoratet etter forslag fra ullbransjen differensierer satsene. Det foreslås at denne praksisen videreføres og at Landbruksdirektoratet etter forslag fra bransjen bestemmer antall og differensiering av satser for de tilskuddsberettigede ullkvalitetene.

Landbruksdirektoratet har videre foreslått å avvikle tilskuddet for skinn, som vil innebære at ulne-, pels- og villsauskinn ikke lenger vil gi grunnlag for utbetaling av tilskuddet. Partene er imidlertid enige om at tilskuddet for skinn videreføres.

I direktoratets rapport er det påpekt at når sauen blir klippet på slakteriet, foretas det en skjønnsmessig vurdering av ullkvaliteten på dyra før slakting. Vurderingen brukes som grunnlag for ulloppgjøret til produsent. Etter slakting blir ulla sendt til ullmottak for endelig klassifisering. Produsenten får imidlertid ikke korrigert sitt ulloppgjør dersom det er ulik kvalitetsvurdering mellom slakteriet og ullmottaket. Partene mener det er viktig at saueholderne mottar korrekt utbetaling av tilskudd for sine leveranser av ull, og foreslår derfor at det kun er klassifisering gjennomført på ullmottaket som kan benyttes som grunnlag for utbetaling av ulltilskudd til produsent.

7.8.3 Tilskudd til svineproduksjon

I 2015 var markedet for svinekjøtt i balanse, etter en rekke år med betydelige overproduksjonsproblemer. Samlet anleggskapasitet i primærproduksjonen gir imidlertid fortsatt grunnlag for vesentlig større produksjon enn hva som er årlig engrossalg. Prognose fra mai 2016 viser et overskudd på 3 000 tonn gris i 2016. Det har i en rekke år vært en stor effektivitetsøkning i norsk svineproduksjon regnet i antall framførte smågris per årspurke, som bidrar til økning i antall slakt per år.

Tidligere års vekst i engrossalget av svinekjøtt har stagnert bl.a. pga. økningen i salget av fjørfekjøtt. Det er også et relativt betydelige kvanta svinekjøtt (400 tonn) på reguleringslager fra 2015. I henhold til Norges forpliktelser til WTO avvikles adgangen til å subsidiere reguleringseksport av svinekjøtt innen utgangen av 2020. Fram til dette tidspunktet er det ikke anledning til å bruke eksportsubsidier utover det som har vært gjennomsnittlig bruk av eksportsubsidier i perioden 2009–2013. Begrensningen i reguleringseksporten gir et innsnevret handlingsrom i markedsreguleringen. Dette innebærer bl.a. at pris må brukes mer aktivt som virkemiddel for å balansere svinemarkedet.

Med grunnlag i disse forholdene er partene enige om at endringene i rammebetingelsene for svinenæringen ikke må bidra til økt overproduksjon. Målprisen for gris økes med 9 øre per kg, satsene for tilskudd husdyr reduseres med hhv. 4 kroner per slaktegris og 182 kroner per avlsgris og prisen på råvarer til kraftfôr økes med anslagsvis 3 øre.

7.8.4 Distriktstilskudd egg

Ved jordbruksoppgjøret 2015 fastsatte avtalepartene en reduksjon i distriktstilskudd egg på 22 øre per kg egg for Trøndelag, som innebar at tilskuddet ble avviklet for denne regionen. Tilskuddssatsene for Vestlandet på 45 øre per kg og Nord-Norge på 120 øre per kg ble videreført uendret.

Det vises til argumentene som lå til grunn for avviklingen av tilskuddet for Trøndelag. Distriktstilskuddene til kraftfôrbasert husdyrproduksjon ble innført for å jevne ut inntektsmulighetene mellom de ulike landsdelene med grunnlag i ulikheter i produksjonsforhold, forskjeller i anleggsstruktur på engrosleddet og relativt stor geografisk variasjon i både produktpriser og kraftfôrpris. De kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene er i stor grad arealuavhengige, og ulikhet mellom distrikter i klimatiske forhold mv. har derfor begrenset innvirkning på disse produksjonene. Sammenslåing av eggsamvirket til ett konsern og fusjoner innen Felleskjøpet har bidratt til stor grad av prisutjevning. Disse forholdene har redusert grunnlaget for distriktstilskuddet til egg.

Lokalisering av kraftfôrbasert husdyrhold i grasområder innebærer at korn/kraftfôr må fraktes fra korn- til grasområdene. I tillegg kommer lang innfrakt av råvare fra primærprodusent til engrosledd, kombinert med lang transport av ferdigprodukter til de store forbrukerområdene. Av hensyn til klimaet bør ikke tilskuddordningene bidra til uforholdsmessig mye transport.

Eggproduksjonen er restrukturert etter omlegging til løsdrift/miljøbur i 2012. Produksjonskapasiteten er stor og sektoren sliter med overproduksjonsproblemer. For 2016 er det prognosert med et overskudd på 450 tonn egg, forutsatt reduksjon i produsert kvantum gjennom førtidsslakting av verpehøner. I 2015 ble det et overskudd på om lag 450 tonn egg etter en førtidsslakting av høner som tilsvarte 2 200 tonn egg.

Partene er på dette grunnlaget enige om å redusere satsene for distriktstilskudd egg fra 0,45 til 0,25 kroner per kg for Vestlandet og fra 1,20 til 0,75 kroner per kg for Nord-Norge.

7.8.5 Frakttilskudd for egg

Frakttilskudd for egg gis til eggpakkerier for innfrakt av egg fra produsent til pakkeri. Systemet er basert på ti fraktsoner, hvorav fire kun gjelder Nord-Norge, dvs. at de er differensiert etter i hvilken landsdel transporten gjennomføres. I de fleste tilfeller gis det «fergetillegg» når det brukes ferge ved innfrakt, men med ulike bestemmelser for utmåling i Sør- og Nord-Norge. Ordningen gir til dels tilfeldige utslag for hvilke transporter av egg det kan gis fergetillegg for.

Partene mener at frakttilskudd for egg bør endres noe for å forenkle og gjøre det mer likt for alle eggpakkerier, og foreslår følgende endringer innenfor en uendret ramme:

• Tilskuddet baseres på en inndeling i ti innfraktsoner som er felles for hele landet.

• Fergetillegg gis etter likt regelverk for hele landet. Det kan gis ett fergetillegg per ferge for inntil to ferger.

• Utbetaling av flere fergetillegg finansieres gjennom reduserte satser for frakttilskuddet i sone 1–6.

7.9 Produksjonstilskudd

7.9.1 Økte tilskuddssatser for grovfôrbasert husdyrhold

Det vises til kap. 7.8.1 om kvalitetstilskudd til storfekjøtt. Som et bidrag for å øke produksjonen av storfekjøtt fra kjøttfebesetninger, inkl. krysninger, er partene enige om å øke satsen for driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon fra 2 900 til 3 100 kroner per ammeku. Maksimalt tilskudd per foretak økes med 8 000 kroner, fra 114 000 til 122 000 kroner.

Partene er videre enige om at driftstilskuddet til foretak med kumelk og geitemelk økes med 8 000 kroner. Tilskudd til melkekyr økes for de første 16 kyrene per foretak, tilsvarende 30 mill. kroner.

For å styrke økonomien på små og mellomstore bruk med sau økes tilskuddet husdyr for sau over 1 år med 27,6 mill. kroner. Satsen økes med 40 kroner for de første 100 sauene. Satsendringen omfatter også ammegeiter.

7.9.2 Bevaringsverdige husdyrraser

Det vises til kap. 7.3.3 om ny nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser, som er utformet og vil bli forvaltet som et produksjonstilskudd.

7.9.3 Soner for arealtilskudd

Den geografiske avgrensingen av de ulike sonene for arealtilskudd er fastsatt i jordbruksavtalen. Ved sammenslåing av hele eller deler av kommuner som har ulik sonesetting for tilskuddet, er det behov for avklaring om hvilken sone de ulike områdene skal kunne ha etter sammenslåingen. Partene er enige om at ved sammenslåing skal hver kommune, eller del av kommune, kunne videreføre den sone for arealtilskuddet som gjaldt før sammenslåingen. Prinsippet skal gjelde uavhengig av om kommunene ligger i samme eller forskjellige fylker. Prinsippet tas inn som en bestemmelse i jordbruksavtalen.

7.9.4 Tilskudd husdyr – definisjoner av dyregrupper

I jordbruksavtalen er dyregrupper som gir grunnlag for å motta tilskudd til husdyr definert. I definisjonen av ammeku er det listet opp hvilke storferaser som kan regnes som kjøttferaser. Partene er enige om at den japanske kjøttferasen Wagyu tas inn i definisjonen, og at det ikke er behov for fastsetting av et detaljert regelverk om hva som skal regnes som kjøttfe. I vurderingen av hver aktuell storferase foretas det en særskilt vurdering ut fra hva som er rasens potensielle melkeevne.

7.9.5 Tilskudd til bikuber

Partene er enige om å øke satsene for tilskudd til bikuber med 25 kroner, tilsvarende 0,7 mill. kroner. Den nye satsen blir 425 kroner.

7.9.6 Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskudd

Det gjøres endringer i areal- og kulturlandskapstilskuddene for å målrette ordningene mot de landbrukspolitiske utfordringene. Partene er enige om å øke arealtilskuddet til korn med 13 kroner per dekar i sone 1-4, redusere kulturlandskapstilskuddet til alt areal med 13 kroner per dekar og redusere arealtilskudd til grovfôr med 35 kroner per dekar i de typiske kornområdene (sone 1) og med 5 kroner per dekar på det øvrige Østlandet og Trøndelags flatbygder (sone 3–4). Samlet vil disse tilpasningene bidra til å opprettholde den geografiske produksjonsfordelingen som er viktig for å øke samlet produksjonsvolum i jordbruket.

7.9.7 Tilskudd til beiting

Drift av åker og fulldyrka eng og beite er viktig for å holde kulturlandskapet åpent. Beiting bidrar i særlig grad til å holde annen eng og beite åpent. Beiting i kulturmarkstyper som kystlynghei, hagemark, høstingsskog og naturbeitemark er svært viktig for å opprettholde disse kulturmarkstypene. Kulturmarkstypen naturbeitemark er den naturtypen som sammen med slåttemark har et meget høyt biologisk mangfold, bl.a. av plante,- sopp- og insektarter.

Utmarksressursene gir et positivt bidrag til jordbrukets samlede verdiskaping og det er positivt for mange interesser at landskapet holdes åpent. Gjeldende lovverk om dyrehold stiller krav om beiting og utegang. Utmarksbeitetilskuddet har som formål å stimulere til pleie av kulturlandskapet og å oppnå god utnytting av utmarksbeiteressursene. Særlig for storfe vil tilskuddet trolig bidra til å kompensere for merkostnader knyttet til reell beiting kontra enklere former for å oppfylle lovverket gjennom lufting.

Partene er enige om at satsene for tilskudd til dyr som beiter minimum 5 uker i utmark økes med 42 kroner per dyr for kyr, storfe og hest og med 12 kroner per dyr for sau, lam og geit. Dette innebærer en økning i utmarksbeitetilskuddet tilsvarende 51,5 mill. kroner, inklusive et justert bevilgningsbehov for beitetilskuddene på 16 mill. kroner som følge av økt dyretall på beite.

Rapporten fra arbeidsgruppa som gikk gjennom jordbruksavtalens virkemidler med sikte på et enklere og mer oversiktlig virkemiddelsystem, pekte på at det er et potensial for forenklinger innenfor ordningene med tilskudd til beiter og beiting. Departementet vil komme tilbake til mulige forenklinger i beitetilskuddene.

7.10 Velferdsordninger

7.10.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Partene er enige om at maksimal dagsats økes fra 1 500 til 1 530 kroner per dag.

Fastsetting av maksimal dagsats

Maksimal dagsats for avløsertilskudd ved sykdom og fødsel blir for de fleste produsenter beregnet ut fra hvor mye det aktuelle jordbruksforetaket mottar i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, jf. tabell 9.3 i jordbruksavtalen. Denne koblingen innebærer at når tilskuddssatsene for avløsning ved ferie og fritid økes, kan jordbruksforetak samtidig få grunnlag for utbetaling av økt maksimal dagsats ved sykdomsavløsning. Partene legger til grunn at det ikke kan være noen automatikk i at tilskuddsgrunnlaget for sykdomsavløsning mv. skal økes når satsene for avløsning ved ferie og fritid blir økt. Det foreslås derfor fastsatt i jordbruksavtalens bestemmelser om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv., at intervallene i tabell 9.3 i jordbruksavtalen heves med samme prosentsats som eventuell satsøkninger i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Forskriftens krav til næringsinntekt – dispensasjonspraksis og unntaksbestemmelser

Det er i dag et krav om at den avløste må ha næringsinntekt på ½ G fra jordbruk/gartneri for å komme inn under sykdomsavløsningsordningen. Forskriftsvilkåret er absolutt, og har eksistert siden siste del av 1990-tallet, riktignok opprinnelig med en fullmakt for Landbruksdirektoratet til å gi nærmere regler. Etter direktoratets rundskriv 2015-43 og 2016-13 kan det i dag bl.a. gis dispensasjon knyttet til nyetablerte jordbrukere.

Det er uheldig at unntak fra ½ G-kravet i dag gis i form av regelmessige dispensasjoner. Dispensasjonsbestemmelsens krav om «særlig tilfelle» innebærer at dispensasjon kun skal være en sikkerhetsventil for å fange opp enkelttilfeller som ikke ble overveid da det aktuelle vilkåret ble gitt. Selv om en dispensasjon her ikke nødvendigvis vil bryte med formålet bak kravet til næringsinntekt, vil f.eks. det forhold at man er nyetablert ikke i seg selv kunne anses som et «særlig tilfelle». Å gi rutinemessige unntak gjennom bruk av dispensasjoner for bestemte grupper er det ikke hjemmel til.

For å bedre forutsigbarheten i ordningen relatert til bl.a. de overnevnte tilfellene, er partene enige om at Landbruks- og matdepartementet i etterkant av jordbruksoppgjøret 2016 sender på høring et forslag til endringer i sykdomsavløsningsforskriften som bl.a. adresserer om det er behov for fortsatt å kreve næringsinntekt for å komme inn under ordningen. Det tas sikte på at endringene kan tre i kraft 1. januar 2017.

Avkorting ved inntekt utenom bruket

Landbruksdirektoratet la oktober 2015 fram rapporten «Gjennomgang av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.». Et forhold som er vurdert i rapporten er samordning av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. med sykepenger, andre trygdeytelser, pensjon og inntekt fra arbeid utenom foretaket.

Landbruksdirektoratet gikk i sin rapport ikke inn for fjerning av denne samordningen, bl.a. fordi den ville føre til et betydelig økt bevilgningsbehov. Direktoratet påpekte at dersom samordningen skulle avvikles, måtte dagsatsene for ordningen reduseres vesentlig.

Samordningen av tilskuddet med sykepenger, andre trygdeytelser, pensjon og inntekt fra arbeid utenom foretaket, innebærer at heltidsbrukere i de fleste tilfeller får utbetalt tilskuddet uavkortet i karensperioden, mens for de som har arbeid utenom foretaket blir tilskuddet avkortet. Partene er enige om at overnevnte samordning av tilskuddet videreføres.

7.10.2 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

I Prop. 1 S (2015–2016) for budsjettåret 2016 og Prop. 127 S (2014–2015) Jordbruksoppgjøret 2015 er det lagt til grunn at det over jordbruksavtalen skal overføres et beløp til Folketrygden tilsvarende økningen av sykepengene fra 65 til 100 pst. Bevilgningen til tilskuddsordningen har over en rekke år vært på 88 mill. kroner. Den faktiske merutbetalingen av sykepenger fra NAV til jord- og skogbrukere over ordningen falt imidlertid vesentlig fra 2014 til 2015. Merutbetalingen var i 2015 ifølge Landbruksdirektoratet på 73,2 mill. kroner.

Partene er enige om at den særskilte sykepengeordningen for jord- og skogbrukere videreføres og at bevilgningen til ordningen settes til 73,0 mill. kroner for 2017.

7.10.3 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om at tilskuddssatser og maksimalbeløp videreføres uendret. Det vises til kap. 7.11.2 om nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid.

For foretak med rugeeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskudd husdyr og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. For produksjon som omfattes av markedsregulering, er partene enige om at foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet.

7.10.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Partene er enige om at tilskuddsbeløp per årsverk til landbruksvikarvirksomhet i avløserlagene og maksimalbeløp per årsverk til administrasjon mv. videreføres. Maksimal egenandel per dag for bruk av landbruksvikarbistand heves tilsvarende økningen i maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv., dvs. til 1 530 kroner per dag.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre at primærprodusenter over hele landet har tilgang på arbeidshjelp når de trenger det ved akutt sykdom og akutt skade. Ordningen skal sikre at avløserlag har en tilstrekkelig beredskap til å bistå med kompetent arbeidskraft i slike tilfeller. Ved etableringen av ordningen ble det ikke lagt til grunn at lagenes landbruksvikarberedskap skulle dekke en uavgrenset periode per foretak. Ordningen skulle kun avhjelpe produsentene inntil de fikk etablert normal sykdomsavløsning dersom produsentenes skade/sykdom tilsa behov for arbeidsbistand ut over en kortere avgrenset «beredskapsperiode».

Ordningen er ifølge Landbruksdirektoratet imidlertid blitt forvaltet nær uten noen slik tidsavgrensning, kun avgrenset av samme maksimalperiode som gjelder for tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Dette skyldes bl.a. problem for tilskuddsforvaltningen og avløserlagene med å definere hva som er akutt skade/sykdom.

Partene er derfor enige om at det i forskriften for ordningen tas inn en avgrensning i avløserlagenes «pliktperiode» til å stille med arbeidsberedskap i slike krisesituasjoner til maksimalt 14 dager. Det legges til grunn at produsenter med behov for arbeidshjelp i lenger periode enn dette pga. skade og sykdom, innenfor en tidsramme på 14 dager vil ha tilstrekkelig tid til å skaffe normal avløserbistand.

7.11 Andre politikkområder

7.11.1 Fast avsetning til utvikling av IKT-/forvaltningssystemer

Enkle, robuste og mer brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til en mer effektiv håndteringen av ordningene, både for brukerne og forvaltningen. Søknadsprosessen vil for en stadig større andel av brukerne bli enklere ved overgang til elektronisk kommunikasjon. Flere gamle systemer er meldt inn som tidstyver fra forvaltningen regionalt og sentralt. Etter hvert som systemene blir eldre mangler de også brukerstøtte. De siste årene er flere store IKT-prosjekter blitt finansiert over jordbruksavtalen, som eStil RMP, eStil PT og «nye Saturn». For å legge til rette for en mer forutsigbar planlegging og oppfølging av større IKT-prosjekter er partene enige om at det settes av en fast bevilging over Kap. 1150 post 21 til utvikling av IKT-/forvaltningssystemer for ordninger over jordbruksavtalen. Størrelsen på den faste bevilgningen og hvilke prosjekter som skal prioriteres tas opp i de årlige jordbruksforhandlingene. Partene er enige om at bevilgningen settes til 19 mill. kroner for/i 2017, basert på Landbruksdirektoratets anslag for behov til utvikling av eStil PT og nytt forvaltningssystem for LUF m.m., som omtalt nedenfor.

7.11.2 Forvaltningssystem for produksjonstilskudd (eStil PT)

Produksjons- og avløsertilskuddene er de viktigste økonomiske virkemidlene for norsk jordbruk. Midlene utgjør med sine 9,6 mrd. kroner ca. 2/3 av bevilgningene over jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet har over lengre tid sett svakheter i forvaltningssystemet av disse midlene og har satt i verk en rekke tiltak for å sikre en forsvarlig forvaltning av midlene. Riksrevisjonen har ved gjentatte tilfeller rettet kritikk mot ulike deler av denne forvaltningen. De har spesifikt rådet departementet til å sette i verk egnede tiltak som kan forbedre forvaltningsregimet og kontroll av produksjonstilskudd, særlig på kommunenivå. Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskuddene er et ledd i dette arbeidet. Muligheten for kontroll av de opplysningene i søknaden som danner grunnlag for de ulike tilskuddene er et viktig suksesskriterium. Ved biologisk produksjon vil det være ulike tidspunkt gjennom året som vil være aktuelle. Innenfor disse rammene har Landbruks- og matdepartementet et mål om at systemet skal være så fleksibelt og enkelt som mulig.

Søknadsfristene

I arbeidet med å utvikle nytt forvaltningssystem har det vært involvering av faglagene i jordbruket. I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2015 og møter med LMD og Landbruksdirektoratet er hensiktsmessigheten av søknads- og telledatoer grundig diskutert. Som følge av denne dialogen kom departementet høsten 2015 frem til at 15. mars og 15. oktober er de tidspunktene som best ivaretar målene med et nytt forvaltningssystem. For å begrense antall frister foreslo departementet en samordning av søknadsfrist og registreringstidspunkt, men etter dialogen med jordbruksorganisasjonene blir tilhørende registreringstidspunkter (telledatoer) henholdsvis 1. mars og 1. oktober. Et viktig premiss har vært at det skal være én utbetaling av tilskudd, og at denne skal være så tidlig som mulig året etter at søknadene har kommet inn, dette fremgår også av Prop. 127 S (2014–2015).

Til tross for at fristene ikke er forhandlingstema, knyttes det noen kommentarer til disse under. De valgte søknadsfristene 15. mars og 15. oktober vil for det første gi et representativt bilde av foretakets produksjon gjennom året. Når det gjelder kontroll, har det fra flere hold over tid vært reist en problemstilling om hvordan man skal periodisere tilskuddet, i hovedsak om tilskuddet virker fremover eller for en historisk periode. Dette er praktisert ulikt, og det er eksempler på at svaret endrer seg ut fra hvilket tilskudd man vurderer. Dette har resultert i uønskede tilskuddstilpasninger, og departementet mener denne åpningen for å utnytte tilskuddssystemet ikke er akseptabel. Det er et selvstendig poeng å motvirke slike tilpasninger, og å lage et system som ivaretar likebehandling.

Det er viktig at en i det nye systemet gjør det klart at tilskuddet gjelder for søknadsåret (kalenderåret), med utbetaling i februar året etter. På denne måten bør det ikke kunne oppstå tvil om tilskuddet skal virke fremover eller bakover i tid, og forvaltningen står fritt til å kontrollere foretakene på de tidspunkter en finner det mest hensiktsmessig. De to valgte søknadsfristene er satt slik at de gir et godt bilde av i hvilken utstrekning foretaket driver produksjonen sin innenfor det året det søkes tilskudd for.

Fristen 15. mars er også nødvendig fordi det er et av de tidspunktene det er hensiktsmessig å telle vinterfôrede sau (før beiteslipp).

Biologisk produksjon gjør det nødvendig å ha flere søknadstidspunkt i løpet av året. For å imøtekomme ønsker om ikke å få for mange frister, ble det lagt opp til at arealopplysningene skulle registreres 15. mars, men at disse kunne endres frem til 15. juni dersom faktisk produksjon ble en annen. Det har vært reist en del innvendinger mot dette. Formålet med å foreslå tidlig frist for opplysninger om arealbruken var at det skulle være mulig med fysiske kontroller i vekstsesongen etter at det var søkt om tilskudd.

Etter en avveiing av ulike hensyn og for å legge til rette for et så enkelt system som mulig, har departementet kommet frem til at søknadsfristen for areal settes til samme tidspunkt som for husdyr- og beitetilskudd, dvs. 15. oktober. Kontrollen ivaretas ved at tilskuddsforvalter (kommunene) har et ansvar for å gjennomføre en kontinuerlig kontroll gjennom året. Det betyr at kommunen kan kontrollere arealer i drift når som helst i vekstsesongen, også før brukeren har levert søknad, og at opplysningene fra denne kontrollen kan benyttes til å kontrollere om det er grunnlag for det som rent faktisk blir søkt om. Kontroll i vekstsesongen vil særlig være knyttet til at arealbruken er i samsvar med krav til vanlig jordbruksproduksjon, og at for eksempel innmarksbeiter blir tilstrekkelig beitet. I tillegg til fysiske kontroller i vekstsesongen kan kommunen for eksempel benytte fototeknologi og andre digitale hjelpemidler i kontrollen. Søkerne må kunne sannsynliggjøre arealopplysningene gjennom dokumentert salg, og lager av produkter i tillegg til eventuelt eget forbruk av fôr. Denne kontrollen vil normalt gjøres på høsten etter at søknadsprosessen er avsluttet.

Når det gjelder avløsertilskuddet, må alle foretak levere søknad innen 15. oktober, men foretak som ikke allerede har nådd sitt maksimale grunnlag for refusjon av avløsningsutgifter gis anledning til å etterregistrere disse frem til registreringsfristen 10. januar året etter at avløsningen har funnet sted. Det er ønskelig at avløsertilskuddet betales ut samtidig med resten av produksjonstilskuddet. Dersom forvaltningen skal kunne klare å behandle alle søknadene i tide, er det avgjørende at en kan starte å behandle en større andel av søkermassen allerede etter søknadsfristen i oktober. Andelen som kan søke i oktober anses å være høy, da andelen som oppnår maksimal refusjon i dag er i overkant av 80 pst. og samlet utbetaling av tilskudd i mange år har utgjort 93–95 pst. av det som maksimalt kan oppnås på grunnlag av dyretallet.

Partene er enige om at søknadsfristene 15. mars og 15. oktober er absolutte, men at det skal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen uten at det får økonomiske konsekvenser for søker. Det betyr at produksjonstilskuddsforskriftens bestemmelse om at utbetalingen redusere med 1 000 kroner hver dag ved forsinkelse faller bort. Det vil fortsatt være mulig å dispensere fra søknadsfristene i særlige tilfeller. For søknader som leveres i overgangsåret 2017 legges det opp til å praktisere søknadsfristene mer fleksibelt. Foretakene vil dette året kunne levere søknaden helt frem til 14-dagersfristen for endring (som omtalt ovenfor) uten at søker behøver å godtgjøre at det foreligger noen særlig grunn for forsinkelsen. Det legges til grunn at foretakene, som i dag, vil kunne varsles gjennom digitale systemer om at fristene nærmer seg. Uavhengig av eventuelle varslingsfunksjoner understrekes det at det alltid vil være bondens ansvar å søke innen fristen.

I omleggingsåret 2017 kan det bli aktuelt å utsette noen frister.

Virksomhetsoverdragelse

Ved virksomhetsoverdragelser mellom de to søknadstidspunktene vil både overdragende og overtakende foretak motta tilskudd for det de hadde på sine respektive registreringstidspunkter (med halv sats). For øvrig vil foretakene ved overdragelser i løpet av søknadsåret selv måtte avtale hvordan tilskudd skal kobles til en eventuell kjøpesum og ellers eventuelt fordeles tilskuddene seg imellom som en privat transaksjon. Når det gjelder areal, vil det således være den som disponerer arealet på registreringstidspunktet 1. oktober som kan søke ved søknadsfristen 15. oktober, mens det for tilskudd til vinterfôrede sauer vil være den som disponerte dyrene ved søknadsomgangen i mars som er berettiget tilskudd.

Avløsertilskuddet skal beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av antall dyr foretaket disponerte 1. mars og 1. oktober. Ved virksomhetsoverdragelser er det også det enkelte foretaks gjennomsnitt av antall dyr per 1. mars og 1. oktober som legges til grunn for beregning av tilskudd. Ved virksomhetsoverdragelse rundt midten av året kan foretak 1 i prinsippet ha nådd avløserutgifter tilsvarende sin beregnede maksrefusjon før overdragelsen finner sted, mens foretak 2 oppnår avløserutgifter tilsvarende sin beregnede maksrefusjon i løpet av andre halvdelen av året. I disse tilfellene vil det være rimelig at begge foretakene får dekket sine utgifter innenfor hvert enkelt foretaks maksimalrefusjon. Det samme vil gjelde for et foretak som starter opp midt i året.

Tilskudd for dyr på beite

I forberedelsene til det nye forvaltningssystemet har departementet lagt til grunn at man skal søke om beitetilskudd ved søknaden 15. oktober. For beitetilskuddet skal produsenten oppgi antall dyr som har oppfylt kravet til henholdsvis 12 uker og 16 uker på beite. I oktober vil man ha betydelig mer kunnskap om antallet dyr som har oppfylt beitekravet enn man har i dagens system, hvor søknaden må leveres i august. Så lenge man ikke vet tidspunktet for tapet, vil det alltid være problematisk å anslå presist om dyret oppfylte de respektive beitekravene. Dette er imidlertid først og fremst knyttet til tap på utmarksbeite.

For søknad om tilskudd til dyr på utmarksbeite er det lagt opp til at man i søknadsomgangen i oktober skal oppgi antall dyr sluppet på utmarksbeite og antall dyr tatt inn fra utmarksbeite. Mellom disse tidspunktene må det være minimum 5 uker. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å ta hensyn til rovdyrtap på utmarksbeite.

Distriktstilskudd frukt, bær, grønt og matpotet i Nord-Norge

Det har blitt vurdert alternative forvaltningsmodeller for distriktstilskudd frukt og grønt. Etter en samlet vurdering av muligheter for å føre kontroll og forenkle forvaltningen vil distriktstilskudd frukt og grønt bli forvaltet som en del av produksjonstilskuddene. Søknadsfristen blir 15.oktober, med mulighet for å etter-registrere opplysninger frem til registreringsfristen 10. januar for produsenter som ikke er ferdige med leveranser til søknadsfristen. Kontroll blir utført som risikobasert stikkprøvekontroll.

Annet

I tilfeller der det er dyrket to ulike kulturer på samme areal i løpet av vekstsesongen, har praksis vært at foretaket kan velge hvilken man vil søke tilskudd for. Dette er i dag verken forankret i jordbruksavtalen eller i produksjonstilskuddsforskriften. Det legges til grunn at denne praksisen formaliseres i jordbruksavtaleteksten.

Det legges opp til at det for noen dyregrupper hentes data fra Landbruksdirektoratets register over slakteleveranser. Det er i denne forbindelse viktig å understreke foretakenes eget ansvar for at opplysningene som ligger til grunn for utbetalingene er korrekte.

Partene er enige om at arbeidet med å informere jordbruksnæringen, kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltningssystemet er særdeles viktig.

Avsetning

For 2017 er partene enige om at det settes av 8 mill. kroner til arbeidet med nytt system for produksjonstilskudd, innenfor bevilgningen på Kap. 1150 post 21, jf. ovenfor.

7.11.3 Nytt forvaltningssystem for ordninger under LUF m.m.

Det vises til omtale av utvikling av nytt system til erstatning for fagsystemet Saturn i Prop. 127 S (2014–2015). Partene ble i jordbruksoppgjøret i 2015 enige om å sette av 2,5 mill. kroner til oppstart av dette prosjektet i 2016. På grunn av at arbeidet med utvikling av nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd (eStil PT) er fremskyndet noe i forhold til opprinnelig plan, har oppstart av «Saturn-arbeidet» blitt utsatt til 2017. Midlene på 2,5 mill. kroner i 2016 er omdisponert til arbeidet med eStil PT i 2016.

For 2017 er partene enige om at det settes av 11 mill. kroner til arbeidet med nytt system til erstatning for Saturn, innenfor bevilgningen på Kap. 1150 post 21, jf. ovenfor. Utviklingsarbeidet er kostnadsberegnet til totalt 24 mill. kroner over en treårsperiode.

7.11.4 Kompetanseutvikling og rådgiving

Norsk Landbruksrådgivning

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgivning i landbruket gjennom lokale rådgivningsenheter. Rådgivningsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og NLR sin virksomhet er viktig for å utvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen.

NLR har kjernekompetanse på agronomi, og gir rådgivning innen planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak, klimatiltak og HMS.

Partene mener det er viktig å opprettholde aktiviteten i NLR og arbeidet med god agronomi på dagens nivå. Det forutsettes at rådgivingsaktiviteten videreføres innenfor alle rådgivningsområdene NLR har ansvaret for, men det åpnes for at bruk av midlene i noen grad kan tilpasses det til enhver tid gjeldende behov. Det er nylig fastsatt ny Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Partene mener det er hensiktsmessig at arbeidet med styrking av datagrunnlaget for plantevernmidler tas inn som en del av NLR sin ordinære oppgaveportefølje, jf. kap.7.3. Videre er det enighet om at NLR skal forvalte mentorordning for landbruket i tett samarbeid med Innovasjon Norge og faglagene regionalt, jf. nærmere omtale i kap. 7.2.3.

Partene er enige om at bevilgningen til NLR øker med 2 mill. kroner, til 84,5 mill. kroner i 2017. Av den totale bevilgningen skal minst 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning, minst 5,5 mill. kroner skal gå til byggteknisk rådgiving. Prosjektet Klimarådgiving på gårdsnivå er et nytt, viktig arbeid NLR er involvert i med sikte på å få etablert et godt rådgivingstilbud for klimatiltak og klimatilpassing i jordbruket. NLR gjør et viktig arbeid for nye økologiske produsenter gjennom å veilede produsenter før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. Innsatsen på fagområdet økologisk produksjon skal videreføres innenfor rammen av gjeldende bevilgning.

7.11.5 Tilskudd til dyreavl med mer

7.11.5.1 Reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Ordningen utjevner kostnadene mellom husdyrprodusenter som benytter veterinærtjenester. Ny forskrift for ordningen trådte i kraft 1. juli 2015, noe som ga enklere søknads- og kontrollarbeid og fjernet enkelte urimelige forhold. Den nye forskriften forutsetter at satser for tilskuddet skal fastsettes i jordbruksavtalen.

Partene er enige om at det for 2017 settes av midler til et reisetilskudd på 9,70 kroner per kilometer. Taket per kilometer ved bruk av leid skyssbåt heves fra 100 til 110 kroner per kilometer. Videre fastsettes det en ny maksimumsgrense for refusjon av «andre kostnader,» som hovedsakelig omfatter båtreisens oppstartskostnad og ventetid underveis. Taket for «andre kostnader» settes til 2 000 kroner per båttur. Landbruksdirektoratet skal til oppgjøret i 2017 vurdere nivået på dette tilskuddstaket.

På bakgrunn av disse justeringene reduseres bevilgningen med 1 mill. kroner, til 46,7 mill. kroner.

7.11.5.2 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR og Norsk Fjørfelag. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enige om at det avsettes 14,2 mill. kroner til avlsorganisasjoner, inkludert 0,5 mill. kroner til prosjekt om utnyttelse av grovfôr (2013–2017) i regi av Norsk Kjøttfeavlslag TYR.

7.11.5.3 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd. Forskriften har vært på høring og ny forskrift vil bli fastsatt av Landbruks- og matdepartementet høsten 2016.

Partene er enige om at avsetningen til frøavl på 10,02 mill. kroner videreføres i 2017. Eventuelle endringer i regler og satser tilpasses bevilgningen.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Partene er enige om at det avsettes 3,7 mill. kroner i 2017 til tilskudd til lagring av såkorn. Med en sats på 0,60 kr per kg gis det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.11.5.4 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å revidere retningslinjer for tilskudd til Graminor AS. Oppdraget ble også utvidet til å omfatte Sagaplant AS og NMBU. I reviderte retningslinjer for tilskudd til plantemateriale som vil bli fastsatt av Landbruks- og matdepartementet nå i vår, er formålet med ordningen formulert slik: Tilskuddordningen skal bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale og gjøre materiale mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Det er avsatt 51,16 mill. kroner på post 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak i 2016. Av dette er det avsatt 10,0 mill. kroner til oppformering av plantemateriale etter søknad fra Sagaplant,1,0 mill. kroner til NMBU og 22,46 mill. kroner som tilskudd til prosjekter innen planteforedling etter søknad fra Graminor.

Partene er enige om at avsetningene i 2017 til oppformering av plantemateriale (Sagaplant og NMBU) og til prosjekter innen planteforedling (Graminor) videreføres på samme nivå som i 2016.