6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for den inngåtte jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene. I den inngåtte avtalen har partene særlig lagt vekt på Sundvolden-erklæringen, avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014 og Stortingets behandling jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015. Videre utgjør Statens forhandlingsutvalgs arbeidsdokumentet av 12. mai, om utsettelse av løsdriftskravet, et viktig premiss for avtalen, jf. vedlegg 1.

Lavere lønnsvekst og bedre konkurransekraft

Moderasjon har preget både fjorårets og årets lønnsoppgjør. En lønns- og kostnadsutvikling mer i tråd med utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i den pågående omstillingen av økonomien. Bedre konkurransekraft og god produktivitetsvekst er avgjørende for å sikre arbeidsplassene og utvikle ny framtidsrettet næringsaktivitet i Fastlands-Norge. Nasjonale rammebetingelser må utformes slik at jordbruket gradvis blir i bedre stand til å møte utfordringene.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Til tross for at krona er svekket, påvirker dette konkurransekraften, effekten av importvernet svekkes og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien øker. Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel, og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet til matsektorens konkurransekraft og markedssituasjonen tilsa tilbakeholdenhet med prisøkninger i oppgjøret.

Mål og rammer for oppgjøret

I Sundvolden-erklæringen sier Regjeringen bl.a. at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Videre sier Regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Regjeringen vil gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer variert og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Landbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger og ved å oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Politikken skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.

Landbruks- og matdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. Spørsmålet om produksjonsregioner for melk, oppfølging av en arbeidsgrupperapport om forenkling av virkemidlene, og utvalget som har gjennomgått markedsbalanseringen, gjøres i meldingen. Det legges også opp til at en del av temaene fra en arbeidsgruppe om rekruttering og oppfølgingen av landbrukets klimaarbeid omtales i meldingen. Landbruks- og matdepartementet har hatt endringer i prisutjevningsordningen for melk på høring. I kapittel 7.8 og vedlegg 5 blir det orientert om hvilke endringer departementet legger opp til.

Prioriteringer i virkemiddelbruken

Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført en rekke endringer i virkemidlene som vil bidra til økt konkurransekraft og økt produksjon over tid. Disse endringene ble forhandlet og vedtatt i Stortinget etter forslag fra regjeringen, som følge av brudd i forhandlingene. Stortingsflertallets vedtak om oppgjøret i 2014 ble lagt til grunn for avtalen med Norges Bondelag i 2015. I årets krav foreslo Jordbrukets forhandlingsutvalg bl.a. å gjeninnføre øvre grenser for hvor mange dyr eller dekar som kan få marginalsats i hvert enkelt foretak. Årets oppgjør legger flertallsenigheten fra 2014 til grunn.

Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et mer konkurransedyktig jordbruk som på en bedre måte kan møte framtida. Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele landet. De offentlige rammebetingelsene må utformes slik at bøndene kan utnytte ressursene mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener Regjeringen det er viktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være en arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Det er likevel i denne avtalen gjort noen tilpasninger i tilskuddene for å jevne ut inntektsmulighetene mellom større og mindre bruk.

Innenfor en samlet bevilgning på over 14 mrd. kroner, må virkemidlene utformes med sikte på best mulig måloppnåelse. Avtalepartene prioriterer økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt kvalitet, å utnytte norske gras- og utmarksressurser bedre og å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Blant annet reduseres stimulansen til omlegging fra åpen åker til gras i de typiske kornområdene.

Det er videre et betydelig behov for investeringer i driftsapparatet og i jord. I melkeproduksjonen er det bl.a. et stort investeringsbehov for å møte kravet om løsdrift for alle kyr fra 2024 og 2034. Løsdriftskravet påvirker investeringsbehovet og mulighetene for å utnytte allerede investert kapital i jordbruket, og særlig for små og mellomstore bruk. Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativ til en endring av forskrift om hold av storfe § 32, slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom som var i bruk til storfe da løsdriftskravet for nye husdyrrom ble innført 22. april 2004, og som har vært i sammenhengende bruk siden. Dette utgjør et premiss for denne avtalen. Forskriftsendring ble sendt på høring 20. mai 2016.

Når det gjelder investeringer i grøfter og hydrotekniske anlegg for å øke produktiviteten, håndtere mer ekstremnedbør og bidra til lavere klimagassutslipp, er det viktig at investeringsordningene er forutsigbare og stabile for brukere og entreprenører. Kontinuerlig diskusjon og usikkerhet om endringer i ordningene virker hemmende for grøfteaktiviteten.

Jordbrukets utslipp av klimagasser (metan og lystgass) er, iflg. SSBs siste tall, redusert med 11 pst. fra 1990 til 2014, hovedsakelig som følge av redusert antall storfe og redusert bruk av mineralgjødsel. Totale norske utslipp har økt med 2,4 pst. i samme periode. En del av utslippene fra jordbruksaktivitet føres i klimagassregnskapet på bl.a. bygg- og transportsektoren. Jordbruket må øke kunnskapsgrunnlaget og styrke arbeidet med å redusere utslippene framover.

Stabil rekruttering av kompetente næringsutøvere er viktig for å nå målene i landbrukspolitikken. Arbeidsgruppen som har utredet rekrutteringsspørsmålet vektla forutsigbare rammevilkår og muligheter for god lønnsomhet i landbruksdriften. Den vurderte fire områder som spesielt relevante for rekrutteringsspørsmålet: 1) kompetanse, 2) bedriftsutvikler-, oppstartsutfordringer og muligheter, 3) sosiale forhold, likestilling og familieliv, og 4) omdømme. Rapporten vil danne grunnlag for en helhetlig drøfting av rekrutteringsspørsmålet i den kommende meldingen til Stortinget. Jordbruksavtalen er det viktigste bidraget til å opprettholde gode rammevilkår og grunnlag for økt lønnsomhet i landbruket. Den er derfor også det viktigste verktøyet for å legge til rette for god og stabil rekruttering til næringen. Spesielt investeringsvirkemidlene er et målrettet virkemiddel.

Inntektsutvikling som andre grupper

Gode inntektsmuligheter er viktig for å nå de landbrukspolitiske målene, og å sikre tilstrekkelig rekruttering over tid. Jordbruksavtalen påvirker bare en del av bøndenes inntektsdannelse direkte. Nettoresultatet på hvert bruk er i stor grad resultat av aktiviteter og beslutninger hver enkelt bonde foretar. Inntektsutviklingen i jordbruket måles i forhandlingssammenheng ved at sektorinntekten i Totalkalkylen, normalisert regnskap, divideres på antall årsverk og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til. Totalkalkylen er ikke egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket. Inntekten er beregnet med grunnlag i registrerte størrelser (uten noen effektivitetsnormer) og er resultat av en rekke beslutninger de næringsdrivende selv rår over. Totalkalkylen er imidlertid egnet til å måle inntektsutviklingen over tid.

Næringskomitéens flertall la i 2014 til grunn at inntektsutviklingen skal måles i prosent. Både oppgjøret i 2014 og avtalen i 2015 var basert på det, men innebar også en nivåheving ut over lik prosentvis vekst. Årets inntektstall viser en inntektsvekst for 2014–2016 som er 2 ½ pst. høyere enn det ble inngått avtale på i 2015, tilsvarende om lag 350 mill. kroner.

I tillegg til avtalerammen har den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen, og prisutviklingen i sektorer som ikke lenger har målpris, også vesentlig betydning for inntektsutviklingen. Det brukes også budsjettmidler over avtalen til kostnadssenkende tiltak, infrastruktur- og utviklingstiltak mv., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Noen av disse midlene har likevel stor direkte, og indirekte, betydning for inntektene på kort sikt. Andre har stor betydning for utviklingen og måloppnåelsen over tid. Det er likevel beslutninger i de enkelte jordbruksforetakene som avgjør resultatet, med grunnlag i de rammer og muligheter jordbruksavtalen gir.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Partene ble i forhandlingsmøtet 7. mai enige om å legge materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) til grunn for forhandlingene i 2016, jf. kap. 2.3. Utviklingen i viktige indikatorer fra BFJ er gjengitt i kapittel 3. Produksjonen i jordbruket har økt med 2,8 pst. de siste ti årene, iflg. Normalisert regnskap. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 6,4 pst., mens produksjonen av planteprodukter er redusert med 5,1 pst. Fra 2015 til 2016 regner Budsjettnemnda med en økning i produksjonen av plante- og husdyrprodukter med 0,8 pst. Grunnlagsmaterialet viser en mer positiv produksjonsutvikling enn i fjor. I husdyrsektoren er det produksjonspress og tendenser til overskudd, med unntak for storfekjøtt.

To år med gode kornavlinger har redusert importen av både mat- og fôrkorn. Etter fallende selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel de siste årene, økte den med 3 prosentpoeng, til 50 pst. i 2015. Det er en økning i hjemmemarkedsandelen for jordbruksvarer på over 10 prosentpoeng siden 1970, til tross for at befolkningen har økt med 35 pst. Andelen norske råvarer i kraftfôret økte med 9 prosentpoeng i 2015. Til tross for en mer positiv produksjonsutvikling for planteproduktene og økt korn- og grønnsaksproduksjon, er det fortsatt i disse sektorene, sammen med storfekjøtt, at det er størst markedspotensial for økt norsk produksjon. Det er en tendens til at Østlandet øker sin andel av produksjonen, også for grasbasert husdyrhold. En del følger av økt hold av ammeku og sau, en del produserer grovfôr for salg, og en del omlegging til gras har vært nødvendig for å redusere avrenning til vassdrag.

Importen av landbruksvarer økte med 11 pst. i verdi fra 2014 til 2015, til et nivå på 59,1 mrd. kroner. Importen ble redusert med 3 pst. i kvantum. Import som er i konkurranse med norsk matproduksjon er likevel under halvparten av dette. Eksporten økte med 12 pst. i verdi, til 9,2 mrd. kroner. Fallende priser internasjonalt gjør at konkurranseutfordringen er økende, til tross for svak krone.

Fra 2005 til 2013 ble jordbruksarealet redusert med 4,7 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Fra 2013 regner BFJ med en reduksjon på 0,5 pst. til 2016, og at arealreduksjonen for korn ikke fortsetter i 2016. Noe av bakgrunnen for det er at det har vært overetablering og overskudd av grovfôr, og to meget gode avlingsår. 2015 ga rekordavling per dekar for korn. Nyere tall viser at kornproduksjonen i 2015 ble enda større enn det som ligger inne i Budsjettnemndas materiale.

Investeringsvolumet nådde sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet tidlig på 2000-tallet. De siste 10 årene har investeringsvolumet variert rundt 8,5 mrd. 2014-kroner, med en budsjettert økning på 3,5 pst. fra 2015 til 2016. Budsjettnemnda uttrykker usikkerhet om tallene for investeringer og vedlikehold på bygninger. SSBs investeringstelling i 2015 ga lavere tall for investeringer og klart høyere tall for vedlikehold enn det andre datakilder indikerer. Det har gjort at inntektsutviklingen fra 2011 til 2014 er svakere enn beregnet de siste årene. Nemnda og SSB har satt i gang arbeid med å undersøke investeringstallene.

De siste 10 årene har jordbrukssektoren hatt en vekst i bruttoprodukt per timeverk på 4,1 pst. per år. Iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, viste tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 pst. de siste ti år. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,0 pst. Total faktorproduktivitet øker også klart sterkere i jordbruket enn i annen næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Jordbruket har med andre ord fortsatt god produktivitetsvekst, men det er en tendens til at veksten har vært svakere de siste årene. Det er viktig at produktiviteten fortsatt øker, bl.a. for å styrke lønnsomhet og konkurransekraft.

Inntektsutviklingen

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid.

Årets Totalkalkyle viser at bruttoinntektene i sektoren økte med 3,7 pst. fra 2014 til 2015, og budsjetteres å øke med 0,2 pst. fra 2015 til 2016. En del av forklaringen er at TINE etterbetalte 59 øre per liter til sine produsenter for produksjonen i 2015, men også vesentlig bedret markedsbalanse for svin. Kostnadene (inkl. renter) var om lag uendret fra 2014 til 2015 og budsjetteres å øke med 0,4 pst. i 2016. Det er særlig rentereduksjon og fall i energikostnadene som bidrar til å holde kostnadsveksten nede. Sektorens samlede vederlag til arbeid og egenkapital økte med vel 1 500 mill. kroner (12 pst.) fra 2014 til 2015. Fra 2015 til 2016 er det budsjettert med en reduksjon på knapt 40 mill. kroner (-0,3 pst.), som delvis kan forklares med høy regnskapsført melkepris i 2015. Samlet gir moderat kostnadsutvikling et positivt bidrag til inntektsutviklingen, til tross for svak krone og prisvekst på en del importerte driftsmidler.

Jordbrukets gjennomsnittlige Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 13,9 pst. i 2015. For 2016 budsjetterer BFJ med en økning på 1,1 pst. For perioden 2014 til 2016 økte inntekten med 15,2 pst. Det er 2,5 prosentpoeng mer enn forutsatt i avtalen i fjor (tilsvarende om lag 350 mill. kroner). Lønnsveksten for alle grupper av lønnsmottagere ble 2,8 pst. i 2015 iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Med grunnlag i gjennomførte lønnsoppgjør, legger avtalen til grunn 2,4 pst. lønnsvekst i 2016. For 2017 er anslaget for lønnsvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2016 på 2,8 pst. benyttet. Figur 6.1 viser inntektsutviklingen i jordbruket og for andre grupper, på indeksform, hvor inntekten i 2014 er satt lik 100.

Kilde: BFJ, DTBU og SSB

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2014 i NIBIOs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til 2016. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang, jf. kap. 3. Til forskjell fra Totalkalkylen er avskrivningene i NIBIOs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I NIBIOs driftsgranskinger føres også etterbetalingen fra TINE på melkeprisen på utbetalingsåret, mens de i Totalkalkylen føres på produksjonsåret. Dette er to, av flere, årsaker til at en vil finne avvik i inntektsutviklingen mellom de to beregningssystemene.

Referansebrukene viser, i gjennomsnitt, også en sterk inntektsvekst fra 2014 til 2016. Veksten er størst i melkeproduksjonen og spesialisert produksjon av storfekjøtt, utenom svinehold, hvor forbedret markedsbalanse fra 2014 gir et vesentlig bidrag. I melkeproduksjonen øker inntekten mer per årsverk ved økende bruksstørrelse. Viktige forklaringer er økt melkepris og fallende rente. Større bruk har større produksjon og høyere gjeld per årsverk. Noe utflating av strukturprofilen i tilskuddene i 2014 bidrar også, men bruket med 14 kyr mottar likevel dobbelt så mye tilskudd per ku som bruket med 55 kyr. Både for egg og sau gir tendenser til overproduksjon negativt bidrag til inntektsutviklingen.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.1.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2014, viser at jordbruket sparte 827 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 343 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. I 2016 reduseres verdien av jordbruksfradraget som følge av at skatten på alminnelig inntekt er redusert fra 27 til 25 pst. Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ har partene lagt til grunn at 28 pst. av en økning i Vederlag til arbeid og kapital per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag i 2017. Ved omregning fra spart skatt, til inntektsverdi før skatt, er det benyttet en skattesats på 38 pst. for 2017. Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i landbruksbeskatningen, herunder jordbruksfradraget, med høringsfrist 4. juni. Den inngåtte avtalen har benyttet gjeldende regelverk også for 2017.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen for avtalen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2. For de makroøkonomiske størrelsene legger avtalen i stor grad lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2015 til 2016, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,4 pst. For 2017 har partene benyttet 2,8 pst., som anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Det er 0,4 prosentpoeng mer enn det som lå til grunn for statens tilbud, som var basert på SSBs anslag i mars.

Det er usikkerhet om utviklingen i produksjonsvolum og volum av ikke-varige produksjonsmidler i jordbruket. Svingninger i volumindeksene det siste tiåret gjør at det må utvises skjønn i prognoseringen av produktivitetsframgangen i bruttoproduktet (hvor mye større produksjon jordbruket årlig får ut av innsatte driftsmidler som følge av avls- og avlingsframgang osv.). Som grunnlag for avtalen har partene anslått 0,2 prosent produktivitetsvekst i 2017, med utgangspunkt i en prognosert produksjonsøkning på 0,8 pst., som er gjennomsnittet av de siste 5 år. Det gir følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,8 pst. fra 2016 til 2017.

• Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,6 pst. fra 2016 til 2017.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,3 pst. fra 2016 til 2017.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,2 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 57,1 mrd. kroner.

• 2,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 2,4 pst. lønnsøkning for andre grupper i 2016 og 2,8 pst. i 2017.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 420 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 610 mill. kroner.

Rammen

Årets totalkalkyle viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å øke med 2,5 prosentpoeng mer enn det som ble lagt til grunn for fjorårets avtale for perioden 2014 til 2016. Dette, sammen med den økonomiske situasjonen, behovet for mer konkurransedyktig næringsliv og budsjettsituasjonen, er tillagt vekt i rammevurderingen. Samtidig er det en del av avtalen at jordbruket skal ha mulighet for en viss nivåheving, ut over lik prosentvis vekst. På dette grunnlaget har avtalen en ramme på 350 mill. kroner, jf. tabell 6.2.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3,1 pst. fra 2016, før oppgjør, til 2017, tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2016. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 pst. i 2016 og ytterligere knapt 2 pst. i 2017. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 18 ¾ pst. fra 2014 til 2017, eller i underkant av 6 pst. per år. Prognosen for andre grupper er vel 2 ½ pst. per år i samme periode.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.3. Målprisene økes fra 1. juli 2016 med en årsvirkning på 190 mill. kroner. Fra 2015 er det 56 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 økes med 100 mill. kroner i 2017. Verdien av jordbruksfradraget anslås å øke med 4 mill. kroner.

Omdisponeringer i 2016

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2016:

• 17,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving til norsk korn og 3,8 mill. kroner disponeres til tilskudd til matkorn fra 1. juli

• 3,3 mill. kroner til økt prisnedskriving til RÅK-industrien

• 21,7 mill. kroner tilføres Landbrukets utviklingsfond

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

De avtale endringene i målprisene er vist i tabell 6.4. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 190 mill. kroner.

Økningene i målprisene vil, isolert sett, gi en økning i forbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer på 0,15 prosentpoeng. Målprisøkningene utgjør 40 kroner per person og vil øke en gjennomsnittshusholdnings matutgifter med om lag 80 kroner per år. Det er den laveste målprisøkningen på 10 år.

Næringsmiddelindustrien

Partene legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med nåværende prisbilde i Europa, spesielt for melkeprodukter, har Landbruksdirektoratet prognosert økt bevilgningsbehov i 2017. I avtalen er bevilgningen økt med 25,5 mill. kroner i 2017 for å dekke prognosert behov og økt behov som følge av økte målpriser. Målprisene for mathvete økes med 9 øre per kg, mens målprisen for rug holdes uendret. Målprisene på bygg og havre økes med henholdsvis 7 og 6 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes med 2,5 øre per kg og tilskudd til matkorn økes med 4 øre per kg. Gjennomsnittlig råvarepris for matkorn vil øke med knapt 2 øre per kg.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, er i avtalen økt med 100 mill. kroner, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1. Bevilgningsendringene inkluderer både endringene i tilskuddssatser i avtalen og justeringer som følge av endret behov ved gjeldende satser.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.2.

De siste årene har det på grunn av bruksavgang, og reduksjon i dyretall og areal, vært frigjort midler som har kommet enkeltforetak til gode innenfor samme bevilgning. Redusert bruksavgang, mindre arealreduksjon og delvis økning i dyretall, gjør at det i 2017 ikke frigjøres midler innenfor uendret bevilgning.

Gjennomgående er inntektsutslagene av fordelingen svakest i produksjoner med overkapasitet og tendenser til markedsoverskudd, som egg, svin, kylling og sau/lam.

6.5 Andre hovedpunkter

Grunnlaget for fordelingsprofilen som er omtalt i kapittel 2 og 6.1. Avtalen prioriterer å stimulere til økt beiting utnytting av utmarksressursene, økt verdiskaping og kvalitet i produksjonen av storfekjøtt, og å jevne ut inntektsmulighetene mellom større og mindre bruk noe. I tillegg gir avtalen redusert stimulans til å legge om til grasbasert produksjon i de de typiske kornområdene ved å øke kornprisen, øke arealtilskuddet til korn og redusere tilskuddet til grasproduksjon.

Grasbasert husdyrhold

• Kvalitetstilskuddet til storfekjøtt endres ved at tilskuddssatsen reduseres fra 4 til 3 kroner per kg for klasse O og økes til 7 kroner for klasse O+ og bedre. Det gir behov for en bevilgningsøkning på vel 60 mill. kroner til ordningen.

• Målprisen på melk økes med 5 øre per liter. Det gjennomføres i tillegg en økning på 5 øre, uten inntektsvirkning, knyttet til endret innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen. Endringen vil i sum ikke påvirke verken pris til melkeprodusentene eller til forbrukerne. Ny målpris blir 5,38 kroner per liter.

• Tilskuddet til utmarksbeite økes innenfor en ramme på 51,1 mill. kroner, inkludert et økt bevilgningsbehov på 16 mill. kroner, som følge av økt dyretall på beite.

• Driftstilskudd til foretak med kumelk, geitemelk og ammekyr økes med 8 000 kroner per foretak, tilsvarende vel 80 mill. kroner. Tilskudd til melkekyr økes tilsvarende 30 mill. kroner for de første 16 kyr per foretak.

• Husdyrtilskudd til de første 100 sauene per foretak økes innenfor en ramme på i underkant av 30 mill. kroner og det gjennomføres en forenkling av kvalitetstilskuddet til ull.

Kraftfôrbasert husdyrhold

• Det er behov for tiltak som kan bidra til å hindre ny overproduksjon av svinekjøtt. Målprisen for svin økes med 9 øre per kg, mens produksjonstilskuddene reduseres med 10 mill. kroner. I tillegg øker prisen på råvarer til kraftfôr med 3 øre per kg.

• Det er ønskelig å redusere distriktstilskuddene til kraftfôrbasert husdyrhold, for ikke å subsidiere unødvendig lang frakt både av fôr og produkter, bl.a. i et klimaperspektiv. I avtalen reduseres distriktstilskudd til egg med 2,4 mill. kroner.

Planteproduksjon

• Målprisen på mathvete økes med 9 øre per kg, mens matrug holdes uendret fordi det er overproduksjon. Målprisene for bygg og havre økes med 7 og 6 øre. Det vil gi en samlet inntektsvekst på 75 mill. kroner ved normalårsavlinger for korn og oljevekster.

• Prisnedskrivingstilskuddet økes med 2,5 øre og tilskudd til matkorn med 4 øre. Det vil øke prisen på råvarer til kraftfôr med 3 øre og matkorn med 2 øre per kg.

• Arealtilskuddet til korn økes med 13 kr per dekar i sone 1 til 4, tilsvarende 36 mill. kroner.

• Målprisene for poteter økes med 15 øre per kg og frukt og grønt med 2,5 pst. Distriktstilskuddet til frukt bær og grønnsaker økes med 3,3 mil. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2–5).

• Tilskuddet til potetsprit reduseres med 2 mill. kroner.

Landbrukets utviklingsfond (LUF)

• Innenfor LUF har partene prioritert midler til investering og utvikling, og har avtalt en økning i innvilgningsrammen på 26,5 mill. kroner.

• Fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler reduseres med 12 mill. kroner.

• Ordningene med tilskudd til drenering, utsiktsrydding og biogass videreføres for å sikre forutsigbarhet. På grunn av ubrukte midler på ordningene fra 2016, reduseres avsetningen til ordningene i 2017.

• Rammen for investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 1 mill. kroner.

• I sum reduseres innvilgningsrammen for tilskudd med 25 mill. kroner. På grunn av lavere rente reduseres prognosen for utbetaling fra rentestøtteordningen med 30 mill. kroner. På bakgrunn av dette er både samlet innvilgningsramme og bevilgningen til LUF redusert med 55 mill. kroner.

Miljø og klima

• Det er behov for å styrke kunnskapen om jordbrukets samlede utslipp og bidrag til utslippsreduksjoner, herunder kunnskap om endringer på foretaksnivå. Avtalen innebærer at det nedsettes et utvalg for å se nærmere på hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles og synliggjøres bedre. Videre skal innsatsen innen forskning, utredning og rådgivning på klimaområdet økes.

• Partene er enige om å øke avsetningen til regionalt miljøprogram (RMP) med 0,5 mill. kroner til hvert av fylkene Nord-Trøndelag og Nordland, som skal prioriteres til tiltaket Friarealer for gås. Som følge av at tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser er flyttet til en nasjonal ordning (jf. fordelingsskjema), og justert bevilgningsbehov, reduseres bevilgningen til RMP samlet med 6,1 mill. kroner til 422,4 mill. kroner.

• Tilskuddene til økologisk produksjon økes med vel 7 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning. Det skal gjennomføres en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

• Landbruksdirektoratet skal frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018.

Produksjonstilskudd, velferdsordninger m.m.

• Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kroner per dekar. Arealtilskudd til grovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i de typiske kornområdene (sone 1) og med 5 kroner per dekar på det øvrige Østlandet og Trøndelags flatbygder (sone 3–4).

• Dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes med 30 kroner per dag. Bevilgningen til velferdsordningene samlet reduseres med vel 40 mill. kroner, som en tilpasning til behovet.

• Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 2 mill. kroner.

• For å legge til rette for en mer forutsigbar planlegging og oppfølging av større IKT-prosjekter, har partene avtalt å sette av en fast bevilgning over kap. 1150, post 21, til utvikling av IKT-/forvaltningssystemer for ordninger over jordbruksavtalen. Total bevilgning over post 21 settes til 21,5 mill. kroner i 2017.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 7, sluttprotokollen og øvrige vedlegg.