9 Ikraftsetting og overgangsregler

9.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at den nye bestemmelsen i ekteskapsloven § 18 c skal gjelde for ekteskap som er inngått etter at loven har trådt i kraft.

I høringsnotatet vurderte departementet to ulike alternativer for hvilke ekteskap de nye reglene om anerkjennelse skal gjelde for, uten at departementet konkluderte om skjæringstidspunktet. Det ene alternativet som ble vurdert i høringsnotatet, er at reglene skal gjelde for ekteskap som blir inngått etter at loven trer i kraft. Det andre alternativet er å la reglene gjelde i saker om anerkjennelse av ekteskap som avgjøres etter at den nye bestemmelsen har trådt i kraft. For å sikre hensynet til barn, hørte departementet om det kan være et alternativ å foreslå en særskilt regel om ikrafttredelse som gjelder i de tilfellene der spørsmålet om anerkjennelse prøves før begge partene har fylt 18 år, slik at de nye reglene får anvendelse på slike tilfeller.

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet. Noen forholder seg nøytrale og viser til at det er hensyn som taler for ulike løsninger, mens andre argumenterer for en av løsningene.

Rettspolitisk forening støtter forslaget om å la nye § 18 c først komme til anvendelse på ekteskap inngått etter lovens ikrafttredelse. For å ivareta hensynet til det bestående familieliv, støtter Rettspolitisk forening ikke forslaget om å innføre en begrensning ved at § 18 c i alle tilfeller gjelder der partene er under 18 år på anerkjennelsestidspunktet. Bufdir støtter alternativet om at regelen skal gjelde for ekteskap som ikke er anerkjent etter norsk rett. Det vises til at dette er parter som ikke har hatt tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått, og at hensynet til at partene har innrettet seg etter tidligere regel dermed er lite aktuelt i disse tilfellene. I følge Bufdir innebærer dette at § 18 c som hovedregel vil ha tilbakevirkende kraft, og også gjelde ekteskap som er inngått før bestemmelsen trådte i kraft. Bufdir mener imidlertid at dette ikke vil være i strid med forbudet mot tilbakevirkning. Videre støtter Bufdir forslaget om at det gjøres unntak der en myndighet (som i praksis i de fleste tilfeller vil være UDI) allerede har anerkjent ekteskapet. Direktoratet påpeker imidlertid behovet for klargjøring av hva som ligger i uttrykket «har anerkjent» i bestemmelsen. De viser særlig til tilfeller det ekteskapet er registrert i Folkeregisteret. Politidirektoratet er av den oppfatning at formålene bak forslagene taler for at skjæringstidspunktet for overgangsreglene bør være når spørsmålet om anerkjennelse blir avgjort. UNE mener de nye bestemmelsene bør gjelde/ha virkning for søknader om anerkjennelse etter at loven trer i kraft.

9.2 Departementets vurdering

Departementet foreslår at den nye bestemmelsen i § 18 c skal gjelde for ekteskap som er inngått etter at loven har trådt i kraft.

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om ikraftsetting og overgangsregler, og høringsinnspillene er ikke entydige. Imidlertid er flere høringsinstanser opptatt av at formålet med reglene skal få best mulig gjennomslag, og at reglene derfor bør gjelde for søknader etter at loven trer i kraft. Etter en samlet vurdering har departementet likevel falt ned på at reglene bør gjelde for ekteskap som blir inngått etter at loven trer i kraft. Departementet har i sin vurdering lagt stor vekt på det generelle hensynet mot lovers tilbakevirkende kraft, som taler for at utgangspunktet bør være at endringene i ekteskapsloven skal gjelde ekteskap som en inngått etter at loven har trådt i kraft. Selv om reglene er ment å gjelde for personer uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, enten ved å være bosatt i Norge eller ha norsk statsborgerskap, vil det etter departementets syn kunne være tilfeller der partene senere kan ha fått slik tilknytning til Norge at de kan ha fått forventninger om å få ekteskapet anerkjent.

Også hensynet til parter som allerede har inngått slike ekteskap, og har innrettet seg etter dette, taler etter departementets syn for at reglene ikke skal gjelde ekteskapsinngåelser før ikrafttredelsen. Mange av disse ekteskapene kan ha blitt inngått på et tidspunkt hvor slike ekteskap var mer vanlig og akseptert.

Departementet har også lagt vekt på at da reglene i ekteskapsloven § 18 a ble vedtatt, ble det bestemt at disse skulle gjelde ekteskap inngått etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder tilfeller der minst en av partene har tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått. Departementet mener de hensyn som da gjorde seg gjeldende for parter der en eller begge hadde tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, i minst like stor grad gjør seg gjeldende for de reglene som her foreslås, det vil si i ikke-tilknytningstilfeller.

Departementet vektlegger også at det vil være enklere, både rettsteknisk og for lovanvender og for partene det gjelder, at de foreslåtte reglene gjelder fremover i tid. Regler som får virkning bakover i tid vil kunne gi urimelige utslag der ekteskap for eksempel bare er registrert i Folkeregisteret, eller ekteskapene er anerkjent i tilknytning til et bestemt spørsmål, for eksempel arv, og ikke anerkjent som sådan.

Departementet ser at hensynet til et enhetlig og hensiktsmessig regelverk kan tale for å innføre en overgangsregel som har skjæringspunktet på tidspunktet hvor spørsmålet om anerkjennelse blir avgjort. Selv om en slik overgangsregel ville gjort at det tar noe kortere tid før lovendringene får gjennomslag i praksis, mener departementet at hensynene mot en slik overgangsregel veier tyngre enn hensynene for.

Departementet understreker videre at dagens regler fremdeles vil gjelde for de ekteskapene som de nye reglene ikke får anvendelse for. Dette innebærer at det må foretas en vurdering etter ekteskapsloven § 18 a første ledd om anerkjennelse av ekteskapet vil stride mot norsk rettsorden (ordre public). Det vil si at det for disse ekteskapene vil gjelde strenge regler for anerkjennelse der partene var under 18 år på vigselstidspunktet, og desto strengere jo yngre partene var da de giftet seg. Også dagens regler vil med andre ord langt på vei gi barn beskyttelse mot å regnes som gift i Norge, og særlig gjelder dette barn under 16 år. Ordre public er en rettslig standard som er dynamisk på den måten at terskelen for hva som vil kunne regnes å stride mot grunnleggende norske rettsnormer vil måtte tilpasses samfunnsutviklingen.

Ettersom et av formålene med lovendringen skal være å gi et signal til andre land om at barneekteskap ikke aksepteres, kan dette også tale for at endringer i reglene om anerkjennelse som hovedregel bør rette seg mot ekteskap som er inngått etter lovendringens ikrafttredelse.

Et viktig formål med den foreslåtte lovendringen er å sikre at barn i Norge ikke skal være gift. For å sikre hensynet til barn, hørte departementet om det burde være en egen regel om ikrafttredelse for de tilfellene der spørsmålet om anerkjennelse prøves før begge parter har fylt 18 år. Departementet anser etter en nærmere vurdering at det ikke vil være hensiktsmessig å utarbeide egne regler for personer som er under 18 år når det søkes om anerkjennelse og som giftet seg før de nye reglene trer i kraft. Departementet viser her særlig til hensynene mot at regler skal gis tilbakevirkende kraft.

Det kan være behov for å gi utfyllende overgangsregler. Departementet foreslår derfor en hjemmel til å fastsette overgangsregler i forslagets vedtaksdel II nr. 3.

Departementet legger til grunn at de foreslåtte reglene om adgang til å gifte seg etter norsk rett ved manglende anerkjennelse, samt reglene om at søksmålsfristen for tvangsekteskap utvides til ett år, gjelder for alle tilfeller som omfattes av reglenes anvendelsesområde, fra ikrafttredelsestidspunktet.

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.