10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 93

Lovforslaget innebærer to endringer i første ledd.

Første punktum endres ved at det tydeliggjøres at også nasjonale ID-kort skal innleveres ved søknad om beskyttelse, og at utlendingen også plikter å innlevere dokument som vedkommende får i sin besittelse etter at søknad om asyl er fremsatt.

Annet punktum er nytt og er en presisering om at utlendingsmyndighetene kan beholde innleverte dokumenter frem til det er fattet endelig vedtak om oppholdstillatelse eller utlendingen forlater riket. Med «endelig vedtak» siktes det til vedtak fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristen, eller vedtak fra Utlendingsnemnda i klageomgangen.

Myndighetene kan med dette også beholde dokumentene dersom asylsaken henlegges eller utlendingen forsvinner.

Regelen er ikke til hinder for at dokumentene kan leveres tilbake på et tidligere tidspunkt. I praksis vil imidlertid dette sjelden være aktuelt. Dersom utlendingen har behov for dokumentasjonen under sitt opphold i Norge mens søknaden er til behandling, kan vedkommende få kopi.

For øvrig vises det til avsnitt 7 i de alminnelige motivene.

Til § 103

Første ledd bokstav a endres ved at vilkåret «sak om oppholdstillatelse» blir endret til «sak etter loven». Endringen tydeliggjør at undersøkelsesbestemmelsen ikke bare får betydning ved en sak om oppholdstillatelse, men også ved. f.eks. en sak om bortvisning eller utvisning. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.3.7 i de alminnelige motivene.

Til § 103 b

Paragrafen er ny og gir regler om visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse (asyl). Reglene gjelder alle utlendinger som søker om beskyttelse i Norge, også søkere som er mindreårige. Det vises til kapittel 5 i de alminnelige motivene.

Første ledd gir politiet hjemmel til å foreta visitasjon av utlendingen og undersøkelse av gjenstander som utlendingen medbringer for nærmere bestemte formål. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.1 til 5.3.3.

Bestemmelsen gjelder «i forbindelse med registrering av en søknad om beskyttelse». Dette vil omfatte hele perioden fra utlendingen melder at han eller hun vil søke om beskyttelse, og frem til politiets innledende saksforberedelse er avsluttet.

Med «visitasjon» siktes det til ytre besiktigelse og undersøkelse av en person utenpå kroppen, av personens klær, veske og lignende i den hensikt å finne bestemte gjenstander.

Uttrykket «undersøkelse av gjenstander» vil også omfatte f.eks. undersøkelse ved elektronisk scanning av en gjenstand for å sjekke om den skjuler andre gjenstander som f.eks. pass, ID-kort e.l.

Det er tydeliggjort at det er adgang til en praksis hvor det rutinemessig foretas visitasjon og undersøkelse. Det kreves med andre ord ikke noen særskilt begrunnelse for tiltaket. Særlig på grunn av behovet for sikkerhetskontroll, er det også gjeldende praksis at alle blir visitert før de slipper videre inn på ankomstsenteret.

I annet punktum er det fastsatt at visitasjon eller undersøkelse likevel ikke skal foretas dersom det er åpenbart unødvendig. Som beskrevet i avsnitt 5.3.3 har lovgiver gjennom § 103 første ledd tatt generell stilling til det nødvendighets- og forholdsmessighetskrav som ellers følger av utlendingsloven § 99, Bestemmelsen i annet punktum er en sikkerhetsventil som kommer til anvendelse i åpenbare tilfeller. Det vises også til det som er sagt i avsnitt 5.3.3 og 5.3.4 om situasjoner hvor det er innført kollektiv beskyttelse. Det er ikke lagt opp til at beslutningen om visitasjon eller undersøkelse av gjenstander trenger å være skriftlig.

I annet ledd er det en særskilt regulering av adgangen til undersøkelse av elektroniske enheter og brukerkontoer på nettverksbaserte kommunikasjons- og lagringstjenester som slike enheter gir tilgang til. Se de alminnelige motiver avsnitt 5.3.4.

I annet ledd bokstav a er det på samme måte som når det gjelder visitasjon etter første ledd, fastsatt at det ikke skal kunne foretas undersøkelse dersom dette er åpenbart unødvendig. Det vises i denne sammenheng blant annet til drøftingene i de alminnelige motivene avsnitt 5.3.4.8 av situasjonen dersom det er innført en ordning med kollektiv beskyttelse, og dermed ikke er behov for individuelle vurderinger av beskyttelsesbehovet.

Etter annet ledd bokstav b kan undersøkelse av elektroniske enheter ikke foretas dersom utlendingen motsetter seg det og det anses at undersøkelse ville være uforholdsmessig. Det er i utgangspunktet i tilfeller hvor utlendingen motsetter seg slik undersøkelse at det er nødvendig å foreta en grundigere vurdering av forholdsmessighetsspørsmålet. Det må kunne pekes på noe særskilt for at undersøkelse skal anses uforholdsmessig. Et typisk tilfelle vil kunne være dersom den elektroniske enheten gir tilgang på informasjon eller opplysninger som kan sette andre personer i fare eller medføre alvorlig skade, f.eks. bilder eller tekster som avdekker identiteten eller oppholdsstedet til sentrale opposisjonelle, taushetsbelagt journalist- eller advokatinformasjon m.m. Det må også foretas en særskilt vurdering dersom asylsøkeren ber om at det holdes utenfor særskilte filer som inneholder intimt materiale e.l. Det må i så fall vurderes om det er mulig med kompenserende tiltak, f.eks. gjennomgang eller speilkopiering av enheten med utlendingen til stede, slik at man unnlater å gå inn på de filene som det eventuelt er behov for å holde utenfor.

Etter annet ledd bokstav c skal det gjøres unntak for utlending som har oppholdstillatelse. Dersom utlendingen allerede har fått en søknad om opphold behandlet og innvilget av norske myndigheter, er det ikke grunn til gjennomgang av mobiltelefonen eller andre elektroniske enheter uten at det foreligger konkret mistanke. Dersom forholdet er at oppholdstillatelsen er utløpt, slik at utlendingen oppholder seg i landet uten annet lovlig grunnlag, stiller saken seg annerledes. I et slikt tilfelle vil det kunne foretas undersøkelse på samme måte som ellers.

Tredje ledd gir adgang til grundigere personundersøkelse enn visitasjonshjemmelen i første ledd. Se de alminnelige motiver avsnitt 5.3.5. En «undersøkelse» kan innebære full avkledning og kroppsbesiktigelse for å sikre at utlendingen ikke skjuler noe på kroppen. En slik hjemmel eksisterer allerede i utlendingsloven § 103. Det som nå er nytt er at undersøkelsen – når den skjer som ledd i asylregistreringen – kan besluttes foretatt av en polititjenesteperson på stedet. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.5, hvor det også fremgår at bestemmelsen er utformet etter mønster av tollforskriften § 13-1-1. Det er presisert at undersøkelsen skal foretas så skånsomt og hensynsfullt som mulig mv. I bestemmelsens fjerde punktum er det også inntatt en særskilt presisering om at personundersøkelse av en mindreårig bare kan skje når det er strengt nødvendig. Departementet vil vurdere om det er behov for ytterligere særregler når det gjelder visitasjon og undersøkelse av mindreårige i forskrift. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.6.

I fjerde ledd er det presisert en adgang for polititjenestemann på stedet til å bruke makt i forbindelse med visitasjon eller undersøkelse. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.5.

I femte ledd er det i første og annet punktum inntatt en bestemmelse om at det snarest mulig etter gjennomføring av en personundersøkelse etter tredje ledd skal settes opp en rapport om undersøkelsen, og eventuelt gis en kortfattet skriftlig begrunnelse, dersom utlendingen krever det. I tredje punktum er det fastsatt at en fremsatt klage eller krav om begrunnelse ikke gir rett til utsatt iverksettelse av undersøkelsen. Bestemmelsene er utformet etter mønster av tollforskriften § 13-1-1 sjette ledd, se de alminnelige motivene avsnitt 5.3.5.

I sjette ledd er det gitt regler om rett til å klage over beslutning om undersøkelse av elektroniske enheter eller av utlendingens person, og det er presisert at utlendingen skal gjøres kjent med retten til å klage over beslutningen. Klageorgan vil være POD. Nærmere regler om klagebehandlingen kan gis i forskrift, se sjuende ledd og de alminnelige motivene avsnitt 5.3.3 og 5.3.4.5.

I sjuende ledd er det gitt hjemmel for nærmere forskriftsregulering. Et sentralt tema for forskriftsregulering, vil være undersøkelse av mobiltelefoner og andre elektroniske lagringsenheter, samt behandlingen av opplysningene fra slike enheter, herunder sletting.

Til § 103 c

Bestemmelsen er ny. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.4.9.

Til § 104 første ledd

Mens gjeldende § 104 første ledd bare retter seg mot tilfeller hvor det er tvil om utlendingens identitet, er det nå foreslått en utvidelse som innebærer at beslagsadgangen også vil gjelde materiale som kan bidra til å avklare eller dokumentere «andre forhold av betydning for en sak etter loven». Dermed blir det samsvar mellom beslagsbestemmelsen og bestemmelsen om undersøkelse i § 103. De innholdsmessige endringene har også gjort det hensiktsmessig å omredigere bestemmelsen. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 6 og 7.

Utlendingsloven § 99 (krav til forholdsmessighet) gjelder også ved beslag.

Til § 104 a

Bestemmelsen er ny og gjelder særskilte regler om beslag overfor asylsøkere. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 6.

I første ledd fastsettes det i første punktum at det kan gjennomføres beslag ut fra de samme hensyn som kan gi grunnlag for undersøkelse ved asylregistreringen etter ny § 103 b. I annet punktum presiseres det at det kan tas beslag dersom utlendingen motsetter seg undersøkelse som forsøkes gjennomført i medhold av § 103 b.

I annet ledd er det fastsatt at beslutning om beslag kan treffes av polititjenestemann. Henvisningen til § 104 femte ledd annet og tredje punktum, samt sjette til niende ledd, gjelder tilsvarende, innebærer blant annet at et beslag som opprettholdes må nedtegnes og at det kan kreves brakt inn for retten.

Tredje ledd åpner for å gi utfyllende regler i forskrift.