7 Tilbakelevering av innlevert pass mv.

7.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en presisering i § 93 for å tydeliggjøre at myndighetene kan beholde innleverte dokumenter frem til det er fattet endelig vedtak om oppholdstillatelse eller utlendingen forlater landet. Myndighetene vil da kunne beholde dokumentene dersom asylsaken henlegges eller utlendingen forsvinner.

Departementet foreslo videre at innleveringsplikten i § 93 ikke burde være begrenset til å gjelde «pass eller annet reisedokument», men at den også burde omfatte nasjonale identitetskort.

7.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og Politiets sikkerhetstjeneste støtter forslaget.

Politidirektoratet har også følgende merknader:

«PU bemerker at plikten bør omfatte ethvert identitetsdokument som er egnet til å dokumentere utlendingens identitet og kan benyttes som underlagsdokumentasjon for å få utstedt pass eller reisedokument fra hjemlandets myndigheter. Eksempel på andre relevante identitetsdokumenter er førerkort, fødselsattest, familiebok o.l.

Politidirektoratet slutter seg til PUs innspill. Vi viser i den forbindelse til at søkeren etter utlendingsloven § 93 fjerde ledd plikter å gjøre sitt beste for å fremlegge nødvendig dokumentasjon og medvirke til innhentingen av nødvendige opplysninger. Vi viser videre til UDIs rundskriv 2012-009, der det fremgår at alle opplysninger og dokumenter som søkeren gir kan tjene som bevis i denne sammenhengen.

Etter utlendingsloven § 93 første ledd annet punktum skal pass eller annet reisedokument utlendingen er i besittelse av, skal innleveres «sammen med søknaden». Innleveringsplikten knytter seg dermed til tidspunktet for fremsettelsen av søknad om beskyttelse. PU erfarer at det ikke er uvanlig at asylsøkere som på søknadstidspunktet ikke fremlegger pass eller andre identitetsdokumenter på et senere tidspunkt skaffer seg dokumenter, uten å informere PU eller utlendingsmyndighetene om dette. Så lenge medvirkningsplikten består inntil korrekt identitet er registrert, mener PU det bør fremgå klart av lovens § 93 første ledd at utlendingen plikter å innlevere ethvert identitetsdokument som er egnet til å dokumentere utlendingens identitet, også når det er fremskaffet etter at søknad om beskyttelse ble registrert. Politidirektoratet slutter seg til dette.

PU påpeker videre at innleveringsplikten kun gjelder ved søknad om beskyttelse. Tilsvarende plikt gjelder ikke i bort- og utvisningssaker, noe som etter PUs oppfatning ville vært meget praktisk. For å ta beslag i pass eller andre reisedokumenter etter utlendingsloven § 104 annet ledd første punktum må det foreligge unndragelsesfare, noe som ikke alltid er tilfelle. I saker hvor utlendingen er innforstått med at han må forlate Norge og politiet fester lit til at vedkommende vil møte opp til avtalt utreise, f.eks. på flyplassen, er det viktig at politiet kan ha pass eller annet reisedokument i forvaring inntil utreisen finner sted. Dette bidrar til å motivere utlendingen til å møte som avtalt, samt reduserer risikoen for at politiet må kansellere uttransporten. Politidirektoratet slutter seg til dette og forslår at innleveringsplikten utvides til også å gjelde bort- og utvisningssaker.»

7.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget om å innta en presisering i § 93 som tydeliggjør at myndighetene kan beholde innleverte dokumenter frem til det er fattet endelig vedtak om oppholdstillatelse eller utlendingen forlater riket. Myndighetene kan dermed også beholde dokumentene dersom asylsaken henlegges eller utlendingen forsvinner.

Den foreslåtte lovendringen er ikke til hinder for at dokumentene kan leveres tilbake på et tidligere tidspunkt, men det antas at det sjelden vil være aktuelt. Dersom utlendingen har behov for denne dokumentasjonen under sitt opphold i Norge mens søknaden er til behandling, får vedkommende kopi.

Departementet mener for øvrig at lovens § 93 ikke bør være begrenset til å gjelde «pass eller annet reisedokument», men at den også bør gjelde for nasjonale ID-kort. Det foreslås derfor også på dette punkt en tilføyelse i bestemmelsen.

I høringen uttalte Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet at innleveringsplikten etter § 93 første ledd burde omfatte ethvert identitetsdokument som er egnet til å dokumentere utlendingens identitet og kan benyttes som underlagsdokumentasjon for å få utstedt pass eller reisedokument fra hjemlandets myndigheter. Eksempel på andre relevante identitetsdokumenter kunne være førerkort, fødselsattest, familiebok o.l.

Departementet kan ikke se at det er påvist behov for en plikt til å innlevere ethvert identitetsdokument, og mener eksisterende hjemler ivaretar utlendingsmyndighetenes behov for å fremskaffe slike opplysninger. Det vises til at dokumenter som blir fremlagt eller avdekket i forbindelse med asylregistreringen kan kopieres, jf. § 93 tredje ledd. Er det tvil om utlendingens identitet eller fare for unndragelse, kan det besluttes å ta beslag i dokumentene, jf. § 104 første og annet ledd. Videre kan utlendingsmyndighetene pålegge utlendingen å fremlegge eller innhente identitetsdokument som er egnet til å dokumentere utlendingens identitet, så langt dette ikke kommer i konflikt med søkerens behov for beskyttelse, jf. § 83 annet ledd.

I høringen uttalte Politiets utlendingsenhet at det ikke uvanlig at asylsøkere som på søknadstidspunktet ikke fremlegger pass eller andre identitetsdokumenter, på et senere tidspunkt skaffer seg dokumenter uten å informere utlendingsmyndighetene om dette. PU mener det bør fremgå av loven at utlendingen plikter å innlevere identitetsdokumenter også når de er fremskaffet etter at søknad ble registrert. Dette forslaget er tatt til følge i lovforslaget.

For øvrig har departementet merket seg at Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet foreslår at innleveringsplikten ikke bare skal gjelde i asylsaker, men utvides til også å gjelde bort- og utvisningssaker. Departementet ser at en slik utvidelse trolig kan være hensiktsmessig, men mener dette eventuelt bør sendes på alminnelig høring og vil komme tilbake til det. Det bemerkes også at § 104 annet ledd gir hjemmel for å foreta beslag dersom det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak. Denne beslagsregelen gjelder også under behandlingen av en sak som kan føre til et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket.