13 Forslag til endringer i dagens formålsbestemmelser
13.1 Gjeldende rett
I dag finnes følgende direkte tilskuddsordninger for medier:
produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
produksjonstilskudd til samiske aviser
produksjonstilskudd til bydelsmedier
innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
tilskudd til lokale lyd- og bildemedier
distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
De fem førstnevnte har egne forskrifter, mens det ikke er fastsatt et nærmere regelverk for distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Følgelig er det heller ikke fastsatt en formålsbestemmelse for denne ordningen. Produksjonstilskuddet til bydelsmedier er vedtatt som en midlertidig forskrift med gyldighet frem til og med 31. desember 2020.
Formålsbestemmelsene i den enkelte forskrift gjengis i det følgende:
Forskrift 25. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 1 lyder:
«§ 1. Formål og virkeområde
Denne forskriften gir regler for fordeling av produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier over Kulturdepartementets budsjett kap. 335, post 71.
Produksjonstilskuddet skal stimulere til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder.
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting, jf. kringkastingsloven § 1-1.
Medier som mottar andre former for offentlige driftstilskudd kan ikke motta tilskudd etter denne forskriften.»
Forskrift 17. mars 1997 nr. 248 om tilskudd til samiske aviser § 1 lyder:
«§ 1. Formål
Tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.»
Midlertidig forskrift 15. oktober 2019 nr. 1374 om produksjonstilskudd til bydelsmedier § 1 lyder:
«§ 1. Formål og virkeområde
Denne forskriften gir regler om produksjonstilskudd til bydelsmedier over Kulturdepartementets budsjett kap. 335, post 71.
Bestemmelsene i forskrift 25. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier gjelder tilsvarende så langt de passer.»
Forskrift 26. juni 2018 nr. 1033 om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 1 lyder:
«§ 1. Formål
Tilskuddsordningen skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier.
Ordningen skal særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier.»
Forskrift 19. februar 2016 nr. 166 om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier § 1 lyder:
«§ 1. Formål og virkeområde
Tilskuddsordningen har som hovedmål å bidra til mediemangfold, ytringsfrihet og styrking av de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet. Tilskuddsordningen skal stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig miljø for lokale medier som når et stort publikum ved å bidra til:
a) digitalisering av lokalradio,
b) produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet,
c) videreutvikling av det enkelte lokalmediets egenart, og
d) kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike lokalmedier.»
13.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo følgende endringer i dagens formålsbestemmelser for direkte mediestøtte:
«Departementet legger ikke opp til materielle endringer i dagens tilskuddsordninger i forbindelse med at bestemmelsene lovfestes. Det foreslås likevel enkelte endringer for å presisere eller forkorte de eksisterende bestemmelsene. Det foreslås som nevnt også en formålsbestemmelse for distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, ettersom det ikke er gitt forskrift for denne ordningen i dag. Det foreslås ingen [lovfesting av] formålsbestemmelse for produksjonstilskudd til bydelsaviser, ettersom forskriften er gitt midlertidig. Det følger av Mediestøttemeldingen at Mediestøtterådet bør «[…]vurdere behovet for å bevare bydelsmedium som særskild tilskotskategori innanfor produksjonstilskotet til nyheits- og aktualitetsmedium [se Meld. St. 17 (2018–2019) kap. 7.2.7].»
Produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier
Formålsbestemmelsen foreslås utformet med samme innhold som i gjeldende forskrift, med enkelte tillegg. Departementet foreslår å presisere at tilskuddet kun kan tildeles til tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier. Dette følger allerede av dagens forskrift § 1 tredje ledd sammenholdt med § 4, men bør etter departementets mening fremgå klart av formålsbestemmelsen. Tilføyelsen av «tekstbasert» er ikke ment å utgjøre noen realitetsendring fra dagens praksis. Som etter dagens praksis, kreves det ikke at tilskuddsmottakerne utelukkende benytter seg av tekst for å fremme sitt budskap. Også medier som bruker lyd og bilde integrert i tjenesten kan falle inn under ordlyden, så sant de hovedsakelig er tekstbaserte.
Videre foreslår departementet å ta inn i formålsbestemmelsen at vilkårene for å motta produksjonstilskudd i størst mulig grad skal være objektive, og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne. Dette følger ikke uttrykkelig av gjeldende forskriftsbestemmelse, men har vært en retningslinje for departementet ved utforming av forskriften. Departementet mener at mest mulig objektivitet bør være siktemålet ved utformingen av vilkårene for å motta produksjonstilskudd også i fremtiden. Jo mer objektive vilkårene er, jo mer forutsigbar blir ordningen for tilskuddsmottagerne. Tilskudd fra ordningen utgjør en stor del av budsjettet for mange av tilskuddsmottakerne, og forutsigbarhet er av stor betydning for mottakernes evne til langsiktig planlegging og satsing. Dessuten sikrer objektive vilkår størst mulig grad av likebehandling.
Produksjonstilskudd for samiske aviser
Formålsbestemmelsen foreslås i all hovedsak utformet med samme innhold som i gjeldende forskrift. I tråd med Mediestøttemeldingen tar imidlertid regjeringen sikte på å sende på høring et forslag om å gjøre tilskuddsordningen for samiske aviser plattformnøytral [se Meld. St. 17 (2018–2019) s. 70]. Departementet foreslår derfor å tilpasse formålsbestemmelsen allerede nå, slik at ordlyden ikke risikerer å stride mot eventuelle forskriftsendringer som gjør ordningen plattformnøytral. I stedet for å vise til «aviser», foreslår derfor departementet at formålsbestemmelsen viser til samiske nyhets- og aktualitetsmedier. Endringen får ikke betydning for hvem som kan motta tilskudd etter ordningen før det eventuelt gjøres endringer i forskriften.
Videre foreslås å presisere at det også kan gis tilskudd til norskspråklige nyhets- og aktualitetsmedier gjennom ordningen, så sant de har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Dette følger i dag av forskriften § 3, men bør etter departementets mening komme klart frem av formålsbestemmelsen.
Til sist foreslår departementet å presisere at vilkårene for å motta produksjonstilskudd i størst mulig grad skal være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne. Departementet mener at det i likhet med ordningen for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier bør være et siktemål om mest mulig objektivitet og forutsigbarhet for de samiske nyhets- og aktualitetsmediene.
Innovasjons- og utviklingstilskudd
Det foreslås ingen materielle endringer i formålsbestemmelsen som i dag er i forskriften, men teksten omformuleres for å unngå gjentagelser.
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier
Det foreslås ingen materielle endringer i formålsbestemmelsen som i dag er i forskriften, men teksten omformuleres for å korte ned bestemmelsen.
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Ordningen med distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark ble etablert i 1989, med begrunnelse om at aviser i dette fylket har høyere distribusjonskostnader enn ellers i landet. Det er ikke gitt forskrift for ordningen, som er hjemlet i det årlige budsjettvedtaket. Departementet har derfor utformet forslag til en formålsbestemmelse, hvor formålet er å legge til rette for avismangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for papirbaserte nyhets- og aktualitetsmedier i Finnmark.»
13.3 Høringsinstansenes syn
13.3.1 Generelle merknader
Medietilsynet slutter seg generelt til departementets forslag til endringer i dagens formålsbestemmelser, slik de fremkommer i lovforslaget §§ 5 til 9, og «vurderer at endringene ikke medfører materielle endringer i tilskuddsordningene.»
Flere høringsinstanser har imidlertid forslag til endringer i formålsparagrafene. Forslagene gjennomgås i det følgende.
13.3.2 Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier
Amedia,MBL, Oplandenes Bladeierforening og Oppland Arbeiderblad støtter de foreslåtte justeringene i ordlyden til produksjonstilskuddets formålsbestemmelse, og mener at den foreslåtte bestemmelsen er i tråd med gjeldende praksis.
Nationen mener imidlertid at lovforslaget er uklart:
«med tanke på om det skal legges objektive eller mer skjønnsmessige kriterier til grunn for fremtidig produksjonsstøtte eller en kombinasjon. Det er også uklart om det er opp til et eventuelt Mediestøtteråd å velge dette.»
Flere høringsinstanser har spilt inn at produksjonstilskuddet bør åpnes for andre enn de tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmediene.
Bauer Media AS mener det er «positivt at vilkårene for å motta produksjonstilskudd i størst mulig grad skal være objektive», men foreslår å «endre presiseringen til å også inkludere medier som hovedsakelig leverer nyheter gjennom lyd.»
Norsk Lokalradioforbund mener ordningen bør være plattformnøytral, og foreslår derfor å fjerne ordet «tekstbaserte» fra formålsbestemmelsen.
Tro & Medier peker på sin side på at «plattformnøytralitet og målet om mediemangfold [må] innebera at det også kan gjevast mediestøtte til kringkasting.» De foreslår derfor at produksjonstilskuddet åpnes for å inkludere kringkasting.
Andre høringsinstanser har tatt til orde for at produksjonstilskuddet bør fremme nynorsk i mediene sterkere enn ordningen gjør i dag.
Dag og Tid mener at aviser som kommer ut på nynorsk bør sikres en større del av ordningens midler, og foreslår på denne bakgrunn at det tas inn i loven «ambisjonar om at nynorskpressa skal få ein rimelegare del av ordninga».
Nationen foreslår på sin side at nynorskandelen bør være et styringsmål for produksjonstilskuddet, og foreslår inspirert av NRK-plakaten at minst 25% av innholdet skal være på nynorsk.
Kringkastingsringen, Noregs Mållag og Nynorsk forum foreslår alle å ta inn språkpolitiske formål i bestemmelsen.
Kringkastingsringen peker på at «den trykte pressen er særs viktig for eit levande norsk språk», og foreslår følgende tillegg til lovteksten: «Ordningen skal også styrke norsk språk og fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk, og sikre vern og status for de språkene som staten har ansvar for.»
Noregs Mållag og Nynorsk forum foreslår på sin side følgende nye siste punktum til § 5 første ledd: «Ordningen skal også fremme utvikling av de norske skriftspråkene nynorsk og bokmål. Dette omfatter et særlig ansvar for det minst brukte språket, nynorsk.»
13.3.3 Produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier
Norsk Lokalradioforbund (NLR) viser til at de har flere medlemmer som produserer og kringkaster samisk nyhets- og aktualitetsinnhold, og at disse medlemmene «bidrar til å utvikle de samiske språkene, [og] legger til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet.» NLR mener derfor det er «naturlig at slike aktører omfattes av ordningen.» På denne bakgrunn foreslår de å legge til «eller kringkastes» i § 6 andre ledd, slik at ny ordlyd blir: «Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, eller som fast og regelmessig publiserer eller kringkaster samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold.»
Sálas foreslår for det første at språktilskuddet i dagens forskrift § 9 tas ut av forskriften, og eventuelt overføres til Sametinget. Begrunnelsen er at tilskuddet må «anses som et rent språkfremmende tiltak», som ikke kan sies å «høre naturlig hjemme innenfor pressestøttens ulike ordninger.» Sálas foreslår videre en alternativ formulering av formålsbestemmelsens første ledd som de mener vil være mer presis: «Produksjonstilskuddet for samiske nyhets- og aktualitetsmedier skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning, informasjonsformidling og identitetsutvikling i det samiske samfunnet, og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen. Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe.»
13.3.4 Innovasjons- og utviklingstilskudd
Amnesty International mener at mediestøtteordningen «burde brukes målrettet for å bidra til utvikling av gode løsninger for å bekjempe hatefulle ytringer og andre former for netthets», ettersom netthets og hatefulle ytringer på internett etter deres mening er «den største utfordringen for ytringsfrihet i Norge.» Amnesty foreslår på denne bakgrunn følgende tillegg til formålsbestemmelsen: «Tilskuddet skal blant annet brukes for å bidra til innovasjon og kapasitetsbygging for å bekjempe netthets.»
13.3.5 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier
Bauer Media AS er «uenige i at tilskuddsordningen ikke inkluderer nasjonale aktører som primært satser på lyd og bilde.» De foreslår derfor at tilskuddsordningene endres slik at den også inkluderer «nasjonale lyd-medier som har norsk musikk og kultur som eneste mål.»
Norsk Lokalradioforbund viser til at aviser «i stadig større grad [har] søkt og fått tildelinger under ordningen.» NLR påpeker at dette kan aksepteres så lenge de andre tilskuddsordningene gjøres plattformnøytrale. Dette vil kunne bedre forutsigbarheten for lokalradioene, ettersom ordningen som er rettet mot dem direkte støtter tidsavgrensede og forhåndsdefinerte prosjekter. Alternativt foreslår NLR å begrense støtteordningens målgruppe, «slik at det kun er medier som hovedsakelig er lyd- og bildebaserte som får innpass i ordningen.»
13.3.6 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Norsk Lokalradioforbund peker på at lokalradio møter store utfordringer når det gjelder distribusjon i den geografiske regionen som fram til 1. januar 2020 het Finnmark. NLR foreslår derfor at ordningen utvides slik at det kan legges til rette for å støtte utbygging av lokalradioblokka i konsesjonsområdene 37, 36 og deler av 35. NLR foreslår på denne bakgrunn ny ordlyd til formålsbestemmelsen som følger: «Ordningen for distribusjonstilskudd i deler av Troms og Finnmark skal legge til rette for mediemangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for nyhets- og aktualitetsmedier i denne regionen.»
13.4 Departementets vurderinger
13.4.1 Generelle merknader
Regjeringen varslet i Mediestøttemeldingen at dagens mål for mediestøtte skulle videreføres, og i høringsnotatet understreket derfor departementet at det ikke ble lagt opp til materielle endringer av formålsbestemmelsene i forbindelse med forslaget om lovfesting. Flere høringsinstanser har likevel foreslått materielle endringer i formålsbestemmelsene. Departementet bemerker at vesentlige endringer i tilskuddsordningenes formål, slik flere av høringsinnspillene legger opp til, forutsetter en nærmere utredning og offentlig høring. Departementet vil derfor komme tilbake til forslagene i forbindelse med den første helhetlige gjennomgangen av mediestøtten i 2022. I det følgende vil departementet likevel kort kommentere forslagene.
13.4.2 Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier
Bauer Media, Norsk Lokalradioforbund og Tro & Medier foreslår alle en utvidelse av ordningens virkeområde, slik at også kringkastede medier omfattes av ordningen. En slik utvidelse av ordningen har vært vurdert flere ganger tidligere, uten at departementet har funnet det hensiktsmessig (se for eksempel Meld. St. 20 (2013–2014) Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier punkt 2.2). Heller ikke ved mediemangfoldsutvalgets gjennomgang av dagens virkemidler ble en slik justering av ordningen anbefalt. En slik utvidelse ville uansett krevd nærmere utredning og høring, som forklart i punkt 13.4.1.
Lokale kringkastere har dessuten en egen tilskuddsordning, tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Som det ble varslet i Prop. 1 S (2019–2020) tar departementet sikte på å sende på høring endringer av denne tilskuddsordningen, blant annet et forslag om å åpne tilskuddsordningen for driftsstøtte til radiostasjoner som ønsker å digitalisere stasjonen. Arbeidet med disse endringene er igangsatt, og departementets forslag til endringer blir sendt på høring i løpet av 2020.
I tillegg har staten en egen avtale om kommersiell allmennkringkasting, som løper tom. 31. desember 2023.
Dag og Tid, Nationen, Kringkastingsringen, Noregs Mållag og Nynorsk forum har alle på ulike måter tatt til ordet for at produksjonstilskuddet bør fremme bruken av nynorsk i mediene sterkere enn ordningen gjør i dag. Produksjonstilskuddet er imidlertid utformet med tanke på å ivareta mediepolitiske formål, og legger redaktørinstituttets prinsipper og praksis til grunn. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig at produksjonstilskuddet også skal ivareta språkpolitiske formål.
Når det gjelder Nationens merknad om uklarhet knyttet til om det skal legges objektive eller skjønnsmessige kriterier til grunn for fremtidig produksjonsstøtte, bemerker departementet at ordlyden i § 5 andre ledd andre punktum ikke avskjærer skjønnsmessige vilkår fullstendig. Departementet har valgt formuleringen om at vilkårene «i størst mulig grad» skal være objektive, fordi det i praksis har vist seg svært krevende å fastsette vilkår som helt og holdent utelukker skjønnsutøvelse ved tildelingen av tilskudd. Et eksempel er vilkåret i forskriften § 3 første ledd nr. 2 om at tilskudd bare skal gis til nyhets- og aktualitetsmedier med et «bredt tilbud» av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Det vil nødvendigvis være en viss grad av skjønn knyttet til vurderingen av hva som er et «bredt tilbud». Dersom vilkåret skulle være objektivt, ville imidlertid alternativet vært et forsøk på å tallfeste antall artikler fra ulike samfunnsområder. Dette kunne lede til en uheldig detaljstyring av redaksjonenes virksomhet og åpne for uheldige tilpasninger av denne virksomheten. En viss skjønnsmessighet knyttet til vurderingen av vilkårene vil derfor vanskelig kunne unngås. Ordlyden i forslaget til § 5 andre ledd understreker imidlertid betydningen av at denne skjønnsmessigheten holdes til et minimum, og at vilkårene for å motta tilskudd i all hovedsak skal være objektive. Målet er at det i størst mulig grad skal være forutsigbart for tilskuddsmottagerne om de kvalifiserer for tilskudd, og i så fall omtrent hvor stort dette tilskuddet vil være.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget fra høringsnotatet. Formålsbestemmelsen for produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier foreslås inntatt som § 5 i lovforslaget.
13.4.3 Produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier
Norsk Lokalradioforbund foreslår å åpne for at kringkastere skal omfattes av produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier.
Departementet viser til det som ble sagt under 9.4.2 om forholdet mellom produksjonstilskuddet og kringkasting. Departementet viser videre til at lokale kringkastere som produserer og kringkaster samisk nyhets- og aktualitetsinnhold vil kunne søke om tilskudd fra ordningen for lokale lyd- og bildemedier.
Når det gjelder Sálas' forslag om å ta ut språktilskuddet fra dagens forskrift og tilpasse formålsbestemmelsen deretter, vil dette være en vesentlig endring av ordningen, som etter departementets mening ikke kan gjøres uten en forutgående utredning av alternative måter å ivareta lule- og sørsamisk språk. Alternative måter å håndtere språktilskuddet på vil også måtte sendes på offentlig høring.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget fra høringsnotatet. Formålsbestemmelsen for produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier foreslås inntatt som § 6 i lovforslaget.
13.4.4 Innovasjons- og utviklingstilskudd
Av høringsinstansene er det kun Amnesty som har kommentert formålsbestemmelsen for innovasjons- og utviklingstilskuddet.
Departementet er enig i at netthets og hatefulle ytringer på internett er en stor utfordring for ytringsfriheten i Norge. Departementet ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å ta inn bekjempelsen av netthets som en overordnet målsetting for innovasjons- og utviklingstilskuddet.
Formålet med å opprette innovasjons- og utviklingstilskuddet var å styrke medienes mulighet til å «tilpasse seg endringene i brukervaner og inntektsstrømmer, og håndtere overgangen til digital publisering», jf. Kulturdepartementets høringsnotat av 27. februar 2018 punkt 6 i merknadene til § 1. Det ble i forbindelse med innføringen av forskriften forutsatt at ordningen «skal være åpen med tanke på hvilke innovasjons- og utviklingsprosjekter som skal kunne motta tilskudd», jf. høringsnotatet av 27. februar 2018 punkt 5.
Det vil harmonere dårlig med forutsetningene og formålet bak ordningen om det skal tas inn ett konkret hensyn, bekjempelse av netthets, i formålsbestemmelsen.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget fra høringsnotatet. Formålsbestemmelsen for innovasjons- og utviklingstilskuddet foreslås inntatt som § 7 i lovforslaget.
13.4.5 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier
Som nevnt i punkt 13.4.2 arbeider departementet med endringer i ordningen for lokale lyd- og bildemedier. Departementet tar sikte på å sende forslagene til endringer på høring i løpet av 2020. Departementet ser det som naturlig at eventuelle endringer i målgruppen for ordningen behandles i den forbindelse.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget fra høringsnotatet. Formålsbestemmelsen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier foreslås inntatt som § 8 i lovforslaget.
13.4.6 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Norsk Lokalradioforbund foreslår at ordningen også bør åpnes for tilskudd til utbygging av lokalradioblokka i konsesjonsområdene 37, 36 og deler av 35.
Departementet vil bemerke at det gjennom ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier gis investeringstilskudd til digitalisering av lokalradio. Ifølge forskriften § 4 skal om lag halvparten av ordningens budsjett øremerkes denne typen prosjekter. Ifølge forskriften § 6 bokstav d, skal «områder der det er et begrenset kommersielt grunnlag for utbygging av digitale lokalradionett» prioriteres.
Ettersom tilskudd til utbygging av lokalradioblokka dekkes av en annen tilskuddsordning, ser ikke departementet at det er hensiktsmessig å utvide virkeområdet til ordningen for distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget fra høringsnotatet. Formålsbestemmelsen for distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark foreslås inntatt som § 9 i lovforslaget.