5 Modellen for mediestøtte i hovedtrekk
5.1 Forslaget i høringsnotatet
Mediestøttemeldingen la opp til en ny modell for mediestøtte, som hadde tre hovedformål
styrke forutsigbarheten for mediebransjen
sikre en mer helhetlig tilnærming til mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene
styrke medienes uavhengighet fra politiske myndigheter
Forutsigbarheten ble foreslått styrket ved å innføre et system for fireårige styringssignaler for NRK og de direkte tilskuddsordningene. Systemet innebærer at Kulturdepartementet hvert år etter stortingsvalg kommer med forslag til den langsiktige økonomiske rammen for NRK og den direkte mediestøtten gjennom å foreslå romertallsvedtak i en budsjettproposisjon. Proposisjonen skal inneholde en meldingsdel, hvor departementet bl.a. redegjør for de økonomiske forutsetningene for medievirksomhet i Norge og gir en vurdering av de mediepolitiske virkemidlene. Denne informasjonen skal sikre Stortinget et best mulig avgjørelsesgrunnlag.
Stortinget kan på grunnlag av budsjettproposisjonen fatte stortingsvedtak for de konkrete økonomiske rammene for NRK og den direkte mediestøtte for de neste fire årene. Det innebærer at Stortinget forplikter seg til en økonomisk ramme for NRK og den direkte mediestøtten utover det enkelte budsjettår.
I tillegg styrkes forutsigbarheten ved at tilskuddsordningene og deres formål fastsettes i lov. Lovfestingen bidrar til at tilskuddsordningene ligger fast over tid, og at de kun kan avvikles eller nye ordninger innføres, ved lovendring.
En mer helhetlig tilnærming til mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene skulle oppnås ved at det legges opp til en helhetlig gjennomgang av de mediepolitiske virkemidlene. Om dette skrev departementet blant annet følgende i høringsnotatet:
«Dersom fordelingen av mediestøtten skjer på bakgrunn av en mer helhetlig og overordnet analyse av markedet, kan midlene lettere fordeles på en måte som sikrer best mulig avkastning i form av mediemangfold. Mediemangfoldsutvalget pekte på behovet for en jevnlig evaluering av støtteordningene, blant annet for å avdekke om ordningene dekker reelle behov. Utvalget anbefalte at en slik evaluering skulle gjennomføres i fireårssykluser, én gang i hver stortingsperiode [se pkt. 8.2 på s. 156–157 i NOU 2017: 7].»
En styrking av medienes uavhengighet fra politiske myndigheter skulle oppnås ved å legge om forvaltningen av mediestøtten. Hovedgrepet var forslaget om å opprette et uavhengig forvaltningsorgan, mediestøtterådet. Modellen for forvaltning av mediestøtte var foreslått som følger:
Stortinget kan på grunnlag av regjeringens forslag om fireårige styringssignaler fatte stortingsvedtak om den overordnede økonomiske rammen for mediestøtten de neste fire årene. Stortinget kan også gi overordnede politiske mål og føringer for mediestøtten i den samme fireårsperioden.
Mediestøtterådet fordeler den overordnede økonomiske rammen for mediestøtten mellom de til enhver tid gjeldende tilskuddsordningene, fastsetter regler for tilskuddsordningene i forskrift, og kan foreslå nye tilskuddsordninger og avviklingen av eksisterende ordninger.
Mediestøtterådet skal være uavhengig, og denne uavhengigheten skal lovfestes. Regjeringens instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang avskjæres. Rådets avgjørelser kan ikke påklages, ettersom de ikke er enkeltvedtak.
Medietilsynet forvalter den enkelte tilskuddsordning og fungerer som sekretariat for rådet.
Medieklagenemnda er klageinstans for Medietilsynets vedtak om tilskudd.
Medietilsynet og Medieklagenemnda skal være uavhengige av regjeringen og departementet i sin behandling av enkeltsaker om mediestøtte. Regjeringens instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang avskjæres.
5.2 Forslaget i lovproposisjonen
Som departementet begrunner nærmere i punkt 6, opprettholdes ikke forslaget om å opprette et mediestøtteråd. Dette innebærer at modellen for forvaltning av mediestøtte må tilpasses. Som det redegjøres for i punkt 6, mener departementet at alternativet som best vil ivareta høringsinstansenes innspill er at oppgavene som skulle flyttes til mediestøtterådet forblir hos organet som håndterer oppgaven i dag. De øvrige forslagene i høringsnotatet opprettholdes, men modellen for forvaltning av mediestøtten blir som følger:
Regjeringen legger frem en budsjettproposisjon med meldingsdel hvert fjerde år. Proposisjonen inneholder forslag til fireårige styringssignaler for mediestøtten.
Stortinget kan på grunnlag av regjeringens forslag om fireårige styringssignaler fastsette stortingsvedtak om den overordnede økonomiske rammen for mediestøtten de neste fire årene.
Stortinget fordeler den overordnede økonomiske rammen for mediestøtten mellom de til enhver tid gjeldende tilskuddsordningene, i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.
Både Stortinget og regjeringen kan foreslå oppretting av nye tilskuddsordninger og avvikling av eksisterende ordninger. Endringer i tilskuddsordningenes sammensetning krever lovendring.
Kulturdepartementet fastsetter regler for tilskuddsordningene i forskrift.
Medietilsynet forvalter den enkelte tilskuddsordning.
Medieklagenemnda er klageinstans for Medietilsynets vedtak om tilskudd.
Medietilsynet og Medieklagenemnda skal være uavhengige av regjeringen og departementet i sin behandling av enkeltsaker om mediestøtte. Regjeringens instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang avskjæres.