2 Gjennomføringen av forhandlingene
Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april. Statens tilbud ble lagt fram 5. mai. Den 9. mai meddelte jordbruket at de ville gå i forhandlinger. Fra Statens side ble det forhandlet med sikte på å inngå jordbruksavtale. Den 16. mai ble det i plenumsmøte konstatert at det på bakgrunn av jordbrukets tilbakemelding var brudd i forhandlingene, og at regjeringen ville gå til Stortinget med forslag til jordbruksoppgjør basert på statens tilbud.
2.1 Jordbrukets krav
Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i sitt krav til Meld. St. 11 (2016–2017) og Stortingets behandling av denne i Innst. 251 S (2016–2017). Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntektsøkning på 31 700 kroner per årsverk. Inntektskravet var bygget opp med grunnlag i at jordbruket først krevde inndekning av kostnadsveksten. Deretter innebar kravet kronemessig lik utvikling som andre grupper (3,1 pst. eller 16 700 kroner) og i tillegg til en heving av inntektsnivået på 15 000 kroner per årsverk, for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper.
Med de forutsetninger som var lagt til grunn, hadde kravet en ramme på 1 450 mill. kroner. Kravet var finansiert med 150 mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene over kap. 1150 på 1 150 mill. kroner, 79 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 71 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.
Jordbruket la stor vekt på å følge opp føringene fra Stortinget i deres behandling av Meld. St. 11 (2016–2017), og særlig at en samlet Næringskomité skrev at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, jf. kapittel 1.2. I tillegg ble det i kravet fremmet tiltak for å forsterke den geografiske og strukturelle innretningen av tilskuddene.
For å løfte inntektene til små og mellomstore bruk foreslo Jordbrukets forhandlingsutvalg blant annet å innføre et driftsvansketilskudd fra 2019, innføre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd, differensiere husdyrtilskuddene og distriktstilskuddet for frukt, innføre en strukturdifferensiering på arealtilskudd korn og redusere bunnfradraget med 3 000 kroner per foretak.
2.2 Statens tilbud
Statens forhandlingsutvalg tok utgangspunkt i Stortingets behandling av jordbruksmeldingen. Tilbudet hadde en ramme på 410 mill. kroner. Etter en inntektsvekst på over 18 pst. i perioden 2014–2017, la rammen til rette for en inntektsvekst fra 2017 før oppgjør til 2018 på 2 ¼ pst. Staten la videre vekt på Stortingets forutsetninger for inntektsmålet, og viste til at bedre markedstilpasning vil kunne gi en ytterligere inntektsvekst på 2,2 pst., tilsvarende om lag 350 mill. kroner.
Rammen var finansiert med 150 mill. kroner i økte målpriser, 177 mill. kroner over kap. 1150 (hvorav 55 mill. kroner i kompensasjon for økt CO2-avgift fra 2017), overførte midler på 79 mill. kroner og 4 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.
Staten pekte på at jordbruket i sitt krav tolket Stortingets inntektsmål som et nivåmål, og viste videre til at et slikt mål vil kreve et nytt grunnlagsmateriale og en drøfting av relevant sammenligningsgruppe.
Statens forhandlingsutvalg vektla i tilbudet å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Det ble foreslått gjort ved å øke stimulansen til å bruke arealressursene, øke kornproduksjonen på arealer som er egnet for det, styrke distriktstilskuddene og strukturtilskuddene til fordel for små og mellomstore bruk i grasbasert husdyrhold generelt og Vestlandet spesielt, styrke produksjon av frukt og grønt og redusere stimulansen til grasbasert husdyrhold i kornområdene.
Statens forhandlingsutvalg la til grunn at avtalepartene kunne styrke strukturdifferensieringen ved å endre profilen i tilskuddssatsene i sentrale ordninger, men ikke ved å gjeninnføre, eller redusere tak, eller å gjeninnføre strukturprofil i arealtilskuddene.
2.3 Det videre forløpet av forhandlingene
Ved framleggelse av Statens tilbud uttrykte Jordbrukets forhandlingsutvalg skuffelse over både innretningen på tilbudet og at budsjettmidlene var for lave. Da Jordbrukets forhandlingsutvalg 9. mai meldte at de ville gå i forhandlinger med staten, la de frem et arbeidsdokument der det ble uttrykt at inntektsgapet målt i kroner måtte reduseres, at lønnsomheten for små og mellomstore bruk i hele landet måtte løftes vesentlig, samt at forhandlingsutvalget ikke kunne godta en fordeling som vil gi betydelige tap for store produsentgrupper. Arbeidsdokumentet er lagt ved proposisjonen som vedlegg 2.
Det ble gjennomført forhandlingsmøter 9.–11. mai 2017. I perioden 12.–16. mai var det omfattende kontakt mellom partene på ledernivå, og et plenumsmøte mellom forhandlingsdelegasjonene 14. mai hvor forhandlingssituasjonen ble oppsummert. Gjennom forhandlingene signaliserte staten vilje til å forhandle både om rammens størrelse og innretning.
I plenumsmøte 16. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg at de gjennomførte forhandlingene hadde vist svært liten bevegelse fra regjeringen på å imøtekomme jordbruket, og at et samlet forhandlingsutvalg ikke kunne se at det var grunnlag for videre forhandlinger. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene. Referat fra plenumsmøte følger proposisjonen som vedlegg 3. Jordbrukets forhandlingsutvalg overleverte en ensidig dagsprotokoll, jf. undervedlegg 1.