6 Hovedtrekk i oppgjøret

6.1 Mål og rammer

Kapittel 1-5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale mellom staten og jordbruksorganisasjonene. I kapittel 2 gjengis noen sentrale deler av Næringskomiteens beskrivelse av mål og rammer for jordbrukspolitikken i innstillingen til jordbruksmeldingen og jordbrukskapitlet i Sundvolden-erklæringen. De fire overordnede målene for jordbrukspolitikken videreføres, komiteen understreker målet om å redusere utslippet av klimagasser og justerer noe på delmålene. Komiteen skriver at hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være økt matproduksjon på norske ressurser.

I Sundvolden-erklæringen sier regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Regjeringen vil gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer variert og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Landbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger og ved å oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Politikken skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.

Lav lønnsvekst og bedre konkurransekraft

Moderasjon har preget de siste årenes lønnsoppgjør. En lønns- og kostnadsutvikling i tråd med utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i den pågående omstillingen av økonomien. Bedre konkurransekraft og god produktivitetsvekst er avgjørende for å sikre arbeidsplassene og utvikle ny framtidsrettet næringsaktivitet i Fastlands-Norge.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Dette påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet svekkes og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien øker. Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel, og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet til matsektorens konkurransekraft gjør at prisøkningene er moderate i regjeringens forslag til oppgjør, slik de var i kravet fra jordbrukets forhandlingsutvalg.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

Det er en god utvikling på mange områder i jordbruket. Samlet produksjonsvolum øker og veksten i omsetningen av lokalmat er om lag 2,5 ganger større enn i resten av dagligvaremarkedet. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er lavere og arealavgangen flater ut. Gode avlingsår og økt kornareal bidrar til at importen av fôrråvarer er redusert. Utviklingen i produktiviteten er fortsatt god. Bøndene tar i bruk ny teknologi, det blir mer presisjonsjordbruk, plantehelsen er god og bruken av antibiotika er meget lav. Avls- og avlingsframgang bidrar også til produktivitetsveksten. Det norske klimaet, den norske naturen og utmarksressursene er fortrinn som kan utnyttes bedre. Inntektsveksten har vært meget god under denne regjeringen og investerings- og produksjonsviljen er god.

Det er også utfordringer i jordbruket og for jordbrukspolitikken. Utviklingen i jordbruket var lenge svakere på Vestlandet/Agderfylkene og i Nord-Norge, med større arealavgang og svakere produksjonsutvikling. Næringskomiteen viser til at virkemidlene som skal sikre et landbruk i hele landet, heller må styrkes og utvides enn å svekkes eller fjernes. Figur 3.5 viser at det i de grovforbaserte husdyrproduksjonene har vært et trendskifte siden 2014, hvor produksjonen har økt på Vestlandet og i Trøndelag.

Økt produksjon i jordbruket krever at våre begrensede arealressurser utnyttes effektivt. Stortinget understreker at jordbruksarealet er jordbrukets viktigste ressurs og virkemidlene må utvikles med sikte på å utnytte arealene effektivt i alle deler av landet.

I forslaget til jordbruksoppgjør har regjeringen lagt vekt på å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Det er foreslått gjort ved å øke stimulansen til å bruke utmarksressursene, øke kornproduksjonen på arealer som er egnet for det, styrke distriktstilskuddene og strukturtilskuddene til fordel for små og mellomstore bruk i grasbasert husdyrhold (driftstilskudd og husdyrtilskudd), styrke produksjon av frukt og grønt og redusere stimulansen til grasbasert husdyrhold i kornområdene.

Bedre utnytting av grovfôrarealet og bedre kvalitet på grovfôret er viktig, både for å øke produksjonen på norske ressurser og av klimahensyn. Godt grovfôr bidrar til å redusere klimagassutslipp per produsert enhet. Gode grasavlinger de siste årene og god kvalitet på grovfôret har bidratt til at kjøpet av kraftfôr til drøvtyggere er redusert med 1,5 pst. fra 2015 til 2017, til tross for sterk økning i produksjon av sau- og storfekjøtt. Reduksjon i melkeproduksjonen trekker motsatt vei. NIBIOs evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddene, som ble initiert i avtalen i 2015, viser at bruken av grasarealer er ekstensivert over lang tid. Evalueringen viser bl.a. at med samme antall dekar grovfôr bak hver grovfôrdyrenhet som i 1990, ville nesten 600 000 daa gras vært tatt ut av drift. Det viser at det er potensial for økt produksjon av grovfôr, samtidig som det er potensial for at en del grasarealer kan legges om til kornproduksjon.

Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for økt produksjon, en produksjon som er bedre tilpasset markedsmulighetene og bedre bruk av norske arealressurser.

Strukturpolitikken

Stortinget peker på viktigheten av å legge til rette for en variert bruksstruktur, for å utnytte arealene over hele landet. Om strukturpolitikken skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene må videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener at dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.»

Regjeringen foreslår å styrke strukturprofilen i flere av tilskuddene ved å øke noen tilskuddssatser for de første enhetene i husdyrtilskuddene og øke driftstilskuddene. Med grunnlag i innstillingen til jordbruksmeldingen og avtale mellom samarbeidspartiene av 28. mai 2014, legger regjeringen til grunn at strukturprofilen ikke kan styrkes ved å gjeninnføre, eller redusere tak, eller å gjeninnføre strukturprofil i arealtilskuddene. Innretningen fra 2014 er senere fulgt opp i jordbruksavtalene i 2015 og 2016. Figur 6.1, viser samlet struktur- og distriktsprofil i tilskudd til melkeproduksjonen i 2012 og i inneværende avtale. Struktur- og distriktsprofilen i tilskuddsordningene er lite endret, innenfor en periode som er lenger enn denne stortingsperioden.

I kravet viste Jordbrukets forhandlingsutvalg til økende inntektsforskjell per årsverk mellom mindre og større bruk. Grunnlagsmaterialet viser at dette i betydelig grad er resultat av økte produsentpriser og fallende rentenivå, og større bruk har oftest hovedinvesteringen nærmere i tid, til et høyre prisnivå og har høyere rentekostnader. De vil derfor ha større nytte av rentefall enn bruk uten gjeld. Økende etterbetaling på melkeprisen er også et betydelig bidrag til økte inntektsforskjeller, og er resultat av vedtak på TINEs årsmøte, hvor deler av driftsresultatet utbetales til medlemmene etter deltagelse, i tråd med samvirkeprinsippene.

Det er et betydelig behov for å styrke grunnlaget for investeringer i driftsapparatet og i jorda. Når det gjelder investeringer i grøfter og hydrotekniske anlegg for å øke produktiviteten, håndtere mer ekstremnedbør og bidra til lavere klimagassutslipp, er det viktig at investeringsordningene er forutsigbare og stabile for brukere og entreprenører. Diskusjon og usikkerhet om endringer i ordningene virker hemmende for grøfteaktiviteten.

Klima og miljø

Klimaendringer er en av samfunnets største utfordringer. Jordbrukets utslipp av klimagasser (metan og lystgass, målt i CO₂-ekvivalenter), ble redusert med 5,3 pst. i perioden 1990–2015, men økte med 1 prosent i 2015, iflg. SSB. Reduksjonen siden 1990 er klart lavere enn det regnskapet har vist de siste årene, etter oppretting av feil i SSBs statistikk. Totale norske utslipp har økt med 4,2 pst. i samme periode. En del av utslippene fra jordbruksaktivitet føres i klimagassregnskapet på bl.a. bygg- og transportsektoren. Næringskomiteen skriver:

«Komiteen understreker at tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder. Komiteen mener at landbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp, men understreker at det er komplekse sammenhenger knyttet til biologiske prosesser. Distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger skal ivaretas.»

Jordbrukspolitikken skal legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning. Regjeringen foreslår flere tiltak for å bidra til å redusere utslippene per produsert enhet og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Lavere utslipp per produsert enhet vil bidra til å redusere klimaavtrykket av den norske matproduksjonen. Økt produksjon og dyretall, spesielt i det grasbaserte husdyrholdet, vil øke utslippene regnskapsført på jordbruket i det offisielle klimagassregnskapet. Samtidig blir mange av tiltakene som reduserer utslippene per produsert enhet ikke fanget opp, og det er behov for å forbedre det tekniske beregningsgrunnlaget for utslipp fra jordbruket. Det er samtidig fortsatt betydelig behov for forskning og kunnskapsutvikling, både om utslipp, binding av CO₂ og om tilpasningsmuligheter.

Inntektsmål og inntektsmåling

I innstillingen om jordbruksmeldingen skriver Stortinget følgende om inntektsmålet for jordbruket:

«Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

Inntektsmålet har avgjørende betydning for rammens størrelse i jordbruksoppgjøret. De siste 25 årene har inntektsmålet vært et mål om relativ inntektsutvikling, og måling av inntektsutviklingen har vært gjort på Totalkalkylen for jordbruket, normalisert regnskap. Flertallet i komiteen erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottagernes lønn, og at Totalkalkylen ikke er egnet til å måle inntektsnivå. Dette har også ligget til grunn i mange år, under vekslende regjeringer og Storting.

Det er grunnleggende forskjeller på næringsdrivendes nettoinntekt i regnskapet og lønnsmottageres lønn. Det er umulig for myndighetene å garantere selvstendig næringsdrivende et gitt resultat på bunnlinja i regnskapet, når nettoinntekten bare måler den registrerte tilpasningen, som er resultat av en rekke beslutninger som den enkelte bonde selv tar. Staten legger rammer for, og yter tilskudd til, næringsdriften. Ca. 70 pst. av jordbrukets bruttoinntekt kommer fra markedet. Endringer i rammevilkår gir endringer i markedet for jordbruksvarer. Tilbudet er lite fleksibelt, bl.a. fordi det er biologiske produksjoner med lange ledetider, og etterspørselen etter matvarer er lite følsomt for prisvariasjon, fordi mat er et nødvendighetsgode og hjemmemarkedet er begrenset. Svak konkurransekraft i eksportmarkedet setter også store begrensninger. Relativt liten overproduksjon kan derfor gi betydelige inntektstap. Økte tilskudd som stimulerer produksjon kan i seg selv bidra til slik ubalanse.

Stortinget understreker at god markedstilpasning er en forutsetning for inntektsmålet. Markedet gir jordbruket inntektsmuligheter, men begrenser også produksjons- og inntektsmulighetene. I oppgjørene under denne regjeringen har det vært lagt til rette for samme relative inntektsutvikling som for andre grupper, med en nivåheving ut over det, i alle de tre oppgjørene. For perioden 2014–2017 viser de registrerte tallene at inntektsveksten i jordbruket har vært mer enn det dobbelte av det lønnsmottagerne ligger an til å få. Lønnsveksten har vært svakere enn inflasjonen i denne perioden. Lønnsmottakernes kjøpekraft (før skatt) har dermed blitt redusert, mens jordbruket har hatt en kjøpekraftsforbedring på om lag 10 pst. Det vises også til figur 3 på side 29 i jordbrukets krav. Figuren viser at det med jordbrukets beregninger også i perioden 2014–2017 er ventet en inntektsutvikling som er høyere enn for andre grupper.

Regjeringen legger til grunn at all nivåheving ut over lik prosentvis vekst, er reduksjon i inntektsforskjeller/inntektsgap. Inntektsutviklingen måles i prosent i alle inntektsoppgjør. Det er selvsagt ikke til hinder for å gi enkelte grupper større vekst enn andre, for å nå ulike mål i samfunnet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krevde at oppgjøret må redusere det kronemessige inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. Om måling av inntekt i jordbruket skriver Stortinget:

«Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottakere. Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå».

Med grunnlag i denne merknaden mener regjeringen det ikke kan gjennomføres en overgang til nivåmål, slik Jordbrukets forhandlingsutvalg i realiteten foreslo, med et målesystem tilpasset et utviklingsmål. Det må i tilfelle etableres et nytt grunnlagsmateriale og målesystem for inntekt. Det nye grunnlagsmaterialet må ha et målesystem, som konkretiserer samfunnets krav til effektiv ressursbruk, slik vi hadde en del år etter opptrappingsvedtaket i 1975.

Da inntektsmålet ble et utviklingsmål tidlig på 90-tallet, gikk partene over til å bruke lønnsstatistikken for alle grupper av lønnsmottakere, fordi nivået da ikke lenger hadde betydning. Når Jordbrukets forhandlingsutvalg krever å legge til grunn en nivåsammenligning, blir det igjen nødvendig å vurdere hva som i så fall er relevant sammenligningsgruppe. Da inntektsmålet var et nivåmål, ble den normerte inntekten sammenlignet med industriarbeiderlønn, som er om lag 76 000 kroner lavere enn gjennomsnittslønn i 2016, iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Grupper av lavtlønte er i lønnsoppgjørene for øvrig definert til ansatte som har mindre enn 85 pst. av gjennomsnittslønn for sin gruppe. Grupper av lavtlønte ligger dermed mer enn 140 000 kroner under gjennomsnittet for alle grupper. Tabell 6.1 viser lønnsnivå i 2016 for en del yrkesgrupper, og lønnsvekst fra året før. Inntektsforskjellene internt i jordbruket, også mellom bruk med om lag samme driftsomfang, er for øvrig langt større enn beregningsmessige forskjeller mellom jordbruket og ulike grupper av lønnsmottakere. Dette henger grunnleggende sammen med at bøndene er selvstendig næringsdrivende.

Gode inntektsmuligheter er viktig for å nå de landbrukspolitiske målene, og for å sikre tilstrekkelig rekruttering over tid. Det må føres en balansert inntektspolitikk, som er bærekraftig over tid. En særnorsk prisutvikling over tid har bidratt til konkurranseutfordringer overfor import. En isolert forbedring av inntektsmulighetene, uten tilstrekkelig hensyn til effekten på tilbudet i markedet, vil innebære ny oppbygging av overkapasitet, sløsing med samfunnets ressurser og store inntektstap. Økte inntektsmuligheter som i hovedsak er basert på økt budsjettstøtte, er ikke bærekraftig verken for næringen eller samfunnet.

En slik politikk vil over tid kunne forsterke ubalansen i markedet og bidra til at markedsinntekter byttes ut med budsjettstøtte. Over tid vil dette undergrave målene i jordbrukspolitikken.

For flere viktige husdyrproduksjoner er ikke hovedutfordringen å øke produksjonen, men å bringe markedene i balanse, ved å redusere overproduksjon. Utviklingen i saueholdet, etter forbedringene i inntektsmulighetene de siste årene, er et eksempel på det. Det taler også for å gå forsiktig fram i økningen av storfekjøttproduksjonen.

Det understreker igjen den grunnleggende forskjellen på oppgjør for lønnsmottakere og jordbruksoppgjøret. For jordbruket er det ikke mulig å legge til rette for større inntektsvekst enn det markedet tåler. Produksjonsviljen i jordbruket er stor. Det er mange eksempler gjennom historien på at for stor økning i inntektsmulighetene, fører til økte kostnader og overproduksjon, som igjen gir lavere inntekt.

Regjeringen har lagt vekt på å stimulere til økt produksjon på områder hvor markedsmulighetene er gode på hjemmemarkedet.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Produksjonen i jordbruket har økt med 1,7 pst. de siste ti årene, iflg. Normalisert regnskap. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 4,6 pst., mens produksjonen av planteprodukter er redusert med 4,9 pst. Den samlede produksjonen falt noe første del av perioden, men har økt de siste årene, i hovedsak som følge av gode avlinger, og økt kjøttproduksjon. I 2016 ble det importert 4,9 mill. tonn landbruksvarer verdt 62 mrd. kroner. Målt i mengde var importen tilnærmet uendret fra året før, mens verdien økte med nesten 5 pst., i nominelle kroner. I 2016 eksporterte Norge landbruksvarer til en verdi av 10 mrd. kroner. Det var en økning på 8 pst. fra året før.

Etter fallende selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel de siste årene, økte den med 3 prosentpoeng, til 50 pst. i 2015, som følge av gode kornavlinger. Den falt igjen med ett prosentpoeng i 2016, pga. lavere matkornavling. Andelen norske råvarer i kraftfôr har økt med 12 prosentpoeng de siste 2 årene. Det er fortsatt underdekning av norsk storfekjøtt, korn og i grøntsektoren, men overskudd av lam og svinekjøtt.

Fra 2005 til 2013 ble jordbruksarealet redusert med 4,7 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Fra 2013 regner BFJ med en reduksjon på 0,4 pst. til 2017. Kornarealet økte i 2016, for første gang på mange år. Investeringsvolumet nådde sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70–tallet tidlig på 2000-tallet. De siste 10 årene har investeringsvolumet variert rundt 8,5 mrd. 2015-kroner. Jordbrukssektoren har i samme periode hatt vekst i bruttoprodukt per timeverk på 4 pst. per år. Det er en tendens til svakere produktivitetsvekst de siste årene. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viste tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 pst. de siste ti år. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var på 0,7 pst.

Bruttoinntektene i sektoren økte med 2 pst. fra 2015 til 2016, men budsjetteres å falle med 0,3 pst. fra 2016 til 2017. En del av forklaringen er at TINE etterbetalte 66 øre/liter melk til sine produsenter for produksjonen i 2016, mens det i budsjettet for 2017 er lagt til grunn en teknisk forutsetning om etterbetaling på 44 øre/liter (gjennomsnittet de siste 5 år). I tillegg kommer virkningen av økt overproduksjon av lam og svin. Kostnadene (inkl. renter på lånt kapital) økte med 1,2 pst. fra 2015 til 2016 og budsjetteres å øke med 1 pst. i 2017. Det er særlig rentereduksjon i 2016 og fall i gjødselkostnadene i 2017 som bidrar til den moderate kostnadsutviklingen. I 2017 øker energikostnadene delvis som følge av økt mineraloljeavgift. Sektorens samlede vederlag til arbeid og egenkapital økte med vel 500 mill. kroner (6,1 pst.) fra 2015 til 2016. Fra 2016 til 2017 er det budsjettert med en reduksjon på vel 440 mill. kroner (-0,9 pst.).

Inntektsutviklingen

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid.

Etter meget sterk inntektsvekst i 2015, viser årets Totalkalkyle at sektorens gjennomsnittlige Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget) økte med 5,1 pst. i 2016. For 2017 budsjetterer BFJ med en reduksjon på 1,3 pst. Den svake utviklingen til 2017, skyldes i stor grad økt overproduksjon av svin og sau/lam og at nivået i 2016 er høyere enn forutsatt i fjor. BFJ har anslått at brutto pristap som følge av denne økte overproduksjonen fra 2015 til 2017 utgjør 354 mill. kroner, eller 8 100 kroner per årsverk, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng. Tap som følge av markedsoverskudd er i henhold til avtalen jordbrukets ansvar. Det ligger m.a.o. betydelige, ikke realiserte inntektsmuligheter i gjeldende avtale.

Regjeringen foreslo i jordbruksmeldingen å måle inntektsutviklingen på nivå før skatt, som for lønnsmottagerne, dvs. uten å legge til verdien av jordbruksfradraget. Hensikten var bl.a. å forenkle kompliserte beregninger og fordi det gir et uklart, delvis skattejustert, inntektsbegrep. Flertallet gikk mot en slik endring. Å inkludere verdien av jordbruksfradraget får i årets beregninger en spesiell effekt. Fra 2015 til 2017 er skatten på alminnelig inntekt redusert fra 27 til 24 prosent. Da blir verdien av å ha et særskilt fradrag mindre. På grunn av lavere skatt blir derfor inntektsutviklingen for jordbruket fra 2015 til 2017 beregnet vel ett prosentpoeng svakere enn om skattesatsene hadde vært uendret.

Fjorårets avtale la til grunn en vekst på 18 ¾ pst. fra 2014 til 2017, uten korreksjon for markedsbalanse noen år. Årets tall viser 18,1 pst. for samme periode. Uten overproduksjon i 2017 kunne veksten vært 2,2 prosentpoeng høyere, og ytterligere ett prosentpoeng høyere uten lavere verdi av jordbruksfradraget. Basert på SSBs økonomiske analyser vil lønnsveksten i samme periode bli på 7,1 pst. Lønnsveksten i 2017 er for øvrig anslått til å bli en del lavere enn det som ble lagt til grunn i fjorårets oppgjør (2,4 vs. 2,8 pst.).

Jordbruksfradraget

Etter Stortingets behandling av jordbruksmeldingen, skal verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen fortsatt inkluderes ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.2.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2015, viser at jordbruket sparte 831 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 349 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. I framregningen til 2017 reduseres verdien som følge av at skatten på alminnelig inntekt er redusert fra 27 til 24 pst. Dette betyr i praksis at det fremstår som at inntektene for jordbruket har gått ned i størrelsesorden 160 mill. kroner fordi jordbruket, som andre, har fått skattelettelser i denne perioden. At jordbruket har fått skattelette gjør dermed at overføringene må økes for å oppnå inntektsutvikling som andre grupper. I beregningen for 2018 er det lagt til grunn at 26 pst. av en økning i Vederlag til arbeid og kapital per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag i 2018.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.3. For de makroøkonomiske størrelsene er SSBs prognoser i Økonomisk utsyn i stor grad lagt til grunn. Fra 2016 til 2017, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,4 pst. For 2018 har regjeringen benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars.

I oppbyggingen av rammen har regjeringen i all hovedsak lagt til grunn de samme tekniske forutsetningene for utviklingen til 2018, som Jordbrukets forhandlingsutvalg brukte i kravet. Det eneste avviket er utviklingen i arbeidsforbruket, hvor Budsjettnemndas utredning nr. 1, angir en reduksjon på 2,1 pst., som er et tidel større reduksjon enn det som var benyttet i kravet. Det er usikkerhet i prognosering av utviklingen i jordbrukets bruttoprodukt; produksjonsvolum og volumet av ikke-varige driftsmidler.

Det er benyttet følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,75 pst. fra 2017 til 2018.

• Prisøkning på 1,4 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,55 pst. fra 2017 til 2018.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,1 pst. fra 2017 til 2018.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 2,1 pst., og uendret rentenivå.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 59,8 mrd. kroner.

• 2,1 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 3,1 pst. lønnsøkning for andre grupper.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på om lag 440 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir om lag 814 mill. kroner. Kostnadsveksten er en del høyere enn det som ble lagt til grunn i fjorårets avtale, hovedsakelig fordi rentenedgangen har stoppet.

Rammen

I fjorårets avtale ble det lagt til rette for en inntektsvekst på 18 ¾ pst. for perioden 2014 til 2017. Årets totalkalkyle viser at jordbrukets inntekter ligger an til å øke med 18,1 pst., når det ikke er tatt hensyn til betydelig økning i overproduksjonen, eller redusert verdi av jordbruksfradraget, som følge av redusert skatt. Med uendret skattenivå ville veksten for jordbruket vært vel ett prosentpoeng høyere. Jordbruket har i henhold til jordbruksavtalen selv det økonomiske ansvaret for markedsoverskudd. Regjeringen mener at prognosert inntektsvekst fra fjorårets avtale er mer enn oppfylt. Lønnsutviklingen for andre grupper ligger an til å bli på 7,1 pst. i perioden. Også lavlønte har hatt en moderat lønnsvekst.

Etter en helhetsvurdering, foreslår regjeringen en ramme for oppgjøret på 410 mill. kroner, jf. tabell 6.3. Etter en inntektsvekst på 18,1 pst. fra 2014 til 2017, legger rammen til rette for en inntektsvekst på 2 ¼ pst. fra 2017, før oppgjør, til 2018. Det innebærer en inntektsvekst på 20 ¾ pst. fra 2014 til 2018 og i tillegg kan ytterligere inntektsvekst oppnås gjennom bedre markedsbalanse, jf. figur 6.2. Overproduksjonen gjør at inntektsveksten kan forbedres tilsvarende om lag 350 mill. kroner ut over rammen, gjennom bedre markedstilpasning. I innstillingen om jordbruksmeldingen skriver en samlet næringskomite at god markedstilpasning er en forutsetning for inntektsmålet. Prognosen for andre grupper er 10,4 pst. i perioden 2014 til 2018. Oppgjøret legger til rette for en inntektsvekst for jordbruket som er mer enn dobbelt så høy som for andre grupper.

Kilde: BFJ, DTBU og SSB

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.4. Målprisene økes fra 1. juli 2017 med en årsvirkning på 150 mill. kroner. Fra 2016 er det 79 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 foreslås økt med 177 mill. kroner i 2018. Med prognosene i tabell 6.3 vil verdien av jordbruksfradraget øke med 4 mill. kroner.

Disponeringer i 2017

På kapittel 1150 er det overført 79 mill. kroner fra 2016 som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet. Disse midlene legges inn som finansiering av rammen. Med gjeldende regelverk for 2017, er det prognosert et underforbruk på 20 mill. kroner på overførbare poster. Dette innebærer at 99 mill. kroner er disponible for kalenderåret 2017.

I Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2017 sa regjeringen at den legger opp til at jord- og skogbruk blir kompensert for økt CO₂-avgift, og ville komme tilbake til innretningen på kompensasjonen ved jordbruksoppgjøret i 2017. Det ble tatt høyde for en kompensasjon på 55 mill. kroner i budsjettet. Budsjettnemndas totalkalkyle viser at reelle kostnader medfører et kompensasjonsbehov på 33 mill. kroner (25 mill. kroner til drivstofforbruk i jordbruket og 8 mill. kroner til skog). Kompensasjon på 55 mill. kroner legges likevel til grunn. Det gir en reell overkompensasjon til jordbruket. Det er lagt opp til at disse midlene disponeres til klimatiltak i oppgjøret, gjennom bevilgninger fra 2017 og inngår i budsjettfinansieringen.

I forslaget til fordeling er prisnedskrivingstilskuddet for korn redusert og tilskuddet til matkorn økt. Netto frigjør det vel 34 mill. kroner i 2017. Ledige midler i 2017 tilføres Landbrukets utviklingsfond. Forslag til disponering av midler ut av fondet i 2017, framgår av kapittel 7.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Jordbrukets forhandlingsutvalg la i kravet opp til det minste prisuttaket på mange år. Regjeringen har valgt å legge rammen for målprisøkninger på samme nivå som jordbruket. Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.5. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner.

De foreslåtte økningene i målprisene vil, isolert sett, gi en økning i forbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer på 0,1 prosentpoeng. Dette tilsvarer om lag 35 kroner i året per person, eller om lag 60 kroner for en gjennomsnittshusholdning.

Næringsmiddelindustrien

Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Det foreslås en økning i bevilgningen til RÅK-ordningen på 2,7 mill. kroner i 2018 for å dekke prognosert behov og økt behov som følge av økte målpriser. Målprisene for mathvete foreslås økt med 9 øre per kg, rug holdes uendret. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn reduseres med 6 øre og tilskudd til matkorn økes med 10 øre per kg. Råvareprisen på matkorn økes derfor i gjennomsnitt med 4 øre per kg.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås økt med 177 mill. kroner, jf. fordelingen i vedlegg 1. De foreslåtte bevilgningsendringene inkluderer både endringene som foreslås i oppgjøret, og justeringer som følge av endret behov ved gjeldende satser.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen. Det er en mer positiv utvikling i jordbruket enn en del tidligere år. Redusert bruksavgang, mindre arealreduksjon og delvis økning i dyretall, gjør at bevilgningen i 2018 må økes med vel 35 mill. kroner for å utbetale tilskudd etter gjeldende satser.

For øvrig er det gjort følgende forutsetninger ved beregning av utslag på referansebrukene:

• Det er ikke regnet utslag av økningen i IBU-midlene, som i gjennomsnitt utgjør 1 250 kroner per bruk.

• Økningen i faktoren for tilskudd til innmarksbeitearealer fra 0,6 til 0,8 er regnet ut fra gjennomsnittlig utslag i gjeldende arealsone.

• Avviklingen av tilskudd til potetsprit er regnet inn ved at prisøkningen på poteter reduseres fra 15 øre til 6 øre per kg.

Budsjettnemnda har plassert referansebrukene 12-14 (melkeproduksjon inndelt etter størrelse) i sone 5, for å kunne vurdere struktureffekten av fordelingen. Bruk 15-21 er melkeproduksjon inndelt etter geografi, og er plassert i dominerende sone i landsdelen. Gjennomgående er inntektsutslagene av fordelingen svakest i produksjoner med overkapasitet og tendenser til markedsoverskudd samt innenfor kraftfôrbaserte produksjoner. I produksjoner med overproduksjon vil bedre markedsbalanse kunne gi klart bedre inntektsutvikling enn vist i tabell 6.6. Jordbruket har mulighet for å utløse dette markedspotensialet.

6.5 Andre hovedpunkter

Regjeringen har lagt opp til en fordelingsprofil med grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1. I fordelingen er det lagt vekt på å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, inntektsutslaget mellom større og mindre bruk med ku og sau, styrke bruken av utmarksbeite, inntektsmulighetene på Vestlandet og i Nord-Norge og en klar forbedring av inntektsmulighetene i grøntsektoren og for korn. Det er lagt vekt på økt produksjon av frukt/grønt og korn, som har gode markedsmuligheter. En dreining av forbruket mot en større andel plantebasert kosthold vil også ha god klimaeffekt. Videre er det lagt vekt på å styrke virkemidlene for miljø og klima.

Grasbasert husdyrhold

• Målprisen på melk økes med 3 øre per liter.

• For å styrke distriktsprofilen økes distriktstilskuddene til melk innenfor en ramme på 30 mill. kroner.

• Det foreslås å redusere antall produksjonsregioner for kumelk fra 18 til 14 regioner.

• Det foreslås å gjennomføre en begrenset oppkjøpsordning for geitemelkkvoter.

• Kvalitetstilskuddet til storfekjøtt justeres for å legge ytterligere vekt på kvalitet. Satsen for kvalitetsklasse O reduseres, og satsen for klasse O+ og bedre økes. Samtidig foreslås det å ikke gi tilskuddet til slakt med høyt fettinnhold.

• Distriktsprofilen styrkes også ved at distriktstilskuddene til kjøtt økes innenfor en ramme på 48,5 mill. kroner.

• Inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk økes ved at driftstilskuddet til storfe og geit økes innenfor en ramme på 57,8 mill. kroner, inkludert en innsparing på vel 10 mill. kroner ved gjeldende satser.

• I tilskuddet til lammeslakt tas kvalitetsklasse O ut av tilskuddsgrunnlaget for å overholde forpliktelser i WTO-avtalen (maksimalt berettiget dyretall i blå boks).

• Husdyrtilskuddet til sau økes med 40 kroner for de første 100 sauene, med gjeldende tilskuddsgrunnlag.

• Tilskudd til innmarksbeiter, det generelle beitetilskuddet og utmarksbeitetilskuddet samles i to ordninger. Det gjøres ved å øke innmarksbeitefaktoren fra 0,6 til 0,8 (krever 90 mill. kroner), avvikle det generelle beitetilskuddet og tilføre utmarksbeitetilskuddet resten av bevilgningen til beiting.

Korn, gras og annen planteproduksjon

For å bidra til å øke kornproduksjonen og styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen gjøres følgende endringer:

• Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 15 kr per dekar.

• Arealtilskuddet til korn økes med 20 kroner per dekar i sone 1 og 15 kroner per dekar i øvrige soner.

• Arealtilskudd til grovfôr avvikles i de typiske kornområdene (sone 1) og reduseres med 20 kroner per dekar på det øvrige Østlandet og Trøndelags flatbygder (sone 3–4). I sone 5-7 økes arealtilskuddet til grovfôr med 15 kr per dekar.

• Målprisen på mathvete økes med 9 øre per kg, mens matrug holdes uendret. Målprisene for bygg og havre økes med hhv. 6 og 5 øre. Det gir en samlet inntektsvekst på 70 mill. kroner i sektoren ved normalårsavlinger for korn og oljevekster.

• Prisnedskrivingstilskuddet reduseres med 5,8 øre og tilskudd til matkorn økes med 10 øre per kg. Det vil øke prisen på råvarer til kraftfôr med 12 øre og for matkorn med 4 øre per kg.

• Målprisene for poteter økes med 15 øre per kg.

• Målprisene på frukt og grønt økes med 2,2 pst. Distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 14,2 mill. kroner, i hovedsak til Vestlandet (sone 2–5).

• Tilskudd til fruktlager økes med 1 mill. kroner.

Kraftfôrbasert husdyrhold

• Det foreslås å avvikle målprisen for svin og overføre sektoren til volummodellen for markedsbalansering.

• Distrikts- og husdyrtilskuddene videreføres uendret.

Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det foreslås følgende økninger i innvilgningsrammen i forhold til innvilgningsrammen for 2017:

• Regjeringen prioriterer bedriftsrettede midler til investering, og foreslår en økning i innvilgningsrammen på 55 mill. kroner.

• Det avsettes 13 mill. kroner til igangsetting av nasjonal modell for voksenagronomen, herav 2 mill. kroner til utvikling av digitale løsninger.

• Utviklingsprogrammet økes med 5 mill. kroner, bevilgningen til Matmerk med 3 mill. kroner og forskning med 2 mill. kroner.

• I sum økes innvilgningsrammen for tilskudd med 90 mill. kroner. Miljø og klimatiltakene på LUF omtales nedenfor.

• Innvilgningsrammen til utrednings- og tilretteleggingsmidler økes med 2 mill. kroner og øremerkes arktisk landbruk i de tre nordligste fylkene

Miljø og klima

Regjeringen foreslår å styrke miljø- og klimainnsatsen ved at:

• Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 10 mill. kroner.

• Satsen i tilskudd til drenering økes fra 1 000 til 1 500 kroner per dekar.

• SMIL-ordningen styrkes med 20 mill. kroner, som hentes fra ubrukte midler på dreneringsordningen, og disponeres til utbedring av lukkings- og senkingsanlegg i de planerte leirjordsområdene.

• Bevilgningen til skogbruk økes med 8 mill. kroner. Av disse settes det av 3 mill. kroner til miljøtiltak i skog.

• Investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 3 mill. kroner, øremerket til tiltak mot skrantesyke (CWD) i Nordfjella.

• Tilskudd til biogassordningen økes med 1 mill. kroner.

• Støtten til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap økes med 4 mill. kroner.

• Klima- og miljøprogrammet økes med 2 mill. kroner.

• Bevilgningen til økologisk produksjon økes med vel 8,6 mill. kroner.

• Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 4 mill. kroner.

Disponering av ekstrabevilgning på 55 mill. kroner i 2017

I tillegg til omdisponeringer innenfor gjeldende budsjett for 2017, bevilges det 55 mill. kroner i 2017, som disponeres til klimatiltak på følgende måte:

• 15,5 mill. kroner til delfinansiering av GENO sitt avlsarbeid gjennom genotyping.

• 6,5 mill. kroner til utredninger under posten Forskning og utvikling.

• 20 mill. kroner til SMIL-ordningen for utbedring av hydrotekniske anlegg.

• 2 mill. kroner til Klima og miljøprogrammet.

• 3 mill. kroner til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket (Bioenergiprogrammet).

• 8 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

Andre prioriteringer

• Velferdsordningene videreføres, og bevilgningene tilpasses gjeldende satser.

• Tilskudd til potetsprit avvikles.

• Landbruks- og matdepartementet vil avvikle finansiering av opplysningsvirksomhet gjennom omsetningsavgift.