7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets rapport nr. 17/2017. Per 31. desember 2016 var sum likviditet og fordringer for fondet 1 821,7 mill. kroner. Av dette var 1 571,2 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 250,5 mill. kroner var utestående investeringslån forventet tilbakebetalt innen 2020. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar per 31. desember 2016 er beregnet til 2 364 mill. kroner. En vesentlig del av ansvaret er knyttet til rentestøtteordningen. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er avhengig av rentenivået. Ordningen ble avviklet i jordbruksoppgjøret i 2015, og dette vil etterhvert bidra til at det langsiktige ansvaret reduseres. Staten vil være forpliktet til å utbetale rentestøtte for tilsagn som allerede er gitt.

Det foreslås at LUF tilføres 133,7 mill. kroner i 2017 gjennom omdisponering av midler i 2017. I tillegg til dette tilføres LUF 55 mill. kroner som ble satt av som kompensasjon for økt CO₂-avgift i skog- og jordbruket i statsbudsjettet for 2017 jf. tabell 7.1. Det foreslås at bevilgningen til fondet for 2018 økes med 90 mill. kroner og settes til 1 238,1 mill. kroner. Av dette er 55 mill. kroner en videreføring av kompensasjonsmidlene som følge av økt CO₂-avgift, og øremerkes miljø- og klimatiltak i jord- og skogbruket.

Tabell 7.1 viser en endring i likviditeten for 2018 på -121,7 mill. kroner. Erfaring viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, blant annet som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser Tilskuddsramme for LUF i 2018, ekstra tilskuddsrammer for 2017, samt endring i tilskuddsramme fra 2017 til 2018. Tilskuddsrammen for fondet for 2018 foreslås satt til totalt 1 483,5 mill. kroner, inkl. rentestøtteutbetalinger. I tillegg foreslås det å avsette 88 mill. kroner i ekstra tilskuddsramme for 2017 til investeringer, miljø- og klimatiltak.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2018 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. For å imøtekomme det store investeringsbehovet og samtidig bidra til målrettede tiltak som fremmer rekruttering, prioriteres investeringsvirkemidlene. Næringsutøvere under 35 år er særskilt prioritert i deler av regelverket. For 2017 foreslås det at bevilgningen økes med 188,7 mill. kroner, og at tilskuddsrammen økes med 88 mill. kroner. For 2018 foreslås bevilgning og tilskuddsramme økt med 90 mill. kroner, regnet fra budsjett 2017.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Investeringsvirkemidlene og næringsutviklingsprogrammene i landbruket er viktige virkemidler for å oppnå dette. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, samt Stortingets behandling av denne, er retningsgivende for videre satsing på andre landbruksbaserte næringer utenom tradisjonelt jordbruk. En samlet næringskomite uttrykte at stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av utvikling og potensial for næringsutvikling i landbruket. Komiteen mente videre at utvikling av flere alternative næringer i tillegg til primærproduksjon, også medvirker til å styrke forståelsen og legitimiteten for landbruket og landbrukspolitikken. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling og Stortingets behandling av denne, legger også grunnlag for den videre innretningen av virkemidlene knyttet til rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket under LUF.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har blant annet som mål å underlette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

Regionale bygdeutviklingsprogram bestående av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram, synliggjør regionale prioriteringer og tilpasninger av virkemiddelbruken, blant annet innenfor regional næringsutvikling. Gjeldende programmer skal revideres innen 1.1.2019. Det må derfor settes av tid til gode regionale prosesser til dette i 2018. Departementet tar sikte på å sende ut oppdaterte nasjonale føringer for arbeidet etter at proposisjonen om jordbruksoppgjøret er behandlet i Stortinget. Det legges til grunn at de fylkesmannsembetene som er vedtatt sammenslått fra 1.1.2019 samarbeider om utformingen av bygdeutviklingsprogrammene.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler) har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om økt effektivisering av produksjonen. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås økt effektivisering og produktivitet i landbruket. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I 2016 gikk 29 pst. av tilskuddsmidlene til personer under 35 år. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2015, og en markant økning siden 2010/2011, da den lå på 19 pst. Et eget generasjonsskiftetilskudd skal avhjelpe mindre investeringsbehov i forbindelse med oppstart. Maksimal prosentsats for generasjonsskifteordningen ble i fjorårets jordbruksoppgjør hevet fra 40 pst. til 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag.

Det er stor etterspørsel etter investeringsvirkemidler i landbruket, og virkemidlene er et viktig risikoavlastende bidrag for å stimulere til økte investeringer. Det foreslås å avsette 33 mill. kroner ekstra til investering og bedriftsutvikling for 2017. Det foreslås at avsetningen økes med 55 mill. kroner til totalt 629,5 mill. kroner for 2018. Dette er 5 mill. kroner høyere enn det er lagt opp til i jordbrukets krav. Ordningen styrkes dermed totalt med 88 mill. kroner mer enn i fjorårets jordbruksavtale.

Det vises til Stortingets merknader knyttet til investeringer i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017), jf. kapittel 2. I merknaden uttrykte en samlet næringskomite at det bør legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene. Komiteen mente videre at det er et spesielt behov for å fornye 15-30 kyrsfjøs. Komiteen viste ellers til at det innenfor rammen av nasjonale føringer bør være et handlingsrom for det regionale partnerskapet til å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region.

I innstillingen står det videre at:

«Komiteen vil understreke at næringsutøverne i jordbruket er selvstendig næringsdrivende og selv må gjøre vurderinger knyttet til investeringer innen egen produksjon. Det må gjøres ut fra lønnsomhetsvurderinger basert på egenkapital, vurdering av potensial for fremtidige inntekter og offentlige investeringsvirkemidler. Dette gjelder uavhengig av brukets størrelse og beliggenhet. Gode og stabile rammevilkår vil være viktig for å sikre økte investeringer i jordbruket.»

«Flertallet vil understreke at det er behov for investeringer på alle typer bruk. Dette gjelder også der det ikke er ressursgrunnlag for å utvide produksjonen.»

Det gis følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2018:

Som vist til i kapittel 3.2.3.1, går 75 pst. av investeringstilskuddene til prosjekter med en total prosjektstørrelse under 5 mill. kroner. Innenfor melkeproduksjon blir det gitt klart mest tilsagn til søkere med besetningsstørrelsen 11-30 kyr. Profilen på tildelt investeringsstøtte innrettes slik at små og mellomstore bruk også fremover prioriteres ved tildeling av støtte.

Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer foreslås videreført med inntil 33 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen. Det settes en øvre grense for maksimalt tilskudd på 2 mill. kroner per prosjekt.

Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres i produksjoner med lav innenlands markedsandel. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader.

Nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Innen saueproduksjon, vil det særlig være aktuelt å prioritere støtte til økologiske saueprodusenter som må foreta større investeringer pga. endrede krav til liggeareal som ble gjeldende fra mars 2017, med bakgrunn i implementering av EUs økologiregelverk. Søknader om investering innen pelsdyrnæringen skal i utgangspunktet behandles på linje med andre produksjoner. Som følge av forbud mot gruppehold av mink, vil det bare være aktuelt med investeringsstøtte til produsenter som må foreta større investeringer som følge av omlegging til drift uten gruppehold av mink, eller til nye aktører som vil starte opp uten gruppehold. Prosjekter med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres, f.eks. ved bruk av tre som byggemateriale. Ved søknader som omfatter utbygging av gjødsellager skal tiltak som bidrar til reduserte utslipp prioriteres, f.eks. gjødsellager med fast toppdekke og/eller 10-12 måneders lagringskapasitet.

Fra 2018 skal det regionale partnerskapets strategiske føringer knyttet til IBU-ordningen begrenses til prioritering mellom ulike produksjoner i den enkelte region.

Det vises til omtale av oppkjøpsordning for geitemelkkvoter i kapittel 7.7.5. Geiteprodusenter som selger hele geitemelkkvoter gjennom oppkjøpsordningen kan søke Innovasjon Norge om ekstra investeringstilskudd på inntil 500 000 kroner til omstilling til annen produksjon. Dette tilskuddet kommer i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte. Lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Muligheten for å søke om ekstra investeringstilskudd gjelder t.o.m. 2020. Søknadene må fremmes i forbindelse med de ordinære søknadsomgangene i fylkene.

Ordningen med risikolån innenfor rammene av IBU-ordningen ble opprettet i 2006, blant annet med bakgrunn i at det opplevdes som utfordrende å få i stand finansiering for en del prosjekt, og da spesielt i utkantområder med lav panteverdi på eiendom. I tråd med føringene fra fjorårets jordbruksavtale, er det gjort en gjennomgang av ordningen med risikolån i landbruket. Gjennomgangen viser at risikolån hovedsakelig har vært avgjørende for å realisere prosjekter knyttet til investeringer innen melk- og storfekjøtt i sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. Totalt er det på 11 år innvilget i overkant av 273 mill. kroner i risikolån. Dette har utløst investeringer på 1,25 mrd. kroner. Innovasjon Norge viser til at ordningen har vært lite markedsført, og bare er aktuell dersom det samtidig søkes om tilskudd og/eller lavrisikolån. Ettersom tapsavsetningen blir foretatt fra IBU-midlene, finner en del fylker konkurransen med ordinær investeringsstøtte utfordrende. Det foreslås at det for 2018 kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån innenfor ordningen. Størrelsen på tapsfondsavsetningen justeres i dialog mellom Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge, og i tråd med oppdaterte risikovurderinger i etterkant av jordbruksoppgjøret.

Som vist til i kapittel 3.2.3.1 går en stadig mindre andel av virkemidlene til investeringer innen andre landbruksbaserte næringer. Med utgangspunkt i Stortingets vektlegging av en positiv utvikling på dette området jf. Innst. 177 S (2015–2016), vil departementet se nærmere på forholdet mellom investeringsvirkemidler til tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer. Vurderinger av eventuelle forslag til endringer i innretningen av virkemidlene drøftes mellom avtalepartene i forkant av jordbruksoppgjøret i 2018.

Det vises ellers til vedtak i Stortinget av 5. desember 2016, der Stortinget ba regjeringen om å komme tilbake med en plan for langsiktige investeringer i landbruket i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ettersom de viktigste virkemidlene som påvirker investeringene i jordbruket behandles i forbindelse med jordbruksoppgjøret, følger investeringsplanen som vedlegg 4 til denne proposisjonen om jordbruksoppgjøret.

7.2.2 Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og til å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og kompetansehevende tiltak, samt mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorgan, hovedsakelig innenfor landbruket.

Det foreslås at avsetningen til utrednings- og tilretteleggingstiltak økes med 2 mill. kroner og settes til 50 mill. kroner i 2018. Økningen øremerkes arktisk landbruk i de tre nordligste fylkene, og ses i sammenheng med utviklingen i det arktiske landbruket gjennom de siste årene, hvor de geografiske fordelene ved landbruk i nord har blitt løftet fram. I Stortingets behandling av jordbruksmeldingen la komitéen vekt på å sikre at den regionale muligheten i arktisk landbruk utnyttes og videreutvikles. Innsatsen bør derfor bygge på de erfaringene som er gjort med satsingen på arktisk landbruk finansiert over jordbruksavtalen i perioden 2014–2016. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av utrednings- og tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med innretningen på de bedriftsrettede virkemidlene regionalt.

7.2.3 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket riktig kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike typer rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det avsatt 4 mill. kroner til en flerårig satsing på rekruttering og gründerskap i landbruket. I Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, ble det foreslått at satsingen skulle benyttes til å prøve ut en mentorordning i landbruket.

I tråd med føringene fra fjorårets jordbruksoppgjør prøves det nå ut en lavterskel mentorordning i landbruket i regi av Norsk landbruksrådgiving. Målet med forsøkene er å utvikle en metodikk for en mentorordning i landbruket som er tilpasset næringens behov, og som kan ha overføringsverdi til hele landet. Prøveordningen vil gå ut 2018 og prøves ut i regionene Trøndelag, Aust-Agder, Hedmark/Oppland, samt Sogn og Fjordane. Forsøket skal evalueres. Norsk landbruksrådgiving viser til at ordningen har fått god oppslutning i de aktuelle regionene, og det er etablert 8-10 mentorpar i hver region. Det foreslås at det avlegges en statusrapport for forsøket til jordbruksoppgjøret 2018.

7.2.3.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Det foreslås å sette av 14 mill. kroner til rekruttering og kompetanseheving for 2018. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etter- og videreutdanning landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering, likestilling og omdømmebygging.

7.2.3.2 Nasjonal modell for voksenagronom

Alder ved overtagelse av landbrukseiendom er jevnt over høy i hele landet og mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. «Voksenagronom» tilbys i dag på mange naturbruksskoler i fylkene. Dette er et tilbud til voksne som har behov for agronomkompetanse. Tilbudet varierer fra fylke til fylke både hva gjelder form og innhold. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det enighet mellom partene om å utrede en nasjonal modell for voksenagronom. Utredningen ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling i samarbeid med Østlandsforskning. Avtalepartene var representert i referansegruppen for utredningen. Utredningen anbefaler å etablere en nasjonal modell i regi av de fylkeskommunale naturbruksskolene og at det faglige innholdet omfatter programfag landbruk vg2 og vg3. Videre anbefaler utredningen at opplæringen er organisert som samlinger i kombinasjon med nettundervisning, og har en aldersgrense for opptak som settes til 25 år. Utvikling av digitale verktøy for nettbasert undervisning anbefales utviklet og driftet i fellesskap for hele landet.

Det foreslås at det settes av 11 mill. kroner til etablering av en nasjonal modell for voksenagronomen i regi av de fylkeskommunale naturbruksskolene. Betegnelsen voksenagronomen foreslås forbeholdt tilbud som er i tråd med utredningens anbefaling mht. forvaltning, organisering og innhold. Departementet vil komme tilbake med nærmere føringer knyttet til dette i tilskuddsbrevet til fylkeskommunene. I tillegg til dette settes det av 2 mill. kroner under KIL-ordningen til utvikling av digitale løsninger i forbindelse med etablering av modellen jf. kapittel 7.2.3.3.

Fylkeskommunenes ansvar for ordningen må sees i sammenheng med deres rolle som skoleeiere og regionale utviklingsaktører. Her er de videregående skolene med utdanningsprogram naturbruk viktige for å rekruttere rett kompetanse til landbrukssektoren, og som ressurs for etter- og videreutdanningstilbudene i landbruket.

7.2.3.3 Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket

Stiftelsen Matmerk forvalter Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Programmet skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller innenfor andre næringer i tilknytning til landbruket, gjennom utvikling av nasjonale og regionale kompetansetilbud. Det foreslås at rammen på 6 mill. kroner til KIL videreføres for 2018. Avsetningen til kurs for avløsere og landbruksvikarer videreføres. Innenfor rammen av KIL- midlene settes det av 2 mill. kroner til utvikling av felles digitale løsninger for den nettbaserte undervisningen i forbindelse med etablering av den nasjonale modellen for voksenagronom.

7.2.4 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal avtalestyrets prioriteringer støtte opp under sektorens muligheter som omtales i regjeringens strategi for bioøkonomi. Styret prioriterer nærmere innenfor disse områdene.

Det foreslås at avsetningen for 2017 økes med 22 mill. kroner for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Økningen til forskning og utvikling i 2017 kommer som følge av kompensasjonsmidler for økt CO₂-avgift i skog- og jordbruket jf. kapittel 7.3. Av midlene øremerkes 15,5 mill. kroner til et avlsprosjekt i regi av Geno. Resterende midler på 6,5 mill. kroner settes av til utredninger i regi av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen. Midlene lyses ut i 2017.

For 2018 foreslås det å øke avsetningen til forskning med 2 mill. kroner til 55 mill. kroner. Av dette skal minst 3 mill. kroner avsettes til utredninger.

7.2.5 Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), generisk markedsføring av økologisk mat (jf. kapittel 7.4.2) samt drifte databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Utredningen «KSL inn i framtida» peker på store utviklingsbehov for KSL. Det er nødvendig med oppgradering av dataløsninger, økt revisjonsfrekvens, opplæringsløsninger og enda bedre kobling mellom KSL og Nyt Norge. Det foreslås at avsetningen til Matmerk økes med 3 mill. kroner i 2018 til 55 mill. kroner for å bidra til modernisering og videre utvikling av KSL. Øvrige oppgaver, herunder drift av lokalmat.no, utvikling av merkeordningene, måling av omsetning av lokalmat, informasjon om økologiske produkter og oppgaver knyttet til Inn på tunet må løses innenfor rammen.

Matmerks nye finansieringsplan (2018–2021) for Nyt Norge forutsetter en modell der Omsetningsrådet, dagligvarehandelen og merkevarebrukerne bidrar. Modellen innebærer en årlig ramme på 15 mill. kroner fra 2018–2021, hvorav 3 mill. kroner foreslås finansiert over jordbruksavtalen. Den nye finansieringsplanen legges til grunn. Midlene over jordbruksavtalen til Nyt Norge skal fra 2018 gå til drift av merkeordningen og ikke til generisk markedsføring. Driften av merket skal, jf. finansieringsplanen, kobles tett opp mot driften av KSL.

Matmerk har ansvaret for generisk markedsføring og informasjon om økologisk matproduksjon. Matmerks arbeid på dette området er evaluert. Det vises til omtale av evalueringen i kapittel 3.4.2.4. For 2018 videreføres avsetningen til informasjon om økologisk matproduksjon, jf. kapittel 7.4.2.

7.2.6 Utviklingsprogrammet

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, skal skape vekst og verdiskaping innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre landbruksbaserte næringer basert på landbruksressurser. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge, og er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, herunder spesielt Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Regjeringens strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser Opplevingar for ein kvar smak og ambisjonen om 10 mrd. kroner i omsetning av lokalmat og –drikke samlet fra alle markedskanaler innen 2025, gir også føringer for utviklingsprogrammet.

Programmet tilbyr tilpassede kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, og støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk. Programmet gir også støtte til omdømmetiltak for å bygge stolthet og øke kompetanse i næringen, samt øke kunnskap om lokalmat og landbruksbasert reiseliv hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt. Det er gjennomført evalueringer av flere av ordningene i tilknytning til programmet. Bedriftsnettverksordningen skal evalueres i løpet av 2017.

Flere regioner er i gang med strategier og handlingsplaner innen mat og reiseliv, som vil gjøre det mulig å bidra til videre utvikling av sterke mat- og reiselivsregioner, i tråd med målene i reiselivsstrategien.

Innovasjon Norge har startet et arbeid med å vurdere fremtidig innretning på utviklingsprogrammet for å følge opp Meld. St. 31, evalueringer, reiselivsstrategien og andre behov for endringer som følger av utviklingen innenfor de nye næringene. Innovasjon Norge vil vurdere den samlede innretningen av programmet, både når det gjelder bedriftsnettverk, vekststøtte, kompetanseutviklingstilbudet og omdømmearbeidet. Forslag til endringer i programmets innretning vil i løpet av 2017 bli presentert for- og vurdert av programmets styringsgruppe, der avtalepartene er representert. Det tas sikte på å få fastsatt et nytt programnotat fra 2018.

Det foreslås at den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet økes med 5 mill. kroner til 95 mill. kroner i 2018. Økningen skal i første rekke bidra til oppfølging av reiselivsstrategien, herunder til utvikling som kan øke den forretningsmessig kompetansen i landbruksbaserte reiselivsbedrifter.

7.2.7 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket (Bioenergiprogrammet)

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping, og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Fra 2017 har Innovasjon Norge åpnet for å gi investeringsstøtte til anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Det er også interesse for å etablere kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg, og det er derfor også åpnet for å gi støtte til slike. Dette forutsetter at det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. En slik kombinasjon gir muligheter for at et gårdsbruk kan bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Det er særlig interessant å høste erfaringer fra slike prosjekter, fordi dette vil kunne styrke muligheten for å nytte programmet i en klimasatsing i jordbruket.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg har også vært et prioritert område innenfor programmet og den nasjonale klimapolitikken. Denne satsingen koordineres med regjeringens biogasstrategi (som finansieres over Klima- og miljødepartementets budsjett), hvor det legges vekt på etablering av pilotanlegg som behandler husdyrgjødsel i kombinasjon med annet biologisk avfall. Erfaringene så langt er at dette gir synergieffekter og økt effektivitet i utviklingsarbeidet.

For bedre å reflektere at programmet nå har et utvidet virkeområde, foreslås det at programmet fra 2018 endrer navn til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket. Bioenergi vil fortsatt være hovedprioriteringen i satsingen.

Avsetningen til verdiskapingsprogrammet foreslås økt med 3 mill. kroner for 2017, som følge av kompensasjonsmidler for økt CO₂-avgift for skog- og jordbruket jf. kapittel 7.3. Midlene skal benyttes til klimaprosjekter, herunder et pilotprosjekt for økt bruk av biodrivstoff i traktorer og maskiner. Avsetningen for 2018 settes til 67 mill. kroner. Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner av avsetningen for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon.

7.2.8 Skogbruk

Regjeringen la fram Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring 14. oktober 2016. Meldingen ble behandlet i Stortinget 31. januar 2017, jf. Innst. 162 S (2016–2017). Både meldingen og innstillingen framhever skogressursene som viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og som kilde til fornybar energi og trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. Skogen utgjør også et stort karbonlager. Nettoopptaket av karbon i skogen i Norge er på om lag 26 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer om lag halvparten av utslippene fra andre sektorer. Skogens positive nærings-, klima- og miljøbidrag kan opprettholdes gjennom en aktiv, bærekraftig skogpolitikk. Det er viktig å videreføre tiltak som kan ivareta eller øke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi.

For å bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden for skog, vil regjeringen legge til rette for økt avvirkning dersom markedene etterspør dette. Regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler; blant annet miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker behovet for ungskogpleie.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for et lønnsomt skogbruk. Investeringsnivået til både bygging og ombygging av skogsveier har økt markant de siste årene, med både offentlige og private midler. Det er fortsatt behov for nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier for å legge til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader. Nybyggingsbehovet er størst i kystfylkene, særlig for skogsbilveier. Mange kystfylker har store skogressurser som ikke vil være lønnsomme å bruke uten veibygging. Store deler av skogsveinettet i de tradisjonelle skogstrøkene på Sør- og Østlandet og i Trøndelagsfylkene er gammelt. Selv om det fortsatt er behov for noe nybygging av veier også her, er de største investeringsbehovene knyttet til standardheving av gamle veier. Bare rundt 15 pst. av skogsbilveinettet i de tradisjonelle skogstrøkene er bygd eller ombygd for de største tømmervogntogene på inntil 24 meter og 60 tonns totalvekt. De fleste og største skogindustribedriftene er i dag lokalisert til de tradisjonelle skogstrøkene. Videreutvikling av skogsveinettet her vil bidra til å sikre råstofftilgangen og styrke konkurranseevnen til disse bedriftene.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som gir dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. En viktig kilde til denne kunnskapen er Landsskogtakseringen. Det er viktig at skogeierne følger opp det ansvaret de har for nyplanting og nøkkelbiotoper. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er et sentralt virkemiddel for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom dette arbeidet kan skogeierne selv gjøre riktige avveiinger mellom bruk og vern i sine prioriteringer. For 2017 er det behov for å øke avsetningen til skogbruksplanlegging for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for økt bærekraftig avvirkning. I enkelte regioner vurderes muligheten for å investere i ny trebrukende industri. Ett vilkår som i noen tilfeller hindrer slike investeringer er risikoen for å ikke få jevn virkestilførsel til ny virksomhet. Departementet vil – sammen med NIBIO, Landbruksdirektoratet og skogeiernes organisasjoner – vurdere om informasjonen fra skogbruksplanleggingen kan benyttes for å legge bedre til rette for jevn virkestilførsel til industri og videreforedling.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en avgjørende forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser.

Det foreslås at avsetningen til skogbruk over jordbruksavtalen økes med 8 mill. kroner i 2017 som følge av kompensasjonsmidler for økt CO₂-avgift jf. kapittel 7.3. Avsetningen til skogbruk foreslås økt med 8 mill. kroner til 222 mill. kroner for 2018. Det ble brukt 0,6 mill. kroner over NMSK til miljøtiltak i skogbruket i 2016. Det er den enkelte kommune som prioriterer tilskudd til dette formålet innenfor kommunens NMSK ramme for å videreutvikle miljøverdier knyttet til skjøtsel, landskap, friluftsliv og kulturminner i skog. 3 millioner kroner settes av til miljøtiltak i skog fra 2018. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.9 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Det foreslås å videreføre avsetningen til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift med 1,5 mill. kroner i 2018. Denne avsetningen er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Midlene fra de to næringsavtalene forvaltes samlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arbeidet med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder må videreføres.

7.3 Miljø og klima

Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi og har positiv påvirkning på produksjonen.

7.3.1 Miljø- og klimavennlig matproduksjon

Jordbrukets kulturlandskap er et resultat av mange generasjoners bosetting og ressursutnytting. I innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, kantsoner, slåttemark og beitemark, vann, bygninger, tun, gjerder, veier og andre typer natur- og kulturminneelementer. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med tilhørende særpregede kulturlandskap. Endringer i driftsmåtene har gitt et jordbrukslandskap preget av både elementer fra historisk bruk og moderne driftsmetoder.

Over jordbruksavtalen er det innført flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst, eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordarbeides om høsten. Gjennom arbeidet med vannforvaltningsplaner i henhold til EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften, har internasjonale mål for vannmiljø i senere tid blitt konkretisert ned til de enkelte vannområder og vannforekomster. Nye vannforvaltningsplaner ble godkjent av Klima- og miljødepartementet i juli 2016. Gjennom dette arbeidet har det fremkommet behov for forsterket innsats mot jordbruksavrenning, især i utsatte vannområder med mye jordbruk, for å oppnå mål om bedret tilstand i vannområdene innen 2021.

I Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017), jf. omtale i kapittel 2, støtter Næringskomiteen at regjeringen vil videreføre jordbrukets sektoransvar for miljøtiltak gjennom miljøprogramsatsingen. Komiteen er positiv til at tiltakene evalueres, forenkles og målrettes ytterligere. Komiteen mener videre at arbeidet med å hindre forurensing i form av avrenning til vannmiljøer skal være et prioritert satsingsområde. Komiteen understreker at minst mulig påvirkning av naturen i form av forurensning og reduksjon av biologisk mangfold, må vektlegges høyt. Komiteen er opptatt av å videreføre og styrke miljøordningene for jordbruket.

Klimagassutslippene fra jordbruket utgjorde 8,3 pst. av de totale utslippene i 2015. Om lag 70 pst. av klimagassutslippene som krediteres jordbrukssektoren i klimagassregnskapet skyldes metan fra naturlige prosesser i fordøyelsen hos husdyr som storfe og sau, samt lystgass fra husdyrgjødsel. De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer. Klimautfordringene i jordbruket ble grundig behandlet både i rapporten Landbruk og klimaendringer som ble levert til jordbruksoppgjøret 2016, og i Meld. St. 11, med Stortinget sin behandling i Innst. 251 S (2016–2017).

Stortinget har bestemt at Norge skal påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjoner i 2030 sammenliknet med 1990, jf. Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Norges mål er meldt inn som norsk bidrag til Parisavtalen. Norge tar sikte på å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene sammen med EU.

Jordbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, jf. også Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017), der en samlet næringskomite mener at arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres, samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas. I Stortinget sin behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) har Næringskomiteen en rekke flertallsmerknader om jordbruk og klima, jf. kapittel 2. Komiteens flertall understreker blant annet at:

• Jordbrukets viktigste oppgave er å øke produksjonen for å møte etterspørselen fra forbrukerne, spesielt der det er underdekning av norsk vare.

• Jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produsert enhet.

• Utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp av klimagasser som har sitt utspring i bruk av fossile kilder.

• Det ikke er god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge.

• Tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte og effektene må kunne måles med relativt sikre metoder.

• Satsing på klimatiltak, som drenering, biogass og avl, skal samtidig bidra til å oppfylle øvrige mål for jordbrukspolitikken.

• Nydyrking og drenering er viktige tiltak for å øke matproduksjonen og redusere klimagassutslipp.

Stortingets merknader er lagt til grunn for satsingen på klima i jordbruksoppgjøret.

Det er få virkemidler som er innrettet med hovedformål å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser, men det er etablert flere ordninger som bidrar til å nå andre mål i landbrukspolitikken, samtidig som de bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding. Landbrukspolitikken i samspill med målrettet arbeid i næringen, har over tid også bidratt til effektivisering i husdyrholdet. Innsatsen knyttet til avl og dyrehelse har medvirket til god produktivitet, og færre antall storfe. I rapporten Kjøttets tilstand 2017 (Animalia) presenteres tall som viser at den norske kua har blitt 4-5 ganger mer klimaeffektiv de siste 50–60 årene. Allerede iverksatte virkemidler og tiltak bør videreføres og utvikles, og utvikling av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres høyt. Dette for å fremskaffe bedre kunnskap om effekter, kostnader og konsekvenser av eksisterende og eventuelle nye tiltak. Det må også gjennomføres tiltak i jordbruket som vil bli bokført i andre sektorer enn jordbruk i det norske utslippsregnskapet, eksempelvis å redusere energiforbruk innen transport og bygg.

Det er stor usikkerhet knyttet til klimagassregnskapet for jordbruket. I følge Miljødirektoratet er usikkerheten for beregnede utslipp av metan og lystgass i Norge på henholdsvis 14 og 59 pst. I tillegg er ikke beregningsmetodene gode nok til at tiltak i jordbruket som bidrar til faktiske reduserte utslipp blir fanget opp i utslippsregnskapet. I jordbruksoppgjøret 2016 ble det bestemt å nedsette et teknisk beregningsutvalg. Utvalgets arbeid skal være grunnlag for å forbedre eksisterende rapporteringsrutiner knyttet til utslippsregnskapet.

Prosjektet Klimasmart landbruk har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. Prosjektet gjennomføres av Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri. Det er avsatt 20 mill. kroner over statsbudsjettet til prosjektet for 2017. Midlene er foreslått overførbare til 2018 i Revidert nasjonalbudsjett for 2017. I 2017 vil hovedaktiviteten i prosjektet sentreres rundt kunnskapsinnhenting og utvikling av nye datasystemer. Det er forventet at et landsdekkende tilbud om klimarådgiving startes opp i 2018.

Med utgangspunkt i merknadene fra Stortinget om at tiltak skal være kunnskapsbaserte og at tiltakene må kunne måles med relativt sikre metoder, må kunnskapsbygging fortsatt være en prioritert oppgave. Det er behov for økt kunnskap om jordbrukets muligheter til å redusere sine klimagassutslipp, om potensialet til lagring av karbon i jord, og hvordan tilpasse seg et klima i endring. Det er derfor viktig at man i det videre arbeidet vektlegger at produksjon av mat skal skje med lavest mulige klimagassutslipp per produserte enhet. Tabell 7.4 viser en oversikt over årets forslag til klima- og miljøsatsing over jordbruksavtalen. De ulike forslagene er nærmere omtalt under hver enkelt ordning.

Kompensasjon for økt CO₂-avgift i 2017

I Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2017 legger regjeringen opp til at jord- og skogbruk skal kompenseres for økt CO₂-avgift, i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2017. Det er satt av 55 mill. kroner som kompensasjon til skog- og jordbruk i statsbudsjettet for 2017. Nye beregninger viser imidlertid at det bare kreves 33 mill. kroner for å dekke den faktiske økningen i jordbrukets kostnader, herunder 25 mill. kroner til jordbruket og 8 mill. kroner til skogbruket. Det er likevel valgt å fastsette kompensasjonen til 55 mill. som tidligere signalisert, hvilket medfører en betydelig overkompensasjon. Dette må forstås i lys av at regjeringen har varslet at landbrukspolitikken gradvis vil legges om i en mer klimavennlig retning. Midlene skal disponeres til klimatiltak i jordbruksoppgjøret 2017, og skal ha budsjettvirkning i 2017. Det foreslås at midlene avsettes til ulike formål vist i tabell 7.3.

Positivt klimabidrag gjennom avlsprosjekt i regi av Geno

Avlsarbeidet har over tid bidratt til å øke effektiviteten, produktkvaliteten og bærekraften i norsk landbruk vesentlig. Målrettet avlsarbeid gir viktige klimabidrag gjennom å redusere utslippene per produsert enhet. Utnyttelse av ny teknologi som storskala genotyping og innsamling av nye presise data kan potensielt doble effekten av Genos avlsarbeid på NRF. Videre avlsmessig framgang forventes å gi positive effekter på en rekke viktige områder for norsk jordbruk, herunder lavere metangassutslipp gjennom bedre dyrehelse og økt fôreffektivitet. Det foreslås derfor at det avsettes 15,5 mill. kroner i 2017 til Geno sitt avlsprosjekt. Det forutsettes at landbruksnæringen selv bidrar med egenandel på 16 mill. kroner i prosjektet.

Øvrige forslag omtales nærmere under den enkelte ordning.

Partssammensatt arbeidsgruppe

Det foreslås at det nedsettes en arbeidsgruppe som fram til jordbruksforhandlingene 2018 skal gjennomgå eksisterende ordninger for støtte til klimatiltak på gårdsnivå, med sikte på å styrke og målrette innsatsen for reduserte utslipp.

7.3.2 Miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.4, angir de samlede virkemidlene innenfor jordbruksavtalen på miljø- og klimaområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene går til de aller fleste jordbruksforetakene, og danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer, i hovedsak med formål om reduserte utslipp til vann og luft. Det avsettes 4 702,6 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2018.

7.3.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Programmet har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og sikre forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt.

Inneværende periode for Nasjonalt miljøprogram gjelder ut 2017. Landbruksdirektoratet har startet arbeidet med revidering av Nasjonalt miljøprogram for en ny periode. Som en oppfølging av Meld. St. 11 (2016–2017) skal klima i større grad vektlegges i revidert Nasjonalt miljøprogram, dette skal også følges opp ved revidering av regionale miljøprogram og kommunale tiltaksstrategier. Programmet består av både tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd.

Evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt å gjennomføre en evaluering av Areal- og kulturlandskapstilskuddet. Evalueringen skulle belyse effekten av tilskuddene, herunder i hvilken grad tilskuddene kan sies å bidra til ordningens formål om å (1) Bidra til et aktivt jordbruk over hele landet, (2) Styrke og utjevne inntekter mellom ulike produksjoner og mellom distrikt, (3) Skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift og (4) Holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål. NIBIO fikk i oppdrag å gjennomføre evalueringen, og rapport ble avlevert 20.12.2016. Representanter for partene i jordbruksforhandlingene utgjorde referansegruppe for evalueringen.

Evalueringen er basert på eksisterende data og kunnskap, blant annet med en teoretisk gjennomgang av arealstøtte som virkemiddel. NIBIO kom fram til at areal- og kulturlandskapstilskuddet bidrar til å holde jordbruksarealet i drift, også marginale arealer, selv om antall foretak reduseres. Evalueringen viser at bruken av grasarealer er ekstensivert over lang tid. Evalueringen viser blant annet at med samme antall dekar grovfôr bak hver grovfôrdyrenhet som i 1990, ville nesten 600 000 dekar gras vært tatt ut av drift. Det viser at det er potensial for økt produksjon av grovfôr, samtidig som det er potensial for at en del grasarealer kan legges om til kornproduksjon. Data fra overvåkingsprogrammet 3Q viser relativt små endringer i kulturlandskapselementer knyttet til miljøkrav i tilskuddet over tid. Dette tyder på at miljøkravene i stor grad følges.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning av sitt biologiske mangfold, dette inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standard fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for framtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng. I tillegg til særegen kjøtt- og melkekvalitet, nyttiggjør de nasjonale husdyrrasene seg av ressurser i kulturlandskapet som ikke er egnet eller tilgjengelig for andre raser.

Det er de husdyrrasene som er definert som bevaringsverdige som har høyest prioritet. Deretter kommer noen få nasjonale husdyrraser som ikke er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, men som inkluderes i bevaringsarbeidet etter en helhetsvurdering av Norsk genressurssenter. Etter en slik helhetsvurdering er gammelnorsk spælsau inkludert i bevaringsarbeidet, til tross for at populasjonsstørrelsen er økende.

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det besluttet å slå sammen det nasjonale tilskuddet til bevaringsverdige husdyr med tilsvarende tilskudd over Regionalt miljøprogram. Partene ble enige om å utvide den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Med en felles nasjonal ordning for bevaringsverdige husdyrraser, er et større antall dyr enn tidligere tilskuddsberettiget. Det varierte tidligere mellom fylkene hvilke raser som var berettiget tilskudd over Regionalt miljøprogram. Landbruksdirektoratet ble gitt i oppgave å utforme utkast til forskrift for ordningen sammen med Norsk genressurssenter, med virkning fra 2016.

Det foreslås å øke satsene for de bevaringsverdige rasene av storfe med 100 kroner per dyr, og sau, geit og hest med 30 kroner per dyr i 2018. Satsene for 2018 fremgår av tabell 7.5. Det vises videre til andre omlegginger i forslaget som vil kunne styrke de bevaringsverdige rasenes relative konkurranseevne mot øvrige raser. Både endring i prisnedskrivingsordningen til kraftfôr og foreslåtte endringer i beitetilskuddene kan virke i denne retning.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (post 77.15)

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2016–2020. Planen fastsetter mål og tiltak for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.

For å nå målene er det viktig med god kunnskap i næringen om riktig bruk av plantevernmidler, og kunnskap om integrert plantevern. Opplæring, holdningsskapende arbeid og informasjonstiltak vil være sentralt i det videre arbeidet. Det er fortsatt viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget om teknologiutvikling, alternative metoder til kjemisk plantevern og integrert plantevern. Samlet søknadsbeløp for 2017 var på ca. 38 mill. kroner.

Det foreslås at det settes av 9 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for 2018. Midlene forvaltes av Landbruksdirektoratet. Referansegruppen med medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Klima- og miljødepartementet og Mattilsynet gir føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres det enkelte år. Landbruks- og matdepartementet leder gruppen og Landbruksdirektoratet har sekretariatsansvar.

Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at det reduserer behovet for produksjon av alle typer matvarer. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030.

I 2015 ble det undertegnet en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn mellom 5 ministre, herunder landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje. Intensjonsavtalen gjelder til den kan erstattes av en konkret bransjeavtale. Arbeidet med bransjeavtalen er i gang, og omfatter hele verdikjeden for mat, fra primærnæring til forbruker. Det er forventet at en konkret avtale vil foreligge innen sommeren 2017.

Jf. Innst. 108 S (2016–2017) har Stortinget bedt regjeringen om å følge opp en rekke tiltak knyttet til matsvinn, som blant annet omfatter å utrede behovet for en matkastelov og å utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn.

7.3.4 Regionale miljøprogram (RMP)

De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Programmene skal fremme særskilte miljømål for jordbruket: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, tilrettelegge for friluftsliv og ivareta biologisk mangfold. Det er egne 4-årige program i hvert fylke som dekker en rekke miljøområder. Gjeldende programperiode er vedtatt forlenget til å gjelde ut 2018, jf. Meld. St. 11 (2016–2017). Det er også bestemt at det skal etableres en nasjonal forskrift til erstatning for dagens fylkesvise RMP-forskrifter. Landbruksdirektoratet vil sende forslag til ny forskrift på høring tidlig i 2018. Forskriften må være ferdig utarbeidet sommeren 2018, slik at den kan ligge til grunn for utarbeiding av de fylkesvise regionale miljøprogrammene.

Rullering av regionale miljøprogram

Ny programperiode for Regionale miljøprogram skal iverksettes for søknadsåret 2019. Ny programperiode vil bli gjeldende for perioden 2019–2022. Fylkesvise regionale miljøprogram må ferdigstilles innen utgangen av desember 2018, da det må være tid til utvikling av nytt søknadsmateriell og regelverk i god tid før søknadsomgangen 2019. I programmet skal det være en beskrivelse av miljøutfordringer i fylket og på bakgrunn av disse, prioriteringer for hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler. Det forventes at tiltak som kan bidra til reduserte utslipp til luft innlemmes i de reviderte miljøprogrammene.

Programmene skal utarbeides i samarbeid med det regionale partnerskapet og fastsettes av fylkesmannen etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Landbruksdirektoratet vil gjøre en utsjekk av programmene før fastsettelse i fylkene.

Det vises til beslutningen om sammenslåinger av nye fylkesmannsembeter fra 2019. Dette må Fylkesmannen ta høyde for i sitt arbeid med rullering av RMP.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Den fylkesvise fordelingen fremgår av tabell 7.6. Det foreslås at rammen for regionale miljøprogram økes med 10 mill. kroner for 2018.

7.3.5 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt å etablere ordningen tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap. Hovedformålet med ordningen er å bidra til utsikt, og fremme verdier knyttet til kulturlandskapet, samt å gi klimagevinster ved at rydningsvirket skal brukes til bioenergiformål der dette er mulig. Tiltak som legger til rette for beiting i etterkant av rydding, skal prioriteres. Ordningen er avgrenset til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forskriften ble fastsatt våren 2016, og det var derfor noe lavere oppslutning enn forventet i 2016. Det anses derfor som tilstrekkelig med en avsetning på 8 mill. kroner i 2018, men det legges til grunn en årlig avsetning på 20 mill. kroner til ordningen fremover.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer. Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2016 er forskriften justert, slik at eiere av landbrukseiendom, som ikke selv er berettiget produksjonstilskudd, kan søke SMIL-midler dersom det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen.

Fremmede skadelige arter kan utgjøre en trussel mot jordbruksproduksjon og drift. Som en oppfølging av Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, synliggjøres det at det kan gis tilskudd til bekjempelse av og hindre spredning av fremmede skadelige arter, for eksempel hønsehirse og kjempespringfrø.

Det er et viktig klimatilpasningstiltak å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg.

I årene med tilskudd til senkings- og lukkingsanlegg ble det gitt tilskudd til om lag 40 000 anlegg i de planerte leirjordsområdene. Disse anleggene begynner nå å fungere dårlig på grunn av alder og at de er underdimensjonert for å møte et endret klima med økt og mer intens nedbør. Gamle rørgater og kummer i forbindelse med bekker som tidligere er lagt i rør kollapser i økende grad. Dette gir potensielt store konsekvenser ved brudd eller lekkasjer, med omfattende erosjon, partikkelforurensning og tap av dyrket jord som resultat. Det foreslås derfor at hydrotekniske tiltak gis større prioritet ved fordeling av midler. Det foreslås at det for 2018 overføres 20 mill. kroner fra ubenyttede midler på dreneringsordningen til SMIL, øremerket til utbedring av slike gamle anlegg i de planerte leirjordsområdene. Landbruksdirektoratet gis fullmakt til å fordele midlene til de fylkene det gjelder. Det foreslås videre uendret avsetning til SMIL-ordningen, ekskl. drenering, med 95 mill. kroner i 2018.

For budsjettåret 2017 foreslås det å avsette 20 mill. kroner til utbedring av hydrotekniske tiltak. Dette som en følge av kompensasjonsmidler for økt CO₂-avgift i jord- og skogbruket i 2017.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og gir høyere avlingsnivå. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. Oppslutningen om ordningen har vært betydelig lavere enn forventet, og mye tyder på at det er mindre areal som dreneres nå enn før tilskuddsordningen trådde i kraft. Totalt er det avsatt 438 mill. kroner til drenering for årene 2013–2017, men kun 187 mill. kroner er disponert per 1. januar 2017.

I Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) påpekes det at den samlede virkemiddelbruken skal innrettes slik at man oppnår mer nydyrking og drenering. Det foreslås derfor at satsene for drenering av jordbruksjord styrkes.

Ved drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving foreslås det at satsen økes til 1 500 kroner per dekar. Ved annen grøfting foreslås det at satsen økes til 23 kroner per løpemeter grøft, begrenset oppad til 1 500 kroner per dekar. Satsøkningen får virkning fra 1.7.2017. Det foreslås at avsetningen til ordningen videreføres med 58 mill. kroner for 2018. For å sikre forutsigbarhet for både næring og entreprenører, bør årets fastsatte sats videreføres i kommende oppgjør.

Blant annet av hensyn til vannmiljøutfordringer skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Tilskuddet er kun ment å være et insitament for å igangsette drenering, og hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Det understrekes at fylkesmennene fortsatt har en viktig rolle når det gjelder å informere og veilede om ordningen.

Investeringsstøtte til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Det foreslås å øke rammen til 13 mill. kroner for 2018, der 3 mill. kroner øremerkes til ekstraordinære behov for tiltak for beitenæringen som følger av bekjempelse av skrantesjuke (CWD) i Nordfjella.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Det foreslås at programmet i 2018 fortsatt skal prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er stort behov for bedre kunnskap om potensialet for reduserte klimagassutslipp innen ulike produksjonssystemer. Det er videre fortsatt behov for å fremskaffe bedre kunnskap om potensialet for, og virkningene av, lagring av karbon i jordbruksjord og kunnskap om lystgassutslipp fra jord. Det må også påregnes behov for å fremskaffe kunnskapsgrunnlag til beregningsutvalget som skal se nærmere på beregningsmetodikken for utslipp og opptak fra jordbruket.

Oppdatert datagrunnlag om bruk og lagring av organisk gjødsel er viktig, både med tanke på et mest mulig korrekt klimagassregnskap og for at det kan regnes effekter av de tiltak som gjennomføres. Det foreslås at Landbruksdirektoratet etablerer samarbeid med SSB om å gjennomføre en ny utvalgsbasert undersøkelse for å kartlegge bruk og lagring av husdyrgjødsel i 2018. Det foreslås at det settes av inntil 1 mill. kroner til formålet.

Det foreslås å øke bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet, slik at avsetningen blir 20 mill. kroner i 2018. Som en følge av kompensasjonsmidler for økt CO₂-avgift for jord- og skogbruket tilføres Klima- og miljøprogrammet også 2 mill. kroner for budsjettåret 2017. Det foreslås at midlene benyttes til å bedre kunnskapen om presisjonsjordbruk og mulighet for reduserte klimagassutslipp, med sikte på å utvikle tiltak som kan inngå i regionale miljøprogram.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan er sektorovergripende satsinger, som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge. Aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i begge satsingene. Ny forskrift for ordningene ble iverksatt i 2017. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 22 områder som er et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap over hele landet. Satsingen går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Fylkesmannen er tilskuddsforvalter. Stortinget har bedt om at ordningen vurderes med sikte på utvidelse av antall områder fram til 2020. Arbeidet er igangsatt, og i 2017 arbeides det for å utvide med 10 nye områder. Verdensarvsatsingen skal styrke jordbruket i to verdensarvområder på UNESCOs liste, Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Midlene går til å sikre fortsatt drift og skjøtsel i områdene. Organisering og ansvarsforhold når det gjelder forvaltningen i hvert enkelt verdensarvområde, bestemmes i stor grad lokalt. Verdensarvmidlene over jordbruksavtalen har vist seg å være viktige for grunneierne for å sikre at arealer holdes i hevd og blir beitet.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsningen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan er begge basert på midler fra både jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. Over Klima- og miljødepartementets budsjett ble bevilgningen økt med 12,5 mill. kroner for 2017. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene. Det foreslås en økning av midlene over jordbruksavtalen med 2,0 mill. kroner til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket for å følge opp iverksetting av tiltak i de nye områdene, samt en økning i midlene til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan med 2,0 mill. kroner, slik at total avsetning blir 13,5 mill. kroner for 2018. Det understrekes at når det fastsettes bruk av midlene har verdensarvstyrene fleksibilitet til å prioritere tiltak innenfor rammen, slik at det over tid utløses stor jordbruks- og beiteaktivitet i disse områdene.

Biogass

I jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Det gis et tilskudd på 60 kroner per levert tonn husdyrgjødsel. Metangass fra jordbruket utgjør 50 pst. av de nasjonale metangassutslippene og kommer i all hovedsak fra husdyrhold. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer metanutslipp. Det ventes økt oppslutning til ordningen i 2018. På bakgrunn av dette foreslås det at avsetningen bør økes fra 1 mill. kroner til 2 mill. kroner for 2018. Det er tidligere bestemt at ordningen skal evalueres i 2019.

7.4 Økologisk produksjon og forbruk

Forbrukerne etterspør i økende grad økologiske produkter. Økologisk jordbruk har påvirket praksis i den øvrige jordbruksdriften på områder som dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og jord- og plantekultur.

Mål for og strategi om økologisk jordbruk

I Meld. St. 11 (2016–2017) ble det foreslått å fjerne det tallfestede målet om at 15 pst. av matproduksjonen og 15 pst. av matforbruket skulle være økologisk innen 2020. Det ble videre foreslått å utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører. Det siste er også en oppfølging av tidligere flertallsmerknader fra Stortinget og anbefalinger fra Riksrevisjonen, jf. Innst. 8 S (2014–2015), Dokument 3:7 (2015–2016) og Innst. 297 S (2015–2016). Flertallet i næringskomiteen støttet regjeringens forslag om å fjerne det tallfestede målet, jf. Innst. 251 S (2016–2017). Et annet flertall mente samtidig at strategien om økologisk jordbruk skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat, og at strategien og det nye målet skal behandles av Stortinget.

I tillegg til at det skal fastsettes et nytt mål for området, legges det til grunn at viktige strategiske valg for innretningen av det videre arbeidet med økologisk produksjon og forbruk må vurderes i forbindelse med arbeidet med strategien. I jordbruksoppgjøret 2016 ble det bestilt flere evalueringer og utredninger til jordbruksoppgjøret 2017. Oppfølging av disse rapportene vil også bli vurdert i tilknytning til strategiarbeidet, jf. kapittel 3.4.2.4. Med dette som utgangspunkt foreslås i stor grad videreføring av eksisterende satsing men med enkelte endringer i virkemiddelbruken for 2018.

7.4.1 Økologisk produksjon og markedsutvikling

Det har de siste årene vært stor vekst i omsetningen av økologisk mat. I noen produksjoner gir det muligheter for produsenter som ønsker å utnytte den positive markedsutviklingen til å legge om til økologisk produksjon. I andre produksjoner er produksjonen fortsatt vesentlig høyere enn etterspørselen. Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv produksjon som krever at den enkelte produsent har god kunnskap om agronomi. Norsk Landbruksrådgiving har en viktig rolle i å veilede bønder før, under og etter omlegging til økologisk drift. Norsk Landbruksrådgiving har også fått et særlig ansvar for å arbeide med rekruttering til økologisk produksjon. Det foreslås at rådgivingen til økologisk produksjon styrkes og at dette sees i sammenheng med økningen i bevilgningen til NLR på 4 mill. kroner, jf. kapittel 7.12.

Det har vært en særlig stor økning i etterspørselen etter grønnsaker, frukt og bær, ikke bare økologisk produserte, men også konvensjonelt produserte varer. Det er derfor behov for å stimulere til økt produksjon av både økologisk og konvensjonelt produserte grønnsaker, frukt og bær. Økte tilskudd jf. kapittel 7.6, kommer både konvensjonelle og økologiske produsenter av frukt, bær og grønnsaker til gode. Det foreslås i tillegg å styrke arealtilskuddene til økologisk produsert frukt, bær og grønnsaker med 75 kroner per dekar. Det foreslås også å øke arealtilskudd for produksjon av økologisk korn til modning med 25 kroner per dekar.

7.4.2 Utviklingsmidler

Generisk markedsføring i regi av Matmerk

Ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat har de siste årene vært lagt til Matmerk. Satsingen på generisk markedsføring er evaluert, jf. kapittel 3.4.2.4. Evalueringen følges opp i forbindelse med arbeidet med en strategi for økologisk jordbruk. Det foreslås å videreføre avsetningen til generisk markedsføring med 2 mill. kroner i 2018 for å bidra til å ivareta statens ansvar for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologiske produksjonsformer og produkter.

Utviklingsmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk forvaltes av Landbruksdirektoratet. Det settes av midler til foregangsfylkesatsingen og det lyses ut prosjektmidler. Det foreslås ingen vesentlige endringer i utviklingsmidlene for 2018. Det foreslås derfor å videreføre satsingen med 30 mill. kroner for 2018, med omtrent lik fordeling mellom foregangsfylkene og prosjektmidlene. Det foreslås videre at utgifter i forbindelse med arbeidet med strategi for økologisk jordbruk kan dekkes innenfor rammen.

Foregangsfylkene arbeider med utvikling av økologisk produksjon og marked, og har ansvar for hvert sitt hovedområde. Det arbeides innen de seks områdene jordkunnskapog jordkultur, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og storfekjøtt samt forbruk av økologisk mat i storhusholdning. Det er opparbeidet mye kompetanse hos foregangsfylkene, og det foregår faglig samarbeid og nettverksbygging både mellom foregangsfylkene og eksterne aktører. Foregangsfylkene ble etablert i 2010 og er nå inne i sin andre prosjektperiode, 2014–2017. I jordbruksoppgjøret 2016 ble det bestemt at foregangsfylkesatsingen skulle evalueres, jf. kapittel 3.4.2.4. Det foreslås at foregangsfylkesatsingen blir videreført i sin nåværende form også for 2018 i påvente av arbeidet med strategi for økologisk jordbruk.

De øvrige prosjektmidlene Landbruksdirektoratet forvalter har de siste årene hatt en dreining mot færre og større nasjonale og/eller flerårige prosjekter. Det foreslås at dette følges opp videre i 2018. Dette er også i tråd med anbefalinger og funn i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av økologisk landbruk og rapport fra 2016 fra arbeidsgruppen som har sett på forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler. Det foreslås at videre oppfølging om fordeling av midlene blir gjort i dialog med partene.

7.4.3 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2018 blir på 162,6 mill. kroner, jf. tabell 7.7.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Kornproduksjonen er viktig både for det samlede produksjonsvolumet, for selvforsyningsgraden og for bruken av jordbruksarealer over hele landet. Kornarealet økte med 24 000 dekar i 2016. De tre siste årene (2014, 2015 og 2016) har gitt gode kornavlinger. Oppdatert prognose per mars 2017 for tilgang av norsk korn i sesongen 2016/2017 er 1 265 000 tonn inkludert erter og oljefrø. Dette er 17 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2011–2015 og bare 2 pst. lavere enn de høye kornavlingene i 2015. Kvaliteten på kornavlingene var god i 2016.

Stortingets behandling av jordbruksmeldingen ligger til grunn for prioriteringen av kornproduksjon samt frukt og grønt i tilbudet, herunder også tilpasninger i arealtilskuddet mellom korn og gras. Komiteen skriver:

«Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet der det ligger, til produksjon av mat og matråvarer. Økt produksjon av norsk korn til matmel og kraftfôr, kombinert med en god utnyttelse av grasressursene i hele landet, er avgjørende for å øke norsk selvforsyning, matberedskap og den totale verdiskapningen i det norske jordbruket. For å kunne nå disse målene må norsk landbrukspolitikk vektlegge virkemidler som styrker den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet.»

Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. Nivået på kraftfôrprisen har også betydning for fôrsammensetningen og bruken av norske ressurser.

7.5.1 Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Det foreslås at målprisen for hvete økes med 9 øre per kg. For målprisen for de andre kornslagene og oljefrø se fordelingen i vedlegg 1. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn foreslås redusert med 6 øre per kg med virkning fra 1. juli 2017. Råvarekostnaden i produksjonen av kraftfôr øker da med 12 øre per kg.

Matkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen. Det foreslås en økning i matkorntilskuddet på 10 øre per kg. Samlet vil prisen på korn til matmel etter dette øke med 4 øre per kg.

7.5.2 Tilpasninger i arealtilskuddet

Stortinget har fastsatt et klart produksjonsmål. Dersom målet skal gjøres gjeldende er det behov for å forsterke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Skal man klare å utnytte landets produksjonsgrunnlag best mulig må virkemidlene innrettes slik at det er insentiv til å produsere korn i kornområdene og ikke gras, som det er nok areal til i andre deler av landet. For å stimulere til økt kornareal i de beste kornområdene, foreslås en tilpasning i arealtilskuddet til grovfôr og korn. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 15 kroner per dekar. Arealtilskuddet til korn økes med 20 kroner per dekar i sone 1, og 15 kroner per dekar i øvrige soner. Arealtilskudd til grovfôr avvikles i de typiske kornområdene (sone 1) og reduseres med 20 kroner per dekar på det øvrige Østlandet og i Trøndelags flatbygder (sone 3-4). I sone 5-7 økes arealtilskuddet til grovfôr med 15 kroner per dekar. Østlandet har over flere år økt sin andel av grovfôrbasert husdyrproduksjon., jf. figur 3.4 i kapittel 3. I perioden 2006–2014 økte den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen mest på Østlandet. Siden 2014 har trenden snudd, og økningen kommer i hovedsak på Vestlandet og i Trøndelag. Videre omlegginger i denne retning er viktig for å nå Stortingets produksjonsmål.

7.5.3 Tilskudd til lagring av såkorn

Det foreslås at bevilgningen til lagring av såkorn videreføres med 3,7 mill. kroner i 2018. Med en sats på 0,60 kroner per kg gir det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.5.4 Heving av basiskravet for matrug

Etterspørselen etter matrug i Norge har vært fallende og norske bakere har i dag behov for ca. 20 000 tonn matrug per år. Basiskravet til kornet er hektolitervekt på 72 kg. I år med større rugavlinger enn behovet, må volumet av rug reguleres ved bruk av omsetningsavgiftsmidler til prisnedskriving fra matrug til fôrrug. For å bidra til at en større andel av matrugen i år med stor produksjon vil bli avregnet som fôrrug, foreslås det at basiskravet til hektolitervekt økes fra 72 kg til 75 kg, i tråd med signaler fra markedsregulator.

7.6 Frukt, grønt og poteter

I enda større grad enn for korn, er det markedspotensial for økt norsk produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Økt produksjon av disse energirike matvekstene vil bidra til økt selvforsyningsgrad. Styrking av grunnlaget for økt produksjon må skje på flere måter, for eksempel gjennom forskning og utvikling, rådgivning og styrking av produsentøkonomien. Grøntsektorens inntekts- og utviklingsmuligheter prioriteres derfor høyt. Det prioriteres særlig å styrke grunnlaget denne produksjonen i distriktene. For detaljerte i endringer i tilskuddsordningene se fordelingen i vedlegg 1.

7.6.1 Endringer i målpris

Det foreslås å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 2,2 pst., og en økning i målpris for potet med 15 øre per kilo, jf. fordelingen i vedlegg 1.

7.6.2 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

For å styrke grunnlaget for produksjon, opprettholdelse av kulturlandskapet og den geografiske produksjonsfordelingen, foreslås det å øke satsen i distriktstilskuddet i alle soner for frukt og pressfrukt, samt for bær i sone 1-5, jf. fordelingen i vedlegg 1.

Tilskuddsgrunnlag for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Grunnlaget for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd. Det blir ikke gitt tilskudd ved direktesalg, for eksempel på torg, direkte til butikk eller Bondens Marked. Landbruksdirektoratet fikk i fjorårets jordbruksoppgjør i oppdrag å vurdere dagens bestemmelse om tilskuddsgrunnlaget for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker, for å se om det kunne bli gitt tilskudd ved direktesalg.

Med en ordning der foretakene er berettiget tilskudd dersom de kan dokumentere omsatt mengde frukt, bær eller grønt ved hjelp av regnskapsbilag, vil større mengder produsert vare være berettiget distriktstilskudd enn i dag. En slik ordning vil eliminere en forskjellsbehandling av omsetningskanaler, og stimulere til at produkter som er av god kvalitet, men som ikke blir kjøpt av omsetningsledd på grunn av form eller størrelse, blir solgt via andre kanaler. Endringen vil ikke kreve store tekniske justeringer, og vil være en forenkling for næringslivet. Fordi det er vanskelig å anslå omfanget av produkter som selges utenfor de godkjente omsetningsleddene, vil det være vanskelig å anslå størrelsen på bevilgningen det første året.

Det foreslås på denne bakgrunn å inkludere direktesalg av frukt, bær og veksthusgrønnsaker i tilskuddsgrunnlaget for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utforme detaljene i ordningen, som vil være søkbar fra 2018 og med første utbetaling fra 2019.

7.6.3 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit

Det foreslås å avvikle prisnedskrivningstilskuddet for salg av rektifisert potetsprit. Fjerning av tilskuddet vil være et ledd i målet om et enklere virkemiddelsystem med færre ordninger. Tilskuddet utgjør om lag 4 kroner per liter 40 % ferdig sprit. Det bør være grunnlag for å ta ut denne merkostnaden i markedet.

7.6.4 Tilskudd til sertifisert settepotetavl

Formålet med tilskudd til settepotetavl er i henhold til dagens forskrift å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl i klassene prebasis, basis og sertifisert. Formålet skal primært oppnås ved en reduksjon av prisen til kjøper av sertifisert vare gjennom tilskudd til frakten av varen i alle ledd frem til kjøperen.

Landbruksdirektoratet har utredet dagens ordning, og målsettingen er at det også fremover skal stimuleres til økt bruk av sertifiserte settepoteter. Det er foreslått betydelige forenklinger i regelverket. Dette antas å gjøre det mer attraktivt å være settepotetavler og kan bidra til å styrke kvaliteten på produksjonen, og derigjennom øke andelen av sertifiserte settepoteter. Landbruksdirektoratet bearbeider nå høringsuttalelser til ny forskrift, og en tar sikte på å fastsette den i løpet av året.

Det er lagt til grunn et forbruk på 9,0 mill. kroner i 2018, mot 7,5 mill. kroner inneværende år.

7.6.5 Ny definisjon av salat i distriktstilskuddet

Det gis distriktstilskudd for veksthusgrønnsakene tomat, agurk og salat, samt for salat på friland. I dagens regelverk er det ikke definert hvilke salattyper som skal være grunnlag for tilskudd, og for en del typer produkter er det usikkerhet om hva som inngår i tilskuddsgrunnlaget.

Det foreslås at salat defineres til de artene som er klassifisert som «salat» i tolltariffen. Videre foreslås det å ta dagens omregningsfaktor ut av jordbruksavtalen, og gi Landbruksdirektoratet i oppgave å vedlikeholde omregningsfaktorer basert på salatvarianter og pakningstyper for kontroll.

7.7 Melk

7.7.1 Målpris og tilskudd

Tabell 7.8 viser utviklingen i målprisen for melk i perioden 2011–2017.

Det foreslås med utgangspunkt i jordbrukets krav å øke målprisen på melk med 3 øre per liter. Tilskuddene til melkeproduksjon endres som vist i fordelingen i vedlegg 1.

7.7.2 Inndragning av melkekvote

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

I Innst. 251 S (2016–2017) under punktet om utfasing av eksportsubsidier for melk, sier et flertall bestående av medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at «det er naturlig at oppkjøp av og senere videresalg finansieres over fondet for omsetningsavgift for melk».

Grunnet overproduksjon av geitemelk, og reduserte eksportmuligheter for kumelk, legges det opp til at all kvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2017, både geitemelk- og kumelkkvote, ikke videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.7.3 Produksjonsregioner for kumelkkvoter

I Innst. 251 S (2016–2017) sier flertallet:

«Ny kvotestruktur bør ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melkeproduksjon. På dette grunnlaget ber flertallet regjeringen utarbeide et forslag for en justert inndeling i 14 kvoteregioner. Partene i jordbruksoppgjøret bes fastsette detaljerte regiongrenser i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2017.»

Basert på dette flertallet har regjeringen vurdert ulike innretninger på nye produksjonsregioner. Til grunn for vurderingene ligger et mål om godt fungerende produksjonsregioner, likere muligheter til utvikling i produksjonen i områder som preges av like produksjonsforhold, jevnere kvotepriser og å sikre en desentralisert melkeproduksjon. Regjeringen mener i utgangspunktet at disse målene kan nås også med færre produksjonsregioner enn 14, men legger likevel Stortingets fastsatte tall til grunn for videre vurderinger.

En arbeidsgruppe bestående av blant annet medlemmer fra jordbruksorganisasjonene og staten, vurderte i 2015 produksjonsregionene for kumelkkvoter med sikte på å gi likere utviklingsmuligheter for alle produsenter, samtidig som kostnadseffektiv matproduksjon og landbruk over hele landet ble hensyntatt. Arbeidsgruppen konkluderte enstemmig med at analysene ikke viste noen systematisk flyt av kvote mot områdene med de beste produksjonsbetingelsene. Det var imidlertid store variasjoner mellom fylker, og innad i hvert fylke. En samlet arbeidsgruppe mente dette avkreftet hypotesen om at områder med de relativt sett beste produksjonsbetingelsene innenfor hver region, tiltrekker seg kvote. Regjeringen understreker at det først og fremst er de økonomiske virkemidlene i melkeproduksjonen som bidrar til den geografiske produksjonsfordelingen. Innføringen av ny teknologi, som melkerobot, har vært den sterkeste strukturdriveren i melkeproduksjon de siste ti årene.

Da dagens produksjonsregioner for kumelkkvoter ble innført, ble det lagt vekt på at regionene skulle følge fylkesgrensene. Bakgrunnen for dette var at fylker var hensiktsmessige administrative grenser.

14 produksjonsregioner som tar utgangspunkt i dagens fylkesgrenser kan bidra til at flere kvoteregioner blir bedre fungerende enn i dag, i tråd med målsetningene fra flertallet på Stortinget. Disse regionene gir også grunnlaget for en innretning som ivaretar målet om geografisk produksjonsfordeling, blant annet ved at melkekvotene ikke kan flyttes fra Vestlandet og Nord-Norge til Jæren, Trøndelag og Østlandet.

Det er mulig å inndele produksjonsregioner også etter andre kriterier, som naturgitte produksjonsforutsetninger. Det er vurdert om det er hensiktsmessig med en innretning som følger: Møre og Romsdal inkl. Nordfjord, Sogn og Fjordane til Hardanger, Sunnhordaland og Rogaland uten Jæren, Jæren, fjellregionene i Telemark og Buskerud, de resterende delene av Telemark og Buskerud sammen med Vestfold, fjellbygdene i Oppland og Hedmark, de sørlige delene av Oppland og Hedmark, Østfold/Akershus/Oslo, Agder, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For de fylkene som deles opp måtte man da ta utgangspunkt i andre administrative grenser, som eksempelvis kommunegrenser. En slik inndeling vil hindre at kvote flytter seg til eller fra områder med dårligere naturgitte forutsetninger, som for eksempel fjellområdene i Buskerud, Telemark, Oppland og Hedmark, til flatbygdområdene i samme fylker. I rapporten som er omtalt over, analyserte arbeidsgruppen om områder med gode produksjonsbetingelser tiltrakk seg mer melkekvote enn andre områder innad i samme produksjonsregion. I fylkene med ulike tilskuddssoner for distriktstilskuddet til melkeproduksjon, viste tallene ingen systematisk flyt av kvote mot områdene med de beste produksjonsbetingelsene. Regjeringen mener derfor at dette hensyntas bedre gjennom de økonomiske virkemidlene enn gjennom kvoteordningen.

Dagens produksjonsregioner for kvote har eksistert mer eller mindre som i dag siden 1999. Mange produsenter produserer i dag på flere kvoter. Dette ble det først åpnet for gjennom samdrifter, deretter også som leie av kvote og nå som produksjon på flere kvoter. Kvotegrenser som ikke følger dagens fylkesgrenser, vil føre til at mange produsenter som i dag produserer på flere kvoter må få beregnet disponible kvote på grunnkvoter som tilhører forskjellige produksjonsregioner. Produsenter som ønsker å starte opp eller utvide produksjonen på flere kvoter må derimot forholde seg til den nye produksjonsregionen. Dette vil skape en rekke ulike varianter av historiske rettigheter som vil være vanskelig å forholde seg til for næring og forvaltning. Videre vil beregning og fremstilling av grunnkvoter og disponible kvoter forvanskes betydelig.

Etablering av nye grenser som ikke følger dagens fylkesgrenser vil skape debatt om grensen er satt rett, blant annet fordi plassering av grensen vil ha stor betydning for enkeltprodusenter når det gjelder tilgang og pris på kvote.

Ingen andre produksjoner i landbruket er underlagt tilsvarende geografiske restriksjoner som melkeproduksjonen. Regjeringen vil understreke at det først og fremst er differensiering av geografiske virkemidler, i form av likeverdige inntekts- og investeringsmuligheter, som kan sikre stabilitet i den geografiske produksjonsfordelingen.

Landbruksdirektoratet har anslått at endringer i produksjonsregionene som følger fylkesgrenser kan innføres fra og med omsetningsrunden 2017, uten store administrative eller systemmessige kostnader. Forvaltningen av et kvotesystem som for eksempel følger kommunegrenser vil tidligst kunne være på plass fra kvoteåret 2019 og det vil fordyre IKT-systemet som må på plass for kvoteordningen for melk betydelig. Alle kostnader til kvoteordningen for melk dekkes gjennom omsetningsavgiften.

Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen at de 14 produksjonsregionene for kumelkkvoter skal ta utgangspunkt i fylkesgrensene. Inndelingen går frem av tabell 7.9.

7.7.4 Leie av melkekvoter

I Innst. 251 S (2016–2017) skriver et flertall om ordningen med leie av melkekvoter:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil derfor be om at det settes ned et utvalg der blant annet representanter fra jordbruket er med, for å komme opp med en utredning om hvordan dette systemet eventuelt kan legges om.»

Det understrekes at staten ikke lenger regulerer leie av melkekvoter, og at leie av kvote ikke er omtalt i den reviderte forskriften for kvoteordningen for melk som kom i 2012.

Det legges opp til å følge opp innstillingen fra Stortinget, og sette ned et utvalg som skal vurdere produksjon på flere kvoter. Utvalget skal ha følgende mandat:

I Innst. 251 S (2016–2017) ber Stortinget «om at det settes ned et utvalg der blant annet representanter fra jordbruket er med, for å komme opp med en utredning for hvordan dette systemet eventuelt kan legges om.» Bakgrunnen for utredningen er Stortingets bekymring for at det hvert år betales betydelige beløp fra næringen til bønder som har sluttet med melkeproduksjon eller gått ut av næringen. Stortinget uttrykker videre at de erkjenner at det er krevende å gjøre endringer i ordningen.

Landbruks- og matdepartementet vil understreke at leie av melkekvoter ikke lenger reguleres av staten. I forskrift om kvoteordningen for melk heter det at «Foretakets disponible kvote kan baseres på flere grunnkvoter…», dvs. at all produksjon på flere grunnkvoter håndteres likt, uavhengig av om kvoten leies inn eller om flere produsenter har gått sammen om å produsere på sine grunnkvoter. Det er derfor ikke mulig å vurdere kvoteleie alene. En vurdering må derfor omfatte all produksjon av melk på flere grunnkvoter.

Utvalget skal:

• Kartlegge utviklingen i produksjon på flere kvoter.

• Beskrive ulike måter å organisere seg på ved produksjon på flere kvoter.

• Så langt det er mulig presentere utvikling i godtgjøringen for kvote ved produksjon på flere kvoter.

• Så langt det er mulig beskrive pengestrømmen godtgjøringen for kvote utgjør, herunder om mottakerne av godtgjøringen fortsatt driver landbruksnæring.

• Vurdere endringer i bestemmelsen om produksjon på flere kvoter i forskrift om kvoteordningen for melk.

Utvalget settes sammen av representanter fra staten og jordbrukets organisasjoner. LMD leder utvalget. Sekretariatsansvaret for utredningen legges til Landbruksdirektoratet. Utredningen skal foreligge 15. februar 2018.

7.7.5 Oppkjøpsordning for geitemelkkvoter

I Innst. 251 S (2016–2017) støtter et flertall på Stortinget en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for å få bedre balanse i markedet for geitemelk. Et annet flertall mener oppkjøpsordningen må begrenses til det omfang som er nødvendig for å unngå at geitemelk og geitemelkprodukter ender som dyrefôr. Landbruks- og matdepartementet har fått opplyst fra Tine at det i 2016 var om lag 1,4 mill. liter geitemelk som gikk til dyrefôr.

Det foreslås følgende oppkjøpsordning for geitemelkkvoter:

• Ordningen avgrenses til to år, og gjelder fra og med oppkjøpsomgangen 2017 til og med oppkjøpsomgangen 2018. Det kjøpes opp i størrelsesorden 1,4 mill. liter geitemelk.

• Prisen på geitemelkkvote heves fra dagens 2,50 kroner per liter til 12 kroner per liter. For produsenter som ligger utenfor dagens satsingsområde for geitemelk, heves prisen til 15 kroner per liter.

• Oppkjøp av kvote finansieres over omsetningsavgiften for melk.

• Som støtte til omstilling til annen produksjon kan produsenter som selger hele geitemelkkvoten gjennom oppkjøpsordningen søke Innovasjon Norge om inntil 500 000 kroner i investeringstilskudd (IBU-midler). Det settes av IBU-midler til omstilling for geiteholdet. Dette kommer i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte fra Innovasjon Norge. Søknadene må fremmes i forbindelse med de ordinære søknadsomgangene i fylkene om IBU-midler. Se for øvrig omtale under kapittel 7.2.1.

• Innovasjon Norge skal på ordinær måte legge lønnsomhetsvurderinger til grunn ved behandling av omstillingssøknadene.

• Justeringer av omfanget av oppkjøpsordning vurderes basert på markedssituasjonen.

7.7.6 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 3. april 2017.

Høringen følger opp de endringer som ble gjort i prisutjevningsordningen for melk 1. juli 2016 med innfasing og harmonisering av grupper i ordningen fram mot 2020 og utfasing av eksportstøtten for modnede oster. Beregningsmodellen for satsene til innfrakt er justert etter at denne ble utredet av Landbruksdirektoratet og deretter sendt på høring fra departementet. Departementet har også hatt på høring og fastsatt endringer i modellen for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring.

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer.

7.7.7 Utfasing av eksportsubsidiene på melk

I Prop. 133 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.) ble Stortinget informert om hvordan utfasingen av eksportsubsidiene for melk skal skje. Subsidien blir utbetalt gjennom prisutjevningsordningen for melk som en egen tilskuddssats til merkevareeksport. Eksportsubsidien utgjør differansen mellom tilskuddssatsen i dagligvaremarkedet og tilskuddssatsen til merkevareeksport i prisutjevningsordningen for melk. Det er i all hovedsak i produktgruppene for modnede oster det utbetales eksportsubsidier. Departementet ba i en høring om innspill på om en burde gjennomføre en jevn nedtrapping eller en kraftig reduksjon i starten av perioden. Etter høringen landet departementet på en nedtrappingsmodell hvor en kuttet 25 pst. i satsen for eksportsubsidier fra 1. juli 2016 og 25 pst. fra 1. juli 2017 for deretter å beholde resten av satsen fram til 1. juli 2020.

I Prop. 133 S (2015–2016) ble Stortinget også informert om det viktigste avbøtende tiltaket for å kunne sikre at en størst mulig andel av innenlandsforbruket kan dekkes av norskprodusert melk. Departementet avviklet avgiftene i prisutjevningsordningen for melk i prisgruppe 1 for yoghurt (sure, smakstilsatte flytende melkeprodukter) og prisgruppe 4 for ferske oster allerede fra 1. juli 2016, for raskest mulig å kunne gjennomføre Stortingets ønske om å styrke konkurransekraften for norsk melk.

Departementet har, gjennom å redusere avgiftene for yoghurt og ferske oster, lagt til rette for at norsk melk kan vinne tilbake markedsandeler. Utviklingen i etterspørselen avgjør i hvilken grad dette vil skje. Det er mange forhold som påvirker markedet, og departementet vil følge hjemmemarkedsandelen i forbruket av melk tett og ha en god dialog med de norske meieriene om utviklingen. Tall viser at det allerede nå er en lavere import av yoghurt.

I Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon skriver departementet:

«I forbindelse med utfasingen av eksportstøtten for ost, vil det bli behov for å tilpasse produksjonen til eventuell endret etterspørsel etter melk. Norsk melkeproduksjon kan tilpasses gjennom bruk av virkemidlene i kvoteordningen for melk. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette kan gjennomføres i forbindelse med de kommende jordbruksoppgjørene».

I kvotedrøftingene høsten 2016 ble dette fulgt opp ved å sette forholdstallet for kumelk til 0,98 for 2017. I årets jordbruksoppgjør følges dette opp gjennom forsalget om å inndra kumelkkvote som selges til staten.

7.8 Kjøtt og egg

7.8.1 Kvalitetstilskudd til storfekjøtt

Det er et stort vekstpotensial for norsk storfekjøttproduksjon. Markedsregulators prognoser fra mai 2017 viser et underskudd i 2017 på 11,4 mill. kg storfekjøtt av innenlandsk produksjon.

Det har vært en betydelig økning i slaktevekten for alle kategorier av storfe. Samtidig har også gjennomsnittlig klassifisering i fettgruppe økt betydelig. Markedet ønsker ikke produksjon av overflødig fett, og det bør derfor gjennomføres tiltak for å redusere gjennomsnittlig fettprosent i slaktene. Både Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund har på bakgrunn av dette foreslått å endre innretningen av tilskuddene til storfekjøttproduksjonen.

For i mindre grad å stimulere til uønsket produksjon av fett i slaktene foreslås det at kvalitetstilskuddet ikke lenger gis for storfeslakt i fettgruppe 4 og høyere, dvs. at for fettgruppe 4 til og med 5+ bortfaller kvalitetstilskuddet. Denne endringen er i samsvar med formålet om å bidra til produksjon av slakt av høy kvalitet. Dette vil isolert tilsvare en reduksjon på 13,9 mill. kroner for 2018.

For å bidra til økt norsk produksjon av storfekjøtt av god kvalitet foreslås det å heve satsen for storfeslakt av kvalitet O+ og bedre, mens satsen for slakt med kvalitet O reduseres. Satser og bevilgningsbehov for ordningen framgår av fordelingen i vedlegg 1.

7.8.2 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt

Maksimalt antall støtteberettigede lam – endring av tilskuddsgrunnlaget

For å overholde WTO-forpliktelsene for utforming av blå støtte kan det maksimalt gis tilskudd til lamme- og kjeslakt for 1 075 700 dyr per år. Ifølge Landbruksdirektoratets prognoser vil det i inneværende år bli levert om lag 30 000 flere lam til slakt enn dette maksimaltallet. For å overholde WTO-forpliktelsene må derfor antall lam som gir grunnlag for tilskudd reduseres for 2017.

I Jordbrukets krav foreslås det at hvert lam som leveres til slakt kun skal telle som 0,972 tilskuddsberettigede lammeslakt, og at satsen økes med 2,8 pst. for å oppnå prosentvis like stor økning i tilskuddssatsen som reduksjonen i samlet volum. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor stort antall lam som vil bli levert til slakt i inneværende år. Dersom antallet skulle bli større enn 30 000 dyr ut over maksimaltallet, vil en WTO-begrensning basert på dette forslaget bli brutt. En justering basert på en lav prosentvis reduksjon som dette, vil derfor gi for dårlig forutsigbarhet for om man overholder WTO-forpliktelsene. En justering av ordningen basert på lik prosentvis økning av tilskuddssatsen som reduksjon av antall tilskuddsberettigede dyr, kan videre framstå som en omgåelse av WTO-regelverket, og ikke som en reell justering av ordningen.

Formålet med tilskuddsordningen er produksjon av kvalitetsslakt av lam. Da ordningen ble innført med virkning fra og med 2004 omfattet tilskuddet alle kvaliteter av lammeslakt, med en sats på 120 kroner per dyr for lam av klasse O og bedre og sats på 60 kroner per dyr for slakt av klasse O- og dårligere. Dagens ordning omfatter kun slakt av kvalitet O og bedre, noe som viser at avtalepartene tidligere har redusert antall kvaliteter av lammeslakt som kan gi grunnlag for tilskuddet. For 2017 legges det til grunn en leveranse på 1 051 000 lammeslakt av kvalitet O og bedre, herav 64 000 slakt av kvalitet O. Med grunnlag i overnevnte foreslås det å ta klasse O ut av grunnlaget for tilskuddsordningen. Endringen iverksettes fra og med 1. juli 2017.

For inneværende avtaleperiode foreslås det at innsparte midler som følge av at færre lam er berettiget lammeslakttilskudd, brukes til å styrke satsen for de gjenværende tilskuddsberettigede kvalitetene, dvs. O+ og bedre. Dette innebærer en økning av satsen for kvalitet O+ og bedre med 32 kroner per dyr til 532 kroner per lam for 2017. For kjeslakt gjennomføres det ingen endringer av tilskuddsgrunnlag eller -sats.

For 2018 er det prognosert med 66 000 lammeslakt i klasse O, noe som tilsvarer 33 mill. kroner med gjeldende sats på 500 kroner per lam. Nåværende sats på 500 kroner per lam foreslås videreført i 2018 for lammeslakt av kvalitetsklasse O+ og bedre, og at bevilgningen på tilskudd husdyr for sau økes, jf. fordelingen i vedlegg 1.

Unntak for mindre slakterier uten godkjent klassifisør

I tilskuddsordningen regnes mindre slakterier som anlegg med 2 000 eller færre slakta sau/lam per år. Disse slakteriene har unntak fra kravet om å ha godkjent klassifisør, og får dermed adgang til å utbetale kvalitetstilskuddet for lammeslakt selv om de ikke har godkjent klassifisør.

Grensen på inntil 2 000 slakta sau/lam per år er imidlertid vanskelig å praktisere. Det er krevende for slakteriene å styre mottaket av dyr, og om slaktingen samlet gjennom året skulle overstige grensen, vil produsentene som har levert slakt til slike anlegg, ikke lenger være berettiget tilskuddet.

Det foreslås derfor å endre unntaksordningen, slik at slakterier som har slaktet 2 000 eller færre sau/lam foregående år, skal kunne utbetale tilskuddet uten å ha godkjent klassifisør. Dette innebærer at anlegg som et år slakter mer enn 2 000 sau/lam, påfølgende år ikke vil kunne komme inn under unntaksordningen. Det åpnes likevel for unntak for eventuelle nye slakterier som etableres.

Etter gjeldende jordbruksavtale for 2016–2017 kan slakteriene som omfattes av unntaket, utbetale tilskuddet med en sats fastsatt ut fra andelen av lammeslakt av kvalitet O og bedre hos slakterier med godkjent klassifisør. Siden klasse O ikke lenger skal inngå i tilskuddsgrunnlaget, må overnevnte avtalebestemmelse endres til andelen av lammeslakt av kvalitet O+ og bedre.

Tilskudd til lammeslakt for dyr født foregående år

For tilskudd husdyr for «sau født foregående år eller tidligere» vil telledatoen i 2018 være 1. mars. For å unngå at samme dyr skal kunne gi grunnlag for både tilskudd husdyr og tilskudd til lammeslakt foreslås det at det ikke skal utbetales lammeslakttilskudd for dyr som er født foregående år og som slaktes etter 28./29. februar.

7.8.3 Svin

Markedsregulators prognoser fra mai måned viser et overskudd på 900 tonn svinekjøtt. Dette innebærer at svinemarkedet i 2017 er i vesentlig bedre balanse enn i 2016, hvor det var et markedsoverskudd på hele 2 300 tonn. Ifølge informasjon fra Landbruksdirektoratet, som er sekretariat for Omsetningsrådet, er det ikke forventet gjennomført produksjonsregulering eller reguleringseksport av helt slakt i 2017.

Norges WTO-forpliktelse for AMS er på maksimalt 11 449 mill. kroner, og nivået for 2016 er foreløpig beregnet til i underkant av 10 950 mill. kroner, dvs. om lag 500 mill. kroner under AMS-taket. Størrelsen på de norske kornavlingene og fordelingen mellom mat- og fôrkorn gir store utslag i AMS-nivået.

For å unngå framtidig risiko for overnotifisering av gul handelsvridende støtte, avvikles målprisen for svin og sektoren overføres til volummodellen for markedsbalansering. Det foreslås at dette gjennomføres med virkning fra 1.7.2017. Dette innebærer blant annet at det ikke lenger vil være mulig å finansiere reguleringseksport over omsetningsavgiften, og det vil bli fastsatt et maksimalt årlig kvantum svinekjøtt som kan legges inn på reguleringslager.

God markedsbalanse er viktig for økonomien i svineproduksjonen. Det foreslås derfor at satsene for tilskuddsordninger rettet mot svinenæringen ikke heves, for å unngå å stimulere til økt produksjon.

7.8.4 Egg

Etter flere år med overskudd var eggmarkedet i tilnærmet balanse i 2016. Markedsregulators prognoser viser et overskudd på 650 tonn i 2017. Det foreslås uendret sats for tilskudd husdyr for verpehøner, og videreføring av distriktstilskuddet for egg.

Landbruks- og matdepartementet har mottatt innspill fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) om behov for endring av forskriften for markedsregulering. Egg på reguleringslager er priset til gjeldende engrospris. KLF hevder at det er billigere å importere egg via WTO- og EU-kvotene enn å kjøpe norske reguleringsegg. I 2016 var utnyttelsen av disse kvotene på hhv. 32 og 86 pst. KLF foreslår at egg på reguleringslager kan selges til eggproduktfabrikkene til nedskrevet pris, for å redusere behovet for bruk av importkvotene. Regelverket for dette er fastsatt av Omsetningsrådet, og det legges til grunn at forslaget gjennomføres av Omsetningsrådet dersom rådet ønsker det.

7.9 Produksjonstilskudd

7.9.1 Areal- og kulturlandskapstilskudd

I Innst. 251 S (2016–2017) sier Næringskomiteen blant annet:

«…Økt produksjon av norsk korn til matmel og kraftfôr, kombinert med en god utnyttelse av grasressursene i hele landet, er avgjørende for å øke norsk selvforsyning, matberedskap og den totale verdiskapningen i det norske jordbruket. For å kunne nå disse målene må norsk landbrukspolitikk vektlegge virkemidler som styrker den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet.»

Det foreslås tilpasninger i areal- og kulturlandskapstilskuddene, for å målrette ordningene mot de landbrukspolitiske utfordringene og samtidig øke stimulansen til beiting i utmark. Stimulansen til utmarksbeiting foreslås derfor økt betydelig. Som et ledd i sterkere målretting av arealtilskuddene foreslås det at kulturlandskapstilskuddet reduseres med 15 kroner per dekar for alt areal, og at de frigjorte midlene brukes til mer målrettede tiltak for å styrke grunnlaget for god utvikling i distriktsjordbruket.

Overgang til grovfôrproduksjon i kornområdene (Østlandet og deler av Trøndelag) kan på landsbasis innebære overskudd av grovfôr. Det er ikke heldig så lenge det er rom for å følge opp målet om økt norsk kornproduksjon i disse områdene.

Regjeringen mener det vil være målrettet å redusere stimulansen til å gå over fra korn til gras i disse delene av landet. Det foreslås derfor å fjerne arealtilskuddet til grasproduksjon i sone 1 gjennom å redusere satsen med 40 kroner per dekar. Satsen reduseres også med 20 kroner per dekar i sone 3 og 4. For å stimulere den geografiske produksjonsfordelingen foreslås det samtidig at arealtilskuddet til grovfôr i sone 5-7 økes med 15 kroner per dekar.

For å stimulere kornøkonomien og økt norsk kornproduksjon foreslås det også å øke arealtilskuddet til korn med 20 kroner per dekar i sone 1 og 15 kroner per dekar i øvrige soner.

Det er vurdert at disse tilpasningene samlet vil bidra til å styrke den geografiske produksjonsfordelingen som er viktig for å øke samlet produksjonsvolum i jordbruket.

7.9.2 Tilskudd til beiting

Drift av åker, fulldyrka eng og beite er viktig for å holde kulturlandskapet åpent. Beiting bidrar i særlig grad til å holde annen eng og beite åpent og er viktig for å opprettholde ulike kulturmarkstyper.

Utmarksressursene utgjør en betydelig fôrressurs som kan utnyttes i større grad, og beiting i utmarka bidrar til å vedlikeholde og til å holde åpent viktige landskapsverdier. Utmarksbeitetilskuddet bidra til å kompensere for merkostnader knyttet beiting i utmark.

I Innst. 251 S (2016–2017) sies det om tiltak rettet mot beting:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om styrking av utmarksbeite, men understreker at det ikke må gå på bekostning av virkemidler som skal sikre bruk av innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt. Nødvendig grenseoppgang og utforming av virkemidler blir foretatt som en del av jordbruksoppgjøret 2017.»

Det foreslås å styrke vedlikeholdet av de spesielle landskapsverdiene gjennom å øke overføringen tilskudd over de regionale miljøprogrammene med 10 mill. kroner, jf. nærmere omtale av RMP i kapittel 7.3.

Gjeldende lovverk om dyrehold stiller krav om beiting og utegang. Prinsipielt er det ikke nødvendig med særskilte tilskudd for at disse kravene skal oppfylles. Det foreslås derfor at det generelle beitetilskuddet avvikles, og at midlene overføres til beiting på arealer som ikke kan høstes maskinelt.

Tilskudd til innmarksbeiter skjer gjennom arealtilskudd ved at dette arealet legges til det dyrka grovfôrarealet med en omregningsfaktor på 0,6. Når det generelle beitetilskuddet avvikles, foreslås det at beiting på disse arealene kompenseres gjennom å øke omregningsfaktoren til 0,8. Det krever en økt bevilgning på 90 mill. kroner. Den resterende del av beittilskuddet, tilsvarende 326 mill. kroner, benyttes til å styrke tilskuddet til beiting på utmark med den samme relative fordeling mellom storfe og småfe som forbruket av midler i gjeldende ordning. Justerte satser er vist i fordelingen i vedlegg 1.

7.9.3 Pollinering, birøkt og honningproduksjon

Birøktnæringen er svært viktig for norsk jordbruk gjennom pollinering av frukt, bær og oljevekster. Næringen er voksende, men fortsatt er det totale antallet bikuber/bifolk lavere enn pollineringsbehovet i jordbruket.

For å stimulere til fortsatt vekst, foreslås det å øke tilskuddet per produserende bikube med 50 kroner, til 473 kroner.

Nasjonal strategi for å sikre mangfold av villbier og andre pollinerende insekter

Landbruks- og matdepartementet leder arbeidet med å utarbeide nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter, jf. Innst. 172 S (2015–2016). Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er involvert i arbeidet i en tverrsektoriell departementsgruppe.

Landbruksdirektoratet utarbeider faggrunnlag for strategien i samarbeid med Miljødirektoratet og transportetatene. En rekke organisasjoner og fagmiljøer har gitt innspill til arbeidet, og offentlig-privat samarbeid vil også vektlegges i oppfølging av strategien. Strategien er planlagt fremlagt i løpet av 2017.

7.9.4 Driftsvansketilskudd

I Innst. 251 S (2016–2017) sier et flertall i Næringskomiteen, unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd for å gi grunnlag for drift på de mest tungdrevne arealene i landet, og at partene i jordbruksavtaleforhandlingene bør avklare spørsmålet og eventuell innretning.

Departementet vil peke på at det allerede er flere tilskuddsordninger som er utformet og differensiert med formål å kompensere for vanskelige driftsforhold og variasjon i driftskostnader og avlingsnivå. Det gjelder blant annet:

• sonedifferensieringen av AK-tilskuddet

• sonedifferensieringen av distriktstilskuddene for melk og kjøtt der differensieringen mange steder går helt ned på enkeltbruksnivå

• sonedifferensieringen av driftstilskudd for melk- og ammekuproduksjon

• distriktsdifferensieringen av tilskudd til frukt, bær, salat, potet og veksthusproduksjon av tomat og agurk

• flere ordninger over de regionale miljøprogrammene inkludert ekstra arealtilskudd til arealer med spesifikke landskapsverdier og bratte arealer

At vi allerede har en rekke ordninger som kompenserer for driftsvansker er trolig en viktig årsak til at NIBIO i sin evaluering av Areal- og kulturlandskapstilskuddet har funnet svært liten sammenheng mellom en målt driftsvanskeindeks og areal som er gått ut av drift. For en stor del av AK-sone 5 (innlandet) er det ikke funnet noen sammenheng, mens en beregnet indeks for driftsvansker kun kan forklare 2-4 pst. av andelen areal i drift totalt.

Jordbruket har i sitt krav likevel foreslått å innføre et nytt driftsvansketilskudd fra 2019. Formålet med et slikt tilskudd skal være å kompensere for økte kostnader knyttet til små teiger og teiger med lite rasjonell utforming, bratte arealer og jord som ligger langt unna bruket.

En ordning med driftsvansketilskudd på bruksnivå vil kunne virke sterkt kostnadsdrivende i jordbruket, og er ikke godt nok utredet. De utredninger som er gjort behandler verken nytte/kost eller forvaltbarhet av en slik ordning. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å kunne estimere og bevilge utviklings- og forvaltningskostnader. Det er også svært usikkert hvor mye økt arbeidsmengde det vil gi i forvaltningen. Med utgangspunkt i tidligere kostnadsestimat for kartløsning for produksjonstilskudd, samt erfaring fra andre tidligere og pågående IKT-prosjekter er utviklingskostnadene foreløpig anslått til å ligge i intervallet 25–35 mill. kroner, mens de årlige vedlikeholdskostnader er anslått til å være i størrelsesorden 3–6 mill. kroner. Estimatene bygger foreløpig på usikre forutsetninger.

Som oppfølging av flertallsmerknaden i Stortinget foreslås det at det igangsettes et nytt utredningsarbeid som fanger opp kost nytte effekter av en ny tilskuddsordning som skal kompensere for særskilte driftsvansker. Utredningen må også fange opp den samlede effekt av alle tilskuddsordninger som skal kompensere for geografiske merkostnader. Arbeidet må klargjøre kriterier, tekniske forutsetninger og kostnader knyttet til datagrunnlag og forvaltningssystem for en eventuell ny tilskuddsordning. Utredningen gjøres av en partssammensatt arbeidsgruppe med Landbruksdirektoratet som sekretariat. Rapporten ferdigstilles innen 1. mars 2018 slik at det vil være mulig å ta stilling til innføring av et nytt tilskudd i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2018.

7.9.5 Satsintervall for sau/ammegeit

Tilskudd husdyr til sau har i 2017 og tidligere år blitt utmålt for «Sau over 1 år per 1. januar». I forbindelse med innføring av nytt forvaltningsregime for produksjonstilskudd har det etter forslag fra jordbrukets organisasjoner blitt besluttet at grunnlaget for utmåling av tilskudd husdyr for sau fra og med 2018 skal være «sau født foregående år eller tidligere». Dette gir behov for en teknisk justering av tilskuddssatser og satsintervall. Landbruksdirektoratet har beregnet forholdstallet 1,2608 til justering av satser og intervaller for sau i husdyrtilskuddet, og for satsen for sau i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Forholdstallet legges til grunn ved fastsettelsen av de foreløpige satsene og satsintervaller for tilskuddsordningene i teknisk jordbruksavtale.

7.9.6 Tilskudd husdyr for slaktegris og livdyr av gris

I tillegg til avlsgris har det i 2017 blitt utbetalt husdyrtilskudd for svin ut fra følgende definisjon, «Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg», jf. tabell 7.1 i jordbruksavtalen for 2016–2017. «Slakta gris» omfattet slakt av både avlsgriser og slaktegriser. Ved jordbruksoppgjøret i 2016 ble det i tillegg til utmålingsbestemmelser for husdyrtilskudd i 2017, også fastsatt enkelte endrede definisjoner som grunnlag for husdyrtilskudd som kommer til utbetaling i 2018, jf. jordbruksavtalens kap. 7.2.3. Definisjonen for «slakta gris» er her: «Slaktegriser solgt til slakt med levende vekt på minst 50 kg som er registrert i Leveransedatabasen hos Landbruksdirektoratet.» Denne definisjonen omfatter kun slaktegriser, noe som innebærer at det fra og med 2018 ikke lenger skal gis husdyrtilskudd for slakt av avlsgriser. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid utmåles fra samme grunnlag som husdyrtilskuddet, og den nye definisjonen innebærer derfor at avløsertilskuddet ikke lenger skal utmåles for slakt av avlsgriser.

Husdyrtilskuddet skal utmåles på grunnlag av antall slaktegriser som er registrert i Leveransedatabasen (LDB) hos Landbruksdirektoratet. I LDB er det slaktevekt, ikke levende vekt, som registreres. Det er derfor behov for å gjøre en teknisk justering av definisjonen av «slakta gris», hvor man i stedet for levende vekt på 50 kg benytter slaktevekt lik 34 kg1 i definisjonen, som blir: «Slakta gris: Slaktegriser med slaktevekt på minst 34 kg som er registrert i Leveransedatabasen hos Landbruksdirektoratet.»

Etter gjeldende regelverk kan det utbetales husdyrtilskudd for gris solgt som livdyr. Å utbetale tilskudd for griser solgt som livdyr, innebærer at det kan bli utbetalt flere husdyrtilskudd per dyr. Samme dyr kan også gi grunnlag for tilskudd til flere foretak, dersom dyret er gjenstand for gjentatte salg mellom ulike foretak i løpet av kalenderåret. Eksempelvis vil både foretaket som selger bedekte purker som livdyr og foretaket hvor grisingen skjer (dvs. foretaket hvor dyret blir avlspurke), kunne motta utbetaling av tilskudd husdyr med grunnlag i det samme dyret innenfor ett og samme år.

Husdyr- og avløsertilskudd for livgris solgt som drektige ungpurker stimulerer til et driftsopplegg basert på engangspurker innen smågris- og kombinert produksjon i svineholdet. Landbruksdirektoratet viser til at med engangspurker kan en smågrisprodusent i teorien ta 9 innsett per år med 1052 avlspurker per innsett. Det har fra mange hold innen norsk jordbruk vært framholdt motstand mot driftsopplegg basert på engangspurker i svineholdet. Med grunnlag i overnevnte foreslås det at tilskudd husdyr og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ikke lenger skal gis for gris solgt som livdyr.

7.10 Pristilskudd og soneplassering

Distriktstilskudd for kjøtt og melk er geografisk differensiert i soner og blir gitt i samsvar med soneinndeling som er beskrevet i vedlegg 2 og 3 i jordbruksavtalen. Beskrivelsene i disse vedleggene danner det juridiske grunnlaget for sonene vi har i dag. Vedleggene til jordbruksavtalen regnes som forskrifter, og det er derfor ikke adgang til å klage på selve sonegrensene. Det er i dag den geografiske plassering av driftssenteret som danner grunnlag for soneinnplasseringen for de enkelte bruk.

I 2008 utformet Landbruksdirektoratet en kartfesting av sonegrensene. Kartet ble tegnet basert på egne vurderinger og innspill fra kommunene med utgangspunkt i sonebeskrivelsene i vedleggene til jordbruksavtalen. Selv om det er beskrivelsene i jordbruksavtalen som fortsatt danner det juridiske grunnlaget for soneinnplassering, er det i dag dette kartverket som benyttes i forvaltningen. Partene i jordbruksoppgjøret har så langt ikke hatt noen formell rolle i utviklingen av kartet.

Sonebeskrivelsene i jordbruksavtalen er formulert slik at det er svært utfordrende å vite hvor mange av grensene faktisk er trukket. Delvis er flere formuleringer av en slik karakter at de ikke angir noe geografisk område, og i enkelte tilfeller er formuleringen åpenbart feil sett i relasjon til hva som trolig er ment. Kontroller har vist at det har vært en rekke avvik mellom sonebeskrivelsene i jordbruksavtalen og den soneinnplassering det faktisk utbetales tilskudd på grunnlag av. Det kan skyldes både feil i forvaltningen og at vedtak i forbindelse med justeringer av sonegrensene ikke er korrekt fanget opp i den beskrivelse som i dag ligger i jordbruksavtalen.

Det er også flere avvik mellom jordbruksavtalens sonebeskrivelser og gjeldende sonegrensekart. Disse avvikene bør i utgangspunktet rettes opp, slik at tilskudd utmåles i samsvar med gjeldende regelverk. Det vil imidlertid være en svært komplisert prosess, og kan medføre at ganske mange foretak blir flyttet til en annen sone.

Regjeringen foreslår i stedet at det kartverket som allerede er utviklet, og som i praksis benyttes i forvaltningen, formelt fastsettes som det juridiske grunnlag for soneinndeling av distriktstilskudd kjøtt og melk. Kartet der sonene er tegnet inn vil da erstatte dagens sonebeskrivelser. Dette vil gi en betydelig forenkling og økt forutsigbarhet både for de næringsdrivende og for forvaltning.

7.10.1 Pristilskudd kun til foretak

Pristilskudd kan utbetales til alle som leverer godkjent jordbruksråvare til mottaksledd som formidler pristilskudd. Det innebærer at både privatpersoner og foretak kan motta pristilskudd. Jordbruksavtalen er en næringsavtale som skal gi inntektsgrunnlag for næringsdrivende. Pristilskudd bør derfor ikke utbetales til privatpersoner med sporadiske og små leveranser av jordbruksråvarer. Tilskudd til privatpersoner kan også innebære mer komplisert forvaltning fordi enkelte kan ha reservert seg mot å motta vedtak mv. digitalt fra det offentlige.

Det foreslås derfor at pristilskuddene fra og med 2018 kun utbetales til foretak som er registrert i Enhetsregisteret.

7.11 Velferdsordninger

7.11.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

I Innst. 251 S (2016–2017) heter det at:

«I Innstillingen til jordbruksoppgjøret 2014 (Innst. 285 S (2013–2014)) sier en samlet næringskomite: «Komiteen viser til at avløserordningen er viktig for å bidra til at avløserlag og jordbruksforetak fortsatt skal ha tilgang på arbeidskraft og god kompetanse og erfaring.» Komiteen går derfor mot forslaget om å avvikle tilskuddet.»

Med grunnlag i Stortingets merknad foreslås det at tilskuddsordningen videreføres med nåværende tilskuddssatser og maksimalbeløp.

Det vises til omtale av justering av satsene for sau i tilskudd husdyr og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, fordi påsettlam skal inngå i grunnlaget for utmåling av tilskuddene. Det vises videre til omtale av at tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ikke lenger skal gis for slakta avlsgris og forslaget i samme kapittel om at tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ikke skal gis for gris solgt som livdyr.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Det foreslås at maksimal dagsats videreføres.

Jordbrukets forhandlingsutvalg ber i Kravet om at tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel ikke lenger skal samordnes med andre ytelser, og foreslår at dette dekkes med 20 mill. kroner i økt bevilgning. Landbruksdirektoratet har gjort en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene av å avvikle samordningen. Med utgangspunkt i søknader om avløsertilskuddet i 2015 fra Hedmark fylke og det fratrekk som er gjort pga. lønn og andre ytelser, har direktoratet anslått et samlet økt bevilgningsbehov på om lag 170 mill. kroner.

Samordningen av tilskuddet med sykepenger, andre trygdeytelser, pensjon og inntekt fra arbeid utenom foretaket, innebærer at heltidsbrukere i de fleste tilfeller får utbetalt tilskuddet uavkortet i karensperioden, mens for de som har arbeid utenom foretaket blir tilskuddet avkortet. Det vil ikke være en riktig prioritering av begrensede rammer over Jordbruksavtalen å avvikle samordningen, som ut fra overnevnte videreføres.

Utredning av tilknytningskravet til foretaket

Formålet med sykdomsavløsningsordningen er å «medverke til å dekkje kostnadene til avløysing ved eigen eller barns sjukdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsovertaking, og ved dødsfall». For at foretaket skal kunne motta tilskudd etter ordningen er det et vilkår at den sykmeldte har oppnådd en ½ G i næringsinntekt i en periode før avløsningsbehovet oppsto. En rekke personer som ellers kan sies å ha nødvendig tilknytning til foretaket, oppfyller ikke dette vilkåret. Det har på den bakgrunn utviklet seg en omfattende dispensasjonspraksis i påvente av utformingen av en mer treffsikker regel.

Ut fra rettssikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å opprettholde et forskriftsbestemt krav om næringsinntekt av en viss størrelse, samtidig som man gir regelmessige dispensasjoner fra det samme vilkåret. Det tas derfor sikte på å utrede mulige endringer som er bedre egnet til å regulere tilknytningen mellom den sykmeldte personen og foretaket som tilskuddsmottaker. Selv om ordningen delvis er begrunnet i dyrevelferdshensyn, og det er et vilkår at den sykmeldte har næringsinntekt fra jordbruk, er det i dag ikke noe tilhørende krav om at vedkommende faktisk har stelt foretakets husdyr. I økende grad innen jordbruket er det faste ansatte, avløsere m.fl. som står for dyrestellet. Utredningen av tilknytningskravet mellom den som avløses og foretaket bør derfor ikke avgrenses til nåværende alternativ basert på næringsinntekt, men bør også inkludere en vurdering av om det kan utformes vilkår som omfatter den/de som står for dyrestellet uavhengig av om dette eksempelvis er bonden eller ansatte.

Det legges opp til at Landbruksdirektoratet gjennomfører en utredning av aktuelle tilknytningskrav mellom den som avløses og foretaket, og i denne sammenheng vurderer å utvide kretsen av de personer som kan gi grunnlag for utbetaling av avløsertilskuddet. Dette kan f.eks. gjøres ved å gi foretaket mulighet til å utpeke den som faktisk gjennomfører dyrestellet som den som kan gi grunnlag for utbetaling av tilskuddet. Direktoratet bes oppnevne en referansegruppe med medlemmer fra avtalepartene, Norske Landbrukstenester og eventuelt fylkesmanns- og kommunenivå. Utredningen forutsettes ferdigstilt før jordbruksoppgjøret i 2018.

7.11.3 Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Tilskuddsbeløpet foreslås videreført per årsverk landbruksvikarvirksomhet i avløserlagene.

7.11.4 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

I Innst. 251 S (2016–2017) heter det at:

«Flertallet (…) mener at ordningen skal videreføres også for nye tilskuddsmottakere.»

Med grunnlag i Stortingets merknad foreslås det å videreføre tilskuddsordningen med de gjeldende tilskuddssatser for henholdsvis enbruker- og tobrukerpensjon.

7.11.5 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den faktiske merutbetalingen i siste hele forutgående kalenderår av sykepenger fra NAV til jord- og skogbrukere over ordningen skal være grunnlaget for nivået på bevilgningen til ordningen. Merutbetalingen var i 2016 ifølge Landbruksdirektoratet på 69,3 mill. kroner.

Den særskilte sykepengeordningen for jord- og skogbrukere videreføres. For 2018 fastsettes bevilgningen for ordningen til 69,3 mill. kroner, tilsvarende merutbetalingen for NAV over ordningen i 2016.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Tilskudd til dyreavl med mer (post 77.11)

7.12.1.1 Tilskudd til utjevning av seminkostnader

Ordningen utjevner kostnadene med semintjenester. Avsatt beløp fordeles i sin helhet mellom søkerne, og avsetningen foreslås videreført med 24,6 mill. kroner for 2018.

7.12.1.2 Reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Ordningen utjevner kostnadene mellom husdyrprodusenter som benytter veterinærtjenester. I forskriften som trådte i kraft 1. juli 2015 er det bestemt at satser for tilskuddet skal fastsettes i jordbruksavtalen.

Det foreslås at gjeldende satser videreføres for 2018, jf. tabell 7.10.

På bakgrunn av en trend med færre husdyrprodusenter reduseres bevilgningen med 3 mill. kroner, til 41,5 mill. kroner.

7.12.1.3 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag, TYR og Norsk Fjørfelag. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Det foreslås å avsette 14,2 mill. kroner i tilskudd til avlsorganisasjoner.

7.12.1.4 Tilskudd til frøavl m.m. (post 77.12)

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd. Forskriften har vært på høring og ble fastsatt med virkning fra 1.1.2017.

Det foreslås at avsetningen til frøavl økes med 2 mill. til 12 mill. kroner for 2018. Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn, og det foreslås å avsette 3,7 mill. kroner i 2017 til tilskudd til lagring av såkorn. Med en sats på 0,60 kr per kg gis det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.12.1.5 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak skal bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale og gjøre materialet mer konkurransedyktig på både hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Nye retningslinjer for tilskudd til utvikling av plantemateriale ved Graminor AS, Sagaplant AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble fastsatt i 2016. Det er avsatt 35,4 mill. kroner til utvikling og oppformering av plantemateriale i 2017, herav 10 mill. kroner til oppformering av plantemateriale etter søknad fra Sagaplant, 1 mill. kroner til NMBU og 22,5 mill. kroner til planteforedling etter søknad fra Graminor.

Det foreslås at avsetningene til oppformering av plantemateriale (Sagaplant og NMBU) videreføres med 11 mill. kroner, og å øke tilskuddet til den norske andelen i det nordiske privat-offentlige partnerskapet for frøforedling i regi av Nordisk Ministerråd med 0,5 mill. kroner.

For å opprettholde aktiviteten og programmene ved Graminor foreslås det at tilskuddet til Graminor innen planteforedling økes med 2,5 mill. kroner, til 25 mill. kroner.

For tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak foreslås det avsatt til sammen 56,4 mill. kroner i 2018, herav 38,4 mill. kroner til utvikling og oppformering av plantemateriale.

7.12.2 Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom regionale rådgivingsenheter i hele landet. NLR driver rådgiving basert på forskning, forsøk og formidling. Rådgivingsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og NLR sin virksomhet er viktig for å videreutvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen.

NLR har kjernekompetanse på agronomi, og gir rådgiving innen planteproduksjon og plantevern, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak, klimatiltak og HMS. Fra 1. januar 2017 består NLR av 11 regioner og et sentralledd.

Det foreslås å opprettholde aktiviteten i NLR og arbeidet med god agronomi på dagens nivå. Det forutsettes at rådgivingsaktiviteten videreføres innenfor alle rådgivningsområdene NLR har ansvaret for, men det åpnes for at bruk av midlene i noen grad kan tilpasses det til enhver tid gjeldende behov.

Fra 2016 har arbeidet med styrking av datagrunnlaget for plantevernmidler vært en del av NLR sin ordinære oppgaveportefølje. NLR har videre fått ansvar for å forvalte en mentorordning for landbruket i tett samarbeid med Innovasjon Norge og faglagene regionalt, jf. kapittel 7.2.3. Prosjektet Klimasmart landbruk er nå etablert i et eget selskap der NLR er en sentral aktør. Målet med satsingen er å bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket ved å omstille næringen til mer klimavennlig produksjon.

Det foreslås at bevilgningen til NLR øker med 4 mill. kroner, til 88,5 mill. kroner i 2018. Av den totale bevilgningen skal minst 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning og minst 5,5 mill. kroner skal gå til byggteknisk rådgiving. NLR gjør et viktig arbeid for nye økologiske produsenter gjennom å veilede produsenter før, under og etter omlegging til økologisk produksjon, jf. kapittel 7.4. Det foreslås at NLR styrker rådgivingen til økologisk produksjon. Med utgangspunkt i markedsmulighetene innen frukt og grønt foreslås det også å styrke rådgivningen på dette området. Det vektlegges at midlene over jordbruksavtalen så langt det er mulig skal gå til rådgiving og dermed komme bøndene til gode, ikke til administrasjon i de enkelte regionale enhetene.

Det er også viktig at NLR, innenfor rammen, viderefører sitt arbeid med å søke godkjenning av plantevernmidler til bruk i kulturer som dyrkes i begrenset volum i Norge («minor use»).

7.12.3 Forslaget fra Nortura og KLF

Ved behandlingen av jordbruksmeldingen ba flertallet i komiteen regjeringen om å utrede det lovmessige grunnlaget for et felles forslag fra Nortura og KLF om å opprette et felles bransjeråd, og vurdere rådets funksjon og sammensetning med tanke på en drøfting i jordbruksforhandlingene for 2017. Dette er spørsmål som først og fremst berører konkurranseforholdene på industrileddet, og dermed ligger utenfor det som normalt drøftes i forhandlingene.

I notatet fra KLF og Nortura av 16. august 2016 redegjøres det for en del prinsipper og konkrete løsninger som Nortura og KLF anbefaler skal legges til grunn når ny ordning for markedsbalansering skal utformes. Det legges til grunn at Nortura fremdeles skal være markedsregulator, men det skal bl.a. opprettes et «Råd for markedsbalansering av kjøtt og egg». Dette rådet skal være innstillende organ i spørsmål som omhandler produksjonsregulering og balanseringstiltak som krever særskilt godkjenning i Omsetningsrådet. Rådet skal behandle saker som gjelder tiltak for produksjonsregulering, nivå på omsetningsavgiften og tidshorisont for ulike avgiftsnivå.

Rådet skal ha tre representanter fra henholdsvis Nortura og KLF. Rådet skal blant annet kunne gjennomgå markedsregulators prognoser og markedssituasjonen for å sikre at nødvendige tiltak kan iverksettes i god tid før overproduksjon oppstår. I forslaget legges det til grunn at rådet ikke skal drøfte fastsetting av priser og prisløyper.

Primærnæringsunntaket

Konkurranseloven § 10 oppstiller et generelt forbud mot avtaler og andre former for samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen, mens konkurranseloven § 11 forbyr utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Av konkurranseloven § 3 fremgår det at Kongen i statsråd ved forskrift kan fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken, og slikt unntak er gjort gjennom forskrift av 23. august 2004 nr. 651 om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske (forskriften).

Forskriften § 2 oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt. Samarbeidet må være mellom «primærprodusenter eller deres organisasjoner», og i samsvar med lov eller forskrift som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeprodukter eller i samsvar med avtale mellom staten og næringsorganisasjoner angående det samme. Samarbeid som går utover dette vil kunne utgjøre et brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven.

I merknaden til forskriften § 2 fremgår det at primærprosenter er «de som frembringer fiskeri- og landbruksprodukter og omsetter det på første hånd, eksempelvis fiskere og bønder.» Avtakere av disse produktene omfattes ikke av unntaket, «med mindre avtakeren er en organisasjon for primærprodusentene. Det tenkes her først og fremst på landbrukssamvirkene og fiskesalgslagene.»

KLF er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge, og har medlemsbedrifter bestående av eggpakkerier, slakterier, kjøttindustri etc. KLF kan ikke regnes som en organisasjon for primærprodusenter i henhold til forskriftens § 2.

Etter Konkurransetilsynets vurdering går forslaget til KLF og Nortura betydelig lenger enn det dagens primærnæringsunntak åpner for.

I notat utarbeidet av advokatfirmaet Arntzen de Besche, vedlagt Nortura og KLFs forslag til ny markedsbalanseringsordning av 16. august 2016, konkluderes det også med at KLF og KLF-slakterier ikke omfattes av primærnæringsunntaket, og at forskriften må endres dersom disse skal ha en rolle i markedsbalanseringen.

Konkurransetilsynets vurdering av effekten for konkurransen

Dersom KLF og Nortura oppretter et slikt råd, innebærer dette at det etableres et nært samarbeid mellom aktørene i egg- og kjøttmarkedene. Det legges opp til at Nortura og KLF skal diskutere og gi felles innspill om volumutviklingen i markedet på kort og lang sikt, blant annet gjennom dialog om markedssituasjonen og tiltak for produksjonsregulering, avsetningstiltak og andre markedsbalanseringstiltak.

Opprettelsen av rådet innebærer at samtlige aktører i fellesskap skal forhindre at overskuddssituasjoner oppstår, og vil etter Konkurransetilsynets vurdering, kunne legge til rette for at aktørene oppnår en felles forståelse om begrensning av volumet. Dette vil kunne begrense både mulighetene og insentivene KLFs medlemsbedrifter har til å konkurrere seg imellom og med Nortura. Tilsynet mener det er betydelig fare for at forslaget fra Nortura og KLF vil svekke konkurransen i egg- og kjøttmarkedene og føre til økte priser for forbrukerne, mindre produktutvikling og lavere innovasjonstakt samt svakere insentiver til å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak.

Samarbeidet legger til rette for tett og gjentatt kontakt mellom ansatte i Nortura og personer i KLF som igjen vil ha tett kontakt med ledelsen i de største selskapene utenfor samvirket. I et slikt samarbeid vil det være vanskelig å hindre at partene tar opp temaer som kan påvirke aktørenes markedstilpasninger.

At rådet ikke skal diskutere priser og prisløyper vil ikke være tilstrekkelig for å hindre at forslaget skal føre til vesentlig økt fare for koordinert markedsatferd mellom Nortura og de øvrige markedsaktørene. En koordinering vil etter tilsynets vurdering kunne basere seg på diskusjon og tilpasning av volum. Tilsynet kan heller ikke se at bruk av eksterne deltakere/observatører effektivt vil kunne hindre de uheldige effektene knyttet til økte muligheter for koordinert markedsatferd.

Formålet med konkurranseloven og primærnæringsunntaket

Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven. Primærnæringen har fått et unntak fra konkurranseloven slik at bøndene skal slippe å konkurrere mot hverandre, men i stedet styrke sin posisjon overfor videre ledd i verdikjeden. Gjeldende unntak fra konkurranseloven for primærnæringen og deres organisasjoner er dermed ment for å kunne ivareta primærleddets særlige behov, ikke å beskytte industrielle aktører mot å konkurrere mot hverandre i markedet, slik KLF og Norturas forslag vil innebære. Det vises for øvrig til Konkurransetilsynets vurdering.

Et nært samarbeid mellom aktørene i egg- og kjøttmarkedene vil etter Regjeringens oppfatning bryte med konkurranselovens formål, samt gå betydelig lenger enn det dagens primærnæringsunntak åpner for. Skulle man likevel velge å utforme et utvidet unntak fra konkurranseloven, kan primærnæringsunntaket i konkurranseloven trolig enten endres i retning av et næringsunntak for kjøtt- og eggsektoren eller et unntak innrettet mot landbrukssektoren generelt. Et næringsunntak vil uansett favne mye videre enn KLF og Norturas konkrete forslag om et bransjeråd, og vil dermed gi en generell åpning for samarbeid på industrileddet. Ettersom et slikt unntak aldri tidligere har vært å anse som «nødvendig» for å gjennomføre landbrukspolitikken jf. loven § 3, innebærer dette samtidig en politisk redefinering av selve nødvendighetskriteriet.

Regjeringen vil ikke ta initiativ til å utvide primærnæringsunntaket.

7.12.4 Opplysningskontorene

Landbruks- og matdepartementet vil sette i verk en avvikling av finansieringen av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften. Departementet legger til grunn at opplysningsvirksomhet for jordbruksprodukter kan opprettholdes dersom man finner andre finansieringskilder enn omsetningsavgift.

7.12.5 Omdisponering av jord

Tallene for omdisponering blir registrert i KOSTRA (Kommune-stat-rapportering), som er et nasjonalt rapporteringssystem. Omfanget av rapporteringen er en avveiing mellom ikke å gjøre rapporteringsbyrden for stor, og å beholde lange rapporteringsserier. Landbruksdirektoratet vurderer årlig tiltak for å bedre rapporteringen. Direktoratet kartla og vurderte i 2016 en mulig underrapportering ettersom noe omdisponering i kommuneplanens byggeområde skjer uten reguleringsplan. I årets rapportering er det innført at fylkesmannen skal innhente reguleringsplanene i kommunene fra siste kalenderår, og bruke NIBIOs KOSTRA-applikasjon for å kvalitetssikre de foreløpige KOSTRA-tallene for omdisponering av dyrka jord. I tillegg er NIBIO i samarbeid med SSB i gang med å undersøke om det ved hjelp av flyfoto og digitale kart kan gis oversikt over faktisk nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Dette vil NIBIO presentere i en rapport i juni 2017 med resultater og anbefalinger for videre arbeid. NIBIOs metode vil også kunne fange opp landbrukets egen nedbygging, som sannsynligvis er betydelig, men vanskelig å rapportere i KOSTRA. Det er dannet arbeidsgrupper i KOSTRA, mellom annet for landbruk, som har ansvar for å hente inn informasjon og utarbeide statistikk på sitt område. Gruppene er satt sammen av representanter fra ulike offentlige etater og fagdepartement.

7.12.6 Finansiering av elektroniske forvaltningssystemer

Enkle, robuste og mer brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til en mer effektiv håndtering av ordningene, både for brukerne og forvaltningen. De siste årene er flere store IKT-prosjekter blitt finansiert over jordbruksavtalen, som eStil RMP, eStil PT og Agros. Agros kommer som erstatning for tilskuddssystemet Saturn, og skal bidra til korrekt og effektiv forvaltning av fond, prosjekttilskudd og direktetilskudd i landbruket.

For å legge til rette for en mer forutsigbar planlegging og oppfølging av større IKT-prosjekter ble det i jordbruksoppgjøret i 2016 satt av en fast bevilging over kap. 1150 post 21 til utvikling av IKT-/forvaltningssystemer for ordninger over jordbruksavtalen. Størrelsen på bevilgningen og hvilke prosjekter som skal prioriteres tas opp i jordbruksoppgjørene. For 2018 foreslås det å sette av 7 mill. kroner til videre finansiering av Agros. Dette arbeidet startet opp i 2017. Videre foreslås det å sette av 8 mill. kroner i 2018 til oppstart av utvikling av ny IKT-løsning for importvern og RÅK. Total kostnad for dette prosjektet er anslått til 30 mill. kroner.

Prosjektet for utvikling av ny IKT-løsning for produksjonstilskudd (eStil PT) er inne i sluttfasen av første del, og ble tatt i bruk våren 2017. Arbeidet går som planlagt. Trinn to, kartfunksjonalitet, var opprinnelig planlagt utviklet i 2017 og tatt i bruk våren 2018, men er utsatt slik at behovet for kartløsning kan vurderes nærmere etter at man har opparbeidet seg erfaring med systemet i 2017.