4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2016 var ifølge SSB, om lag 211 mrd. kroner (inkl. fisk). Økningen fra 2015 var på 5,5 pst. Ifølge NIBIO utgjorde fisk om lag 26 pst. av verdien i 2014. Næringsmiddelindustrien bidro med 46 mrd. kroner i verdiskaping i 2016, ifølge SSB. Målt i faste priser falt bruttoproduktet med 1,5 pst. fra 2015 til 2016.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 2003 utgjorde 88,2 pst. (NILF, Mat og industri 2015).

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

FAOs prisindeks for råvarer nådde sitt høyeste nivå i februar 2011. Fra da og til januar 2016 falt prisene med 38 pst. Etter dette har råvareprisutviklingen flatet ut, og steget noe på vei inn i 2017. Per februar 2017 er prisene gjennomsnittlig 18 pst. høyere enn ved bunnivået i 2016. Samtlige råvaregrupper har en høyere pris per februar 2017 enn tilfellet var i februar 2016, men det er sukker- og meierivarer som har hatt størst økning. Internasjonal pris på meierivarer har økt med 37 pst. det siste året, tilsvarende tall for kjøtt- og kornvarer er henholdsvis 9 og 2 pst., jf. figur 4.1.

Fra mai 2012 til mars 2016 var prisene på soya internasjonalt så høye at det ikke ble ilagt toll og prisutjevningsbeløp. For mars og april 2016 ble det igjen innført toll og prisutjevningsbeløp, fordi internasjonale priser hadde falt. Etter april har det ikke vært betalt prisutjevningsbeløp for soyamel, men det ble innført tollsats i oktober og november 2016. Så lenge internasjonale priser ligger over referanseprisen Landbruksdirektoratet forvalter etter, vil svingninger i internasjonale priser påvirke kostnadene til proteinråvarer i kraftfôr direkte. Det er usikkerhet om den videre prisutviklingen for proteinråvarene.

For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisene. Prisutviklingen for meierivarer er spesielt viktig. Målt i euro gikk den gjennomsnittlige melkeprisen i EU ned med 8 pst. i 2016, sammenlignet med 2015. Samtidig økte prisen mot slutten av året, og inn i 2017 er melkeprisen i EU høyere enn hva den var på sitt høyeste i 2015. Det har i samme periode vært prisoppgang for samtlige meierivarer, men denne har nå stabilisert seg og gått noe tilbake for pulverprodukter. Reduserte råvareprisforskjeller mellom Norge og EU gir mindre behov for prisnedskriving til norsk industri. Kronekursen påvirker også norsk industris konkurransekraft. En sterkere krone vil, isolert sett, svekke konkurransekraften til norsk matsektor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar det til at viktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer som importeres, blir billigere. SSB prognoserer at kronen vil holde seg uendret mot euro i 2018.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene for mat i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Fra januar 2010 til nå har matvareprisene økt om lag like mye i Norge, Sverige og Danmark, målt i nasjonal valuta, jf. figur 4.2. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene i Norge økt med 3 pst. I Sverige økte de med 1,6 pst., mens de økte med 1,1 pst. i Danmark. Som følge av prisvariasjon, endres tolvmånedersveksten en del fra måned til måned. Dagligvarekjedenes priskampanjer på enkelte varegrupper bidrar til variasjonen. Isolert sett har målprisøkningene i jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015 gitt grunnlag for en økning i matprisindeksen på ¼ prosentpoeng hvert år. I 2016 ga økningen i målprisene i jordbruksavtalen grunnlag for en økning på 0,15 prosentpoeng.

Kilde: De statistiske sentralbyråene i respektive land

Figur 4.3 viser utviklingen i forbrukerprisene fra januar 2010. Prisveksten har vært størst for fisk, med 34 pst. i perioden, mens kjøttvarene har blitt vel 3 pst. billigere, ifølge NIBIO/SSB. Reduserte konsumpriser på kjøtt skjer til tross for at engrosprisene har økt med 26 pst. for okse, 17 pst. for lam og 12 pst. for gris, mens de er redusert med 3 pst. for kylling. Dagligvarekjedenes bruk av kjøtt som lokkevarer må antas å være en vesentlig årsak. De siste tolv månedene har prisene i Norge økt klart mest for fisk og egg, mens kjøttprisene har vært stabile.

Kilde: SSB og NIBIO

Husholdningenes andel av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for at nordmenn bruker en liten andel av inntekten på mat sammenlignet med andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Det skyldes blant annet kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge SSB hadde Norge Europas nest høyeste prisnivå på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i 2015, prisene lå 59 pst. over EU28. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 37 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU28. Blant matvarene er det melk og kjøtt som, relativt sett, er dyrest i Norge, mens fisk er billigere. Mat og drikke var dyrest i Sveits, som var omkring 73 pst. over EU28. Sammenliknet med Norge var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 22 pst. lavere i Sverige og 9 pst. lavere i Danmark. Svekkelse av den norske krona bidrar isolert sett til å redusere prisforskjellen til nabolandene.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. Etter mange år med vekst i grensehandelen, gikk den litt ned i 2016. SSBs grensehandelsundersøkelse anslår at nordmenn totalt handlet for 13,8 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2016. Det var en reduksjon på 1,9 pst. fra året før.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Matindustrien har hatt en noe svakere vekst i produksjonsverdien enn annen industri det siste tiåret, men har et aktivitetsnivå som er mindre følsomt for konjunktursvingninger.

Engrossalget av de fire store kjøttslagene økte med 3,3 pst. i 2016. Kyllingmarkedet har delvis hentet seg inn igjen etter salgssvikten i 2015, og står for størstedelen av veksten med en produksjonsøkning på over 7 pst. Produksjonen av storfekjøtt økte med 3 pst., samtidig som importen ble redusert med 4 pst. Markedene for svin og sau/lam er preget av overskudd. Ved inngangen til 2017 var det 3 200 tonn sau/lam på fryselager. For egg bidro en salgsvekst på 3 pst., samt førtidsslakting av verpehøns, til bedre balanse i markedet i 2016.

For meierivarer gikk importen av yoghurt i 2016 tilbake etter flere år med økning. Importen av ost økte imidlertid med 9 pst. Fra 2015 til 2016 sank norsk melkeproduksjon med 13,3 mill. liter til 1 543,2 mill. liter. Leveransen av melk var likevel større enn etterspørselen i markedet, noe som medførte noe reguleringseksport av smør samt oppbygging av lager, særlig for skummetmelkpulver. Forbruket av drikkemelk per innbygger synker, og i 2016 gikk det totale forbruket av drikkemelk ned med 0,5 pst. Forbruket av norsk ost økte med 0,7 pst. i 2016.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende for næringen. Utviklingen i import av landbruksvarer i mrd. kroner fordelt etter opprinnelse er vist i figur 4.4.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Som vist i figur 4.4 ble det i 2016 importert landbruksvarer til en verdi av 62 mrd. kroner, en økning på 5 pst. sammenlignet med 2015. Ca. 1,5 prosentpoeng av økningen i importverdien skyldes svakere krone. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 10 mrd. kroner. Av importen var 81 pst. tollfri.

Importen av landbruksvarer består for det meste av produkter som ikke produseres i Norge. De største varegruppene er soyabønner og soyaprodukter til kraftfôr og fiskefôr, andre råvarer til fiskefôr, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe. Importen av landbruksvarer til fiskefôr (tollfri) er økende, og utgjorde totalt 13,9 mrd. kroner i 2016. Av de importerte fôrråvarene utgjør råvarer til fiskefôr om lag 2/3, mens råvarer til husdyrfôr utgjør omlag 1/3.

Av landbruksvarer som også produseres i Norge, er de største importgruppene poteter, grønnsaker, frukt og bær, med en samlet importverdi i 2016 på 9,7 mrd. kroner. Dette er for en stor del varer der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller bare er tilgang til norsk vare i deler av året. Importverdien av kornprodukter og bakverk var 4,5 mrd. kroner i 2016.

Om lag 65 pst. av importen av landbruksvarer kommer fra EU. Danmark og Sverige er størst, med en samlet eksportverdi til Norge på 11,3 mrd. kroner. Om lag 22 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende med sin eksport av proteinråvarer til fiskefôr.

Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2016 ble det importert RÅK-varer til mat til en verdi av 11,7 mrd. kroner. Dette er en økning på 7 pst. fra 2015. I samme periode økte eksporten fra 2 til 2,2 mrd. kroner.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er derfor et helt sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 72 pst. av matkornet, 14 pst. av bær- og fruktproduksjonen, 14 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer i Norge.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt én gang per år.

Utvikling i matvarekjeden

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Den største endringen i dagligvaremarkedet de siste årene, er gjennomføringen av Coops overtagelse av ICA Norge. Det er nå tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av markedet. I 2016 hadde NorgesGruppen 42,3 pst. av markedet, Coop 29,4 pst. og REMA1000 24,6 pst. Bunnpris har 3,9 pst. av markedet og har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen. Et fåtall frittstående aktører og netthandel dekker de resterende 0,1 pst. av markedet.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og har økt fra 9,7 pst. i 2005 til 14,7 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet i 2015. EMV-andelen øker mest innen kategorier ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt er andelen EMV nå ca. 50 pst. og for ferske deiger og farser er andelen over 70 pst.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon og stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel) gir dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.

Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og lavest mulig priser. Det har vært debatt om hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre konkurransen og en effektiv verdikjede til beste for forbrukerne. I 2016 ble det igangsatt ulike tiltak for å bedre konkurransesituasjonen. Dagligvarekjedene er pålagt utvidet meldeplikt ved fusjoner og oppkjøp, og det er foretatt en vurdering av muligheten for å gi Konkurransetilsynet inngrepshjemmel for å hindre konkurranseskadelig atferd selv om aktørene ikke er dominerende. Konkurransetilsynet er også i gang med å undersøke informasjonsutvekslingen mellom dagligvarekjedene, for å se om informasjonsdelingen påvirker konkurransen. I 2017 er det igangsatt en ekstern utredning av etableringshindre for å finne svar på hvilken effekt det vil kunne gi på konkurransen hvis etableringshindre fjernes eller endres.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima, lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer i mat er relativt lav.

God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Forekomst av sykdommer hos husdyr som er overførbare til mennesker, direkte eller gjennom mat, er begrenset. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og for konkurranseevnen i husdyrnæringene.

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden, og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Dyktige og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Som oppfølging av Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015 til 2020 ble det i 2016 laget en egen handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Handlingsplanen oppdateres hvert halvår.

Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Dyrevelferden i Norge er gjennomgående god, men det er likevel utfordringer. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringa, blant annet om HMS-tjenester og med slakteriene, bidrar til at dyrehold med risiko for omsorgssvikt mot dyr kan bli oppdaget tidlig. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene. Det er bl.a. etablert et samarbeid mellom Mattilsynet og politiet om et treårig prøveprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag fra høsten 2015, i Rogaland fra 2016 og forslag om oppstart i Østfold fra 2017 jf. revidert nasjonalbudsjett 2017. Antall tilsyn med landdyr i primærproduksjonen er også økt.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg og utøve makt i matmarkedet.