2 Bakgrunn for proposisjonen
2.1 Innledning
I dette kapittelet redegjør departementet for bakgrunnen for forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Først redegjøres det for mandatet og sammensetning av utvalget. Deretter gis det en kort omtale av høringen av NOU 2015: 11 Med åpne kort – forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene.
2.2 NOU 2015: 11 Med åpne kort
Ved Kongelig resolusjon 21. juni 2013 oppnevnte Stoltenberg II regjeringen et utvalg som skulle utrede hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat og sammensetning ble endret av regjeringen Solberg 14. november 2013. Opprinnelig utvalgsleder professor dr. juris Aslak Syse trakk seg sommeren 2014, og fylkeslege Helga Arianson overtok ledervervet 11. august 2014.
Utvalgets opprinnelige mandat lød som følger:
«I. Bakgrunn
Helse- og omsorgspersonell gjør et viktig arbeid i en risikofylt bransje hvor håndtering av alvorlig sykdom, skade og død er en del av hverdagen. Noen ganger skjer det også alvorlige hendelser utover det som er påregnelig.
Når alvorlige hendelser som er upåregnelige oppstår, er det avgjørende at både pasienter, brukere og helsepersonellet som er involvert, blir ivaretatt på best mulig måte. Det er også viktig at slike hendelser brukes aktivt til læring og forbedring i den enkelte virksomhet. Helsepersonell må være trygge på at de får nødvendig støtte og oppfølging. Pasienter og pårørende må føle seg ivaretatt, sett og hørt, de må få god informasjon og oppleve at deres tilbakemeldinger blir tatt på alvor. God kommunikasjon, evne til å ivareta de involverte og gode systemer for læring og forbedring er nødvendig for å kunne håndtere alvorlige hendelser som er upåregnelige og redusere belastningen for dem som er rammet.
Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at de helse- og omsorgstjenester som ytes er forsvarlige, og at pasienter/brukere får den hjelpen de har krav på og mulighet til å medvirke. Virksomhetene har en plikt til å ha internkontroll med at myndighetskrav etterleves.
Ulike aktører har, fra tid til annen, reist spørsmål ved om alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten følges opp av samfunnet på en hensiktsmessig måte. Disse spørsmålene berører alt fra kvalitet, etikk, kultur, læring og straff relatert blant annet til regelverk, organisering og pasientsikkerhet.
Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak som skal styrke den tilsynsmessige oppfølgningen av alvorlige hendelser og læring ved uønskede hendelser. Det vises bl.a. til at for spesialisthelsetjenesten har helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak fra 1. januar 2012 fått en lovfestet plikt til straks å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a). Slike varsler følges opp av en egen undersøkelsesenhet i Helsetilsynet som kan rykke ut for å undersøke hendelsen nærmere. Samtidig ble helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenestens plikt til å melde i fra om uønskede hendelser som har eller «kunne ha ført til betydelig personskade» endret slik at meldingene skal gå til Nasjonalt kunnskapssenter istedenfor til Fylkesmannen, (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3). Hensikten med endringen er å gi et bedre grunnlag for læring ved at meldingene i utgangspunktet ikke skal kunne føre til sanksjoner fra tilsynsmyndigheten. En tilsvarende varslingsplikt er ikke lovfestet for kommunene. Regjeringen har også nylig fremmet lovforslag for Stortinget som skal styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved alvorlige upåregnelige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, jf. Prop. 100 L (2012–2013) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.).
I Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, ble det signalisert at Regjeringen vil sørge for at det blir foretatt en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. På side 73 fremgår blant annet følgende:
«Regjeringen vil (…) sørge for at det blir gjennomført en bred utredningav hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Oppfølgning av slike hendelser rører dypere sett ved spørsmål som omhandler rettsstatlige prinsipper, moral og etikk. Utredningen skal bidra til å sikre at hele bredden i problemstillingen blir vurdert. Det er behov for en vurdering av om dagens virkemidler for å håndtere mistanke om lovbrudd eller alvorlige hendelser er effektive nok, inkludert en vurdering av problemstillinger knyttet til læring og bruk av sanksjoner. Utredningen skal helt konkret vurdere om det ved særlig alvorlige hendelser er behov for å følge opp saken utover det tilsynet som følger av dagens lovgivning, herunder om det bør opprettes en uavhengig sikkerhetskommisjon. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere hvilken rolle en slik kommisjon eventuelt skal ha som en del av et helhetlig system for å følge opp uønskede hendelser.»
«II. Behov for bred utredning
Flere ulike aktører/instanser vil kunne bli involvert når en alvorlig hendelse oppstår i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan være helse- og omsorgspersonell, helseforetak, regionale helseforetak, kommuner, fylkesmenn, Statens helsetilsyn, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Statens helsepersonellnemnd, pasient- og brukerombud, Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og politiet. De ulike instansene har forskjellig ansvar, oppgaver og myndighet, og på noen områder er det gråsoner når det gjelder ansvarsområder og roller.
Helsepersonell skal yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for at helse- og omsorgspersonell kan utføre sitt arbeid på en måte som sikrer gode og trygge tjenester. Virksomhetene har et lovpålagt ansvar for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift. I praksis betyr dette at ved uønskede hendelser må virksomhetene selv undersøke hva som gikk galt og sette i verk tiltak for å forhindre at lignende skjer igjen. Hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient skal helseinstitusjonene melde til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som skal støtte opp under helsetjenestens ansvar for å analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Pasienter, brukere og pårørende sitter ofte med konkret kunnskap om hendelsen. Det er derfor nødvendig at virksomhetene kommuniserer og involverer pasienter/brukere og eventuelt pårørende i denne prosessen. Ved alvorlige hendelser vil undersøkelser og tiltak fra andre aktører, som for eksempel tilsyn og politi, komme i tillegg til de undersøkelser virksomheten selv plikter å gjennomføre. Også for disse aktørene er det viktig å involvere pasienter, brukere og pårørende for å styrke tilsyn og læring.
Tilsynet skal klarlegge de faktiske forhold og ansvarsforholdene omkring dette så langt som det er nødvendig for å kunne vurdere hvorvidt helse- og omsorgslovgivningen er brutt. Dersom virksomheten utøves på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller brukere og er i strid med loven, kan Statens helsetilsyn gi virksomheten pålegg om å rette på forholdene. Helseforetak kan, i motsetning til kommuner, i tillegg ilegges tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterkommes. Helsepersonell som har opptrådt uforsvarlig og i strid med helsepersonelloven, kan gis administrative reaksjoner som bl.a. advarsel, tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon. I svært alvorlige saker kan Statens helsetilsyn anbefale politiet å ta ut tiltale mot helsepersonell og/eller virksomheter for brudd på helselovgivningen. I tillegg skal tilsynet gi råd når politiet vurderer om det skal iverksettes etterforskning ved melding om unaturlig dødsfall.
Det kan stilles spørsmål ved i hvilken grad sanksjoner bør benyttes mot virksomheter og helsepersonell. Redsel for sanksjoner kan føre til at helsepersonell vegrer seg for å utsette pasienter for prosedyrer med høy risiko, selv om gevinsten ved en vellykket prosedyre er antatt å være høy. Sverige har for eksempel nylig fått et regelverk som i større grad bygger på et systemperspektiv, ved at virksomhetens ansvar tydeliggjøres og utvides. Samtidig er administrative reaksjoner mot enkelt helsepersonell nedtonet.
Befolkningen er gjennomgående tilfredse med helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig at den allmenne tillit ikke svekkes med hensyn til hvordan helse- og omsorgstjenesten og tilsynsmyndighetene håndterer mistanke om lovbrudd og alvorlige hendelser. Dette gjelder spørsmål om hva som fremmer tjenestens læring av uønskede hendelser for å forebygge liknende hendelser, men også problemstillinger som berører tilsyn og straff, helsepersonells rettsikkerhet som arbeidstakere og hvordan pasienter og pårørende blir ivaretatt. Fra enkelte hold er det også reist spørsmål om det bør etableres en egen uavhengig kommisjon for helse- og omsorgstjenesten utover dagens tilsynsmyndighet og som kan gå dypere inn i å kartlegge årsakene til alvorlige hendelser.
Det overordnede målet er å sørge for best mulig pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Etter departementets vurdering er det nødvendig å sikre at:
Flest mulig av de alvorlige og uønskede hendelsene blir kjent og håndtert. I dag er det for eksempel lite kunnskap om alvorlige hendelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Årsakene til hendelsene klarlegges i en slik grad at det gir grunnlag for læring, sikre kvalitet, forebygge nye hendelser og at involvertes behov for informasjon imøtekommes.
Pasienter, brukere og pårørende involveres aktivt, og deres kunnskap brukes for å sikre læring.
Hensynet til læring og reaksjoner mot virksomhet og involvert personell skal balanseres på en god måte sett hen til målet om trygge og sikre tjenester.
De ulike tiltakene skjer gjennom prosesser som ivaretar pasienter, brukere, pårørende, helsepersonell og virksomheter på en god måte.
På denne bakgrunn er det behov for å vurdere om dagens virkemidler for å håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd er hensiktsmessige. Dypere sett rører dette også ved spørsmål som omhandler rettsgarantiprinsipper, etikk og kultur.»
«III. Mandat for offentlig utvalg
Utvalget skal foreta en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.
1. Utvalget skal redegjøre for faglige og rettslige sider av hvordan samfunnet i dag følger opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Videre skal det redegjøres for organisering, ansvarsområder, virkemidler og praksis ved håndtering av slike hendelser.
2. På bakgrunn av utvalgets utredning av overnevnte, skal det foreslås eventuelle endringer i regelverk, organisering og praksis som kan bidra til å fremme pasient- og brukersikkerhet i tjenesten og ivareta interesser og rettsikkerheten til pasienter, brukere, pårørende, virksomheter og personell.
Følgende forhold skal særlig gjennomgås:
a. Vurdere om de gjeldende rettslige virkemidlene for å følge opp og håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten egner seg for å ivareta pasient- og brukersikkerhet, rettssikkerhet og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Tilsvarende skal det foretas en vurdering med hensyn til pårørende, herunder når pårørende er barn eller person med utviklingshemming.
b. Vurdere vektleggingen og balansen mellom hensynene til pasienters, brukeres og pårørendes interesser i et pasient- og brukersikkerhets- og tillitsperspektiv og helse- og omsorgspersonells behov for integritet og rettssikkerhetsgarantier for sin yrkesutøvelse.
c. Vurdere om balansen mellom tiltak som skal fremme åpenhet og læring på den ene side og bruk av sanksjoner mot helsepersonell og virksomheter på den annen side er egnet for å ivareta pasient- og brukersikkerheten og tillitten til helse- og omsorgstjenesten.
d. Vurdere hvordan kommunikasjon mellom de ulike aktører kan bedres for å styrke pasient- og brukersikkerhet og tillit, herunder kommunikasjon med personer med annet morsmål/annen kulturell bakgrunn.
e. Vurdere de ulike sanksjonstypene, herunder hva som er formålet med sanksjoner, individualpreventive og allmennpreventive hensyn, forholdet til straff (herunder foretaksstraff), læring og forholdet mellom individ og system.
f. Vurdere om de ulike eksisterende instansenes/aktørenes ansvar, uavhengighet, funksjon og oppgaver ved alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten er hensiktsmessig i et pasientsikkerhets- og tillitsperspektiv.
g. Vurdere utvalgte andre lands erfaringer med å følge opp og håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd.
2. Dersom utvalget kommer til at regelverket bør endres, skal det foreslå konkrete lovendringer. Betydningen/konsekvensene som eventuelle lovendringer kan ha for annet regelverk skal vurderes og beskrives.
3. Dersom utvalget kommer til at det bør foretas endringer i eksisterende organisering og administrative strukturer, skal det foreslå konkrete forslag til endringer.
4. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen kapittel 2. Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk.
5. Utvalget skal i løpet av arbeidsperioden avholde minst ett høringsmøte hvor de ulike aktører og brukergrupper er bredt representert.
6. Det bør være et siktemål at utvalget kan komme frem til forslag som kan samle bredest mulig oppslutning.
7. Utvalget skal legge frem en NOU innen to år etter oppnevnelsen i Statsråd. Dersom det oppstår tvil om mandatets innhold og omfang, eller dersom utviklingen i arbeidet skulle tilsi det, kan utvalget ta opp med Helse- og omsorgsdepartementet en presisering og justering av mandatet.»
Regjeringen Solberg besluttet 14. november 2013 å utvide utvalgets mandat:
«1. Bakgrunn
Det vises til mandat 21. juni 2013 som gir utvalget i oppdrag å vurdere hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Bedre pasient- og brukersikkerhet er et sentralt mål for regjeringen. Regjeringsplattformen slår bl.a. fast at det skal etableres en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser. Regjeringen ønsker med dette å presisere og å utvide mandatet til utvalget.
2. Mandat – innhold
Mandatet 21. juni 2013 er relativt generelt og vidt utformet. Punktene nedenfor kan derfor dels anses som presiseringer og dels som utvidelse av det eksisterende mandatet. Regjeringen er særlig opptatt av at følgende utredes nærmere:
2.1. Undersøkelseskommisjon
I gjeldende mandat fremgår det ikke eksplisitt at utvalget skal vurdere om det kan være hensiktsmessig med en uavhengig undersøkelses kommisjon, men problemstillingen fremgår indirekte. Regjeringsplattformen slår som nevnt fast at regjeringen vil etablere en uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser. Det er derfor ønskelig at utvalget i tillegg til å vurdere om en undersøkelseskommisjon er hensiktsmessig, også utreder og foreslår det juridiske og organisatoriske grunnlaget for opprettelse av en slik kommisjon. Utredningen bør også omfatte en beskrivelse av undersøkelseskommisjonens plass med hensyntaken til eksisterende instanser/aktører som for eksempel Statens helsetilsyn, fylkesmennene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, politi, helseforetak, kommuner, helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende. Formålet med undersøkelseskommisjonen skal først og fremst være å undersøke alvorlige hendelser og ulykker hvor utredningen antas å ha betydning for forebyggelse av ulykker i helsesektoren. Kommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonen avgjør selv omfanget av de undersøkelser som skal foretas, herunder vurdere undersøkelsens forventede sikkerhetsmessige verdi med hensyn til nødvendige ressurser.
2.2. Politiet og helsefaglig kompetanse
Ved noen hendelser i helse- og omsorgstjenesten skal politiet involveres. Dette gjelder for eksempel ved unaturlig dødsfall. Unaturlig dødsfall kan være alt fra død som inntrer plutselig og uventet, men hvor ingen kan klandres for dette, til død med kjent årsak som selvmord, drap og ulykker, jf. helsepersonelloven § 36 og forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall. Legen plikter alltid å varsle politiet ved unaturlig dødsfall. På bakgrunn av varselet om unaturlig dødsfall må politiet vurdere om det er grunnlag for å iverksette etterforskning av hendelsen. Politiet har i dag ikke selv helsefaglig kompetanse som kan gi råd om etterforskning er nødvendig. I praksis henvender derfor politiet seg til fylkesmannen for medisinskfaglig råd i slike spørsmål. Det er ønskelig at utvalget vurderer om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse i saker hvor de etterforsker alvorlige hendelser eller mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.
2.3. Utvidelse av melde- og varslingsplikten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten?
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 plikter helseinstitusjoner straks å sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om «betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen» og «hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.» Videre pålegger spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks å varsle Statens helsetilsyn om «alvorlige hendelser». Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Hovedformålet bak bestemmelsene er å bedre pasient- og brukersikkerheten. Bestemmelsene gjelder imidlertid bare for spesialisthelsetjenesten og det finnes ingen tilsvarende bestemmelser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er ønskelig at utvalget utreder om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
3. Justering av tidsplan
I mandat 21. juni 2013 fikk utvalget i oppgave å legge frem en NOU innen to år etter oppnevnelsen. På grunn av det merarbeid de ovennevnte presiseringer av mandatet vil innebære settes ny frist for fremlegging av en NOU til 1. september 2015.»
Etter anmodning fra utvalget høsten 2014, ble fristen forlenget til 1. november 2015. Utvalget overleverte sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 2. november 2015.
2.3 Nærmere om høringen
Helse- og omsorgsdepartementet sendte NOU 2015: 11 Med åpne kort på høring 11.11.2015 med høringsfrist 01.03.2016.
NOU 2015: 11 ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Barneombudet
Datatilsynet
De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål
Folkehelseinstitutt
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Innovasjon Norge
Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets pasient- og brukerombud
Landets private sykehus
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Norges forskningsråd
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Pasientskadenemda
Personvernnemda
Politidirektoratet
Regionsentrene for barn og unges psykisk helse
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Senter for medisinsk etikk, SME
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens Helsepersonellnemnd
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Landets fylkeskommuner
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Landets kommuner
Helse- og sosialombudet i Oslo
PRO-Sentret
Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge
Forbundet mot rusgift
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kreftforeningen
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
LAR Nett Norge
Mental Helse Norge
NA, Anonyme Narkomane
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nettverket for private helsevirksomheter
Norsk Cøliakiforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid
Norsk Pasientforening
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus
PRO-LAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Rådet for psykisk helse
SINTEF Helse
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
DELTA
Den norske Advokatforening
Den norske jordmorforening
Den norske tannlegeforening
Den Norske Legeforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Finans Norge
Helsetjenestens Lederforbund
KS- kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
PARAT
PARAT Helse
Pensjonistforbundet
Unio
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yngre legers forening
Følgende høringsinstanser har hatt kommentarer i høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Akershus Universitetssykehus
Akershus universitetssykehus, Brukerutvalget
Arbeidstilsynet
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Finnmarkssykehuset HF
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord-Trøndelag HF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Helsedirektoratet
Kripos
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)
Oslo politidistrikt
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF, Brukerutvalget
Politidirektoratet
Riksadvokaten
St. Olavs Hospital HF
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Sykehus i Vestfold HF
Sørlandet sykehus HF
Universitetet i Stavanger, Institutt for Helsefag
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Asker kommune
Bergen kommune
Drammen kommune
Fredrikstad kommune
Hå kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune, byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus
Stavanger kommune
Tromsø Kommune, Byrådsavdelingen for Helse og omsorg
Trondheim kommune
Ål, Flå, Nes, Gol, Hol og Hemsedal kommune
Etterlatte etter selvmord i psykisk helsevern
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Kreftforeningen
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norsk Pasientforening
Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus
Advokatforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjon (FO)
KS- kommunesektorens organisasjon
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Optikerforbund
Norsk psykologforening
Pensjonistforbundet
Departementet har også mottatt noen innspill fra enkeltpersoner og en underskriftskampanje med krav om bedre ivaretakelse av rettssikkerheten til den enkelte som rammes av alvorlige hendelser og ved mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.
Forslag til en ny nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet, med nødvendige lov- og forskriftsendringer, ble sendt på høring 21. september 2016 med høringsfrist 19. desember s.å. til følgende høringsinstanser:
ADHD Norge
Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem
Autismeforeningen i Norge
Actis
Barneombudet
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Bedriftsforbundet
Bipolarforeningen
Datatilsynet
Delta
De fylkeskommunale eldrerådene
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forskningsstiftelsen FAFO
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Frelsesarmeen
Helsedirektoratet
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetjenestens Lederforbund
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Hovedorganisasjonen Virke
Hvite Ørn – interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens bymisjon
Kreftforeningen
Kriminalomsorgsdirektoratet
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning)
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landets private sykehus
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LAR Nett Norge
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Mental Helse Norge
Mental Helse Ungdom
MIRA-senteret
NAPHA
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Nettverket for private helsevirksomheter
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Tannteknikerforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk forbund for utviklingshemmede
Norsk forening for psykisk helsearbeid
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Lymfødemforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk psykiatrisk forening
Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)
Norsk Psykologforening
Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Opus Systemer AS
Organisasjonen Voksne for Barn
Parat
Parat Helse
Pensjonistforbund
Personvernnemnda
Praksiseierforeningen
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening
Pårørendealliansen
Regjeringsadvokaten
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)
Riksarkivet
Riksrevisjonen
ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser)
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO
Sametinget
Senter for medisinsk etikk
SINTEF Helse
Spiseforstyrrelsesforeningen
Skattedirektoratet
Spilleavhengige i Norge
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Stiftelsen Fransiskushjelpen
Stiftelsen iOmsorg
Unio
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Virke (info@virke.no)
We Shall Overcome
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Det kom inn 37 høringssvar, 17 av disse var uten merknader. Høringsinstanser med merknader er:
Kulturdepartementet
Helsetilsynet
HELFO
Riksarkivaren
Den rettsmedisinske kommisjon
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmennenes Fagutvalg for sak/arkiv
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Kommunelegen i Sandøy
Oslo kommune
Helse Nord-Trøndelag
Apotekforeningen
Den norske tannlegeforening
Norsk arkivråd
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk psykologforening
Kreftforeningen
KS