6 Lovfesting av møter mellom helsepersonell og pasient, bruker og pårørende etter alvorlige hendelser

6.1 Innledning

I dette kapittelet vurderes spørsmålet om å lovfeste en plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby møter mellom helsepersonell og pasient, bruker og pårørende etter alvorlige hendelser. Intensjonen med forslaget er blant annet å bidra til større åpenhet og tillit i helse- og omsorgstjenesten.

6.2 Utvalgets forslag

For å bedre ivareta alle pasienter, brukere og pårørende etter en alvorlig hendelse, foreslår utvalget en lovfesting av møter mellom helsepersonell og pasienter, brukere og/eller pårørende etter alvorlige hendelser. Det vises til veilederen «Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner» fra Helsedirektoratet på s. 15 hvor det står at informasjon kan gis muntlig eller skriftlig etter en alvorlig hendelse, og at det ofte også vil være behov for et møte. Utvalget mener at virksomheten skal ha plikt til å tilby et eller flere møter i etterkant av en alvorlig hendelse.

I merknadene til utvalgets lovforslag uttales det at pasient, bruker og/eller pårørende skal få tilbud om ett eller flere møter. Og at det ofte vil være behov for mer enn ett møte. Videre uttales det at møte bør holdes så snart som mulig, og senest dagen etter hendelsen, selv om det da kan være uklart hvorfor hendelsen har skjedd og hva som vil skje videre. Det må om nødvendig holdes nye møter senere når forholdene rundt hendelsen er bedre kartlagt, slik at det er mulig å si noe mer om oppfølgingen og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for at lignende ikke skal skje igjen.

6.3 Høringsinstansenes syn

Det er en sterk støtte fra høringsinstansene til forslaget om å lovfeste møter for pasienter, brukere og pårørende etter alvorlige hendelser. For eksempel uttaler FFO at de:

«støtter forslaget om at pasienter, pårørende og brukere skal tilbys møter når det har skjedd en alvorlig hendelse. Det at første møte skal skje innen dagen etter at hendelsen har skjedd, og at dette vil ivareta pasienter, brukere og pårørende på en bedre måte enn i dag, hvor oppfølging rett etter en alvorlig hendelse er mer tilfeldig. Det at pasienter, brukere og pårørende også får videre oppfølging senere, ser vi også som en ivaretagelse av deres behov.»

Og Kreftforeningen:

«Det er gledelig at det foreslås et lovpålagt tilbud med møte mellom den/de berørte etter alvorlige hendelser. (…) Det er samtidig viktig at terskelen ikke legges for høyt her, jf. ordlyden i utkastet til ny bestemmelse «svært alvorlig», men at man også tar hensyn til pasient/bruker eller pårørendes subjektive opplevelse av hendelsen.»

Og KS:

« KS støtter forslaget om å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/ brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser – innen et døgn etter hendelsen.»

Det er få høringsinstanser som er skeptiske til lovfesting av slike møter. Helsedirektoratet stiller imidlertid spørsmål om behovet for lovfesting, og uttaler følgende:

«Helsedirektoratet er enig i at et møte kan være gunstig for pasienter/brukere/pårørende, men vi er likevel i tvil om en slik ordning bør lovfestes. Det kan lett oppstå tolkningsspørsmål med hensyn til hvem som skal inviteres til møte, hva som forstås ved «alvorlige» hendelser osv., og en antitetisk fortolkning av bestemmelsen vil føre galt av sted (hendelser som ikke anses alvorlige blir ikke fulgt opp med tilbud om møte).

I den lovfestede plikten til å drive systematisk arbeid med pasientsikkerhet, som gjelder for hele helse- og omsorgstjenesten, ligger også plikten til adekvat oppfølging av de alvorligste hendelsene. I plikten til adekvat oppfølging ligger blant annet et krav om at helsepersonell og tjenesteyter skal tilpasse informasjonen som gis til pasienter, brukere og pårørende til den konkrete situasjonen og til hva mottaker av informasjonen har behov for.

Etter vår vurdering kan krav til åpenhet og informasjon i etterkant av uønskede hendelser derfor kunne dekkes gjennom å innta bestemmelser om pasient- og brukermedvirkning i Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten og eventuelt en presisering i Helsedirektoratets veileder om pårørendes rett til informasjon.»

Og pasient- og brukerombudene uttaler:

«Pasient- og brukerombudene er i utgangspunktet skeptiske til at tiltak som i utgangspunktet må anses selvfølgelige, må nedfelles i lov. Vi finner likevel, under tvil, å støtte forslaget.

Etter at pasienter, brukere eller pårørende har opplevd en alvorlig hendelse i helsevesenet er det viktig med informasjon. Det er ikke avgjørende at møte blir avholdt innen 24 timer etter hendelsen, kun at tilbudet gis. Det er ikke alltid pasienten eller de pårørende ønsker et møte så raskt, det vil likevel være tillitsvekkende at tilbudet gis. At ikke virksomheten har alle svarene på hva som er skjedd skal ikke ha betydning. Det krever imidlertid at det er åpenhet rundt dette. Representantene fra helsetjenesten må tåle at de kan ikke gi alle svar på nåværende tidspunkt, ta i mot spørsmål og gi den informasjon som er mulig, samt forsikre pasienten og pårørende at de vil få ytterligere informasjon så snart det er ønskelig og lar seg gjøre. Slike møter med pasient og pårørende kan være krevende, og det er viktig at helsepersonell og virksomhetene trener på dette. Tilbakemeldinger fra pasienter, brukere og pårørende og fra tjenestestedene er at pasient- og brukerombudene kan ha en positiv rolle i slike møter.

Det er imidlertid grunn til å påpeke at pasienten og pårørende også må ivaretas ved mindre alvorlige hendelser.»

Det er flere høringsinstanser som tar opp problemstillingen om kravet til hvor raskt et slikt møte skal finne sted. Blant annet uttaler Den norske legeforening følgende:

«Legeforeningen støtter en lovfesting av at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser. All erfaring tilsier at det er avgjørende med god og åpen prosess raskt etter slike hendelser.

Det er imidlertid både urealistisk og uklokt å lovfeste at dette skal skje innen et døgn etter hendelsen. Vi er enig i at tiltaket bør skje raskt, men det må være rom for å vurdere den konkrete situasjonen, slik at det gjøres «så snart det er mulig og helst innen 48 timer». Det vil gi både pasient/pårørende noe tid til å forberede seg, og det vil være mer realistisk at det faktisk blir gjennomført.

I det videre arbeidet kan det være formålstjenlig å se hen til ordningen som skisseres i Sveriges nye pasientsikkerhetslov og til Danmarks løsning med lokal dialog.»

Og Norsk Psykologforening:

«Vi støtter forslaget om å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser. Det er foreslått at det skal skje innen ett døgn etter at hendelsen fant sted. Dette er kort tid, og i mindre virksomheter i kommunen mv kan det være vanskelig å stille med relevant personell. Det er viktig at det vurderes hvorvidt kravet er mulig å etterleve og om det er nødvendig for å oppfylle formålet.»

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er av den oppfatning at intensjonen med forslaget er godt, og vil foreslå lovfesting av plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby møter etter alvorlige hendelser for pasienter, brukere og pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 nytt sjette ledd. Forslaget får også sterk støtte fra tilnærmet alle høringsinstansene. Lovfesting av møter etter alvorlige hendelser kan bidra til større åpenhet og ikke minst gi pasienter, brukere og pårørende muligheten til å stille og få svar på de spørsmål de måtte ha. Det kan for eksempel være spørsmål om hendelsesforløpet, årsaksforhold eller videre oppfølging. Slike møter vil kunne bidra til å styrke tillitten til helse- og omsorgstjenesten, og legge til rette for åpenhet og dialog. Det er også viktig at pasientene, brukere og pårørende får anledning til å komme med deres innspill og opplevelser av hendelsen i slike møter.

Flere høringsinstanser har kommentert fristen for når møtene skal holdes. Departementet er av den oppfatning at det sentrale er at intensjonen med forslaget blir oppnådd, nemlig større åpenhet og tillit i helse- og omsorgstjenesten, enn at møtene finner sted uhensiktsmessig raskt. I noen tilfeller vil det være naturlig og hensiktsmessig å avholde møtene raskt etter at en alvorlig hendelse har oppstått. I andre tilfeller vil det være slik at det er behov for noe mer tid for å kunne få et produktivt og godt møte mellom helsepersonellet og pasienten/brukeren og pårørende. Det å lovfeste et krav om at møter skal avholdes så kort tid etter hendelsen at det i noen tilfeller vil bli lite produktive møter er ikke ønskelig. Flere høringsinstanser har understreket dette, og påpekt behovet for at kravet til møter tar hensyn til at det i noen tilfeller vil være behov for tid mellom den alvorlige hendelsen og møtet.

Spørsmålet er hvor lang tid det skal gå mellom den alvorlige hendelsen og møtet. Departementet foreslår at det lovfestes at møtet skal avholdes så raskt som mulig etter den alvorlige hendelsen. Virksomheten kan ikke utsette møte uten saklig grunn. Det er flere hensyn å ivareta og som kan gi saklig grunn for at møte ikke kan finne sted umiddelbart etter hendelsen. For eksempel vil helsepersonellet i mange tilfeller ha behov for å samle informasjon for å kunne besvare spørsmål som pasienten/brukeren og pårørende måtte ha. Det er også slik at det kan være at pasienten/brukeren og pårørende har behov for at det går noe tid før møtet avholdes. Departementet vil derfor presisere i forslag til nytt sjette ledd i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 at med så raskt som mulig menes at møtet skal avholdes uten unødig opphold, og senest innen 10 dager etter hendelsen. Det avgjørende er at møtet avholdes raskt etter hendelsen, men ikke så tidlig at møtet ikke blir formålstjenlig.

Det vil være opp til pasienten eller brukeren om han eller hun ønsker et møte. Og selv om pasienten eller brukeren avslår det første tilbudet om møte, skal det gis nytt tilbud senere med mindre pasienten eller brukeren uttrykkelig har frabedt seg dette.

Videre foreslår departementet at det presiseres i lovforslaget at ved dødsfall som følge av alvorlig hendelse, skal nærmeste pårørende tilbys tilsvarende møte. Pårørende skal få tilgang til samme informasjon og samme mulighet til å stille spørsmål om hendelsesforløp, årsaksforhold, videre oppfølging mv.