11 Særlige krav til klageorganer organisert som nemnd

11.1 Krav til nemnders organisering

11.1.1 Krav om sekretariat

11.1.1.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet stiller ikke krav til hvordan nemndene skal organiseres for å bli godkjent, eller om nemndene for eksempel skal ha et styre eller et sekretariat. Ettersom direktivet er et minimumsdirektiv, kan medlemsstatene innføre krav som går utover direktivets krav. Det er opp til medlemsstatene om det skal stilles krav til nemndenes organisering.

Utvalget foreslo et krav om at nemnder skal ha et sekretariat som utfører saksforberedelse for nemnda, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 10 fjerde ledd.

I tillegg til saksforberedelse for nemnda, foreslo utvalget et krav om at sekretariatet skal veilede partene og bidra til å finne en minnelig løsning i samsvar med gjeldende rett og nemndas praksis. Nemnda skal også gi en vurdering av saken på bakgrunn av tidligere vedtak om tilsvarende saker. Se utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister §§ 13 og 14.

11.1.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet var i høringsnotatet av 08.10.2014 enig i utvalgets forslag om at en nemnd, for å bli godkjent, skal ha et sekretariat som utfører saksforberedelse for nemnda.

Departementet delte utvalgets oppfatning om at en del tvister kan løses gjennom veiledning og gjennom bistand til minnelig løsning, særlig for å avklare gjeldende rett og rydde opp i misforståelser som har bidratt til at en tvist har oppstått. Sekretariatet har en spisskompetanse, og vil være best egnet til å veilede og bidra til løsning innenfor saker på sitt fagfelt. Dette vil være viktig for å raskt kunne løse tvister mellom forbruker og næringsdrivende, og være positivt for nemndas arbeidssituasjon. Å legge disse oppgavene til sekretariatet, istedenfor for eksempel til Forbrukerrådet, vil også hindre utviklingen av forskjellig praksis hos nemnda og hos Forbrukerrådet på de respektive saksområdene. Det vil også hindre at partene må forholde seg til ulike klagebehandlingstilbud for samme sak.

På bakgrunn av ovennevnte foreslo departementet at nemndas sekretariat, i tillegg til alminnelig saksforberedelse, skal veilede, gi bistand til å finne en løsning og gi en vurdering av saken ut fra tidligere praksis.

Departementet foreslo å gjennomføre kravet i forskrift.

Det er bred enighet blant høringsinstansene om et krav om at nemndene skal ha et sekretariat.

I sine høringsuttalelser støtter Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Automobil-Forbund, Norske Inkassobyråers Forening, Finanstilsynet, Forbrukertvistutvalget, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Jussformidlingen i Bergen kravet om at nemnder skal ha et sekretariat.

Forbrukerombudet støtter også forslaget, men bemerker at det bør være et felles sekretariat for alle nemnder.

Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, Hovedorganisasjonen Virke og Næringslivets Hovedorganisasjon er enige i departementets forslag om at nemndsekretariatene skal veilede partene og bidra til å finne en minnelig løsning. Forbrukerrådet bemerker at «[m]ange saker vil trolig kunne løses raskt og enkelt ved at sekretariatet tilbyr veiledning og bistand med sikte på å komme frem til en minnelig løsning.»

Norsk ReiselivsForum har innvendinger mot de foreslåtte oppgavene til nemndsekretariatene:

«Det fremgår videre at sekretariatene i nemndene både skal ha en rådgivende og meglende rolle. Disse har tidligere blitt ivaretatt av Forbrukerrådet, og summen er at næringslivet skal drifte funksjoner som tidligere har vært finansiert over offentlige budsjetter. Vi tillater oss å peke på at dette kan være problematisk.

[…] Dersom sekretariatet skal megle i tvister, vil dette føre til et meget stort ekstrabehov for ressurser. Transportklagenemnda – Fly har hittil i år mottatt ca. 1.300 saker. En meglingsplikt satt opp mot strenge krav til saksbehandlingstid utgjør en i realiteten umulig kombinasjon, dersom driftskostnadene ikke skal eksplodere.»

Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester peker på utfordringene knyttet til det å gi konstruktive råd eller forslag til minnelige løsninger da fremstillingen fra klageren er subjektiv.

Ingen av høringsinstansene er uenige i departementets forslag om at nemndene skal ha et sekretariat.

11.1.1.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at nemndene skal ha et sekretariat, og at sekretariatet skal utføre saksforberedelse for nemnda. Forslaget til alternativ tvisteløsningsmodell fra Forbrukerombudet er nærmere drøftet i punkt 3.

Når det gjelder sekretariatenes rådgivnings- og meklingsoppgaver, vil departementet presisere at bakgrunnen for dette forslaget er at rådgivning og mekling anses å være arbeidsbesparende for nemndsystemet som helhet ved at færre saker antas å komme til nemnda. Forbrukerrådet uttaler i høringssvaret at hele 81 % av sakene ble avsluttet av nemndsekretariatene, mens bare 19 % ble avsluttet av nemndene. På bakgrunn av disse tallene antar departementet at mange saker allerede i dag løses etter at sekretariatene gir forbruker og næringsdrivende nærmere informasjon om reglene og hvordan disse tolkes.

En tvist vil ofte kunne oppstå fordi partene ikke har god nok kunnskap om hvordan tilsvarende tvister er løst gjennom nemndpraksis. Sekretariatet skal bidra til denne opplysningen, og gjennom slik veiledning forsøke å løse tvistene før de bringes inn til nemnda. Departementet vil presisere at sekretariatene ikke pålegges en omfattende meklingsfunksjon. Meklingen begrenser seg til å veilede partene om gjeldende rett og nemndas praksis samt videreformidle motpartens standpunkter og begrunnelse.

Utvalget uttaler at sekretariatet kan forsøke å mekle der sekretariatet «ser at forholdene ligger til rette for det», jf. NOU 2010: 11 punkt 8.3.2. Departementet er enig i dette forbeholdet fra utvalget. Der mekling blir ressurskrevende i forhold til utsiktene til å komme til en minnelig løsning, og sekretariatet antar at mekling ikke vil være ressursbesparende totalt sett, vil mekling i nemndsekretariatene ikke være egnet. Dette vil bero på en konkret vurdering av partene og forholdene for øvrig i den enkelte sak.

Departementet foreslår at kravet til sekretariat, og dets oppgave, reguleres i lov. Det foreslås videre en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til eventuelt å stille ytterligere krav til sekretariatene.

Se forslag til ny lov § 18.

11.1.2 Krav om styre

11.1.2.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet stiller ikke krav til at nemndene eller meklingsorganene skal ha et styre.

Utvalget foreslo at nemndene skal ha et styre, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 10 annet ledd. Etter utvalgets forslag skal nemndene ledes av et styre som skal ha ansvar for at nemnda og sekretariatet utfører sine oppgaver og at nemnda drives i samsvar med vedtatt budsjett. Styret har også etter forslaget ansvar for å etablere et sekretariat for nemnda, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 10 fjerde ledd.

11.1.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet vurderte i høringsnotatet av 08.10.2014 at et krav om å ha et styre ikke er nødvendig for å sikre en enhetlig behandling av tvister på forbrukerområdet. Departementet uttalte at det vesentlige for både forbruker og næringsdrivende er at de forstår saksgangen når de enten sender en klage inn til nemnda, eller når de blir klaget inn. Departementet vurderte at dette vil være sikret gjennom krav til etableringen av et sekretariat som skal veilede, bidra til minnelig løsning og utføre saksforberedelse for nemnda. Nemnda skal deretter behandle saken og treffe en avgjørelse. Departementet foreslo enkelte krav til sekretariatets saksforberedelser, og krav til nemndas saksbehandling og avgjørelser. Disse kravene ville etter departementets vurdering bidra til et tilstrekkelig enhetlig klagebehandlingssystem på forbrukerområdet.

Departementet uttalte at det er et viktig forbrukerpolitisk mål å beholde den lave terskelen for etableringen av avtalebaserte nemnder der bransjen og forbrukersiden ser et slikt behov. Departementet anså det derfor å være viktig at forslag til eventuelle lovkrav som skal sikre en standardisering av nemndene, ses opp mot nemndenes behov og mulighet til selv å regulere sin virksomhet på en hensiktsmessig og fleksibel måte. Etter departementets vurdering ville det være hensiktsmessig at nemndas behov for et styre avgjøres konkret av nemndas avtalepartnere, eventuelt av det departementet som er ansvarlig for en lovpålagt nemnd. Departementet foreslo derfor ikke et krav om at nemnder skal ha et styre.

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, mener Næringslivets Hovedorganisasjon, Norske Inkassobyråers Forening, Finanstilsynet, Jussformidlingen i Bergen, Hovedorganisasjonen Virke og Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det ikke skal være krav om styre i nemnder. Næringslivets hovedorganisasjon bemerker at

«det fortsatt må være en lav terskel for å etablere nemnder, og at et styre ikke anses nødvendig for å sikre formålet om en enhetlig behandling av tvister på forbrukerområdet. Et valg om å oppnevne styre bør kunne tas av den enkelte nemnd uten betydning for en eventuell godkjennelse av nemnden».

Forbrukerrådet og Norsk ReiselivsForum er uenige i dette og ber om at det stilles krav om et styre. Forbrukerrådet skriver i sitt høringssvar:

«Etter Forbrukerrådets oppfatning bør det også oppstilles krav om at nemnder skal ha et styre. En stor andel av de 18 klagenemndene ledes av et styre som skal påse at nemnda og sekretariatet utfører sine oppgaver i henhold til forskrift/vedtekter og som vedtar nemndas budsjett og godtgjøring.

Nemndas styre skal ha det overordnede ansvaret for nemndas virksomhet og sørge for en forsvarlig organisering av sekretariat og nemnd. Styret skal ansette leder av sekretariatet og velge nemndas leder/nestleder. Styret bidrar dermed til å sikre nøytralitet og uavhengighet og en forsvarlig saksbehandling både i sekretariat og nemnd. Styret skal også påse at virksomheten og regnskapet er under betryggende kontroll og føre tilsyn med den daglige ledelse og sekretariatets virksomhet for øvrig. Styret kan om nødvendig også fastsette retningslinjer for nemndas sekretariat.

I de lovbaserte nemndene har styret også en viktig funksjon som bindeledd mellom avtalepartene og sekretariatet. Avtalepartene er formelt sett de enkelte parter ved deres daglig leder/direktør, og det er derfor hensiktsmessig at avtalepartene utpeker en representant for parten som kan ha oppgaven som bindeledd mellom avtalepartene og sekretariatet.

Krav om styre vil etter Forbrukerrådets oppfatning også kunne bidra til at flere nemnder velger å organisere seg som «paraplynemnder» med felles sekretariat og styre etter mønster av Finansklagenemnda. Dette er en ønsket utvikling. Etter vårt syn fremstår dagens system med 18 bransjevise nemnder som uoversiktlig for forbrukeren. En utvikling i retning av et fåtalls sektorbaserte nemnder vil bidra til å gjøre nemndstilbudet mer tilgjengelig.

Forbrukerrådet foreslår at det oppstilles krav om styre tilsvarende Utvalgets forslag til forbrukertvistlov § 10 første ledd. Det bør også presiseres at styret skal påse at det blir utarbeidet saksbehandlingsregler for nemnda og sekretariatet.»

Norges Automobil-Forbund konkluderer, under tvil, med at det bør stilles krav om et styre.

11.1.2.3 Departementets vurdering

Departementet er enige med Forbrukerrådet i at det for mange nemnder, særlig de større, vil være behov for et styre som kan være bindeledd mellom sekretariatet og avtalepartene, vedta budsjetter med mer. Derfor har også, som Forbrukerrådet påpeker, et stort flertall av nemndene et styre. Det er etter departementets oppfatning imidlertid ikke gitt at å ha et styre er hensiktsmessig i alle tilfeller. Nemndene er svært forskjellige i størrelse og omfang, og departementet er av den oppfatningen at man ikke bør stenge for etablering av nye nemnder som ikke ser behovet for å opprette et styre. Etter departementets vurdering vil nemndenes nøytralitet og uavhengighet ivaretas gjennom departementets forslag til krav til nemndenes saksbehandling og organisering. Det bemerkes at avtalepartene uansett bør føre kontroll med nemndenes og sekretariatenes nøytralitet og saksbehandling, uavhengig av om dette skjer via representanter i et styre eller ikke.

Departementet mener at det i utgangspunktet bør overlates til partene i nemndavtalen å ta stilling til om nemnd skal ha et styre. Disse er nærmest til å kjenne de konkrete behovene i den enkelte nemnd. Dersom en nemnd er opprettet i medhold av særlig lov, må eventuelt det ansvarlige departementet ta standpunkt til styrespørsmålet.

Hvis det viser seg å foreligge et generelt behov for å pålegge alle nemnder å ha et styre, bør departementet på et senere tidspunkt kunne stille krav om dette. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å kunne kreve at det opprettes et styre.

Se forslag til ny lov § 18 annet ledd.

11.2 Krav til nemnders sammensetning

11.2.1 Direktivet og utvalgets forslag

Det følger av direktivet at dersom personene med ansvar for klagebehandlingen inngår i et kollegium, skal klageorganet sørge for at kollegiet består av samme antall representanter for forbrukernes interesser og for de næringsdrivendes interesser, jf. artikkel 6 nr. 5.

Utvalget foreslo at nemndene skal ha et likt antall medlemmer fra næringen og fra Forbrukerrådet, eventuelt medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 10 tredje ledd.

11.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet vurderte i høringsnotatet av 08.10.2014 at kravene i direktivet gjelder sammensetningen av nemndmedlemmer og la til grunn at kravene var de samme som ble foreslått av utvalget.

Departementet var enig i utvalgets forslag, men ville ikke stille krav om at representasjonen fra forbrukersiden skulle oppnevnes av Forbrukerrådet. Departementet foreslo at nemndene skal bestå av like mange representanter fra næringen og fra forbrukersiden.

Forbrukerrådet har ingen innvendinger mot forslaget, men presiserer at dersom andre enn Forbrukerrådet skal oppnevne nemndmedlemmer som representerer forbrukerinteressene, må det «foretas en konkret vurdering av om den aktuelle organisasjonen er representativ nok for et bredt spekter av forbrukerinteresser på det gjeldende området».

Forbrukerombudet har et alternativt forslag til nemndsystem der de foreslår at nemndmedlemmene ikke er partsrepresentanter.

11.2.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det stilles krav om at nemndene består av like mange representanter fra forbruker- og næringssiden.

Sammensetningen i nemndene er avgjørende for hvordan de fungerer og partenes tillit til deres arbeid. En nemnd bør derfor i størst mulig grad fremstå som nøytral, samtidig som den bør være sammensatt av representanter for bransjen og forbrukerne. Gjennom bransjerepresentasjon tilføres nemndene nødvendig kompetanse og fagkunnskap på de saksområder som faller inn under nemndenes saksområder. Samtidig bør også nemndene ha representanter som representerer forbrukerne for å bidra til balanse og bredde i sammensetningen. Det er vanlig at en nemnd har like mange representanter fra næringen som fra Forbrukerrådets side.

Departementet er enig med Forbrukerrådet i at dersom andre organisasjoner enn Forbrukerrådet skal oppnevne nemndmedlemmer som representerer forbrukerinteressen, må det foretas en konkret vurdering av om den aktuelle organisasjonen er tilstrekkelig representativ. Etter departementets vurdering er dette ivaretatt gjennom forslaget.

Departementet ønsker å presisere at selv om nemndmedlemmene skal ha særlig innsikt i henholdsvis næringslivs- og forbrukerinteresser, innebærer ikke dette at nemndmedlemmene skal være representanter for partene i saken. Nemndmedlemmene omfattes av kravene til upartiskhet, jf. punkt 9.10.

Om departementets drøftelse av Forbrukerombudets forslag til alternativt nemndsystem, se punkt 3.

Departementet foreslår at kravet følger av loven, og at kravet knyttes opp mot nemndenes beslutningsdyktighet. For at nemnder skal kunne treffer en avgjørelse, må de altså bestå av like mange medlemmer fra næringssiden som fra forbrukersiden.

Se forslag til ny lov § 21 første ledd første punktum.

11.3 Partenes rett til å trekke seg

11.3.1 Direktivet

Dersom klageorganet har til formål å løse en tvist ved at det foreslås en løsning, skal partene etter direktivet ha mulighet til å trekke seg fra klagebehandlingen på ethvert stadium dersom de er utilfredse med måten den forløper eller gjennomføres på, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav a. Partene skal underrettes om denne retten før klagebehandlingen innledes.

Dersom det er fastsatt i nasjonale regler at det er obligatorisk for den næringsdrivende å delta i slike klagebehandlinger, gjelder retten til å trekke seg kun for forbrukeren, jf. bestemmelsens tredje punktum.

11.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet av 08.10.2014 vurderte departementet det slik at kravene i direktivet kun gjelder for meklingsorganer og nemnder som gir rådgivende uttalelser.

Departementet vurderte videre at vilkåret om at partene må være utilfredse med klagebehandlingen, i realiteten innebærer at partene kan trekke saken fra klagebehandling uten å måtte begrunne dette.

Dagens nemndsystem bygger på næringsdrivendes frivillige etterlevelse av nemndenes rådgivende uttalelser. Departementet vurderte direktivets krav slik at dersom en av partene velger å trekke seg, kan nemndene likevel fortsette behandlingen av saken. Dette ble begrunnet med at partene, etter at nemndene har gitt en rådgivende uttalelse, uansett kan velge om de ønsker å følge uttalelsen. Departementet vurderte det slik at nemndene kan velge å fortsette saksbehandlingen, for eksempel dersom den innklagde næringsdrivende har mottatt mange klager mot seg, eller dersom det gjelder en sak av prinsipiell betydning.

Ut over en lovforankring av det som allerede følger av dagens nemndspraksis, innebar departementets forslag at partene skal, i forkant av sekretariatets saksforberedelse og nemndas saksbehandling, informeres om retten til å kunne trekke seg, men at nemndene likevel kan behandle saken.

Norske Inkassobyråers Forening foreslår at det gis en tilsvarende rett til å trekke saken for meklingsorganer.

Forbrukerrådet gir følgende merknader:

«Forbrukerrådet er tilfreds med at det fremgår uttrykkelig av lovteksten at «dersom næringsparten trekker saken, kan nemnda selv avgjøre om saken likevel skal behandles».

Retten til å trekke seg gjelder kun for forbruker, og ikke for næringsdrivende, der næringsdrivende er «rettslig forpliktet til å la tvisteløsningsorganet behandle klager mot seg». Forbrukerrådet forstår begrepet slik at det omfatter de ordningene som er lovpålagt (dvs. Transportklagenemnda og Brukerklagenemnda), men også nemnder hvor deltakelse for næringsdrivende er lovpliktig, for eksempel Pakkereisenemnda. Forbrukerrådet foreslår at departementet klargjør hva som ligger i dette begrepet.»

Advokatforeningen bemerker at ordlyden i lovteksten bør presiseres for å få frem at ikke partene i fellesskap må trekke saken. Dette kan gjøres ved å bytte ut «partene» med «hver av partene».

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler at bestemmelsen er vanskelig å forstå.

11.3.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at hver av partene på ethvert tidspunkt i klagebehandlingen i en nemnd skal ha mulighet til å trekke saken. Departementet har etter en ny vurdering kommet frem til at kravet kun skal gjelde for nemnder som avgir rådgivende uttalelser. Det følger etter departementets vurdering implisitt av meklingsprosessen at dersom en av partene ikke bidrar, vil det ikke være mulig å fortsette meklingen. Det er derfor ikke nødvendig med en lovregulering av dette. Retten til å trekke saken gjelder ikke i nemnder som treffer bindende vedtak.

Retten til å trekke saken gjelder kun for forbruker, og ikke for den næringsdrivende, dersom det etter norsk rett er obligatorisk for næringsdrivende å delta i klagebehandlingen. Klageorganene skal informere partene om denne retten før klagebehandlingen begynner.

Den foreslåtte formuleringen i loven «rettslig forpliktet til å delta i nemndsbehandlingen» omfatter de tilfeller der den næringsdrivende er forpliktet i henhold til norsk rett til å la en nemnd behandle klagen. Dette gjelder uavhengig av om denne forpliktelsen er nedfelt i lov, forskrift eller avtale, eller må innfortolkes i disse rettsgrunnlagene. Departementet antar at de fleste næringsdrivende som er tilknyttet en nemnd vil ha en slik forpliktelse. Dette vil likevel bero på en tolkning av den enkelte bestemmelsen.

Departementet endrer ordlyden ved å fjerne at klageorganet likevel kan behandle saken selv om den næringsdrivende har trukket den. Begrunnelsen er at departementet anser at unntaket fra når en næringsdrivende kan trekke saken, er tilstrekkelig til å regulere dette forholdet. Departementet vil likevel komme tilbake til dette punktet dersom det blir behov for det.

På bakgrunn av innspill fra Advokatforeningen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår departementet å gi bestemmelsen en ny ordlyd.

Se forslag til ny lov § 19.

11.4 Saksbehandling i nemndene

11.4.1 Skriftlighet og partenes møterett

11.4.1.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet regulerer ikke hvorvidt saksbehandlingen skal være skriftlig eller om partene har møterett under behandlingen av saken.

Utvalget foreslo et krav til skriftlighet under saksbehandlingen i nemnda, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 15 annet ledd første punktum.

Utvalget foreslo også at sakene skal behandles for lukkede dører, og at partene ikke skal ha møterett med mindre nemndas vedtekter fastsetter noe annet, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 15 annet ledd annet og tredje punktum.

11.4.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 at utvalgets forslag om krav til skriftlighet ble gjennomført og at partene ikke har møterett med mindre nemndene åpner særskilt for dette i vedtektene.

Advokatforeningen har følgende bemerkninger:

«[Det er] usikkert om skriftlig saksbehandling i nemnd vil tilfredsstille kravene til kontradiksjon i sivile saker. Advokatforeningen mener imidlertid at kravene til kontradiksjon i saksforberedelsen er tilfredsstillende, og er positive til de foreslåtte kravene om rett til innsyn og uttalelse.

Advokatforeningen støtter forslaget om at nemndene selv kan avgjøre at behandlingen ikke skal skje for lukkede dører og at partene har rett til å møte. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med muntlig behandling, og det er derfor viktig at hensynet til kontradiksjon blir ivaretatt ved at muntlig behandling er et alternativ i de tilfellene hvor et slikt behov foreligger.»

11.4.1.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om krav til skriftlighet og at saken skal behandles for lukkede dører.

Det vil være uhensiktsmessig om en nemnd tilbyr muntlig forhandling. En muntlig forhandling vil ikke stå i forhold til et forsvarlig kostnadsnivå for nemndsløsning av forbrukertvister. Det vil i tillegg favorisere parter som har kort vei til nemndas lokaler. Saker som ikke kan løses ved skriftlig behandling, bør derfor som hovedregel overlates til de alminnelige domstolene, herunder forliksrådet. Mange saker vil imidlertid kunne klargjøres for skriftlig nemndsbehandling gjennom at partene gis mulighet til å kommentere klage og tilsvar. På samme måte vil uklarheter som det eventuelt kunne vært behov for å utdype gjennom en muntlig forhandling, avklares under saksforberedelsen.

Forslaget om at saken skal behandles for lukkede dører, utelukker ikke at møter avholdes via telefon- eller videokonferanse.

Departementet vurderer videre at kontradiksjonsprinsippet ivaretas ved nemndsekretariatenes saksforberedelser, jf. punkt 10.2 om utveksling av dokumenter og punkt 10.7 om kontradiksjon.

Departementet opprettholder ikke forslaget i høringsnotatet om å lovfeste at partene ikke skal ha møterett. Dette bør være opp til nemndene selv å avgjøre.

Se forslag til ny lov § 20 første ledd.

11.4.2 Nemnders beslutningsgrunnlag

11.4.2.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet omhandler ikke nemndenes beslutningsgrunnlag.

Utvalget foreslo et krav om at nemndene skal behandle sakene på grunnlag av de opplysninger som er fremkommet under saksforberedelsen, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 15 tredje ledd. Det fremgår videre av forslaget at dersom motparten ikke har kommet med uttalelse i saken, kan nemndene avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen.

11.4.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 at utvalgets forslag ble gjennomført i forskrift og bemerket at dette må ses opp mot kontradiksjonskravet i saksforberedelsen.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

11.4.2.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at nemndene skal behandle sakene på grunnlag av de opplysninger som er fremkommet under saksforberedelsen. Dersom motparten ikke har kommet med uttalelse i en sak, kan nemnda avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Departementet foreslår at kravet reguleres i loven, og ikke i forskrift.

Se forslag til ny lov § 20 annet ledd.

11.4.3 Nemnders beslutningsdyktighet og begrunnelse for avgjørelse

11.4.3.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet regulerer ikke nemndenes beslutningsdyktighet.

Utvalget foreslo et krav om at nemndene skal ha minst tre medlemmer for å være beslutningsdyktige, og at nemndene skal treffe sine vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet skulle nemndenes ledere ha dobbeltstemme. Se utvalgets forslag om ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 15 fjerde ledd.

Utvalget foreslo videre et krav om at avgjørelsene, samt mindretallets syn ved dissens, skal være begrunnet. Etter forslaget skulle avgjørelsene opplyse om de er enstemmige og hvilke medlemmer som eventuelt er uenige i avgjørelsen, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 15 sjette ledd.

11.4.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 at utvalgets forslag ble gjennomført i forskrift.

Norsk ReiselivsForum uttaler at formuleringen kan leses slik at dissenterende nemndmedlemmer skal navngis. Dette mener de er uheldig og kan virke mot sin hensikt. Etter deres vurdering må det være nok å angi partstilhørigheten.

11.4.3.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at nemndene skal ha minst tre medlemmer, inkludert nemndleder, til stede under klagebehandlingen for å være beslutningsdyktig. Kravet må ses i sammenheng med kravet om at nemndene skal bestå av like mange representanter fra nærings- og forbrukersiden når de treffer avgjørelser, jf. punkt 11.2.

Kravet vil gi god balanse mellom de ulike interessegruppene i nemndene ved én representant for bransjen, én fra forbrukersiden og én nøytral leder. Dersom nemndene bare består av tre medlemmer og ett medlem melder forfall til møtet, må nemndene settes med et varamedlem eller møtet må avlyses.

Kravet til at nemndene skal ha minst tre medlemmer «til stede», krever ikke at de er fysisk til stede. Kravet utelukker dermed ikke telefonmøter eller videokonferanser.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at nemndenes vedtak skal treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet skal nemndenes ledere ha dobbeltstemme.

Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at nemndenes avgjørelser, og mindretallets syn ved dissens, skal være begrunnet. Departementet foreslår imidlertid at ordlyden som ble foreslått i høringsnotatet endres i tråd med forslaget fra Norsk ReiselivsForum. Det vil si at det stilles krav om at det opplyses om partstilhørigheten, og ikke navnet til medlemmene som eventuelt er uenig i avgjørelsen.

Departementet foreslår at kravene inntas i loven.

Se forslag til ny lov § 21.

11.5 Delegering av avgjørelses- og avvisningsmyndighet

11.5.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet omtaler ikke delegering av vedtaksmyndighet. Ifølge direktivet kan medlemsstatene etter eget skjønn tillate at klageorganene opprettholder eller innfører saksbehandlingsregler som gjør det mulig for dem å avslå å behandle en bestemt tvist, jf. artikkel 5 nr. 4.

Utvalget foreslo at sekretariatene i nemndvedtektene kan gis myndighet til å avvise en sak og treffe vedtak i saker der det foreligger en fast nemndspraksis eller et vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende sak. Se utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 14 fjerde ledd.

11.5.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 at nemndsekretariatene skal kunne gis kompetanse til å avvise tvister og treffe realitetsavgjørelser i saker der det foreligger en fast nemndspraksis eller et vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende sak. Departementet foreslo i høringsnotatet at avgjørelser fattet av et sekretariat skal kunne påklages til nemnda. Nemndene skulle etter forslaget i høringsnotatet informere partene om klageadgangen i nemndavgjørelsen.

Departementet foreslo også i høringsnotatet at nemndledere og nestledere skulle kunne treffe realitetsavgjørelser i samme utstrekning som sekretariatene.

Forbrukerombudet støtter forslaget om at sekretariatet skal kunne treffe realitetsavgjørelser i visse typer saker. Forbrukerrådet bemerker følgende:

«[Det er] viktig at nemndas sekretariat presiserer skriftlig i avgjørelsen/oversendelsesbrevet at vurderingen er sekretariatets vurdering og samtidig informerer klager om at saken kan bringes inn for nemnda dersom klager er uenig i sekretariatets vurdering. Mange forbrukere er etter Forbrukerrådets erfaring ikke klar over at de kan påklage sekretariatets avgjørelse. Forbrukerrådet foreslår at det oppstilles et krav i § 14 annet ledd om at sekretariatet skal informere partene om at avgjørelsen kan påklages til nemnda.»

Forbrukertvistnemnda ber om at det vurderes om ordet «vedtaksmyndighet» er treffende for nemnder som ikke treffer bindende vedtak, men som avgir rådgivende uttalelser.

Forbrukertvistutvalget, Forbrukerrådet og Brukerklagenemnda er positive til at klageorganet skal kunne organisere avvisningsprosedyren etter egen vurdering.

Brukerklagenemnda legger til grunn at delegering av kompetanse fra nemnda til sekretariat må fastsettes i vedtekter, eventuelt i lov hvis nemnda er opprettet i medhold av lov.

Finansklagenemnda uttaler at bevisvurderinger, forståelse av faktum mv., tilsier at nemnda bør ha selvstendig adgang til å avvise en sak. De uttaler videre at det bør vurderes en lovbestemmelse som regulerer muligheten til å gi nemndleder fullmakt til å ta stilling til avvisning, uten full nemndsbehandling.

11.5.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om delegering av vedtaksmyndighet, med enkelte endringer som følger nedenfor.

Departementet ser fordeler ved at dagens praksis i størst mulig grad videreføres, og at saksbehandlingsreglene gir tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne vurdere hva som er en hensiktsmessig løsning for det enkelte klageorgan. Det er viktig for nemndenes arbeidsbelastning og effektivitet at sekretariatene får selvstendig kompetanse i slike saker.

Departementet er enig med Forbrukerrådet i at det er viktig at forbrukeren mottar informasjon om muligheten til å påklage når sekretariatet treffer en realitetsavgjørelse, og ikke bare når sekretariatet treffer en avgjørelse om avvisning.

Departementet er enig med Forbrukertvistutvalget om at det er mer dekkende å bruke ordet «avgjørelsesmyndighet» når det gjelder delegering av kompetanse til sekretariatene.

Departementet er også enig med Finansklagenemnda i at nemndledere skal kunne gis fullmakt til å ta stilling til avvisning.

Departementet anser det som hensiktsmessig at muligheten for lederne og sekretariatene til å kunne treffe avvisnings- og realitetsavgjørelser, reguleres likt i en felles bestemmelse.

Nemndene kan etter forslaget beslutte at ledere eller sekretariatene kan treffe realitetsavgjørelse og/eller avgjørelser om å avvise saker. Bestemmelsen regulerer ikke hvilken form beslutningen skal ha, men det vil fremgå av forskriftskravene til nemndenes vedtekter at en slik delegering må vedtektsfestes, jf. forskriftshjemmelen i § 5 annet ledd.

Etter forslaget skal partene kunne klage til nemndene på slike avgjørelser truffet av en nemndleder eller sekretariatet. Departementet foreslår at partene skal informeres om klageretten.

Nemndene kan fastsette i vedtektene en frist for nemndenes behandling av klage på avgjørelse tatt av en leder eller sekretariatet. Det presiseres at nemndenes behandling av slike klager må tilfredsstille kravene til rask og effektiv klagebehandling, jf. direktivets formålsbestemmelse i artikkel 1.

Bestemmelsens ordlyd inkluderer ikke lenger nestledere i nemndene. Dette skal likevel ikke medføre noen realitetsforskjell i forhold til departementets forslag i høringsnotatet. Begrepet «leder» er ment å inkludere nestleder. Videre vil større nemnder kunne ha flere ledere som kan gis denne kompetansen.

Se forslag til ny lov § 22.

11.6 Rettskraftige vedtak

11.6.1 Direktivet og utvalgets forslag

Direktivet legger opp til at nemnder enten kan treffe rådgivende uttalelser eller bindende vedtak. Direktivet omtaler imidlertid ikke hvilke nemnder som skal eller bør treffe rådgivende uttalelser og hvilke som skal og bør treffe bindende vedtak.

Utvalget foreslo at nemndenes vedtekter skal kunne fastsette at deres avgjørelser skal ha samme virkning som en rettskraftig dom og om disse skal kunne fullbyrdes etter reglene for dommer, jf. utvalgets forslag til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister § 16 første ledd første punktum. Klagen skal i så fall forkynnes for motparten som gis adgang til å uttale seg innen en rimelig frist, jf. § 16 første ledd, jf. § 5 første ledd. Vedtaket skal forkynnes for partene som samtidig gjøres kjent med vedtakets virkning og adgangen til å bringe saken inn for tingretten, jf. § 16 første ledd, jf. § 7 fjerde ledd. Videre kan vedtak som avgjør sakens realitet, overprøves ved søksmål for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 9 og 10, jf. § 16, jf. § 8. Etter utvalgets forslag skal fristen for å inngi stevning være én måned etter at vedtaket er forkynt for parten. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter tvisteloven kapittel 16. Etter § 8 annet ledd skal vedtak som ikke blir brakt inn for tingretten, få virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Utvalget foreslo videre at reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 skulle gjelde tilsvarende så langt de passer, jf. § 8 tredje ledd.

11.6.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Departementet fulgte i høringsnotatet av 08.10.2014 ikke opp utvalgets forslag om at nemndene kan regulere i vedtektene om de skal treffe rettskraftige vedtak. Departementet vurderte at det vil være hensiktsmessig å se an hvilken virkning det nye regelverket vil få for nemndenes utvikling, og etterlevelsen av nemndenes rådgivende uttalelser, før det på et senere tidspunkt kan vurderes om det er nødvendig å gjennomføre en lovhjemmel for rettskraftige vedtak. Etter hva departementet er kjent med, er etterlevelsen av nemndenes rådgivende uttalelser jevnt over høy i dag.

Der hvor det er aktuelt, kan en nemnds adgang til å avsi rettskraftige vedtak eventuelt reguleres gjennom spesiallovgivningen. Det vises til Samferdselsdepartementets alminnelige høring i perioden 30.05.2014 – 01.09.2014 om endringer i vegtrafikkloven for etablering av en ny parkeringsklageordning, hvor det foreslås at nemnda skal kunne treffe rettskraftige avgjørelser.

Advokatforeningen uttaler at:

«[Det bør] gis retningslinjer for om nemnda skal avsi rådgivende uttalelser eller treffe bindende vedtak. Uklarhet om nemnda skal avsi rådgivende uttalelser eller bindende vedtak skaper manglende rettssikkerhet og forutberegnelighet. Slik det fremgår av høringsnotatet ønsker departementet at dette skal vurderes løpende sammen med nemndas utvikling og om uttalelsene etterleves av bransjen. Advokatforeningen mener at denne uklarheten kan skape ringvirkninger på andre områder i loven, og det bør derfor klarlegges hvilken kompetanse nemnda skal ha. Av hensyn til rettssikkerheten fremstår det som klart at forbrukeren og en næringsdrivende må vite hvilken kompetanse nemnda har, før det tas et valg om å klage inn tvisten.»

Forbrukerombudet foreslår et alternativt nemndsystem, «Forbrukerklagenemnda», der vedtak fra denne nemnda har retts- og tvangskraft.

Forbrukerrådet ønsker at det innføres retts- og tvangskraftvirkninger tilsvarende utvalgets forslag i NOU 2010: 11.

11.6.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om ikke å regulere nemndsavgjørelsenes retts- og tvangskraft i lovforslaget. En nemnds kompetanse til å treffe bindende vedtak med retts- og tvangskraft, må således fastsettes i spesiallovgivning.

Ingen av nemndene som har mottatt forslaget på høring har foreslått at det skal gis en generell hjemmel for nemnder til å avsi bindende vedtak. Som nevnt i høringsnotatet er departementets oppfatning at nemndavgjørelsene stort sett etterleves til tross for at det er frivillig. Dette kan ha sammenheng med at det er seriøse aktører som er parter i nemndavtalene, og at internjustisen i bransjeorganisasjonene sikrer at nemndenes avgjørelser respekteres. Der det vurderes å være et behov for bindende avgjørelser, kan dette innføres i spesiallovgivningen, slik som eksempelvis er tilfellet for Forbrukertvistutvalget og er foreslått for Parkeringsklagenemnda.

Departementet mener derfor at det ikke er behov for å regulere nemndsvedtakenes bindende virkning. Departementet ser heller ikke behovet for å gi retningslinjer for om nemndene skal kunne avsi bindende avgjørelser eller ikke. Dette må vurderes konkret for den enkelte nemnd.