8 Godkjenningsordningen
8.1 Vedkommende myndighet og kontaktpunkt
8.1.1 Direktivet
Ifølge direktivet skal medlemsstatene utpeke én eller flere vedkommende myndigheter, jf. artikkel 18 nr. 1.
Vedkommende myndigheter skal vurdere om klageorganene som søker offentlig godkjenning, oppfyller direktivets minimumskrav og eventuelle supplerende krav etter nasjonal rett, jf. artikkel 19 og 20. Grunnlaget for vurderingen er informasjon fra klageorganene som søker om godkjenning. Kravene til hvilken informasjon og dokumentasjon som skal gis, framgår av artikkel 19. Se også punkt 7.2.
Vedkommende myndigheter skal melde inn (notifisere) til EU-kommisjonen en liste over kvalifiserte klageorganer på forbrukerområdet. Endringer i listen skal meddeles EU-kommisjonen fortløpende, jf. artikkel 20 nr. 2. Dersom medlemsstaten peker ut mer enn én vedkommende myndighet, skal en av disse oppnevnes som felles kontaktpunkt, jf. artikkel 18 nr. 1. Det er i så fall kontaktpunktet som skal være ansvarlig for å sende inn listen til EU-kommisjonen, jf. artikkel 20 nr. 3.
En liste over innmeldte klageorganer skal gjøres tilgjengelig på vedkommende myndigheters nettside via en lenke til EU-kommisjonens nettside. EU-kommisjonens nettside gir oversikt over alle klageorganer i EØS-området som oppfyller direktivets krav. Vedkommende myndigheter skal gjøre listen offentlig tilgjengelig på et varig medium. Se artikkel 20 nr. 5, jf. nr. 4.
Vedkommende myndighet skal også kontakte godkjente klageorganer som ikke lenger oppfyller kravene etter direktivet og nasjonale bestemmelser. Dette kan for eksempel gjøres på bakgrunn av endringer i klageorganets virksomhet som klageorganene etter artikkel 19 nr. 1 annet ledd skal underrette vedkommende myndighet om, eller på grunn av rapporteringene fra klageorganene etter artikkel 19 nr. 3. Det stilles ikke krav til ytterligere kontroll fra vedkommende myndighet utover dette.
Vedkommende myndighet skal underrette klageorganet om hvilke krav det ikke oppfyller, og gi klageorganet en frist på tre måneder til å rette forholdet. Vedkommende myndighet skal trekke godkjenningen tilbake dersom klageorganet ikke innen denne fristen gjør nødvendige endringer for å oppfylle kravene. Den nasjonale listen over innmeldte klageorganer skal deretter ajourføres uten unødig opphold, og relevante opplysninger skal oversendes EU-kommisjonen. Se artikkel 20 nr. 2 fjerde ledd.
Ifølge direktivet skal vedkommende myndighet, eller kontaktpunktet, senest 9. juli 2018, og deretter hvert fjerde år, offentliggjøre en rapport om de innmeldte klageorganenes utvikling og virkeområde, jf. artikkel 20 nr. 6. Rapporten skal også sendes til EU-kommisjonen. Rapporten skal inneholde informasjon om klageorganenes beste praksis, mangler som hindrer klageorganene i å fungere etter hensikten i forbindelse med både nasjonale og tverrnasjonale tvister (underbygget med statistiske data), og eventuelle forslag til hvordan klageorganene kan fungere bedre, jf. artikkel 20 nr. 6 bokstavene a – c. EU-kommisjonen skal lage en oversikt over oppnevnte vedkommende myndigheter samt eventuelle kontaktpunkter. Oversikten skal publiseres i The Official Journal of the European Union, jf. artikkel 18 nr. 2.
8.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
I høringsnotatet av 08.10.2014, som ble sendt ut før det forelå en norsk oversettelse av direktivet, ble «vedkommende myndighet» omtalt som «kompetent myndighet, i form av godkjennings- og tilsynsmyndighet». Det ble foreslått at kompetent myndighet, i form av godkjennings- og tilsynsmyndighet for klageorganer, legges til Kongen. Det ble videre skissert at myndigheten kan delegeres til ett eller flere departementer. Det ble også foreslått en hjemmel for Kongen til å oppnevne ett kontaktpunkt for godkjennings- og tilsynsmyndigheter. Kontaktpunktet ble foreslått lagt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som ansvarlig departementet for gjennomføringen av direktivet og forordningen.
Forbrukerrådet gir sin støtte til forslagene om kompetente myndigheter og kontaktpunkt. Samferdselsdepartementet mener det må gå klarere frem av lovbestemmelsen om notifisering (innmelding) hvilke organer som kan rapporteres til kontaktpunktet. For øvrig har ingen høringsinstanser hatt merknader til dette.
8.1.3 Departementets vurdering
Etter en nærmere vurdering foreslås det at oppgavene som direktivet legger til «vedkommende myndighet» legges til departementet direkte.
Dette innebærer at søknader om godkjenning etter loven skal rettes til og behandles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, dersom ikke annet er bestemt.
Departementet skal videre kontakte godkjente klageorganer som ikke lenger oppfyller kravene etter loven, og tilbakekalle godkjenningen dersom klageorganet ikke innen gitt frist har gjort nødvendige endringer for å oppfylle kravene. Dette kan for eksempel gjøres på bakgrunn av endringer i klageorganets virksomhet som klageorganene skal underrette vedkommende myndighet om, eller på bakgrunn av rapporteringene fra klageorganene. Det stilles ikke krav til ytterligere kontroll fra vedkommende myndighet utover dette. Det kan imidlertid også være aktuelt å følge opp eventuelle henvendelser om klageorganers brudd på lov om klageorganer for forbrukersaker fra for eksempel forbrukere eller næringsdrivende.
Både avtalebaserte og lovpålagte klageorganer skal kunne meldes inn til EFTA-statenes faste komité for oppføring på EU-kommisjonens liste over klageorganer som fyller direktivets krav. Lovpålagte klageorganer, som Transportklagenemnda og Brukerklagenemnda, skal imidlertid ikke søke om godkjenning, siden disse er opprettet og regulert i spesiallovgivning. Myndighetene som er ansvarlige for reguleringen av lovpålagte nemnder, skal sørge for at regelverket er i samsvar med direktivets minimumskrav og at klageorganene følger kravene. Dette tilsier at det er behov for et koordinerende kontaktpunkt. Kontaktpunktet skal motta godkjenninger fra vedkommende myndigheter og rapporter/meldinger om lovpålagte organer for innmelding. Kontaktpunktet skal videre fortløpende rapportere til EFTAs faste komité om forhold som medfører behov for endringer i listen over klageorganer. Departementet vil, som foreslått i høringen, legge opp til at også rollen som kontaktpunkt legges til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har imidlertid gått bort fra å regulere kontaktpunkt i loven. Utpeking av kontaktpunkt, og innmelding av dette til EFTA-statenes faste komité, vil være et rent administrativt forhold mellom myndighetene.
Oppføringen av klageorganene på EU-kommisjonens liste over klageorganer som fyller direktivets krav, og følgende rapporteringer fra kontaktpunktet til EFTAs faste komité om klageorganene, vil først bli aktuelt når rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen, jf. punkt 2.3.4.
Departementets oppgaver som «vedkommende myndighet» følger av forslag til ny lov §§ 3, 10 og 27.
8.2 Søknad om godkjenning
8.2.1 Direktivet
Ifølge direktivet skal vedkommende myndighet vurdere om klageorganer som søker godkjenning, faller inn under direktivets virkeområde, og om disse oppfyller kravene etter direktivets kapittel 2 og de nasjonale gjennomføringsbestemmelsene, jf. artikkel 20 nr. 1. Myndighetene skal også vurdere nasjonale bestemmelser som går utover direktivets krav.
Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av opplysningene som gis til vedkommende myndighet ved søknad. Det følger av direktivets artikkel 19 nr. 1 at følgende informasjon skal gis:
navn, kontaktopplysninger og nettstedsadresse (bokstav a),
oppbygning og finansiering, inkludert informasjon om hvem som er ansvarlig for klagebehandlingen, deres godtgjørelse, ansettelsesvilkår og hvem de er ansatt av (bokstav b),
saksbehandlingsregler (bokstav c),
eventuelle saksbehandlingsgebyr (bokstav d),
gjennomsnittlig saksbehandlingstid (bokstav e),
hvilke språk klagen kan inngis på, og hvilke språk som blir benyttet under saksbehandlingen (bokstav f),
virkeområdet for klageorganets saksbehandling (bokstav g),
med hvilke begrunnelser klageorganet kan avslå å behandle en bestemt tvist, jf. direktivets artikkel 5 fjerde ledd (avvisningsgrunner) (bokstav h),
en begrunnet vurdering fra klageorganet om det er omfattet av direktivets anvendelsesområde og om det oppfyller kravene som følger i direktivets kapittel 2 (bokstav i).
8.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 en bestemmelse om at klageorganene som søker godkjenning, må legge frem for godkjenningsmyndigheten dokumentasjon på at organet oppfyller vilkårene som følger av loven. Hvilke opplysninger som skal oppgis ved søknad, ble foreslått regulert i forskrift. Det ble videre foreslått å gi nærmere bestemmelser i forskrift om rapporterings- og meldingsplikt for godkjente organer.
Forbrukerrådet skriver i sin høringsuttalelse at:
«[…] Det er ikke nærmere begrunnet i høringsnotatet hvorfor de lovpålagte nemnder, for å kunne notifiseres, kun behøver å oppfylle direktivets minstekrav. De lovbaserte nemndene har allerede vedtekter som går lenger enn direktivets krav og Forbrukerrådet tar for gitt at kravene til disse nemndene ikke vil bli svekket i forbindelse med gjennomføringen av direktivet»
For øvrig har ingen høringsinstanser hatt merknader til dette.
8.2.3 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, men med en justering av forskriftshjemmelen i § 3 annet ledd. Departementet mener det vil være hensiktsmessig å kunne gi nærmere regler om i hvilken form opplysningene skal kunne gis, herunder krav til skriftlighet. Innhentingen av opplysningene bør også skje på en enklest mulig måte og som legger til rette for likebehandling av klageorganene under søknadsbehandlingen. Departementet vil vurdere om det skal utarbeides et standardisert skjema for dette formål.
Nemnder og meklingsorganer som behandler forbrukertvister, kan søke om godkjenning for å bli del av det offentlige klagebehandlingstilbudet på forbrukerområdet. Klageorganene vil bli holdt orientert blant annet om hvilke myndigheter det skal søkes til og på hvilken måte, samt søknadsfrister, hvilke krav som stilles for godkjenning og nærmere om hvilken informasjon som skal gis ved søknad.
Når det gjelder hvilke krav som skal gjelde for lovpålagte nemnder, vil dette reguleres ulikt, men slik at direktivets minstekrav må oppfylles. Det vil være opp til ansvarlig administrative myndighet å vurdere en eventuell videre regulering for den enkelte nemnd. Samferdselsdepartementet vil legge opp til at det i reguleringen for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon henvises til lov om klageorganer for forbrukersaker og de krav som følger av denne, jf. punkt 20.2.6. Etter lovforslaget her vil det samme gjelde for Pakkereisenemnda, Finansklagenemnda, Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, El-klagenemnda og Boligtvistnemnda. For andre nemnder kan det vurderes som mest hensiktsmessig med regulering utelukkende i særlovgivningen. Dette gjelder blant annet for Transportklagenemnda. Det vises for øvrig til punkt 8.1 om innmelding av lovpålagte nemnder.
Se forslag til ny lov § 3 første og annet ledd.
8.3 Overgang til ny godkjenningsordning
Ny lov om klageorganer for forbrukersaker vil regulere krav som nemnder og meklingsorganer må oppfylle for å bli godkjent og meldt til EFTAs faste komité for oppføring på EU-kommisjonens offisielle liste. For enkelte nemnder foreligger det etter gjeldende rett nasjonale offentlige godkjenninger. Dette gjelder for Finansklagenemndene, Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeklingstjenester, El-klagenemnda, Pakkereisenemnda og Boligtvistnemnda. Felles for godkjenningsordningene er at nemndene gis rettsvirkninger etter særlovgivningen ved oppnådd godkjenning. Ingen av godkjenningsordningene er tidsbestemte. Det vises til punkt 20.2 for nærmere omtale av de enkelte nemnder og reguleringen av disse.
Forholdet mellom gjeldende godkjenningsordninger og ny ordning etter lov om klageorganer for forbrukersaker må vurderes, herunder om det er hensiktsmessig med parallelle ordninger.
Norges innmelding av godkjente klageorganer til EFTAs faste komité for å bli oppført på EU-kommisjonens liste over europeiske klageorganer som fyller direktivets krav, forutsetter at rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen. Det ventes at rettsaktene vil bli innlemmet i løpet av høsten 2015/vinteren 2016. For mer om innlemmelsen av rettsaktene i EØS-avtalen, se punkt 2.3.4.
8.3.1 Departementets forslag i høringsnotatene og høringsinstansenes syn
Departementet skisserte i høringsnotatet av 08.10.2014 følgende alternative overgangsordninger mellom gjeldende godkjenninger og godkjenninger for nemnder gitt etter ny lov:
At det fastsettes en sluttdato slik at nemnder som ikke søker eller oppnår ny godkjenning innen en fastsatt dato, vil kunne videreføres, men uten rettsvirkninger,
At det ikke fastsettes en sluttdato slik at gjeldende godkjenning virker inntil videre, med rettsvirkninger. Nemnder som ikke søker eller ikke oppnår godkjenning etter ny lov kan fungere videre slik den er.
Departementet ba særskilt om høringsinstansenes syn på om det bør settes en sluttdato og eventuelt når denne bør settes. Det var også ønskelig med innspill på andre måter å legge opp en overgangsordning på. I høringsnotatet til endringer i spesiallovgivningen av 15.01.2015, ble forslagene om overgangsordning referert fra høringsnotatet til ny lov om klageorganer for forbrukersaker, og høringsinstansene ble bedt om å gi uttalelse også i denne sammenheng.
Av høringsinstansene som har uttalt seg om dette, er synspunktet gjennomgående at det bør settes en sluttdato, men slik at nemndene gis rimelig tid til å tilpasse seg nytt regelverk. De som har uttalt seg er Eiendom Norge, Finansklagenemnda, Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, Hovedorganisasjonen Virke, Jussformidlingen i Bergen, Norges Automobil-Forbund, Norske Inkassobyråers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon.
Forbrukertvistutvalget uttaler:
«En frist på ett år etter den nye loven er trådt i kraft, bør være tilstrekkelig. Hvis godkjenning ikke er søkt eller ikke innvilget innen en slik frist, bør rettsvirkninger av eksisterende godkjenning falle bort. Klage- og tvisteløsningstilbudet på forbrukerområdet bør fremstå som så enkelt som mulig, og parallelle godkjenningsordninger bør unngås».
Næringslivets Hovedorganisasjon er enig i at det bør etableres en overgangsordning. Av hensyn til at det kan være enkelte nemnder som ikke ser seg tjent med å bli en del av det nye klagebehandlingssystemet, mener Næringslivets Hovedorganisasjon at ordningen ikke bør gjøres tidsbegrenset, men stå åpen på ubestemt tid for de nemnder som av ulike årsaker ønsker å innlemmes i nytt system på et senere tidspunkt.
8.3.2 Departementets vurdering
Departementet er av det syn at flere parallelle offentlige godkjenningsordninger for klageorganer bør unngås, og at det derfor bør etableres overgangsordninger mellom godkjenningen som allerede er gitt, og ny offentlig godkjenning. Overgangsordningene bør sikre at godkjenningsordningene ikke overlapper, samt sette skjæringspunktet for når en innkommet sak skal behandles etter ny eller tidligere godkjenning og regelverk. Det kan også vurderes om det skal settes en endelig sluttdato for når gjeldende godkjenninger utløper, for slik å sikre fremdrift i klageorganenes søknadsprosesser.
Reguleringen av dette kan imidlertid gjøres på ulike måter, og bør tilpasses den enkelte nemnd og særreguleringen som følger denne. Blant annet har flere nemnder et videre virkeområde enn ny lov om klageorganer for forbrukersaker, som må tas i betrakting ved utformingen. Dette tilsier at det ikke bør formuleres en generell overgangsbestemmelse i ny lov om klageorganer for forbrukersaker.
Det foreslås derfor at departementet kan gi nærmere overgangsregler. Departementet vil ta stilling til utforming, herunder eventuelle sluttdatoer, i forbindelse med sanksjonering av loven. Med «departementet» menes i denne sammenheng fagdepartementene som er administrativt ansvarlig for særregelverk som regulerer nemndenes gjeldende godkjenning.
Se forslag til ny lov § 29 annet ledd.
8.4 Rapporterings- og opplysningsplikt for godkjente klageorganer
8.4.1 Direktivet
Ifølge direktivet skal klageorganene uten unødig opphold opplyse vedkommende myndighet om eventuelle endringer som oppstår i de forhold som det skal informeres om etter artikkel 19 nr. 1, jf. nr. 1 annet ledd (meldeplikt).
Direktivet pålegger ikke klageorganene rapporteringsplikt ved forespørsel fra myndighetene.
8.4.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Det ble i høringsnotatet av 08.10.2014 foreslått i forskrift å gi bestemmelser om meldingsplikt for godkjente klageorganer. Departementet foreslo en forskriftsregulering for å pålegge klageorganer uten unødig opphold å melde fra om endrede forhold knyttet til opplysningene som ble gitt ved søknad.
Det ble videre foreslått en hjemmel slik at vedkommende myndighet kan innhente informasjon til enhver tid fra klageorganene. Formålet er å løpende kunne vurdere klageorganenes oppfyllelse av lovens krav.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.
8.4.3 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget om meldeplikten i høringsnotatet. Etter en fornyet vurdering mener departementet imidlertid at en slik plikt bør fremgå direkte av loven, og ikke i forskrift. Plikten påhviler klageorganer som er godkjent. Meldeplikten foreslås derfor regulert i sammenheng med rapporteringsbestemmelser til departementet. Opplysningene som gis ved søknad i henhold til artikkel 19 nr. 1 skal i all hovedsak fremgå på listen over innmeldte klageorganer.
Myndighetene er pålagt å holde listen à jour både over hvilke klageorganer som til enhver tid er innmeldt og opplysningene som gjelder klageorganene på lista. Dette innebærer at terskelen for når meldeplikten for klageorganene inntrer ved endring er lav. Hvilke opplysninger som skal gis, er omhandlet i punkt 8.2. Dette er i stor grad faktiske opplysninger om klageorganets organisering og saksbehandling, noe som tilsier at det vil være lite rom for vurdering for klageorganene med tanke på når melding skal gis ved endring. Det kan for øvrig tenkes eksempler på endringer som klageorganet vurderer å være av en art eller betydning som ikke utløser meldeplikt. Dette kan for eksempel være knyttet til mindre justeringer av saksbehandlingsreglene.
Departementet opprettholder også forslaget i høringsnotatet om rapporteringsplikt ved forespørsel fra departementet, og at klageorganet «til enhver tid» plikter å gi informasjon.
Som en sikkerhetsventil av hensyn til et effektivt tilsyn med godkjenningsordningen bør departementet ha mulighet til selv å kreve nødvendige opplysninger fra klageorganene, som virker ved siden av meldeplikten og årlig rapportering. Dersom det kommer klager til myndighetene om for eksempel et klageorgans inhabilitet, saksbehandlingstid, nøytralitet eller avvisningsgrunnlag, som klageorganet selv ikke har meldt fra om, vil det være hensiktsmessig at myndighetene har mulighet til på eget initiativ å undersøke forholdene innen rimelig tid, og ikke måtte avvente neste årsrapportering. Det foreslås at departementet kan sette tidsfrister for når opplysningene skal gis.
Se forslag til ny lov § 9.
8.5 Sanksjon mot klageorganer som ikke lenger oppfyller kravene
8.5.1 Direktivet
Direktivets artikkel 20 nr. 2 tredje ledd regulerer de tilfeller et klageorgan ikke lenger oppfyller kravene etter direktivets kapittel 2, de nasjonale bestemmelser som gjennomfører disse, eller nasjonale bestemmelser som går lenger enn kravene i direktivet. I disse tilfeller skal vedkommende myndighet informere det aktuelle klageorgan om hvilke krav de ikke oppfyller, med en anmodning om å foreta endringer for å oppfylle kravet uten unødig opphold.
Dersom klageorganet fortsatt ikke oppfyller kravet tre måneder etter anmodningen, skal vedkommende myndighet fjerne organet fra listen etter artikkel 20 nr. 2 første ledd. Listen skal oppdateres uten ugrunnet opphold, og opplysningene om endringene skal meldes til EU-kommisjonen.
8.5.2 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2014 at direktivets bestemmelse om manglende oppfyllelse av minimumskravene i direktivet og den nasjonale gjennomføringen, ble gjennomført i lovens § 7. Departementet foreslo en bestemmelse i samsvar med direktivets krav, og at klageorganenes frist for retting ble til 3 måneder.
Av høringsinstansene var det kun Jussformidlingen i Bergen som hadde merknad til dette forslaget, hvor det uttales:
«Jussformidlingen er av den oppfatning at det bør være klare regler for hva som skjer dersom et organ mister sin godkjenning. Det er viktig med klare regler for hva som skjer med saker som allerede er klaget inn for organet, for å sikre forutberegnelighet for forbrukerne, og for å sikre at de er klar over hva de skal foreta seg videre. Det er eksempelvis vesentlig å vite om saken automatisk blir overført til Forbrukertvistutvalget, om den vil behandles uten rettsvirkninger i samme organ, eller om en da i alle fall har mulighet til å trekke saken. Vi er av den oppfatning at dette ikke er klart nok angitt i loven, og at dette helst bør gjøres der eller i lovens forarbeider.»
8.5.3 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Departementet foreslår at klageorganet mister sin godkjenning dersom organet, etter en advarsel fra departementet om hvilket krav som ikke er oppfylt og en tre måneders frist til å oppfylle kravet, fortsatt ikke oppfyller kravene etter direktivets kapittel II, de nasjonale bestemmelser som gjennomfører disse, eller de nasjonale bestemmelser som går lenger enn hva som direktivet krever.
Bortfall av godkjenning kan forekomme på bakgrunn av avvik knyttet til samtlige av kravene som stilles for klageorganene i loven. For eksempel kan det forekomme at et organ opplever en økning i sakstilfanget som det ikke greier å håndtere uten å gå utover kravet til saksbehandlingstid. Virkningen av at en godkjenning trekkes tilbake vil være at klageorganet skal fjernes fra den nasjonale og EU-kommisjonens liste over innmeldte klageorganer som oppfyller direktivets krav, og videre at rettsvirkningene etter loven faller bort. Det vil være opp til klageorganets besluttende part(er) å ta stilling til om det skal videreføres uten godkjenning. Etter lovforslaget § 23, vil Forbrukerrådets mekling tre inn som innmeldt tilbud for forbrukersaker som omfattes av vedkommende klageorgans virkeområde.
Klageorganet vil til enhver tid kunne rette forholdet og på nytt søke godkjenning.
Departementet er enig med Jussformidlingen i Bergen i at det for forbruker, men også for næringsparten, er viktig med forutberegnelighet for sakens videre prosess dersom klageorganet mister sin godkjenning før saken er ferdig behandlet. Partene bør for det første opplyses om at godkjenningen er falt bort, og virkningen av dette, herunder muligheten for å trekke saken. Ettersom det vil være opp til det enkelte klageorgan å beslutte hvorvidt det skal videreføres, uten rettsvirkninger, eller avvikles, vil organet selv være nærmest til å ivareta dette på best mulig måte. Til dette kommer at det kun er klageorganet som har oversikt over innkomne saker og partene, slik at andre aktører, for eksempel kompetent myndighet, vanskelig kan nå ut med informasjon på samme måte. Uavhengig av om klageorganet skal videreføres eller ikke, bør det informeres om at saken kan bringes inn for Forbrukerrådet. Departementet foreslår på denne bakgrunn en informasjonsbestemmelse overfor klageorganene i bestemmelsen om tilbakekall av godkjenningen, i nytt tredje ledd.
Se forslag til ny lov § 10.
8.6 Endring i kravene for godkjenning – virkning for godkjente klageorganer
8.6.1 Departementets forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo i høringsnotatet av 08.10.2015 en bestemmelse om at dersom det gjøres endringer i krav som ligger til grunn for godkjenningen, skal endringene også gjelde for nemnder og meklingsorganer som allerede er godkjent. Departementet foreslo også en hjemmel for at vedkommende myndighet kunne innhente dokumentasjon fra klageorganet på at nye krav er oppfylt.
Dette forholdet er ikke regulert i direktivet.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.
8.6.2 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at endringer i krav som ligger til grunn for godkjenning av klageorganer, vil også gjelde for klageorganer som allerede er godkjent. Klageorganer som allerede er blitt godkjent etter loven, må derfor ved endringer i krav i lov eller forskrift, gjøre nødvendige endringer i sin virksomhet for å oppfylle endrede krav. Det samme gjelder for eventuelle nye krav. Hvis ikke, vil klageorganet kunne miste godkjenningen sin, jf. punkt 8.5 om sanksjoner mot klageorganer som ikke lenger oppfyller kravene.
Utviklingen og oppfølgingen av klagebehandlingstilbudet kan medføre behov for fremtidige endringer av reguleringen for klageorganene. Det kan vedtas nye regler for EØS-området som skal gjennomføres, eller det kan bli behov for å foreslå nye nasjonale krav.
I den grad endringene kommer som en konsekvens av nye minimumsregler for EØS-området, vil gjennomføringen få virkning for både godkjente og rapporterte (lovpålagte) klageorganer. For det tilfellet at det foreslås nasjonale krav ut over minimumskravene i direktivet, må det enkelte ansvarlige departementet foreta en vurdering om kravene også skal foreslås innført for klageorganer som rapporteres uten en godkjenning etter ny lov om klageorganer for forbrukersaker.
Departementet har på nytt vurdert forslaget om hjemmel for myndighetenes innhenting av dokumentasjon fra klageorganene om oppfyllelse av nye krav. Behovet for en slik hjemmel må anses som dekket gjennom forslag til opplysningspliktbestemmelse i § 9. På denne bakgrunn går departementet ikke videre med forslaget i høringsnotatet på dette punkt.
Dersom et klageorgan ikke oppfyller endrede eller nye krav, vil det legges til grunn tilsvarende prosedyre som når et klageorgan ikke lenger oppfyller kravene i loven, jf. punkt 8.5.
Se forslag til ny lov § 3 og 9.