3 Skjermingstillegg til tidlegare mottakarar av uføretrygd

Av folketrygdlova § 19-9 a følger det at uføre alderspensjonistar fødd i åra 1944–1953 skal få eit livsvarig tillegg til alderspensjonen som skjermar for delar av verknaden av levealdersjusteringa. Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at skjermingsordninga blir utvida til også å omfatte uføre fødd i åra 1954–1962. Bakgrunnen for forslaget er pensjonsavtalen av 14. mars 2024 mellom regjeringspartia og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Avtalepartane er samde om at uføre alderspensjonistar i dei aktuelle årskulla skal få eit tillegg i alderspensjon opptent etter gammal oppteningsmodell med same sats som årskullet 1953.

Personar som får uføretrygd, tener opp pensjonsrettar på grunnlag av ei antatt inntekt. Denne blir fastsett på same måte som berekningsgrunnlaget for uføretrygda. For personar fødd til og med 1953 gjeld oppteningsreglane i gammal alderspensjon, der uføre får godskrive pensjonsopptening til og med kalenderåret ein fyller 66 år. Frå og med 1954-kullet blir gamle oppteningsreglar fasa ut. 1954-kullet får ni tidelar av samla pensjon berekna med gamle oppteningsreglar, og ein tidel frå nye oppteningsreglar. Nye oppteningsreglar gjeld fullt ut frå og med 1963-kullet. Med nye oppteningsreglar gir uføretrygd pensjonsopptening med utgangspunkt i berekningsgrunnlaget for uføretrygda, men berre til og med kalenderåret ein fyller 61 år. Personar som får uføretrygd har overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.

Av folketrygdlova § 19-9 a følger det at personar fødd i åra 1944–1953 som får uføretrygd ved fylte 67 år, skal få eit livsvarig tillegg til alderspensjonen som skjermar for 0,25 prosentpoeng av verknaden av levealdersjustering etter folketrygdlova § 19-6. Ved gradert uføretrygd blir tillegget redusert forholdsmessig.

I forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden er det fastsett nærmare føresegner om fastsetting av skjermingstillegget. Det følger av forskrifta at fullt skjermingstillegg kjem fram ved at pensjonen ved 67 år (basispensjonen etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9) blir multiplisert med ein prosentsats og så dividert med forholdstalet til vedkommande ved 67 år. Av forskrifta kjem det fram at prosentsatsen for berekning av skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet, 2,01 for 1951-kullet, 2,27 for 1952-kullet og 2,52 for 1953-kullet. For dei årskulla som er omfatta, inneber skjerminga at verknaden av levealdersjustering om lag blir halvert.

Størrelsen på skjermingstillegget vil variera med størrelsen på pensjonen og med årskull. Tillegget vil vere høgare for yngre enn for eldre årskull. I 2023 var gjennomsnittleg, årleg skjermingstillegg per mottakar, alle årskull sett under eitt, om lag 3800 kroner. For årskullet 1953 var gjennomsnittleg, årleg skjermingstillegg om lag 6900 kroner.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslår regjeringa ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta til pensjonssystemet. Tre sentrale forslag er

• ein gradvis auke av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar (helserelaterte ytingar, dagpengar mv.) for personar fødde i 1964 og seinare, i takt med auken i forventa levealder

• lønnsregulering av minstesatsane i alderspensjon, kombinert med at løpande pensjonar blir regulerte med eit gjennomsnitt av lønns- og prisauke

• auka pensjon til uføre i yngre årskull gjennom auka alder for opptening og overgang til alderspensjon for personar som får uføretrygd

Arbeids- og sosialkomiteen leverte si innstilling Innst. 233 S (2023–2024) 14. mars 2024. Med innstillinga følgde ein avtale mellom regjeringspartia og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Avtalepartane stiller seg bak forslaga til regjeringa om ein gradvis auke av aldersgrensene, ei betre regulering av minsteytingane i pensjonssystemet samt styrking av alderspensjon til uføre. Avtalen seier vidare at skjermingstillegget i alderspensjon til tidlegare mottakarar av uføretrygd skal utvidast til også å omfatte årskulla 1954–1962. Uføre alderspensjonistar i dei aktuelle årskulla skal få eit tillegg i alderspensjon opptent etter gammal oppteningsmodell med same sats som årskullet 1953.

I samband med pensjonsavtalen gjorde Arbeids- og velferdsdirektoratet ei vurdering av den samla gjennomføringsevna til etaten for endringar i pensjonsregelverket og tilgrensande ordningar, under dette iverksettingstidspunkt for ei utviding av skjermingstillegg til nye årskull. Direktoratet vurderte at skjermingstillegg til uføre født i åra 1954–1962 kan setjast i verk frå 2025, med første utbetaling tidlegast i april 2025. Departementet legg til grunn at avtalepartane er samde om at skjermingstillegget for årskulla 1954–1962 skal på plass i løpet av 2025, med etterbetaling frå 1. januar 2025.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen at gjeldande skjermingsordning blir utvida til også å omfatta uføre fødd i åra 1954–1962. Departementet foreslår at prosentsatsen for desse årskulla blir sett lik prosentsatsen til 1953-kullet, som medfører at uføre fødd i åra 1954–1962 får eit skjermingstillegg lik 2,52 prosent i den delen av alderspensjonen som blir berekna etter folketrygdlova kapitel 19.

I samsvar med forskrift om alderspensjon i folketrygden § 4-7 er grunnlaget for berekninga av skjermingstillegg, basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg ved 67 år.

Det vil vere krevjande for Arbeids- og velferdsetaten å implementere dei nye reglane om skjermingstillegg for personar som allereie har fylt 67 år på innføringstidspunktet 1. januar 2025. Dette gjeld personar fødd i 1954 og fram til og med november 1957. Arbeids- og velferdsdirektoratet meiner det er nødvendig å gi overgangsreglar som gjer at basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg på iverksetjingstidspunktet blir nytta som berekningsgrunnlag for denne gruppa. Dette svarer til løysinga som blei nytta då skjermingstillegget opphavleg blei innført frå februar 2012 for personar fødd i 1944, sjå § 4-7 i forskrift om alderspensjon i folketrygda. Samanlikna med hovudregelen vil overgangsreglane innebere marginale endringar i pensjonsnivå for den enkelte, og berre i dei tilfelle kor basispensjonen er endra som følge av økt opptening eller endra sivilstand etter fylte 67 år. Departementet tek sikte på å gjennomføre ei forskriftsendring som følger opp Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag i forskrift om alderspensjon i folketrygda.

Sjå forslaget til endring av folketrygdlova § 19-9 a.

Departementet foreslår at endringane tar til å gjelde 1. januar 2025.

Uføre fødd i 1953 får i gjennomsnitt 6900 kroner per år i skjermingstillegg. Som følge av forslaget vil gjennomsnittleg årleg skjermingstillegg bli redusert i takt med utfasinga av gamle oppteningsreglar. Reduksjonen i årleg skjermingstillegg utgjer om lag 10 prosent per årskull for årskulla 1954–1962, samanlikna med 1953-kullet. Gjennomsnittleg årleg skjermingstillegg er dermed anslått til om lag 6200 kroner for årskullet 1954, 5500 kroner for årskullet 1955 osv.

Samla effekt på statsbudsjettet i 2025 er anslått til 393 mill. kroner, medan dei administrative kostnadene av forslaget er anslått til 3 mill. kroner i 2025. Meirutgiftene vil auka i åra etter innføring, og vil nå ein topp på om lag 517 mill. kroner i år 2029. Sidan forslaget berre får effekt på den delen av alderspensjonen som blir berekna etter gamle oppteningsreglar, vil meirutgiftene falla på lengre sikt. Meirutgiftene er anslått til 513 mill. kroner i 2030, 379 mill. kroner i 2040 og 160 mill. kroner i 2050. Meirutgiftene vil vere nær null rundt år 2060, når det er få attlevande mottakarar av alderspensjon berekna med gamle oppteningsreglar.