1 Proposisjonens hovedinnhold

Mobbing er forferdelig for det enkelte barnet, og det er et alvorlig samfunnsproblem. På tross av mange tiltak og kampanjer de siste 20 årene for å sikre barn og unge et godt skolemiljø, har antallet elever som oppgir at de blir mobbet holdt seg høyt. Så selv om de fleste elever trives på skolen og mange av dagens regler for skolemiljø fungerer godt, er det hver eneste dag skoleelever som opplever mobbing eller andre type krenkelser.

Kunnskapsdepartementet foreslår derfor i tråd med anbefalingene fra Djupedalutvalget i NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, omfattende endringer i opplæringslovens regler om skolemiljø. Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og regelverket skal virke for elevene.

Departementet legger med dette fram forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Departementet foreslår et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven som skal gjelde for elever i offentlige og private skoler.

Det nye regelverket skal styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer. Departementet ønsker å lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen.

Samtidig vil ikke regelverket og regelverksendringer alene løse samfunnets utfordringer med mobbing i skolen og dårlig skolemiljø. Endringene departementet foreslår er derfor bare ett av flere tiltak regjeringen gjennomfører for å sikre elever trygge og gode skolemiljøer.

Forslaget innebærer en fullrevisjon av dagens kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. I et helt nytt kapittel 9 A foreslås det både nye regler og endringer i eksisterende. Det legges tydelige og strenge plikter på skoleeiere og skoler. Det ligger en klar forventning i regelverket om at skolene skal mobilisere det forebyggende arbeidet, og vise rask og effektiv handling i enkeltsaker. Dersom skolene ikke reagerer raskt og riktig, skal elevene enkelt kunne få saken prøvd av fylkesmannen og skoleeier kan få dagbøter. Vernet om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er satt i høysetet i dette forslaget til nye skolemiljøregler.

For at reglene skal være enklere å forstå for dem som arbeider i sektoren, og ikke minst for elever og foreldre, er språket omarbeidet i nesten alle paragrafene. Det nye kapitlet skal bidra til å styrke elevenes rettssikkerhet. Det skal legge til rette for at regelverket følges slik at færre elever opplever mobbing på skolen og at hjelpen kommer raskere når det likevel trengs.

Departementet foreslår å videreføre elevenes tydelige rett til et trygt og godt skolemiljø og å ta inn i loven at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Samtidig foreslår departementet å innføre en ny aktivitetsplikt for skolene til erstatning for dagens handlingsplikt og vedtaksplikt.

Aktivitetsplikten skal sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten består av flere delplikter: Alle som arbeider på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolens plikt til å lete etter og sette inn egnede tiltak løper så lenge eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Det foreslås en skjerpet aktivitetsplikt for tilfeller der det er en voksen på skolen som krenker elever.

Til erstatning for enkeltvedtaket foreslår departementet et handlingsrettet dokumentasjonskrav. Når skolen setter inn tiltak i en enkeltsak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. Slik legges det til rette for at tiltakene faktisk gjennomføres og eleven og foreldrene har trygghet for at noe skjer. I tillegg til planen må skolene også dokumentere det arbeidet de faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker. Det er viktig at skolens arbeid er forsvarlig dokumentert i tilfelle saken senere skal overprøves.

Departementet mener dagens klageordning for skolemiljøsaker ikke fungerer bra nok. Lovforslaget legger derfor til rette for en fornyet og forbedret ordning der det er enklere og raskere å få hjelp. Ordningen vil dermed være et bedre sikkerhetsnett for å fange opp sakene der skolene ikke hjelper elevene raskt nok og godt nok. Den nye håndhevingsordningen skal bedre sikre at elevenes rettigheter oppfylles og at skolenes og skoleeiernes plikter etter loven håndheves. Det er fylkesmannen som foreslås som håndhevingsinstans. Fylkesmannen er lokalt plassert, fører kontroll og tilsyn med andre deler av opplæringsfeltet og kan se saken i sammenheng med andre kommunale tjenesteområder som for eksempel helse og barnevern. Fylkesmannen er i gang med å bygge opp sin kapasitet og kompetanse for å være rustet for oppgaven. Elever og foreldre skal kunne klage på fylkesmannens vedtak. Utdanningsdirektoratet foreslås som klageinstans.

Departementet vil endre loven slik at skoleeiere som ikke følger opp vedtak fra fylkesmannen eller Utdanningsdirektoratet, kan ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkt skal være et økonomisk pressmiddel i saker der skoleeier ellers ikke sørger for at vedtakene som skal sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø oppfylles. Tvangsmulkt er nytt på opplæringsområdet. Departementet mener det er et riktig virkemiddel å ha tilgjengelig i mobbesaker.

Elevenes rettigheter må oppfylles i praksis og ikke bare bli på papiret, og departementet foreslår derfor også å innføre en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om deres rettigheter. Både elever og foreldre må kjenne til hva de kan kreve av skolen, og hvordan de kan ta saken videre dersom de mener skolen ikke oppfyller sin aktivitetsplikt.

Det foreslås også endringer i andre bestemmelser i kapitlet. Blant annet foreslås det endringer i virkeområdet for skolemiljøreglene, slik at de også skal gjelde på leksehjelptilbud, i tillegg til på skolen og skolefritidsordningen. Proposisjonen inneholder også forslag om å flytte reglene om ordensreglement og bortvisning inn i skolemiljøkapitlet. I reglene om straff er det foreslått at disse blir tydeligere på hva som kan straffes og hvem straffen kan rette seg mot. Departementet foreslår dessuten at permanent å miste retten til videregående opplæring ikke lenger skal være mulig.

Kravene til det fysiske skolemiljøet er ikke gjennomgått, og det foreslås ikke endringer i disse kravene nå. Reglene om det fysiske skolemiljøet vil bli gjennomgått som en oppfølging av Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og muligheter (Folkehelsemeldingen).