10 Merknader til lovforslagene

10.1 Endringer i opplæringsloven

Til § 2-12

Videreføring av dagens § 2-12. Endringen i tredje ledd er en oppdatering av henvisingene til bestemmelser som endres samtidig.

Til § 4-6

Videreføring av dagens § 4-6. Bestemmelsens femte ledd er opphevet og lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring.

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.5.4.4.

Til § 9 A-1

Bestemmelsen beskriver virkeområdet for hele kapittel 9 A. Ordlyden slår fast at reglene i kapittel 9 A gjelder for elever i grunnskolen og videregående skole, og også når grunnskoleelevene deltar i leksehjelpordninger eller skolefritidsordning. Kapitlet gjelder skolefritidsordninger og leksehjelpordninger opprettet etter opplæringsloven eller friskoleloven. At kapitlet også gjelder for elever som deltar i leksehjelpordningen, er en utvidelse av tidligere virkeområde. Reglene gjelder også når skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpordningen har aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolens område. For skolefritidsordninger og leksehjelpordninger er det uttrykkelig sagt at kapitlet gjelder med unntak av reglene i §§ 9 A-10 (ordensreglement) og 9 A-11 (bortvisning).

Forarbeidene til dagens § 9a-9 om skolefritidsordningen gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Innst. O. nr. 7 (2002–2003).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.2.4.

Til § 9 A-2

Bestemmelsen er en videreføring av § 9a-1, med språklige endringer. Bestemmelsen slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljø favner både det fysiske og psykososiale miljøet. Skolemiljøet skal ha en positiv virkning og gi den enkelte elev gode muligheter for helse, trivsel og læring. De språklige endringene endrer ikke innholdet i bestemmelsen, og det er fortsatt elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljø omfatter i denne forbindelse hvordan eleven opplever å ha det på skolen, skolefritidsordningen og leksehjelptilbudet.

Forarbeidene til dagens § 9a-1 gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Innst. O. nr. 7 (2002–2003).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 4.5.

Til § 9 A-3

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av § 9a-4 med språklige endringer.

Første ledd slår fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og de som arbeider på skolen. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing. Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og til å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

I andre ledd er innholdet i dagens § 9a-3 første punktum og § 9a-4 første punktum samlet. I andre punktum står det eksplisitt at ansvaret for det systematiske arbeidet ligger hos rektor. Dette er en endring fra tidligere, da ansvaret var lagt til skoleledelsen.

Forarbeidene til dagens §§ 9a-3 og 9a-4 gjelder så langt de passer: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Innst. O. nr. 7 (2002–2003).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 4.5.3 og 8.3.4.

Til § 9 A-4

Aktivitetsplikten gjelder i forbindelse med elevenes psykososiale skolemiljø og er delt i fem handlingsplikter, samt krav til å sørge for elevenes medvirkning og krav til dokumentasjon. Pliktene til å følge med, gripe inn og varsle er plikter som gjelder for alle som arbeider på skolen. Disse pliktene er individuelle plikter for den enkelte som arbeider på skolen, knyttet til at de regelmessig oppholder seg på skolen, SFO eller leksehjelpordningen for å gjøre arbeid eller tjeneste der og derfor har kontakt med eller observerer elevene. Personkretsen omfatter alle som har et ansettelsesforhold til skolen eller skoleeier, uavhengig av om det er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig. Også andre som yter arbeider eller gjør tjeneste på skolen og jevnlig oppholder seg på skolen, er omfattet av uttrykket som arbeider på skolen, uavhengig av hvem som er deres arbeidsgiver eller om de mottar lønn. Derimot skal ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen omfattes.

Omfanget av den enkeltes plikt må likevel ses opp mot hvilken rolle, oppgaver og posisjon den enkelte har på skolen. Det kreves mer av ansatte som er tettere på elevene og har en omsorgsrolle overfor elevene, enn det kreves av ansatte med andre typer arbeidsoppgaver. Det vil for eksempel kreves mer av lærere, assistenter, miljøarbeidere og rektor, enn det kreves av vaktmester, renholdere og kantinepersonell.

Første ledd fastslår at alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer en plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. At de ansatte følger med, er en nødvendig forutsetning for at de skal få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Slik mistanke eller kjennskap utløser andre delplikter i aktivitetsplikten. Sammen med plikten til systematisk arbeid, jf. § 9 A-3, forutsetter følge med-plikten for eksempel at det gjennomføres inspeksjon på skolens område, tilsyn i garderober og at det er en lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med. Hvordan det følges med må tilpasses konkrete omstendigheter ved elevene og skolen, for eksempel elevens alder, elevgruppens sammensetning, forhold ved skoleanlegget mv.

Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» sikter til elevenes psykososiale skolemiljø og retten etter § 9 A-2. Å ha et trygt og godt skolemiljø omfatter mer enn frihet fra krenkelser. Elevene har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Uttrykket og rettigheten avgrenses dessuten ikke av årsaken til at eleven opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Det avgjørende for vurderingen er hvordan eleven opplever å ha det mens han eller hun er på skolen, SFO eller leksehjelptilbudet. At årsaken til elevens utrygghet eller mistrivsel er forhold som har skjedd utenfor skoletiden eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det. Dette er blant annet aktuelt i forbindelse med digital mobbing, der krenkelsene typisk kan skje utenom skoletiden. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke om en elev opplever at det er trygt og godt å være på skolen nå.

Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.

Alle som arbeider på skolen har videre en plikt til å gripe inn for å stanse krenkelser dersom det er mulig. Plikten til å gripe inn er knyttet til krenkelser den ansatte selv er vitne til og som fortsatt pågår. Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte selv ikke må krenke elever for å få stanset situasjon eller at det forutsetter en handling som er straffbar. Den ansatte skal heller ikke sette seg selv eller andre i fare for skade. Det er viktig at de ansatte i tillegg til å kjenne til plikten til å gripe inn også har kompetanse om hvordan slik inngripen bør gjøres. Det er skoleeiers plikt å sørge for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse, jf. opplæringsloven § 10-8.

Andre ledd pålegger alle som arbeider på skolen en plikt til å varsle rektor om enhver mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Terskelen for hva som vekker en mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal være lav. At en elev verbalt sier fra at eleven ikke opplever at det er trygt og godt på skolen, oppfyller kravet til at den ansatte har «kjennskap». Man kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemelding i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra foreldre eller medelever, aktivitet i sosiale medier mv. De som arbeider på skolen, må være bevisste på at barn og unge viser sin utrygghet, frustrasjon og mistrivsel på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Både utadvendt og innadvendt, aggressiv eller passiv, grenseløs eller avvisende og isolerende væremåte kan være signaler som tilsier at eleven ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Det kan også være endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i gruppemiljøet som gir mistanke om eller kjennskap til at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes på samme vis i andre ledd som i første ledd og i samsvar med § 9 A-2.

Rektor kan gjennom delegasjon fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Rektor er likevel ansvarlig for at de håndteres på en forsvarlig måte, både med tanke på informasjonssikkerhet og at de følges opp med en undersøkelse og tiltak dersom det er nødvendig, jf. undersøkelsesplikten i tredje ledd og tiltaksplikten i fjerde ledd. At rektor varsles, betyr imidlertid ikke at alle undersøkelser skal gjøres av rektor. Undersøkelsene i en sak vil ofte utføres av andre enn rektor, og rett nivå for tiltakene kan for eksempel være klassen eller trinnet. Rektor må imidlertid være involvert i sakene for å avgjøre hva som ville være rett nivå for tiltakene.

All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må blant annet stå i forhold til sakens alvor. Vurderingen av hvor raskt varslingen skal skje må gjøres fra sak til sak, og ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive. Det vil være noen tilfeller der det er nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen eller ukentlige oppsummeringer el. Ledelsen og de ansatte på den enkelte skole må finne fram til gode løsninger som sikrer at varsling alltid skjer, samt hvordan varsling skal gjøres og hvordan informasjonen i varslingene skal systematiseres og ivaretas. Dette er en del av det systematiske arbeidet etter § 9 A-3.

Skoleeier skal varsles i alvorlige tilfeller. Det er rektor som skal varsle skoleeier. Hva som er et alvorlig tilfelle vil bero på en skjønnsmessig vurdering ut fra formålet med varslingen. Eksempler på hva som typisk regnes som alvorlig er saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende. Andre eksempler er når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse saken. Digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør også meldes til skoleeier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået med en lavere terskel for varsling enn loven krever.

Tredje ledd legger en undersøkelsesplikt på skolen. Skolen skal undersøke alle saker der det er mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det skal gjelde samme lave terskel for undersøkelsesplikten som for plikten til å varsle, se merknad til andre ledd. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes på samme vis i som i bestemmelsen for øvrig og i samsvar med § 9 A-2. At en elev selv sier fra om krenkelser, eller at han eller hun ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal alltid utløse undersøkelsesplikten, ettersom dette betyr at vilkåret om kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Undersøkelsene skal iverksettes straks. Situasjonen må opplyses ved å hente inn nok informasjon til å kunne avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Hvor grundig en mistanke skal undersøkes vil bero på et skjønn, avhengig av formålet og hva slags situasjon man står overfor. Undersøkelsene må ha som formål å få fram fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven har det på skolen. Dette kan kreve at undersøkelsene også handler om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller utenfor skoletiden og skolens område. Hvis undersøkelsen viser at det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller i saker der eleven selv har sagt fra, må informasjonen som framkommer i undersøkelsen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.

Fjerde ledd fastslår skolens plikt til å sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer en plikt for skolen til å sikre elevens rett etter § 9 A-2. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes i lys av retten etter § 9 A-2 og på samme vis i som i § 9 A-4 for øvrig. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende for om retten er oppfylt. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, og omfatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å nå målet.

Plikten til å sette inn tiltak utløses for det første av at en elev sier fra at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Det skal ikke stilles strenge krav til hva det er å si fra i denne sammenheng. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at det ikke oppleves trygt og godt å være på skolen. For det andre utløses plikten av at en undersøkelse skolen har utført på eget initiativ viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette betyr at skolen skal sette inn tiltak på eget initiativ, i noen tilfeller også dersom eleven selv ikke har bedt om eller ønsker det.

Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolens tiltak må tilpasses den konkrete saken, blant annet årsaken til problemet. Valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Skolen skal sette inn de egnede tiltakene som finnes og som er tilgjengelige for skolen. Skolen må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak. Ofte vil det være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet. Tiltak behøver ikke å rette seg mot utvalgte enkeltelever, men kan rette seg mot et større eller mindre problem eller miljøutfordring på skolen. Dersom årsaken til at en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt skyldes forhold utenfor skoletiden og skolens område, vil skolen ha mer begrenset mulighet til å rette opp dette. Men skolen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at elevens rett etter § 9 A-2 oppfylles. Dersom årsaken til at eleven opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt er forhold utenfor skolen, må skolen likevel søke etter alle egnede måter å hjelpe eleven på. Dette kan være gjennom tiltak som settes inn på skolen som har effekt utenfor skoletiden og skolens område. I tillegg må det vurderes om det er andre instanser skolen bør involvere eller varsle, for eksempel helsetjenesten, barneverntjenesten eller kommunens oppsøkende tjeneste.

Valg av tiltak skal bero på faglige vurderinger og forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om regelverket, skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser. Skoleeier må sørge for at alle som er omfattet av aktivitetsplikten har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de vurderingene som er nødvendige og sette i verk tiltak som virker etter hensikten, jf. opplæringsloven § 10-8.

Plikten til å sette inn tiltak varer inntil eleven har et trygt og godt skolemiljø. Det innebærer at skolens plikt løper så lenge eleven opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Aktivitetsplikten oppfylles gjennom at skolen kontinuerlig vurderer hvilke tiltak som er aktuelle, setter inn de tiltakene som etter en faglig vurdering anses egnet og stadig evaluerer og eventuelt justerer tiltakene for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

I femte ledd understrekes elevenes rett til å bli hørt og at hensynet til barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle skolens vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten. Det samme framgår av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 som er norsk lov gjennom menneskerettsloven. Kravet i opplæringsloven må tolkes i samsvar med disse rettskildene. Hvilke barn som skal høres og hvordan vil bero på den konkrete saken og barnas alder og modenhet. Det er imidlertid ingen nedre aldersgrense for retten til å bli hørt. Skolen skal høre både den eleven som man mistenker eller kjenner til at ikke har et trygt og godt skolemiljø og andre elever som er direkte påvirket og involvert i saken, og det skal legges vekt på hensynet til alle involverte elever. For at elevenes rett til medvirkning skal være reell, må skolen sørge for at elevene får informasjon om prosessen og inviteres til å beskrive situasjonen slik de opplever den og gi uttrykk for sine meninger, vilje og ønsker.

Sjette ledd beskriver kravet til skolene om å lage en plan for tiltakene som skal settes inn i en sak. Kravet til å lage en plan for tiltakene utløses samtidig som skolen har plikt til å sette inn tiltak, jf. fjerde ledd. Dette vil være når en elev ikke har det trygt og godt. Kjennskap til dette får skolen enten etter undersøkelser på eget initiativ eller etter at en elev selv sier fra. Planen skal inneholde informasjon som er viktig for å vise hvordan skolen akter å håndtere et konkret problem, jf. lovteksten bokstav a) til e). Omfanget av opplysninger under hvert av punktene a) til e) må tilpasses saken. En aktivitetsplan behøver dessuten ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere. Det stilles ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Planen er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningslovens regler om prosess og innhold kommer derfor ikke til anvendelse. Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter dokumentasjonskravet i sjuende ledd.

Sjuende ledd ilegger skolen et overordnet krav om å dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten. Dokumentasjon av hvordan delplikten om å følge med vil i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. I forbindelse med de øvrige delpliktene vil det derimot være hva skolen gjør i enkeltsaker som skal dokumenteres. At kravet retter seg mot det arbeidet skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, og ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles, skiller dette dokumentasjonskravet fra kravene til etterprøvbarhet som knyttes til § 9 A-3. Det stilles ikke formkrav til dokumentasjonen etter § 9 A-4 sjuende ledd ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overleveres til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som dokumenteres og hvordan må tilpasses den enkelte virksomhet og formålet med dokumentasjonen.

For øvrig vises til departementets vurderinger i punkt 5.5.

Til § 9 A-5

I første punktum fastslås det at dersom en som arbeider på skolen, SFO eller leksehjelpordningen har mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, SFO eller leksehjelpordningen utsetter en elev for krenkelser, skal førstnevnte straks varsle rektor. Ordlyden «ein som arbeider på skolen» skal forstås tilsvarende som i § 9 A-4.

Andre punktum slår fast at rektor skal varsle skoleeieren. Det gjelder ingen nedre terskel for verken den ansattes eller rektors varsling. All mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i skolen krenker en elev skal varsles.

Tredje punktum pålegger den som varsler selv å varsle skoleeier dersom det er en i skolens ledelse som krenker en elev. Det er ikke konflikt mellom forvaltningslovens regler om taushetsplikt og den skjerpede varslingsregelen her.

Siste punktum understreker at både undersøkelser og tiltak, jf. § 9 A-4 tredje og fjerde ledd, skal settes i verk straks i tilfeller der det er mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i skolen krenker en elev.

De øvrige delpliktene og kravene i aktivitetsplikten gjelder også i forbindelse med den skjerpede aktivitetsplikten i denne bestemmelsen. Dette omfatter blant annet plikten til å involvere elevene og ta hensyn til elevenes beste, jf. § 9 A-4 femte ledd, og å dokumentere skolens arbeid, jf. § 9 A-4 sjette og sjuende ledd.

For øvrig vises til departementets vurderinger i punkt 5.5.3.

Til § 9 A-6

Første ledd slår fast at en elev eller foreldrene til en elev som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, kan melde saken til fylkesmannen. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» skal forstås som en henvisning til det psykososiale skolemiljø og elevens rett etter § 9 A-2. Et trygt og godt skolemiljø omfatter mer enn frihet fra krenkelser og skal dessuten ikke avgrenses av årsaken til at eleven opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Se for øvrig merknad til § 9 A-4.

Saken må være tatt opp med rektor før den meldes til fylkesmannen. Det er ikke et vilkår at saken skal være tatt opp med skoleeier. Fylkesmannen kan ikke kreve sikker dokumentasjon for at saken har vært tatt opp med rektor. Det vil være tilstrekkelig at eleven og foreldrene kan vise overfor fylkesmannen at det er sannsynlig at saken er tatt opp med rektor. Det stilles ikke formkrav til hvordan saken skal tas opp med rektor eller meldes til fylkesmannen. En melding kan skje både muntlig og skriftlig, på papir og elektronisk. For at fylkesmannen skal kunne behandle saken må eleven og skolen det gjelder være navngitt. Både rektor og fylkesmannen må være forberedt på at elever og foreldre ikke bruker ord eller uttrykk som samsvarer med lovens ordlyd når saken meldes.

Eleven kan, uavhengig av alder, melde saken til fylkesmannen uten sine foreldres samtykke eller kjennskap. Foreldrenes rett til å melde saken inn gjelder uavhengig av hvem av dem barnet bor fast hos. Eleven eller foreldrene kan også peke ut en annen person til å melde saken til fylkesmannen, på elevens vegne, jf. forvaltningsloven § 12. Barneverntjenesten kan melde saken til fylkesmannen ved omsorgsovertakelse, flytteforbud og akuttplassering, jf. opplæringsloven § 15-6.

Andre ledd første punktum gir eleven og foreldre en rett til å få spørsmålet om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 realitetsvurdert. Prøving av kravene i § 9 A-5 vil bare være aktuelt dersom det er en som arbeider på skolen som har krenket eleven. Fylkesmannen skal i saker etter § 9 A-6 vurdere det skolen har gjort eller ikke gjort for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, opp mot hva hvilke tiltak som er aktuelle og som etter en faglig vurdering anses egnet. Fylkesmannen må vurdere hva som ut fra en faglig standard er rimelig å forvente av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet. Vurderingstema vil være om skolen har gjennomført de aktiviteter som med rimelighet kan forventes i den aktuelle saken for å sørge for at eleven får et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. § 9 A-2. Dette tilsvarer vurderingstemaet Høyesterett har lagt til grunn i sin praksis, jf. Rt. 2012 s. 146. Fylkesmannen må utrede fakta i saken og gjøre en faglig vurdering av om skolen har gjort det som med rimelighet kunne forventes ut fra tilgjengelig kunnskap og kravene i regelverket. I forbindelse med plikten til å sette inn tiltak vil det avgjørende for vurderingen være om skolen har sørget for, og eventuelt fortsatt vil sørge for, å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Se for øvrig merknaden til § 9 A-4.

Fylkesmannen skal ikke prøve om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. § 9 A-2, er oppfylt. Dette er ikke et spørsmål som kan overprøves ettersom det avhenger av elevens egen opplevelse av skolemiljøet.

Andre ledd andre punktum viser til at fylkesmannen skal avvise saken dersom eleven eller foreldrene ikke først har tatt opp saken med rektor, jf. første ledd, og det har gått mindre enn én uke siden saken ble tatt opp. Én uke vil si fem arbeidsdager i tilfeller med fri- og helligdager.

Andre ledd tredje punktum viser til at saken også skal avvises dersom den ikke gjelder det psykososiale skolemiljøet på skolen der eleven går når saken meldes til fylkesmannen. Det er elevens opplevelse av det nåværende skolemiljøet som er avgjørende, ikke årsakene til at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Ordlyden «skolen der eleven går» omfatter også skolen der eleven skulle gått dersom eleven av ulike årsaker ikke kan eller vil møte på skolen, og tilfeller der eleven midlertidig og som et kortvarig tiltak har byttet skole for å være i et tryggere miljø enn nærskolen. Avvisningsvedtak kan påklages, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd. Fylkesmannens veiledningsansvar etter forvaltningsloven § 11 gjelder. Dette kan innebære å hjelpe elever eller foreldre med legge fram saken for forvaltningen.

I tredje ledd første punktum er fylkesmannen gitt myndighet til å kreve innsendt alle opplysninger som er nødvendige for å behandle saken. Fylkesmannen avgjør selv om pålegget om å sende inn opplysninger skal rettes til skolen eller skoleeier. Opplysningene kan kreves overlevert muntlig eller skriftlig. Fylkesmannen kan sette en frist for når opplysningene skal være overlevert. Innsynsretten gjelder uavhengig av lovpålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven eller avtaler med skolen eller skoleeier. Dersom fylkesmannen skal få tilgang til opplysninger fra skolehelsetjenesten, fastlegen eller andre med taushetsplikt etter helsepersonelloven, forutsetter dette samtykke fra den opplysningene gjelder.

I tredje ledd andre punktum er det understreket at involverte elever skal bli hørt i saken. Det samme framgår også av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 12 som er norsk rett gjennom menneskerettsloven. Kravet i opplæringsloven skal tolkes i samsvar med disse rettskildene. Hvilke barn som skal høres og hvordan vil bero på den konkrete saken og barnas alder og modenhet. Fylkesmannen må vurdere om elevens oppfatning og mening kommer tilstrekkelig fram i saksdokumentene, eller om fylkesmannen selv skal høre elevene direkte. Både den eleven som har meldt saken til fylkesmannen og andre som er direkte påvirket og involvert i saken eller fylkesmannens avgjørelse omfattes av lovens krav.

Tredje ledd tredje punktum fastslår at i fylkesmannens saksbehandling i saker etter § 9 A-6 skal elevens beste være et grunnleggende hensyn. Det samme framgår av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3. Kravet i opplæringsloven skal tolkes i samsvar med disse rettskildene.

Fjerde ledd første punktum gir fylkesmannen myndighet til å vedta hva skolen skal gjøre for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Vedtaket skal rettes mot skoleeier, men vil som regel kreve aktivitet på skolenivå. Det er skoleeier som er ansvarlig for å sørge for at vedtaket gjennomføres. Fylkesmannen kan i vedtaket enten stille krav om at skoleeier finner en løsning på saken som sikrer at eleven får et trygt og godt skolemiljø, eller fylkesmannen kan selv vedta hvilke tiltak som skal settes inn. Hvilken av disse løsningene fylkesmannen velger må vurderes konkret og bero på sakens omstendigheter. Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til gjennomføring av vedtaket, jf. § 9 A-12. Unntaksvis vil det ikke være aktuelt å fatte noe vedtak om hva skolen skal gjøre. Dette kan være dersom eleven har sluttet på skolen mens saken har vært under behandling. Saken skal likevel realitetsbehandles, og fylkesmannen skal konkludere på spørsmålet om aktivitetsplikten er oppfylt eller ikke.

Fjerde ledd andre punktum pålegger fylkesmannen å sette en frist for å oppfylle fylkesmannens vedtak. Fristen skal angis presist. Det vil ikke være i samsvar med formålet at et pålegg fastsettes å skulle oppfylles så snart som mulig. Skoleeier bør samtidig gis en frist for å gi tilbakemelding til fylkesmannen om at vedtaket er gjennomført. Det kan også bes om ulik informasjon fra skoleeier som dokumenterer dette.

Femte ledd fastslår at fylkesmannens avgjørelser etter § 9 A-6 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at avgjørelsene må forberedes og innholdet må være i samsvar med forvaltningsloven kapittel IV og V. Eleven eller foreldrene som har meldt inn saken til fylkesmannen og andre parter eller personer med rettslig klageinteresse kan klage på fylkesmannens vedtak. Utdanningsdirektoratet er klageinstans. Utdanningsdirektoratet kan prøve alle sider av saken. Krav til hvordan klagen skal være og krav til saksbehandlingen av klagen følger av forvaltningsloven kapittel VI. Det fastslås i siste punktum at skoleeier ikke har klagerett på fylkesmannens vedtak. Dette gjelder både kommuner, fylkeskommuner, private grunnskoler og friskoler.

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 6.5.

Til § 9 A-7

Bestemmelsen er en videreføring av dagens § 9a-2. I saker om det fysiske skolemiljøet skal det fremdeles fattes enkeltvedtak som kan påklages. Slike saker omfattes ikke av den nye aktivitetsplikten (§§ 9 A-4 og 9 A-4) og håndhevingsordningen (§ 9 A-6).

Forarbeidene til dagens § 9a-2 gjelder: NOU 1995: 18, Ot.prp. nr. 46 (1997–98), Innst. O. nr. 70 (1997–98), Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Innst. O. nr. 7 (2002–2003).

Til 9 A-8

Bestemmelsen er en videreføring av dagens § 9a-5 med språklige endringer. Det er ikke gjort innholdsmessige endringer i bestemmelsen.

Dagens første ledd andre punktum om at skolen skal legge oppgaver til rette for elevene etter hva som er naturlig for det enkelte trinn, er ikke foreslått videreført. Det er en forutsetning for at elevene skal kunne delta i arbeidet med det systematiske arbeidet at det tilpasses elevenes alder. Dette anses derfor ikke nødvendig å presisere i lovteksten. Det er også tatt ut at skolemiljørepresentantene skal delta i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet på skolen, jf. dagens andre ledd andre punktum. At elevene skal delta i arbeidet, følger av forslagets første ledd første punktum.

I ny lovteksten er det bare vist til lovfestet taushetsplikt. Lovfestet taushetsplikt omfatter både taushetsplikt fastsatt i lov og i medhold av lov.

Forarbeidene til dagens § 9a-5 gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002), Innst. O. nr. 7 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 49 (2004–2005).

Til § 9 A-9

Første ledd er nytt. Skolene skal informere elever og foreldre om rettighetene etter kapittel 9 A. Regelen skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at rettighetene oppfylles. Skolen skal informere om rettighetene som gjelder både det psykososiale og fysiske skolemiljøet. Det er ikke fastsatt krav til tidspunkt eller form for informasjonen. Det forutsettes at skolene finner en egnet måte å gjøre dette på, som sikrer at formålet med plikten blir oppfylt. Informasjon kan for eksempel være riktig å gi flere ganger i løpet av et skoleår. Dersom det oppstår en konkret situasjon, bør skolene sørge for at informasjon blir gitt. Elever og foreldre som henvender seg til skolen for å gi beskjed om at eleven utsettes for krenkelser eller av andre årsaker ikke har et trygt og godt skolemiljø, bør få informasjon også i denne forbindelse.

Det er viktig at informasjonen gjøres tilgjengelig for alle. Dette innebærer blant annet at informasjon om reglene må gis på en forståelig måte og at skolen må vurdere om det er nødvendig med tolk. Det er ikke tilstrekkelig at barn videreformidler informasjonen til foreldrene.

Andre ledd er en videreføring av § 9a-6 siste ledd. Endringene er utelukkende språklige for at lovteksten skal være enklere å forstå.

Tredje ledd er en videreføring av § 9a-6 første ledd. Det er gjort en språklig endring. Lovteksten viser til at informasjon skal gis til foreldrene og ikke foreldrerådet. Foreldrerådet består av alle foreldrene og er derfor ikke en realitetsendring.

Forarbeidene til dagens § 9a-6 gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Ot.prp. nr. 57 (2004–2005).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.4.4.

Til § 9 A-10

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett hentet fra §§ 2-9 og 3-7. Disse bestemmelsene er slått sammen til en felles bestemmelse for både grunnskolen og den videregående skolen.

Første ledd slår fast at kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole og fylkeskommunen for den enkelte videregående skole.

Andre ledd første og andre punktum slår fast at reglementet skal gi regler om elevenes rettigheter og plikter, med mindre de framgår av lov eller på annen måte. Annen måte kan for eksempel være forskrift eller enkeltvedtak. Ordensreglementet skal inneholde regler om elevenes atferd, hvilke tiltak som kan settes inn dersom elevene bryter reglene og hvilke krav til saksbehandling som gjelder for slike saker.

Tredje ledd første punktum er nytt og presiserer at skolen bare kan benytte tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Det er opp til den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole å avgjøre hvilke regler man ønsker å ha i ordensreglementet, men alle sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet må fastsettes i ordensreglementet. Sanksjoner må likevel avgrenses mot mindre inngripende tiltak, som elevene kan oppleve som en straff, men der formålet ikke vil være å straffe eleven. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må ikke fastsettes i ordensreglementet.

I tredje ledd andre punktum er det satt grenser for hva slags type tiltak og reaksjoner skolen kan benytte overfor elevene: fysisk refs eller annen krenkende behandling av elevene er ikke tillatt. Dette er både en grense for hvilke tiltak som kan fastsettes i ordensreglementet, og en tydelig grense for hva som er akseptable tiltak å sette inn overfor elevene. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø i § 9 A-2, som er et uttrykk for det samme. I tredje punktum understrekes det at elevene har rett til å få forklare seg før et disiplinærtiltak blir iverksatt. Bestemmelsen må ses i lys av barns rett til å bli hørt i saker som angår dem, jf. Grunnloven § 104.

Fjerde ledd viderefører en plikt for skoleeier til å sørge for at ordensreglementet blir gjort kjent for elevene og foreldrene. Ordensreglementer etter denne bestemmelsen trenger ikke kunngjøres i Norsk Lovtidend. Dette er et unntak fra forvaltningslovens kunngjøringskrav for forskrifter, jf. forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c.

Forarbeidene til dagens §§ 2-9 og 3-7 gjelder så langt de fortsatt passer: NOU 1995: 18 og Ot.prp. nr. 46 (1997–98).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.5.4.

Til § 9 A-11

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett hentet fra §§ 2-10 og 3-8.

Første ledd regulerer rammene for hvilke tilfeller og med hvilken varighet det kan fastsettes i et ordensreglement for en grunnskole at bortvisning kan brukes som reaksjon på brudd med reglene i ordensreglementet. At bortvisning må være hjemlet i ordensreglementet, framgår av § 9 A-10. Elever kan bare bortvises fra undervisningen dersom de i alvorlig grad eller flere ganger bryter ordensreglementets regler. Hvor lenge en elev kan bortvises avhenger av hvilket årstrinn eleven går på.

Andre ledd regulerer rammene for i hvilke tilfeller og med hvilken varighet det kan fastsettes i et ordensreglement for en videregående skole at bortvisning kan brukes som reaksjon på brudd med reglene i ordensreglementet. At bortvisning må være hjemlet i ordensreglementet, framgår av § 9 A-10. Dersom elever i alvorlig grad eller flere ganger bryter med ordensreglementets regler, kan de bortvises i opptil fem dager. Ved særlig alvorlige brudd på reglementet kan de bortvises for resten av skoleåret. Dette er nærmere omtalt i punkt 8.5.4.4.

Det kan ikke lenger vedtas at en elev skal miste retten til videregående opplæring i sammenheng med vedtak om bortvisning for resten av skoleåret. Dette er nærmere omtalt i punkt 8.5.4.2.

Tredje ledd regulerer hvem som kan ta avgjørelsen om å bortvise en elev. Før rektor vedtar bortvisning, skal han eller hun ha rådført seg med elevens lærere. Bortvisning for resten av skoleåret skal vedtas på fylkeskommunalt nivå, ikke skolenivå. Dersom skoleeier ikke har fastsatt noe annet, kan rektor gi lærerne myndighet til å bortvise elever fra sin egen undervisningsøkt, avgrenset til to sammenhengende klokketimer. Se for øvrig Prop. 95 L (2009–2010) merknad til § 2-10. Bortvisning fra undervisningen for mer enn to klokketimer, vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder.

Fjerde ledd slår fast at før en elev bortvises fra undervisningen skal andre tiltak være vurdert. Dette gjelder uavhengig av hvor lang bortvisning som er aktuell. Før en elev på 1. til 7. årstrinn bortvises, skal elevens foreldre varsles.

Forarbeidene til dagens §§ 2-10 og 3-8 gjelder så langt de fortsatt passer: NOU 1995: 18 og Ot.prp. nr. 46 (1997–98), Ot.prp. nr. 57 (2004–2005) og Prop. 95 L (2009–2010).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.5.4.

Til § 9 A-12

Bestemmelsen gir fylkesmannen og klageinstansen mulighet til å vedta tvangsmulkt. Virkemidlet skal sikre at skoleeier etterkommer vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd. Formålet med tvangsmulkt tilsier at det bør brukes i saker der det er grunn til å anta at skoleeier ellers ikke innen den fastsatte fristen vil oppfylle fylkesmannens eller Utdanningsdirektorarets vedtak. Tvangsmulkten kan knyttes til hele eller deler av et vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd.

Tvangsmulkt forutsetter ikke skyld hos skoleeier eller noen skoleeier svarer for. Den kan ilegges uavhengig av omfanget av bruddet på aktivitetsplikten. Tvangsmulkt regnes ikke som straff etter EMK.

I første ledd første punktum gis fylkesmannen som første instans og klageinstansen myndighet til å fastsette tvangsmulkt for skoleeieren. Tvangsmulkten skal sikre gjennomføring av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd, fastsatt for at en elev skal få et trygt og godt skolemiljø. I andre punktum er det fastsatt når vedtaket om tvangsmulkt kan gjøres. Det kan skje samtidig med fastsettelsen av vedtaket for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Men vedtaket om tvangsmulkt kan også gjøres senere.

I andre ledd første punktum er det fastsatt at vedtaket om tvangsmulkt får virkning når skoleeieren ikke holder fristen for å gjennomføre vedtak som skal sikre at en elev skal få et trygt og godt skolemiljø. Tvangsmulktens virkningstidspunkt er altså knyttet til oppfyllelsen av vedtak rettet mot skoleeier. Tvangsmulkten begynner å løpe fra utløpet av fristen for å oppfylle vedtaket mot skoleeieren. Mulkten løper inntil vedtaket er oppfylt. Det innebærer at tvangsmulkten knytter seg direkte til skoleeierens etterlevelse av vedtaket, ikke til bruddet på aktivitetsplikten som er grunnlag for vedtaket. I andre punktum er det oppstilt to kumulative vilkår dersom en tvangsmulkt ikke skal få virkning. For det første må det være umulig å innrette seg etter og gjennomføre det vedtaket som er fattet for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. For det andre må det være slik at den ansvarlige, det vil si skoleeier, ikke kan noe for dette. Det vil ikke være tilstrekkelig at skoleeieren påberoper seg at det er vanskelig eller dyrt å oppfylle vedtaket. At det viser seg umulig å oppfylle vedtaket innen fristen fordi skoleeieren planla å sette i verk et tiltak for sent til å rekke fristen, fritar heller ikke skoleeieren fra tvangsmulkten.

I tredje ledd er det fastsatt at reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V skal gjelde i saker om fastsettelse av tvangsmulkt. Fylkesmannens vedtak om tvangsmulkt kan ikke påklages. Forvaltningslovens regler om klage kommer derfor ikke til anvendelse.

I fjerde leddførste punktum er det fastsatt at tvangsmulkten skal tilfalle statskassen. Dette er bestemt for at det ikke skal være økonomiske motiver knyttet til vurdering av om mulkt skal ilegges i en konkret sak.

I fjerde ledd andre punktum åpnes det for at tvangsmulkten i særlige tilfeller kan bli redusert eller falle helt bort. Det er opp til det forvaltningsorganet som ilegger tvangsmulkt etter en konkret skjønnsmessig avveining selv å foreta denne avgjørelsen. Reduksjon eller frafall skal bare skje helt unntaksvis.

Femte ledd inneholder en hjemmel til å gi forskrifter med nærmere regler om tvangsmulkt. Av hensyn til ensartet forvaltningspraksis kan det være aktuelt å gi forskrifter om valg av type tvangsmulkt, dvs. løpende mulkt eller engangsbeløp, og standardiserte størrelser eller rammer for tvangsmulkten.

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 7.5.

Til § 9 A-13

I første ledd første punktum slås det fast at den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og alvorlig eller gjentatte ganger, bryter pliktene etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5 kan straffes med bøter eller fengsel i opptil 3 måneder. Aktivitetsplikten i §§ 9 A-4 og 9 A-5 skal sørge for at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø blir ivaretatt. § 9 A-4 første og andre ledd om å følge med, gripe inn og varsle gjelder for alle som arbeider på skolen, og den enkelte ansatte kan dermed straffes. Det samme gjelder reglene om varsling ved mistanke eller kjennskap til at en annen som jobber på skolen krenker en elev etter § 9 A-5 første punktum.

I første ledd andre punktum slås det fast at en rektor som forsettlig eller grovt uaktsomt, og alvorlig eller gjentatte ganger, bryter pliktene etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd, kan straffes med bøter eller fengsel i opptil 3 måneder. Pliktene etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd om å undersøke saken og sette inn tiltak, er lagt til skolen. Som skolens øverste leder har rektor et særlig ansvar for at pliktene oppfylles. Det er derfor fastsatt at rektor kan bli straffeansvarlig for brudd på de pliktene som ligger på skolen.

Overfor den enkelte ansatte gjelder straffebudet ved forsettlige og grovt uaktsomme lovbrudd. Det vil dermed ikke være slik at ethvert brudd på de ulike delpliktene er straffbart. Bestemmelsen innebærer dessuten at personlige straffeansvar bare gjelder ved kvalifiserte lovbrudd, altså ved alvorlige eller gjentatte lovbrudd. I vurderingene av hva som er alvorlig er det relevant å se hen til lovbruddets art og hvilke skadevirkninger bruddet har hatt. Skyldkravet er nærmere omtalt i punkt 8.6.4.3. Vilkåret om kvalifisert lovbrudd er omtalt i punkt 8.6.4.4.

Andre ledd viser til at skoleeier kan straffes dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er overtrådt av noen som handler på vegne av skolen. Dette følger også av straffeloven § 27. Skoleeier kan straffes selv om den enkelte lærer eller rektor ikke har skyld i lovbruddet. Verken skyldkrav eller vilkåret om kvalifisert lovbrudd gjelder for foretaksstraff.

Tredje ledd henviser til den særskilte foreldelsesfristen for saker om psykososialt skolemiljø.

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.6.4.

Til § 9 A-14

Bestemmelsen er en videreføring av § 9a-8.

Forarbeidene til dagens § 9a-8 gjelder: Prop. 129 L (2012–2013) og Innst. 369 L (2012–2013).

Til § 9 A-15

Bestemmelsen er en videreføring av § 9a-10 med språklige endringer.

Forarbeidene til dagens § 9a-10 gjelder: Ot.prp. nr. 72 (2001–2002) og Prop. 129 L (2012–2013) og Innst. 369 L (2012–2013).

Til § 15-2

Bestemmelsen er en videreføring av dagens § 15-2. Endringen i andre ledd er en oppdatering av henvisingene til regler der skolen fatter enkeltvedtak og departementet er klageinstans.

10.2 Endringer i friskoleloven

Til § 2-4

Endringen i andre ledd er en oppdatering av henvisingene til reglene i opplæringsloven kapittel 9 A. Det er presisert at departementet er klageinstans for vedtak etter § 9 A-7 om det fysiske miljøet.

Til § 3-9

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.

Første ledd slår fast at alle skoler skal ha et ordensreglement. I ordensreglementet skal elevenes rettigheter og plikter være fastsatt, med mindre de framgår av lov eller på annen måte, som forskrift eller enkeltvedtak. Ordensreglementet skal inneholde regler om elevenes atferd, hvilke tiltak som kan brukes dersom elevene bryter med reglene og hvilke krav til saksbehandling som gjelder for slike saker. Det er styret som har ansvar for å fastsette ordensreglement.

Andre ledd første punktum er nytt og presiserer at skolen bare kan benytte tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Det er opp til styret ved den enkelte skole å avgjøre hvilke regler man ønsker å ha i ordensreglementet, men alle sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet må fastsettes i ordensreglementet. Sanksjoner må likevel avgrenses mot mindre inngripende tiltak, som elevene kan oppleve som en straff, men der formålet ikke vil være å straffe eleven. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må ikke fastsettes i ordensreglementet.

Andre ledd andre punktum setter grenser for hva slags type tiltak og reaksjoner skolen kan benytte overfor elevene: fysisk refs eller annen krenkende behandling av elevene er ikke tillatt. Dette er både en grense for hvilke tiltak som kan fastsettes i ordensreglementet, og en tydelig grense for hva som er akseptable tiltak å sette inn overfor elevene. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø i opplæringsloven § 9 A-2, som er et uttrykk for det samme. I tredje punktum understrekes det at elevene har rett til å få forklare seg før et disiplinærtiltak blir iverksatt. Bestemmelsen må ses i lys av barns rett til å bli hørt i saker som angår dem, jf. Grunnloven § 104.

Tredje ledd fastsetter at ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene.

Forarbeidene til dagens § 3-9 gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 33 (2002–2003) og Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.5.4.

Til § 3-10

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.

Første ledd regulerer rammene for hvilke tilfeller og med hvilken varighet det kan fastsettes i et ordensreglement for en grunnskole at bortvisning kan brukes som reaksjon på brudd med reglene i ordensreglementet. At bortvisning må være hjemlet i ordensreglementet, framgår av § 3-9. Elever kan bare bortvises fra undervisningen dersom de i alvorlig grad eller flere ganger bryter ordensreglementets regler. Hvor lenge en elev kan bortvises avhenger av hvilket årstrinn eleven går på.

Andre ledd regulerer rammene for i hvilke tilfeller og med hvilken varighet det kan fastsettes i et ordensreglement for en videregående skole at bortvisning kan brukes som reaksjon på brudd med reglene i ordensreglementet. At bortvisning må være hjemlet i ordensreglementet, framgår av § 3-9. Dersom elever i alvorlig grad eller flere ganger bryter med ordensreglementets regler, kan de bortvises i opptil fem dager. Ved særlig alvorlige brudd på reglementet kan elever bortvises for resten av skoleåret. Dette er nærmere omtalt i punkt 8.5.4.4.

Det kan ikke lenger vedtas at en elev skal miste retten til videregående opplæring i sammenheng med vedtak om bortvisning for resten av skoleåret. Dette er nærmere omtalt i punkt 8.5.4.2.

Tredje ledd regulerer hvem som kan ta avgjørelsen om å bortvise en elev. Før daglig leder vedtar bortvisning, skal han eller hun ha rådført seg med elevens lærere. Bortvisning for resten av skoleåret skal vedtas av hjemfylket til eleven. Hjemfylket kan ikke delegere til skolen å fatte slike vedtak. Norske videregående friskoler i utlandet vedtar selv bortvisning for resten av året. Bortvisning må fastsettes i ordensreglementet, jf. bestemmelsens første ledd. Dersom styret ikke har fastsatt noe annet, kan daglig leder gi lærerne myndighet til å bortvise elever fra sin egen undervisningsøkt, avgrenset til to sammenhengende klokketimer.

Fjerde ledd slår fast at før en elev bortvises fra undervisningen skal andre tiltak være vurdert. Dette gjelder uavhengig av hvor lang bortvisning som er aktuell. Før en elev på 1. til 7. årstrinn bortvises, skal elevens foreldre varsles.

Femte ledd slår fast at avgjørelser om bortvisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder. Departementet er klageinstans.

Forarbeidene til dagens § 3-10 gjelder så langt de fortsatt passer: Ot.prp. nr. 33 (2002–2003), Ot.prp. nr. 57 (2004–2005), Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) og Prop. 95 L (2009–2010).

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 8.5.4.