9 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

Flere deler av forslaget til endringer i kapittel 9 A om skolemiljø bidrar til å klargjøre rettstilstanden sammenlignet med dagens regler. Det kan bidra til at det er mindre tvil om bestemmelsenes innhold og med det færre ressurser til rettsavklaring. Det vil likevel være behov for oppdatering av instrukser, veiledninger og informasjonsmateriell i samsvar med det foreslåtte regelverket. Dette er ikke en ny situasjon eller oppgave for den statlige utdanningsadministrasjonen og må løses innenfor eksisterende budsjetter.

Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om rettighetene i nytt kapittel 9 A. Det samme gjelder aktivitetsplikten etter forslaget til §§ 9 A-4 og 9 A-5 og muligheten til å melde en sak til fylkesmannen etter § 9 A-6. Det foreslås ikke krav til tidspunkt eller form for slik informasjon. Departementet forutsetter imidlertid at skolene finner en måte å gjøre dette på som sikrer at formålet med bestemmelsen blir oppfylt.

Skolene pålegges en ny aktivitetsplikt, men departementet antar at dette ikke vil innebære vesentlige administrative konsekvenser for skolene sammenliknet med dagens situasjon. Forslaget innebærer at skolen ikke lenger skal ha plikt til å fatte enkeltvedtak i saker om elevers psykososiale skolemiljø. Det forventes derfor mindre ressursbruk til administrasjon for skolene. Skolene trenger ikke lenger å bruke tid og ressurser på å overholde de formelle kravene til enkeltvedtak i slike saker. Forslaget kan også medføre behov for mindre ressursbruk til administrasjon på skoleeiernivå. Dette skyldes at det i noen kommuner og fylkeskommuner er rutine for at klager over skolens vedtak forberedes på skoleeiernivå før de videresendes til fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 33. Med forslaget til ny aktivitetsplikt og en ny håndhevingsordning, vil disse administrative kostnadene for skoleeier reduseres. Selv om det stilles krav til at skolene dokumenterer arbeidet de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten og sine planer for tiltak i bestemte saker, vil de administrative kostnadene knyttet til dette ikke overstige den tidligere plikten til å fatte enkeltvedtak.

Håndhevingsordningen skal være så enkel, rask og trygg som mulig. For å oppnå dette må både kompetansen og kapasiteten hos håndhevingsorganene styrkes. Kostnaden ved en slik styrking avhenger av hvor mange saker som forventes meldt til fylkesmannen. Departementet forventer at det med den nye håndhevingsordningen vil komme flere saker til fylkesmannen enn etter dagens system. At fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet skal kunne ta i bruk tvangsmulkt tilsier også høyere ressursbruk enn hva dagens klageordning innebærer. Det vil være behov for kompetansehevende tiltak for tjenestemennene som skal praktisere reglene, både når det gjelder håndhevingsordning etter § 9 A-6 og tvangsmulkt etter § 9 A-12.

Basert på tilgjengelig tallmateriale anslår departementet at kostnaden knyttet til å styrke fylkesmannens kompetanse og kapasitet beløper seg til 17 millioner kroner årlig. I Statsbudsjettet for 2017 er det bevilget 17 millioner kroner til dette formålet. Det er i departementets anslag tatt høyde for både dagens ressursbruk hos fylkesmannen på klagesaker etter § 9a-3 og at det totale ressurstilfanget skal kunne brukes relativt fleksibelt, avhengig av hvor mange saker som bringes inn og deres karakter. Eventuell overskuddskapasitet kan da brukes til tilsyn eller veiledning om regelverket for skolemiljø.

En hjemmel for tvangsmulkt har i seg selv ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for skoleeierne. Skoleeiere som etterkommer pålegg om retting og tiltak vil ikke rammes av tvangsmulkt. Tvangsmulkt vil bare bli aktuelt dersom skoleeier ikke gjennomfører vedtatte pålegg. Skoleeiere har dermed rikelig adgang til å unngå betalingsplikt ved tvangsmulkt. Eventuelle betalingskrav som påløper fordi skoleeier ikke har sørget for at aktivitetsplikten blir oppfylt i sine skoler og heller ikke har innrettet seg etter pålegg fra håndhevingsmyndigheten, er en tilsiktet negativ økonomisk konsekvens for skoleeier.

For den statlige forvaltningen vil en hjemmel for tvangsmulkt innebære administrative konsekvenser. Saksbehandling av saker om tvangsmulkt vil kreve ressurser. Kostnader hos fylkesmannen forbundet med dette er inkludert i estimatene for å styrke kompetansen og kapasiteten i håndhevingsordningen.

Etter departementets oppfatning vil klarere hjemmel for fylkesmannen til å vedta tiltak og den nye hjemmelen for tvangsmulkt, føre til en mer effektiv håndheving av skolens aktivitetsplikt. Det vil i så fall føre til at elevens rett til å ha et trygt og godt skolemiljø blir bedre ivaretatt. Mobbing og andre krenkelser kan føre til lavere læringsutbytte, dårligere psykisk helse og andre negative konsekvenser for elever. Deres nærmeste blir også rammet. Bedre læringsmiljø og reduksjon i mobbing og krenkelser i skolen vil derfor ha store positive konsekvenser for elevene og deres familier. Dette vil igjen ha positive samfunnsøkonomiske effekter.