7 Tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder
7.1 Virkeområde § 3-1
7.1.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at virkeområdet til kapittelet skal være områder hvor det er etablert områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder, og nødtiltak i norsk rett, i tråd med artiklene 22 og 24 i Avtalen. Det ble også foreslått at kapitlet skal gjelde for aktiviteter fra norske skip, fartøy, luftfartøy, farkoster, innretninger eller lignende.
7.1.2 Høringsinstansenes syn
Miljødirektoratet påpeker i sitt høringsinnspill at samgangen mellom konvensjonen og partsmøtet, og de organene de måtte opprette, og nasjonalstatene burde vært nærmere beskrevet når det gjelder forvaltning av utpekte verneområder og den enkelte stats håndheving og sanksjonering.
Havforskningsinstituttet viser til at lovteksten om områdebaserte forvaltningsverktøy i kapittel 3 ikke inkluderer bestemmelser om en rekke forhold inkludert i Avtalens Del III, som involvering i beslutninger, ansvar for håndheving, overvåking og vurdering av konsekvenser, eller offentlig tilgjengelige vurderinger, observasjoner og data, og at dette er viktige elementer som bør inn i lovteksten om de ikke dekkes av andre lover og forskrifter.
Naturvernforbundet mener at begrensningen til aktiviteter fra «norske» fartøy er for snever, og frykter at det kan bli en utvanning av ansvar og kontroll ved at aktivitet skjer fra flaggstater eller liknende. De peker på at Norge bør ha ansvar også knyttet til aktørene og i tilfeller der norsk finansiering er involvert.
WWF foreslår i sitt høringsinnspill å innta en bestemmelse som innebærer at myndighetene må ta stilling til om vernet bør utvides til områder innenfor nasjonal jurisdiksjon i alle tilfelle der områdebasert forvaltning etter Avtalen legges inntil areal under norsk jurisdiksjon.
Rederiforbundet viser i sitt høringsinnspill til at formuleringene «for aktiviteter fra norske skip, fartøy» samt blant annet «innretninger eller lignende» og kapittel 3 om områdebasert forvaltningsverktøy, gir § 3-2 en vid forskriftshjemmel til å innføre forbud som kan gjelde «all aktivitet». Rederiforbundet oppfatter at kapittelet kun skal brukes til å gjennomføre vedtak truffet av partsmøtet, og anser dette derfor som akseptabelt.
7.1.3 Departementets vurdering
Avtalen regulerer plikter mellom statene som signerer denne. Når Avtalen ratifiseres og trer i kraft, vil Norge være forpliktet etter folkeretten å følge den opp. Det er opp til hver stat å sørge for at de forpliktelsene som må utføres av rettssubjekter under deres jurisdiksjon eller kontroll gjennomføres i nasjonal lovgivning. Denne loven har til hensikt å sikre at de bestemmelsene som vil få virkning for rettssubjekter under norsk jurisdiksjon gjennomføres i norsk rett i henhold til legalitetsprinsippet. For mellomstatlige forhold vil Norge være bundet av Avtalen i tråd med folkeretten, og det er ikke nødvendig å regulere slike forhold i loven.
Det er riktig at dette kapitlet kun er ment å gjennomføre vedtak truffet av partsmøtet. For eventuelle bevaringsprosesser innenfor norsk jurisdiksjon, vil dette følge de relevante lovene for slike bevaringstiltak.
Virkeområdebestemmelsen for dette kapitlet er ikke ment å snevre inn det personelle virkeområdet i § 1-2, og departementet anser det derfor som hensiktsmessig å endre formuleringen «aktiviteter fra Norske skip […]» til «aktiviteter under norsk jurisdiksjon eller kontroll fra skip […]». Vi viser i den forbindelse til merknaden til lovforslagets § 1-2.
7.2 Forskrift § 3-2
7.2.1 Forslaget i høringsnotatet
Avtalens Del III om tiltak som områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder, inneholder bestemmelser om hvordan slike tiltak kan etableres. Dette vil være mellomstatlige prosesser, og departementets vurdering var derfor at det ikke vil være nødvendig å gjennomføre disse bestemmelsene i norsk rett. Departementet viste imidlertid til at det kan være behov for lovhjemmel til å gjennomføre partsmøtets vedtak om etablering av slike tiltak i henhold til artikkel 22. Det samme gjelder gjennomføring av tiltak etter artikkel 24, hvor partsmøtet i visse tilfeller har kompetanse til å treffe nødtiltak på bakgrunn av naturfenomener og menneskeskapte naturkatastrofer. Siden slike vedtak kan innebære mulige begrensninger på aktivitet under norsk jurisdiksjon eller kontroll, er det nødvendig med en hjemmel for departementet til å kunne å begrense slik aktivitet i tråd med våre forpliktelser etter Avtalen.
Departementet foreslo derfor i høringsnotatet en forskriftshjemmel i § 3-2 for å kunne gjennomføre slike partsvedtak. Det ble samtidig presisert at dersom vedtaket kun retter seg mot utøving av fiske, skal gjennomføring skje etter reglene i havressurslova.
7.2.2 Høringsinstansenes syn
Havforskningsinstituttet peker i sitt høringsinnspill på at følgende tekst i lovforslagets § 3-2 «[f]orskriften kan omfatte forbud mot all aktivitet, forurensing tiltak og bruk» er uklar.
7.2.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at hensikten med denne bestemmelsen er å ha den nødvendige hjemmelen til å gjennomføre partsmøtets vedtak om etablering av områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder. Dette betyr at det er behov for en vid adgang til å kunne regulere aktivitet som påvirker slike områder. Departementet er enig i at selve formuleringen som foreslått i høringsnotatet er noe uklar, og foreslår å presisere at forskriften kan omfatte forbud mot all aktivitet og forurensing, samt vilkår for tiltak og bruk.