12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Høringsforslaget

Det ble i høringsnotatet uttalt at det er vanskelig å slå fast med sikkerhet om innføring av overtredelsesgebyr vil medføre større eller mindre ressursbruk, men at målet med innføring av overtredelsesgebyr er å redusere antall overtredelser og dermed antall saker for tilsynsmyndighetene. Departementet antok i høringsforslaget at innføring av overtredelsesgebyr ikke vil føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for tilsynsmyndighetene tatt i betraktning det tilsynsansvaret som allerede ligger på disse myndighetene i dag. Det ble heller ikke antatt at dette ville medføre vesentlige konsekvenser for klageinstansene.

12.2 Høringen

Flere høringsinstanser mener at innføring av overtredelsesgebyr vil innebære økt ressursbruk hos tilsynsmyndighetene. Det er særlig pekt på dette når det gjelder overtredelsesgebyr ilagt av kommunene.

Kommunesektorens organisasjon (KS) mener at forslaget vil kunne påføre kommunen merarbeid og dermed ekstra kostnader, og organisasjonen forutsetter at merkostnadene blir kompensert.

Larvik kommune mener man risikerer en rekke flere klagesaker til fylkesmannen på folkehelselovens område.

Sarpsborg kommune mener forslaget vil medføre økte økonomiske og administrative kostnader.

Legeforeningen stiller seg tvilende til at forslaget ikke vil kreve økte ressurser med tanke på «at forslagene vil medføre økte krav til dokumentasjon og målinger, samt økt behov for juridisk kompetanse i saksbehandlingen».

Markedsrådet kan ikke se at innføring av overtredelsgebyr i alkoholloven og tobakksskadeloven vil innebære nevneverdig merarbeid for rådet som klageorgan.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at innføring av overtredelsesgebyr i de aktuelle lovene trolig vil medføre flere saker for domstolen.

Bryggeri- og drikkevareforeningen mener det vil bli en enorm økning i saksmengden dersom forbudet mot alkoholreklame skal håndheves konsekvent og rettferdig. Anders Christensen mener at overtredelsesgebyr på alkohollovens område vil gjøre sakene mer formelle og kreve mer ressurser enn i dag.

Helsedirektoratet uttaler følgende om sitt tilsyn etter alkoholloven og tobakksskadeloven:

«Direktoratet sier seg enig i at en hjemmel for å kunne ilegge overtredelsesgebyr på Alkoholloven og Tobakksskadeloven vil kunne føre til en effektivisering av direktoratets håndhevelse og presumtivt føre til færre overtredelser av regelverket. Utmålingsreglenes nærmere innretning, og også systemet for inndrivelse av gebyrene, vil imidlertid spille inn i en økonomisk og administrativ totalvurdering. Det ligger også som en viktig forutsetning for den administrative oppsiden at det ikke innføres et system for ileggelse av gebyrer basert på overtredelsens art og grovhet.»

Folkehelseinstituttet mener det er viktig å følge- og effektevaluere tiltaket.

12.3 Departementets vurdering

Lovendringene knyttet til overtredelsesgebyr i denne proposisjonen, innebærer ikke nye tilsynsoppgaver for tilsynsmyndighetene. Myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr, vil ligge til myndigheter som allerede fører tilsyn etter de aktuelle regelverkene. Tilsynsmyndighetene for disse regelverkene er statlige organer eller kommuner. Forslagene gir tilsynsmyndigheten et ytterligere verktøy for å håndheve regelverket de allerede har et ansvar for å følge opp.

Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet om innføring av overtredelsesgebyr vil gi økte, tilsvarende eller reduserte kostnader for tilsynsmyndigheten. Departementet merker seg at noen høringsinstanser mener at innføring av overtredelsesgebyr vil medføre økte kostnader for tilsynsmyndigheten. Uttalelsen knytter seg særlig til kommuner. Departementet vil understreke at det er viktig å skille mellom kostnader som følge av økt tilsyn, og kostnader som følge av at man får mulighet til å bruke virkemiddelet overtredelsesgebyr i stedet for, og eventuelt i tillegg til, andre virkemidler, som for eksempel tvangsmulkt.

Et viktig formål med å innføre overtredelsesgebyr er å sikre bedre etterlevelse og dermed færre oppfølgingssaker for tilsynsmyndigheten. Dermed vil de hensynene som loven skal sikre, bli bedre ivaretatt og det vil kunne bli færre saker å følge opp for tilsynsmyndigheten. Når det er en risiko for å bli ilagt overtredelsesgebyr for overtredelsen, vil dette virke preventivt. Departementet anser det blant annet som sannsynlig at de som står for gjentatte brudd, vil bli færre når de merker at konsekvensen av bruddet er et ilagt overtredelsesgebyr.

Selv om det kan være ressurskrevende å følge opp lovbrudd med overtredelsesgebyr, innebærer ikke innføringen av overtredelsesgebyr i seg selv at det blir flere saker å følge opp. Som sagt over, er målet at det skal bli færre saker. Omfanget av tilsynet vil ikke øke som en direkte følge av at det innføres overtredelsesgebyr som en mulig reaksjonsform.

Kostnadene ved tilsynsmyndighetenes bruk av overtredelsesgebyr vil blant annet avhenge av i hvilken grad overtredelsesgebyr brukes, kompleksiteten i sakene, hvordan utmålingsreglene utformes og om dette er en reaksjon som kommer i stedet for eller i tillegg til andre reaksjoner på regelbruddet. Helsedirektoratet spilte for eksempel inn til departementet før høringsforslaget, at de antar at innføring av overtredelsesgebyr i alkoholloven ikke vil medføre så mye mer saksbehandling og administrasjon enn det de allerede har i dag når de tilskriver aktørene om brudd på de aktuelle bestemmelsene. Direktoratet pekte på at hvor arbeidskrevende ileggelse av overtredelsesgebyr blir for direktoratet, imidlertid vil avhenge av hvordan utmålingsreglene utformes, dvs. om det skal brukes faste satser eller individuell utmåling og hvor enkel en eventuell beregningsnøkkel for individuell utmåling blir.

Departementet opprettholder antagelsen om at innføring av overtredelsesgebyr ikke vil føre til vesentlig økte kostnader for tilsynsmyndighetene tatt i betraktning det tilsynsansvaret som allerede ligger på disse myndighetene i dag. Ansvaret for å føre tilsyn er ikke endret med dette forslaget. Innføring av overtredelsesgebyr innebærer ikke i seg selv økt tilsyn. Omfanget av tilsynet er en løpende vurdering som må gjøres uavhengig av om det innføres overtredelsesgebyr eller ikke.

Det antas også et begrenset antall klager på vedtak om overtredelsesgebyr, og at klagemyndighetene, i hovedsak departementene og fylkesmannen, ikke vil få vesentlige økte kostnader som følge av innføring av overtredelsesgebyr. I alvorlige saker med høye gebyrer er det antageligvis større sannsynlighet for klager enn i mindre saker.

Departementet legger til grunn at eventuelle økte kostnader vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Bruk av overtredelsesgebyr kan ha praktiske konsekvenser for tilsynsmyndighetens utøvelse av tilsynet. Dette skyldes at overtredelsesgebyr i de fleste tilfeller må anses som straff etter EMK. At det foreligger hjemmel for overtredelsesgebyr, kan medføre at overtreders status som «siktet» inntrer tidligere enn ellers. Fra det tidspunkt overtreder må anses siktet i EMK art. 6-forstand, har overtreder noen særlige rettsikkerhetsgarantier. Når saken går over fra å være en forvaltningssak til en sanksjonssak, slår blant annet vernet mot selvinkriminering inn, noe som medfører at overtreder kan nekte å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander i forbindelse med tilsynets undersøkelse. Dette vil påvirke tilsynets innhenting av informasjon i saken, og tilsynet vil også fra et tidligere stadium ha en plikt til å opplyse om retten overtreder har til ikke å gi opplysninger som kan bidra til å ilegge overtreder overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 48. Tilsynsmyndigheten må også sørge for å samordne ileggelse av overtredelsesgebyr med andre reaksjoner som er å anse som straff, for ikke å komme i konflikt med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning av samme forhold.

Hvor mange nye saker for domstolene innføringen av overtredelsesgebyr vil medføre, er vanskelig å vurdere. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at det vil bli en mengde slike saker. Vedtak om andre reaksjonsmidler etter lovene det foreslås overtredelsesgebyr for, bringes sjelden inn for domstolene. Omfanget av den enkelte sak og dermed byrden på rettsapparatet vil også variere avhengig av hvilke handlingsnormer som er overtrådt. Det er større sannsynlighet for at saken vil bringes inn for domstolene i alvorlige saker med ileggelse av høye gebyr, enn i saker hvor handlingen og gebyrene er mer begrenset.

Innføring av overtredelsesgebyr vil kun ha konsekvenser for aktører som bryter de aktuelle bestemmelsene. For andre aktører vil endringene i regelverket ikke ha noen direkte konsekvenser, men at det reageres overfor konkurrerende aktører som bryter regelverket, vil kunne ha en positiv effekt for deres konkurransesituasjon.