2 Bakgrunn
Helse- og omsorgsdepartementet forvalter en rekke lover med forskrifter som i stor grad regulerer næringsvirksomhet. Et hovedformål bak reguleringene i disse lovene er å fremme og sikre en god folkehelse, men enkelte av lovene har også andre formål.
Tre sentrale faktorer for etterlevelse av regelverket er:
Kunnskap om regelverket hos de som skal følge det.
Tilsyn med at regelverket etterleves (oppdagelsesrisiko).
Reaksjoner ved brudd på regelverket (konsekvens).
For at regelverket skal være effektivt og formålet bak reguleringen oppnås, er det altså viktig å ha tilstrekkelige og hensiktsmessige reaksjonsformer ved brudd på regelverket.
Reaksjonsmidlene i lovene Helse- og omsorgsdepartementet forvalter på folkehelseområdet, er ikke alltid hensiktsmessige eller tilstrekkelige til å følge opp konkrete regelbrudd. Det vises til gjennomgangen av de enkelte lovene i kapitlene 5 til 11 for en nærmere beskrivelse av gjeldende reaksjonsmidler i disse lovene. Bortsett fra atomenergiloven, som i dag ikke har hjemmel for tvangsmulkt, har alle lovene de tradisjonelle reaksjonsmetodene straff og tvangsmulkt som reaksjonsmiddel for alle eller enkelte handlingsnormer. Noen har også andre reaksjonsmidler som inndragning av tillatelse eller stenging av virksomhet. Dette kan være gode reaksjonsmidler i enkelte konkrete tilfeller, mens de i andre konkrete tilfeller ikke er egnet. En straffereaksjon kan for eksempel være for inngripende i forhold til alvorligheten av regelbruddet i enkeltsaker eller ikke bli benyttet på grunn av politiets prioriteringer, og tvangsmulkt, som er en reaksjon for å framtvinge etterlevelse, er bare anvendelig så lenge det ulovlige forholdet fortsatt pågår.
De siste årene har det blitt innført lovbestemmelser om overtredelsesgebyr for brudd på regelverk på mange ulike samfunnsområder. Overtredelsesgebyr er en administrativ reaksjon som tilsynsmyndigheten kan gi for ulovlige forhold selv om forholdet er opphørt på reaksjonstidspunktet. For å legge til rette for best mulig etterlevelse av regelverkene på folkehelseområdet, bør det vurderes å utvide lovenes utvalg av reaksjonsmidler til også å omfatte overtredelsesgebyr, da slikt gebyr i en del tilfeller kan være et mer egnet virkemiddel enn de eksisterende reaksjonsmulighetene.
I motsetning til de øvrige lovene som omfattes av denne proposisjonen, har folkehelseloven allerede hjemmel for overtredelsesgebyr på området miljørettet helsevern. Hjemmelen er foreløpig ikke tatt i bruk, da den ikke er fulgt opp med nødvendige forskriftsbestemmelser.
Helse- og omsorgsdepartementet har også før høringsnotatet som ligger til grunn for denne proposisjonen, gitt uttrykk for at overtredelsesgebyr bør vurderes for også andre lover med folkehelseformål, blant annet alkoholloven. Dette følges nå opp. Når det gjelder alkoholloven og tobakksskadeloven, har Helsedirektoratet, som er tilsynsansvarlig myndighet, tidligere anbefalt at det innføres overtredelsesgebyr. I forbindelse med utarbeidelse av høringsnotatet som ligger til grunn for proposisjonen, ba departementet om innspill fra relevante direktorater/tilsyn.
Justis- og beredskapsdepartementet la i februar 2016 fram en proposisjon om administrative sanksjoner, se Prop. 62 L (2015 – 2016). Proposisjonen inneholder blant annet grunnleggende vurderinger av overtredelsesgebyr. I tillegg til å foreslå en generell bestemmelse om overtredelsesgebyr i forvaltningsloven, behandler proposisjonen blant annet forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). De nye bestemmelsene om administrative sanksjoner i forvaltningsloven og enkelte andre lover trådte i kraft 1. juli 2017.
Proposisjonen om administrative sanksjoner danner et godt utgangspunkt for vurderingene av overtredelsesgebyr i lovene på folkehelseområdet. Forslagene som fremmes i denne proposisjonen, bygger på de vurderingene som er gjort i proposisjonen om administrative sanksjoner. Lovforslagene i denne proposisjonen er basert på og tilpasset de nye lovbestemmelsene om administrative sanksjoner i forvaltningsloven mv.