11 Merknader til de enkelte bestemmelser
Til § 2 andre ledd
Forslaget til nytt andre ledd gir Kongen adgang til å gi forskrift om unntak fra og nødvendig tilpasninger til fagskoleloven. Kongens myndighet kan delegeres videre til det departementet som er ansvarlig for den fagskolen de aktuelle unntakene og tilpasningene skal gjelde for. Hjemmelen åpner også for at det kan gjøres unntak fra og nødvendige tilpasninger til regler i forskrifter til loven.
Hjemmelen er generell og kan brukes blant annet til å fastsette egne regler for opptak for den fagskolen det er aktuelt å gjøre unntak for. Forsvaret har blant annet vist til at de kan ha behov for å stille krav om sikkerhetsklarering av studenter ved opptak og at studentene må være sikkerhetsklarerte gjennom hele studietiden. Dette er noe som vil kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.
Terskelen for å få unntak skal være høy, og det må foreligge særegne forhold ved tilbyderen eller utdanningen det gjelder. Om unntak skal gis vil avhenge av en skjønnsmessig vurdering. Den aktuelle tilbyderen av utdanningen må synliggjøre hvilke regler i loven, og eventuelt også forskrifter, det ikke er mulig å oppfylle. Den må videre vise at utdanningen imøtekommer behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet, jf. fagskoleloven § 4 andre ledd. Videre vil lovens formål være styrende for i hvor stor grad det bør åpnes opp for unntak. Se nærmere omtale i punkt 4.
Til § 4 a
Første ledd tredje punktum er endret for å tydeliggjøre at departementet kan fastsette forskrift om vilkår for å opprette fagskoleutdanninger som i innhold og omfang tilsvarer mellom to og tre års utdanning på fulltid. Endringen er ment å hindre at bestemmelsen misforstås og tolkes slik at departementet kan sette krav til omfanget av enkeltutdanninger. Endringen sikrer også lik terminologi i hele bestemmelsen. Se nærmere omtale i punkt 9.3.
Til § 4 b tredje og fjerde ledd
I tredje ledd er det presisert i bokstav a og b at NOKUT også skal være faglig uavhengig ved akkreditering av institusjoner og tilsyn med akkrediterte institusjoner. Dette må ses i sammenheng med innføringen av institusjonsakkreditering. Se nærmere omtale i punkt 3.
Fjerde ledd er nytt, og viderefører dagens § 5 sjette ledd bokstav c i noe justert form. Paragrafen gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet. Se nærmere omtale i punkt 8.5.
Til § 5
Første ledd er dagens andre ledd med noen presiseringer. Dagens første ledd flyttes til ny § 5 a. Endringen i definisjonen av akkreditering samsvarer med tilsvarende endring i den nye universitets- og høyskoleloven. Det er ikke gjort noen materielle endringer i definisjonen, men det tydeliggjøres at akkrediteringen er et vedtak. Videre er det presisert at akkrediteringsvilkår kan fastsettes i både lov og forskrift. Se nærmere omtale i punkt 8.2. Det er også tatt inn at NOKUT kan akkreditere utdanninger, fagområder og institusjoner. Dette må ses i sammenheng med innføringen av institusjonsakkreditering. Se nærmere omtale i punkt 3.
Andre ledd er dagens tredje ledd. Det er tatt inn at fullmakten institusjonene med akkreditering for fagområde får, gir dem myndighet til å opprette og endre egne utdanninger. At fagskolene kan legge ned egne utdanninger er tatt ut da dette ikke følger av fullmakten institusjonen får ved akkreditering av fagområde. Loven innebærer ingen begrensninger på adgangen til å legge ned utdanninger, så dette kan fagskoler gjøre uavhengig av type akkreditering og fullmakt.
Tredje ledd er nytt og sier at fagskoler som får institusjonsakkreditering, får fullmakt til å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder. Vilkår for å få institusjonsakkreditering fastsettes i forskrift, se merknad til sjette ledd under. Se nærmere omtale i punkt 3.
Fjerde ledd viderefører fagskoleforskriften § 47 femte ledd og § 48 fjerde ledd, og regulerer søknadskarantene ved avvisning og avslag av søknad om akkreditering. Departementet foreslår at regelen utvides slik at søknadskarantene kan ilegges enhver søknad om akkreditering, samtidig som adgangen begrenses til særskilte tilfeller. Endringene medfører at fagskolene ikke vil beslaglegge NOKUTs ressurser unødig før en ny søknad er moden til å bli fremmet. Søknadskarantene må benyttes med varsomhet. Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, og hvilke typer søknader den skal omfatte, må vurderes ut fra hva som er et forholdsmessig tiltak. NOKUT må også vurdere når det kan være hensiktsmessig med veiledende tiltak framfor søknadskarantene. Dette gjelder særlig ved søknad fra nye fagskoler. Søknadskarantenen kan være på maksimalt to år. Endringen er omtalt i punkt 8.3.
Sjette ledd bokstav c er ny og gir departementet hjemmel til å fastsette vilkår for institusjonsakkreditering i forskrift. Dagens bokstav c har endret ordlyd og er flyttet til ny § 4 b fjerde ledd. Endringen er omtalt i punkt 8.5.
Til § 5 a
Paragrafen er ny, men viderefører i stor grad regler som allerede finnes i fagskoleloven og fagskoleforskriften. Paragrafen er omtalt i punkt 8.6.
Første ledd er en videreføring av dagens § 5 første ledd med enkelte endringer, og gir uttrykk for NOKUTs oppgave med å føre tilsyn med fagskolers kvalitetsarbeid og med at fagskoler oppfyller vilkårene for akkreditering. NOKUTs tilsynsmyndighet omfatter alle typer akkreditering, dvs. akkreditering av utdanninger, fagområder og institusjoner, jf. § 5 første ledd fjerde punktum. De øvrige reglene for tilsyn med kvalitetsarbeid og tilsyn med akkreditering er regulert i henholdsvis § 5 b og § 5 c. Se nærmere omtale i punkt 8.6.
Andre ledd viderefører fagskoleforskriften § 53 og regulerer fagskolenes bistands- og opplysningsplikt i forbindelse med tilsyn. Plikten innebærer at fagskolene skal legge til rette for at tilsynet kan utføres. Dette inkluderer å skaffe nødvendig dokumentasjon og gi adgang til lokaler. Plikten er generell i den forstand at den omfatter alle mulige måter å gi tilgang til opplysninger og lokaler på. NOKUT kan kreve å få opplysninger som kan ha betydning for deres vurdering av om fagskolene oppfyller kravene som er fastsatt i, eller med hjemmel i, loven. NOKUT kan også gjennomføre undersøkelser i tilsynsarbeidet.
Konsekvensen av at NOKUT trekker tilbake akkrediteringen av en fagskoleutdanning etter tilsyn, er at fagskolen må legge ned fagskoleutdanningen. Etter tredje ledd skal fagskolens styre, i en slik situasjon, iverksette tiltak som skal sikre at studentene ved fagskoleutdanningen som er nedlagt, får gjennomført påbegynt utdanning på en tilfredsstillende måte. Tiltakene skal godkjennes av NOKUT. Dette er en videreføring av dagens regler i fagskoleloven § 5 fjerde ledd andre punktum og fagskoleforskriften § 50 fjerde ledd. Se nærmere omtale i punkt 8.9.
Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om NOKUTs tilsyn.
Til § 5 b
Paragrafen er ny, men innebærer delvis en videreføring av gjeldende regler i fagskoleforskriften og regulerer NOKUTs tilsyn med kvalitetsarbeid.
Første ledd er en videreføring av fagskoleforskriften § 49 fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, og regulerer NOKUTs myndighet til å pålegge retting i forbindelse med tilsyn med kvalitetsarbeid. NOKUT kan pålegge fagskolen å rette mangelfulle forhold innen en gitt frist dersom kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende. Det ligger i ordet «kan» at NOKUT må vurdere om fagskolen skal motta et pålegg om retting eller om andre reaksjoner er mer hensiktsmessige. Dette er en endring fra dagens regel, som sier at NOKUT «skal» gi pålegg om retting.
Ved pålegg om retting må NOKUT etter forslaget angi en frist for når forholdene skal være rettet. Utgangspunktet er at denne fristen skal gi fagskolen tilstrekkelig tid til å kunne oppfylle pålegget innen fristen. Hva som er nok tid, må NOKUT avgjøre i det enkelte tilfellet. Dette er en videreføring av gjeldende rett, med unntak av at det ikke lenger er en maksimal lengde på fristen på ett år. Endringen er omtalt i punkt 8.7.
Etter andre ledd skal NOKUT føre nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når fristen for å rette forholdene er utløpt. Dersom fagskolen fremdeles ikke har rettet de mangelfulle forholdene, har NOKUT en skjønnsmessig adgang til å frata fagskolen retten til å få behandlet nye søknader om akkreditering. Slik søknadskarantene må benyttes med varsomhet. Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, og hvilke typer søknader den skal omfatte, må derfor vurderes ut fra hva som er et forholdsmessig tiltak. Endringen er omtalt i punkt 8.8.
For fagskoler med fagområde- eller institusjonsakkreditering har NOKUT en skjønnsmessig adgang til å trekke tilbake akkrediteringene. Dette innebærer at fagskolen midlertidig mister fullmakten til å opprette nye utdanninger. Det påvirker ikke enkeltutdanningene som allerede er akkreditert. I vurderingen må NOKUT se hen til bruddets art, hvor lang frist fagskolen har hatt til å rette forholdet og hva som er årsaken til at forholdet ikke er rettet innen fristen. NOKUT har adgang til å trekke tilbake institusjonsakkrediteringen og alle fagområdeakkrediteringene som er berørt av de påviste manglene. Se nærmere omtale i punkt 8.9.
NOKUT har også adgang til å trekke tilbake akkrediteringen av berørte fagskoleutdanninger dersom forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende etter et tilsyn med kvalitetsarbeidet. Dette er en reaksjonsmulighet som skal brukes i tilfeller der mangler ved fagskolens kvalitetsarbeid har påvirket kvaliteten i en eller flere utdanninger så negativt at akkrediteringene bør trekkes tilbake. NOKUT må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og for hver utdanning og hvert fagområde som er berørt. Det skal være en høy terskel for å trekke tilbake akkrediteringer på grunn av mangler ved kvalitetsarbeidet som ikke er rettet. Se nærmere omtale i punkt 8.9.
Tredje ledd regulerer oppfølgningen av vedtak etter andre ledd. Ettersom det å miste retten til å få behandlet søknader og det å miste akkrediteringer er inngripende vedtak som påvirker fagskoler i stor grad, kan fagskolene kreve et nytt tilsyn med kvalitetsarbeid ett år etter vedtaket. Dersom NOKUT i det nye tilsynet kommer til at forholdene er tilfredsstillende, vil fagskolen igjen få mulighet til å få behandlet nye søknader om akkreditering. Fagskoler som har mistet akkrediteringer etter andre ledd, vil få disse tilbake. Endringene er omtalt i punkt 8.8.
Til § 5 c
Paragrafen er ny og regulerer NOKUTs tilsyn med vilkårene for akkreditering.
Første ledd regulerer NOKUTs myndighet til å fatte vedtak om pålegg om retting av mangelfulle forhold ved tilsyn med om vilkårene for akkreditering er oppfylt. Ved pålegg om retting må NOKUT angi en frist for når forholdene skal være rettet. Fristen skal gi fagskolen tilstrekkelig tid til å kunne oppfylle pålegget. Hva som er nok tid må avgjøres av NOKUT i det enkelte tilfellet. Endringen er omtalt i punkt 8.7. For fagskoler med fagområde- eller institusjonsakkreditering kan NOKUT, etter en vurdering av forholdene i saken, trekke akkrediteringen for fagområdet eller institusjonen midlertidig tilbake samtidig som det fattes vedtak om pålegg om retting. En slik tilbaketrekking vil også medføre at fagskolen midlertidig mister fullmakten til selv å opprette nye utdanninger. Endringen er omtalt i punkt 8.8.
Etter andre ledd første punktum kan NOKUT trekke tilbake akkrediteringen det er ført tilsyn med dersom fristen for å rette forholdene er utløpt og vilkårene som stilles til akkreditering, fortsatt ikke er oppfylt. Dette gjelder både akkrediterte fagskoleutdanninger, fagområder og institusjonsakkreditering. NOKUT må vurdere om det er en forholdsmessig reaksjon å trekke tilbake akkrediteringen. Konsekvensen av at NOKUT trekker tilbake akkrediteringen av en fagskoleutdanning, er at fagskolen må legge ned den aktuelle utdanningen. Dersom det er uforholdsmessig å trekke akkrediteringen tilbake, kan NOKUT etter andre punktum i stedet vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering (søknadskarantene). Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, og hvilke typer søknader den skal omfatte, må derfor vurderes ut fra hva som er et forholdsmessig tiltak. I valg av reaksjon må NOKUT, i tråd med forvaltningsrettslige prinsipper, vurdere hva slags mangel det er snakk om, hvor lang frist fagskolen har hatt til å rette mangelen og hva som er årsaken til at forholdet ikke er rettet innen fristen. Endringen er omtalt i punkt 8.9.
Forslaget er ikke ment å medføre en stor endring i praksis. Det er allerede en klar forventning om at NOKUT trekker tilbake en akkreditering dersom en fagskole ikke har rettet et forhold innen fristen når den har fått anledning til retting. Forholdsmessighetsvurderingen innebærer likevel at NOKUT ikke automatisk skal trekke akkrediteringen tilbake i de tilfellene hvor forholdet som ikke er rettet, ikke er så alvorlig.
Tredje ledd regulerer tilfellene der en fagskole har mistet en akkreditering. Da kan NOKUT i særskilte tilfeller vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering i inntil to år. Det betyr at søknadskarantene kan ilegges enhver søknad, samtidig som reaksjonen er begrenset til særskilte tilfeller. Terskelen for å ilegge søknadskarantene i tillegg til tilbaketrekking av akkreditering skal være høy, og søknadskarantene må i slike tilfeller benyttes med varsomhet. Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, må derfor vurderes ut fra hva som er et forholdsmessig tiltak. Se nærmere omtale i punkt 8.10.
Til § 7
Forslaget er omtalt i punkt 9.5 og innebærer at det legges til et nytt tredje ledd i paragrafen. Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Nytt tredje ledd regulerer reaksjonene ved bruk av falske dokumenter ved godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Falske dokumenter omfatter blant annet falske vitnemål, dokumenter som er utstedt av falske eller ikke-eksisterende institusjoner, vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådde resultater som er tilbakekalt fordi resultatene er annullert, og dokumenter med et innhold som ikke er sannferdig eller som er manipulert eller endret.
Første punktum innebærer at myndigheten som godkjenner utdanning, skal avslå godkjenning og inndra dokumentene dersom det ved søknad om godkjenning er brukt falske dokumenter. Plikten til å inndra gjelder i praksis bare i de tilfellene hvor dokumentene er innlevert i papirutgave. For dokumenter som er innlevert digitalt, er det i dag ikke mulig å inndra dokumentene.
For begge reaksjonene er det tilstrekkelig å bevise at dokumenter som ble innlevert som grunnlag for søknaden, er falske. Det stilles ikke krav til subjektiv skyld, da reaksjonene har som formål å avverge at falske dokumenter eller utdanning på falskt grunnlag benyttes videre i samfunnet.
Andre punktum regulerer at det kan fastsettes en karantetid på inntil ett år. Heller ikke her er det krav til subjektiv skyld. Det er søkeren som må holdes ansvarlig for at korrekt og sannferdig dokumentasjon blir brukt, og det stilles derfor høyt aktsomhetskrav i disse situasjonene. Lengden av karantenetiden fastsettes ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden av opptredenen til vedkommende og omstendighetene ellers. Konsekvensen av karantene er at innsendte søknader ikke behandles.
Dersom det allerede er gitt en godkjenning basert på falske vitnemål mv., skal denne annulleres, jf. tredje punktum. Denne plikten til omgjøring følger av prinsippet i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.
Fjerde punktum presiserer at det er departementet eller et særskilt klageorgan oppnevnt av departementet som er klageinstans, jf. § 20 femte ledd.
Til § 15
Paragrafen er omtalt i punkt 7 og innebærer at det legges til et nytt sjette ledd. Dagens sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
Nytt sjette ledd presiserer i første punktum at en student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved fagskolen. Uttrykket «kritikkverdige forhold» skal, så langt det passer, forstås likt som i arbeidsmiljøloven § 2 A-1 andre ledd. Uttrykket er nærmere omtalt i forarbeidene til arbeidsmiljøloven, se Prop. 74 L (2018–2019) punkt 8. Her vises det til at åpenbare kritikkverdige forhold er forhold som er straffbare, eller forhold som på annen måte er brudd på lovparagrafer. Det kan også gjelde ulike former for diskriminering eller trakassering. Paragrafen omfatter ikke forhold som studenten mener er kritikkverdige ut fra sin egen politiske eller etiske overbevisning.
Andre punktum presiserer at studenter som varsler, også skal vernes mot gjengjeldelse. Bestemmelsen legger ned et forbud mot gjengjeldelse og gjelder enhver ugunstig behandling som er en følge av, eller reaksjon på, varsling. Formaliserte negative reaksjoner som følge av en ytring fra studenten, vil også innebære et inngrep i ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100 tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) punkt 4.4. Imidlertid utelukker ikke fagskoleloven § 15 at fagskolen kommer med motytringer. Det må likevel trekkes en grense mot motytringer og reaksjoner som har karakter av gjengjeldelse.
Til § 16
Paragrafen er omtalt i punkt 5.
Tredje ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette regler i forskrift om dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring i særskilte tilfeller. Regelen er ment å forhindre åpenbart urimelig behandling av enkeltsøkere. Hjemmelen vil kunne anvendes på tilfeller hvor helt spesielle hensyn gjør seg gjeldende. Fagskolene skal gjøre en konkret vurdering av søkerens kvalifikasjoner i forhold til utdanningen vedkommende har søkt opptak til.
Til § 16 a
Paragrafen er omtalt i punkt 9.5 og innebærer endringer i tredje ledd.
Det legges til et nytt andre punktum, som presiserer at et allerede gitt opptak som er oppnådd ved bruk av falske vitnemål med videre, skal annulleres. Å annullere et opptak innebærer at søkeren mister studieretten. I tredje punktum tydeliggjøres det at kravet om at det er styret selv eller fagskolens klagenemnd som skal fatte vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid, gjelder når opptaket har skjedd ved fagskolen. Forvaltningsorganet med ansvar for det samordnede opptaket fatter slike vedtak på vanlig måte.
Til § 16 b
Paragrafen er ny, men viderefører i stor grad bestemmelser i gjeldende fagskolelov og -forskrift. Forslaget er omtalt i punkt 9.6.
Første ledd er en videreføring av § 16 tredje ledd, med mindre språklige endringer. Den gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om en nasjonal samordning av opptaket til fagskolestudier, og om nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, rangering av søkere og klagebehandling.
Andre ledd viderefører deler av dagens fagskoleforskrift § 5, med noen språklige endringer, og fastslår at den nasjonale opptakstjenesten kan behandle personopplysninger om en søker når det er nødvendig for å behandle en søknad om opptak. Personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, kan behandles så langt det er nødvendig for å behandle en søknad om opptak. Personopplysninger nevnt i artikkel 9 er opplysninger om blant annet rase, etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion og helse. Personopplysninger nevnt i artikkel 10 er opplysninger om blant annet straffedommer og lovovertredelser, og er særlig aktuelle å behandle i forbindelse med krav om politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Opplysninger som nevnt i artikkel 9 og 10 kan bare behandles når den registrerte har gitt opplysningene selv eller tillatelse til at den nasjonale opptakstjenesten kan innhente dem.
Endringen i § 39 a medfører at fagskolene er gitt supplerende rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger ved opptak ved fagskolene. Som ledd i det felles opptakssystemet, og som en viktig del av en effektiv vurdering av søknader som ofte gjelder for studieplasser hos flere utdanningssteder, behandler fagskolene opptakssøknader for hverandre.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om behandling av personopplysninger ved gjennomføring av opptaket.
Til § 17
Paragrafen er omtalt i punkt 9.2.
Andre ledd oppheves, som følge av at innholdet foreslås flyttet til ny § 17 a første ledd.
Nåværende tredje ledd blir andre ledd.
Til § 17 a
Paragrafen er ny, men er i all hovedsak en videreføring av regler i gjeldende fagskolelov og -forskrift. Forslaget er omtalt i punkt 9.2.
Første ledd første punktum er en videreføring av gjeldende § 17 andre ledd første punktum i fagskoleloven. Andre punktum er en videreføring av fagskoleforskriften § 39 første ledd første punktum. Tredje punktum viderefører § 39 første ledd andre punktum, og også den tilsvarende bestemmelsen i fagskoleloven § 17 andre ledd andre punktum.
Andre ledd er en videreføring av fagskoleforskriften § 39 andre ledd.
Tredje ledd er en videreføring av fagskoleforskriften § 39 tredje ledd.
Til § 26
Paragrafen er omtalt i punkt 9.4.
Første ledd sier noe om hva skikkethet er og når skikkethetsvurdering skal foretas. Dagens første ledd andre punktum videreføres i forslag til nytt første ledd. Nytt første ledd gir fagskolen kompetanse til å fastsette forskrift om hvilke utdanninger som omfattes av skikkethetsvurdering. Denne kompetansen må sees i sammenheng med departementets kompetanse til å fastsette forskrift om skikkethetsvurdering.
Femte ledd viderefører dagens forskriftshjemmel i noe endret språkdrakt og presiserer at departementet har adgang til å fastsette regler om skikkethetsnemnd i forskrift.
Til § 28
Forslaget innebærer en strukturendring i dagens første ledd, som er omtalt i punkt 6. Forslaget innebærer at første ledd deles i to, og nåværende andre og tredje ledd blir tredje ledd og nytt fjerde ledd.
Første ledd viderefører § 28 første ledd tredje til femte punktum med noen språklige endringer. I andre punktum er «En student som blir far» byttet ut med «Barnets andre forelder» slik at regelen er kjønnsnøytral. Ordlyden i forskriftshjemmelen er også justert noe, uten at det medfører en innholdsendring.
Andre ledd viderefører § 28 første ledd første, andre og siste punktum. Innholdet videreføres uendret med en språklig justering i form av at «studiene» erstattes med «utdanningen».
Omstruktureringen av første ledd fra ett til to ledd innebærer at nåværende andre og tredje ledd blir tredje ledd og nytt fjerde ledd.
Til § 28 a
Paragrafen er omtalt i punkt 6, og er ny.
Første ledd første punktum innebærer at studenter har rett til permisjon når de er i militærtjeneste etter forvarsloven § 17, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger særlige grunner. Særlige grunner kan for eksempel være at toppidrettsutøvere eller kunstnere har behov for permisjon ved deltagelse på arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Permisjoner kan ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i det enkelte studiet.
Permisjonen skal gis så lenge behovet tilsier det, jf. første ledd andre punktum. Det er opp til fagskolene å vurdere om det foreligger særlige grunner for permisjon og å vurdere hvor lang permisjon det er behov for. Studenten må videre kunne dokumentere permisjonsgrunnlaget. Retten til permisjon gjelder fra studenten har fått opptak til det aktuelle studiet.
Andre ledd sier at studentene fortsatt skal ha studierett i permisjonsperioden og innebærer blant annet at de kan benytte seg av tilbud som helsetjenester, barnehageplass, studentleilighet med mer i regi av samskipnaden under forutsetning av at de har betalt semesteravgift til studentsamskipnaden. Studierett gir også rett til å delta i undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet.
Andre ledd sier også at studenten i permisjonsperioden skal ha rett til å gå opp til eksamen. Dette innebærer ikke at det gjøres unntak fra vilkårene som er satt for å gå opp til eksamen. Dersom fagskolen har stilt krav om obligatoriske aktiviteter, og studenten ikke får oppfylt disse på grunn av permisjonen, har ikke studenten rett til å gå opp til eksamen. Studenten vil imidlertid fremdeles ha studierett og vil kunne gå opp til eksamen senere når de obligatoriske aktivitetene er gjennomført. Permisjon kan dermed føre til at studenten blir forsinket.
Etter tredje ledd kan fagskolene fastsette utfyllende regler til loven i egen forskrift. I forskrift kan det blant annet fastsettes regler om permisjonens lengde. Studentenes rettigheter etter første og andre ledd kan ikke innskrenkes i forskrift. Studentene kan derimot gis rett til permisjon i flere tilfeller enn det som følger av første ledd. Dersom en fagskole gir rett til permisjon utover det som følger av første ledd, er det opp til fagskolen å sette vilkår når det gjelder å beholde studieretten og retten til å gå opp til eksamen. Fagskolen må sørge for å gi studenten tilstrekkelig veiledning slik at studenten forstår konsekvensene av å benytte seg av en innvilget permisjon.
Til § 37 første ledd:
Paragrafen er omtalt i punkt 9.7.
Overtredelsesgebyret skal ilegges den som lovens krav retter seg mot i det konkrete tilfellet. Det er et vilkår for å kunne ilegge overtredelsesgebyr at institusjonen eller noen som opptrer på vegne av institusjonen, forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer reglene. Forvaltningsloven § 46 gjelder for bruk av overtredelsesgebyr etter denne paragrafen. Det er ikke adgang til å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr etter denne paragrafen.
Skyldkravet kan oppfylles av én eller flere enkeltpersoner som opptrer på vegne av institusjonen, inkludert anonyme gjerningspersoner. Skyldkravet kan også oppfylles gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd, såkalt kumulative feil. Se nærmere om skyldkravet ved administrativ foretaksstraff i Prop. 81 L (2021–2022) merknaden til forvaltningsloven § 46 og punkt 6.4.
Til § 39 a
Paragrafen er ny, men viderefører i stor grad regler i gjeldende fagskoleforskrift. Forslaget er omtalt i punkt 9.6.
Første ledd viderefører fagskoleforskriften § 4 første og tredje ledd med enkelte språklige endringer.
Første ledd første punktum gir et supplerende rettsgrunnlag for at fagskoler kan behandle personopplysninger om søkere og studenter. Behandlingen av personopplysninger generelt reguleres ellers av personopplysningsloven og personvernforordningen. Formålet med regelverket er å beskytte den registrerte mot at personvernet blir krenket gjennom behandlingen av personopplysninger om vedkommende. Med «personopplysninger» menes opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Opplysningene kan behandles når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter fagskoleloven.
Første ledd andre punktum gir supplerende rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Opplysninger som nevnt i artikkel 9 er personopplysninger om blant annet rase, etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion og helse. Opplysninger som nevnt i artikkel 10 er personopplysninger om blant annet straffedommer og lovovertredelser. Det er to alternative vilkår for når fagskolene kan behandle denne typen personopplysninger. For det første kan det gjøres når det er nødvendig for å behandle saker knyttet til adferd og reaksjoner etter §§ 25 og 26. Det andre alternativet, at søkeren eller studenten selv har gitt opplysningene eller gitt tillatelse til at de kan innhentes, er særlig aktuelt ved søknader om for eksempel tilrettelegging. I slike saker kan det blant annet forekomme helseopplysninger.
Andre ledd gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om fagskolenes behandling av personopplysninger.