8 Akkreditering, NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler

8.1 Innledning

Den nye universitets- og høyskoleloven § 17-4 gjør endringer i fagskoleloven ved å innføre ny § 4 b som regulerer NOKUTs oppgaver og faglige uavhengighet innenfor høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg er det vedtatt flere endringer i reglene i den nye universitets- og høyskoleloven som påvirker fagskoleloven. Departementet foreslår endringer i fagskoleloven som en følge av dette, og for å sikre en likere regulering av akkreditering og tilsyn i de to lovene der det er hensiktsmessig. I tillegg foreslår departementet å tydeliggjøre fagskoleregelverket på enkelte områder, blant annet ved å flytte regler fra fagskoleforskriften til fagskoleloven.

8.2 Begrepet akkreditering

8.2.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven § 5 andre ledd første punktum slår fast at «[a]kkreditering er en faglig vurdering av om en fagskole eller en fagskoleutdanning oppfyller vilkår gitt av departementet og NOKUT».

8.2.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å endre definisjonen av begrepet akkreditering i fagskoleloven § 5 i tråd med den nye universitets- og høyskoleloven § 3-2 andre ledd. I tillegg foreslo departementet å presisere at akkrediteringsvilkår kan være fastsatt i både lov og forskrift.

8.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen stiller seg bak den foreslåtte definisjonen og er positiv til at den samsvarer med den tilsvarende definisjonen i den nye universitets- og høyskoleloven § 3-2 andre ledd. Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

8.2.4 Departementets vurdering

En akkreditering er et vedtak, og dette vedtaket baserer seg på en faglig vurdering. Departementet mener det ikke framkommer tydelig av dagens fagskolelov at selve akkrediteringen er et vedtak, og mener derfor at det bør presiseres.

Departementet mener videre det er en fordel at begrepet er likt definert i den nye universitets- og høyskoleloven og i fagskoleloven. Forslaget er ikke ment å innebære en materiell endring.

Akkrediteringsvilkår kan være fastsatt i både lov og forskrift. Departementet mener dette bør presiseres i lovteksten.

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra høringen om at fagskoleloven § 5 andre ledd blir nytt første ledd og endre første punktum i dette leddet slik at det blir tydelig at akkreditering er et vedtak, og at vilkår for akkreditering følger av fagskoleloven eller forskrift gitt med hjemmel i loven.

Se forslag til fagskoleloven § 5 første ledd.

8.3 Søknadskarantene ved avvisning og avslag

8.3.1 Gjeldende rett

Det følger av fagskoleforskriften § 47 femte ledd og § 48 fjerde ledd at NOKUT, når de avviser eller avslår en søknad om akkreditering, kan bestemme at en ny søknad om akkreditering av samme eller i det vesentlige samme fagskoleutdanning, eller tilsvarende fagområde, først kan behandles etter en periode på inntil to år. Dette er en søknadskarantene.

8.3.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å flytte reglene i fagskoleforskriften § 47 femte ledd og § 48 fjerde ledd om søknadskarantene fra forskrift til lov, ettersom søknadskarantene er et inngripende tiltak overfor søkeren ved at den påvirker muligheten til å etablere nye fagskoleutdanninger.

I selve lovforslaget i høringsnotatet ble også regelen for søknadskarantene foreslått utvidet. Begrensningen i dagens fagskoleforskrift om at søknadskarantene gjelder «samme eller i det vesentlige samme fagskoleutdanning» og «tilsvarende fagområde» ble foreslått fjernet i ordlyden. Etter forslaget vil søknadskarantene kunne gjelde enhver ny søknad fra fagskolen, samtidig som det er begrenset til «særskilte tilfeller». Denne utvidelsen av regelens virkeområde var ikke nærmere kommentert i departementets vurdering i høringsnotatet, men var inkludert i lovforslaget.

8.3.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer.

Fagskolen AOF Norge, Virke og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund støtter forslaget om å flytte regelen om søknadskarantene fra forskrift til lov, men peker på at søknadskarantene bør være et virkemiddel som benyttes med varsomhet, og bør være et virkemiddel man tar i bruk i ytterst få tilfeller. Fagforbundet og AOF Vestlandet-Agder har ikke vurdert behovet for flytting av regelen fra forskrift til lov, men peker også på at søknadskarantene bør benyttes med varsomhet. Fagskolen Vestfold og Telemark mener søknadskarantene på to år virker noe urimelig og strengt, og at det bør åpnes for skjønnsutøvelse og ny søknad etter ett år.

Fagforbundet og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund mener at særlig nye fagmiljøer og institusjoner bør møtes med veiledning og støtte framfor karantenebestemmelser. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er enig i at søknadskarantene er et inngripende tiltak som bør reguleres i lov, og støtter forslaget.

Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

8.3.4 Departementets vurdering

En beslutning om søknadskarantene er inngripende overfor søkeren ved at det midlertidig påvirker muligheten for å etablere fagskoleutdanninger og fagområder. Søknadskarantene er imidlertid et nyttig virkemiddel for NOKUT for å unngå at enkelte søkere beslaglegger NOKUTs ressurser unødig, samtidig som det vil bidra til at fagskolene nedlegger tilstrekkelig innsats i å forbedre søknader som er avvist eller avslått. En søknadskarantene vil også kunne forhindre at den videre utviklingen av den aktuelle fagskoleutdanningen eller fagområdet blir preget av hastverk og manglende kvalitetssikring. Departementet mener derfor at NOKUTs hjemmel til å kunne ilegge søknadskarantene ved avvisning eller avslag på søknad om akkreditering er viktig. Departementet mener videre at hjemmelen til å fatte et så inngripende vedtak ikke bare bør framgå av forskrift, men av loven, og foreslår derfor å flytte regelen til fagskoleloven.

Departementet mener at regelen bør endres slik at søknadskarantene kan ilegges enhver søknad fra den samme fagskolen, samtidig som det er begrenset til særskilte tilfeller. Utvidelsen medfører at fagskolene ikke vil beslaglegge NOKUTs ressurser unødig før en ny søknad er moden til å bli fremmet. Videre er det også vedtatt i den nye universitets- og høyskoleloven § 3-3 andre ledd at NOKUT i særskilte tilfeller kan fastsette at søknader om akkreditering ikke vil bli behandlet før etter en periode på inntil to år. Departementet mener at det bør være like regler for fagskoler og for universiteter og høyskoler på dette området.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at søknadskarantene som virkemiddel bør benyttes med varsomhet. Departementet er enig i dette. Det er viktig at bruk av karantene ikke går på bekostning av fagskolenes raske omstillingsevne som bidrar til at fagskolene kan møte behov i arbeidslivet. Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, må derfor vurderes ut fra hva som er et forholdsmessig tiltak. NOKUT må også vurdere når det kan være hensiktsmessig med veiledende tiltak framfor søknadskarantene, særlig ved søknad fra nye fagskoler.

Departementet foreslår at NOKUT i særskilte tilfeller kan ilegge søknadskarantene i inntil to år ved avvisning og avslag i forbindelse med akkreditering etter fagskoleloven.

Se forslag til fagskoleloven § 5 fjerde ledd.

8.4 Systematisk kontroll med vilkårene for akkreditering

8.4.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav f slår fast at styret ved fagskolen skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret skal etablere og sørge for gjennomføring av systematiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre dette. Departementet kan gi forskrift om krav til internkontroll.

I Prop. 44 L (2016–2017) punkt 10.4.4 er det vist til at kravet om internkontroll skal tilsvare statlige universiteter og høyskolers krav til økonomistyring i staten, jf. § 14 i Reglement for økonomistyring i staten. Som en følge av denne henvisningen, har NOKUT lagt til grunn at kontroll med vilkårene for akkreditering faller utenfor begrepet internkontroll i fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav f.

8.4.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å presisere i fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav f at styrets plikt til å sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, også inkluderer vilkårene for akkreditering.

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen støtter endringsforslaget, og viser til at endringen er av betydning for at kontroll med vilkårene for akkreditering skal være omfattet av fagskolenes systematiske kvalitetsarbeid.

Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

8.4.4 Departementets vurdering

Etter fagskoletilsynsforskriften § 4-1 tredje ledd bokstav b skal fagskolen systematisk innhente resultater fra fagskolenes internkontroll for å vurdere om hver enkelt utdanning når målet for kvalitet. For å kunne vurdere om hver enkelt utdanning når målet for kvalitet, bør resultater fra kontroll med vilkårene for akkreditering være en del av grunnlaget. Dette skal være en del av fagskolenes interne kvalitetsarbeid.

I henhold til fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav f skal styret sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. I Prop. 44 L (2016–2017) punkt 10.4.4 viste departementet til at kravet om internkontroll tilsvarer statlige universiteter og høyskolers krav til økonomistyring i staten, jf. § 14 i Reglement for økonomistyring i staten. Ordlyden «gjeldende lover og regler» i § 9 omfatter imidlertid mer enn det som følger av reglementet for økonomistyring i staten.

Departementet mener at innholdet i kravet til internkontrollen ikke er begrenset til det som følger av § 14 i Reglement for økonomistyring i staten. Det betyr at kravet også omfatter blant annet kontroll med vilkårene for akkreditering. Denne forståelsen gir også en bedre parallell til lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), hvor internkontroll for fylkeskommunale foretak er regulert i § 9-13. Denne paragrafen omfatter de fylkeskommunale fagskolenes plikt til internkontroll, og det gjelder å sikre at «lover og forskrifter» følges.

Departementet ser på denne bakgrunn ikke behov for å endre ordlyden i fagskoleloven § 9 tredje ledd bokstav f, slik det ble foreslått i høringen, men vil understreke at kravet til internkontroll gjelder alle regler fagskolene er omfattet av, inkludert vilkår for akkreditering.

8.5 Departementets myndighet til å fastsette saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet

8.5.1 Gjeldende rett

Departementet har etter fagskoleloven § 5 sjette ledd myndighet til å gi forskrift om vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning, vilkår for akkreditering av fagområde, saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid og krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.

Fagskoleforskriften § 54 gir NOKUT myndighet til å fastsette utfyllende regler om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring av fagskoleutdanning.

8.5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å presisere i fagskoleloven § 5 sjette ledd bokstav f at departementet i forskrift kan fastsette saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet, og ikke bare for NOKUTs akkrediteringsarbeid.

8.5.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er positiv til en harmonisering mellom reglene i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven på dette punktet, og støtter forslaget om at forskriftshjemmelen i fagskoleloven § 5 sjette ledd bokstav f skal omfatte saksbehandlingsregler for all NOKUTs virksomhet og ikke bare for NOKUTs akkrediteringsarbeid.

Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

8.5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra høringen, med noen justeringer. Departementet foreslår at departementet kan fastsette saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet og ikke bare for NOKUTs akkrediteringsarbeid, slik det følger av dagens § 5 sjette ledd bokstav c. Forskriftshjemmelen for saksbehandlingsreglene foreslås imidlertid regulert i § 4 b nytt fjerde ledd, som er en tematisk bedre plassering. Departementet viser til den nye universitets- og høyskoleloven § 17-4 som innfører ny § 4 b i fagskoleloven om NOKUTs myndighet, formål og faglig uavhengige oppgaver. Endringen er omtalt i Prop. 126 L (2022–2023). Departementet mener at hjemmelen til å fastsette forskrift om NOKUTs virksomhet bør følge av denne paragrafen, og ikke av § 5 om akkreditering og kvalitetssikring.

Endringen vil tydeliggjøre at departementet kan fastsette saksbehandlingsregler for all NOKUTs virksomhet. En slik tydeliggjøring av hvilken myndighet departementet har til å gi forskrifter vil gjøre loven mer brukervennlig og ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper.

Departementet foreslår å presisere i fagskoleloven § 4 b fjerde ledd at departementet i forskrift kan fastsette saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet, og ikke bare for NOKUTs akkrediteringsarbeid.

Se forslag til fagskoleloven § 4 b fjerde ledd.

8.6 NOKUTs tilsyn

8.6.1 Gjeldende rett

Det følger av fagskoleloven § 5 første ledd at NOKUT skal føre tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og akkreditere fagskoleutdanning.

Tilsyn med fagskolene er nærmere regulert i fagskoleforskriften §§ 49, 50 og 51. Paragrafene regulerer henholdsvis tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid og med at fagskoler med akkrediterte fagskoleutdanninger og akkrediterte fagområder oppfyller vilkårene for akkreditering. Det følger av fagskoleforskriften §§ 50 og 51 at NOKUT kan iverksette tilsyn på fritt grunnlag.

Fagskolenes bistands- og opplysningsplikt er i dag fastsatt i fagskoleforskriften § 53, der det framgår at fagskoler skal legge forholdene til rette for at NOKUT skal kunne utføre tilsyn. Regelen fastslår også at NOKUT kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser, og foreta undersøkelser i forbindelse med tilsyn.

8.6.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet å ta inn en egen paragraf om tilsyn i fagskoleloven, som inneholder de grunnleggende premissene for NOKUTs tilsyn.

Departementet foreslo videre å ta inn et innledende første ledd i forslaget til ny § 5 a i fagskoleloven, som regulerer at NOKUT skal føre tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid og med at fagskoler med akkrediterte fagskoleutdanninger, akkrediterte fagområder og institusjonsakkreditering oppfyller vilkårene for akkreditering. Dette forslaget er en videreføring av dagens § 5 første ledd med visse justeringer.

Departementet foreslo en hjemmel til å fastsette forskrift om tilsyn etter ny § 5 a i dagens § 5.

Departementet foreslo også at reguleringen av fagskolenes bistands- og opplysningsplikt skulle flyttes fra fagskoleforskriften til ny § 5 a om tilsyn.

8.6.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget om en egen paragraf om tilsyn har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Det er ingen som uttaler seg om forslaget utover å si at de støtter det. Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

Høringsforslaget om flytting av fagskolenes bistands- og opplysningsplikt fra forskrift til lov har også fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Det er ingen som uttaler seg om forslaget utover å si at de støtter det.

8.6.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å følge opp forslaget fra høringen om å innføre en egen tilsynsbestemmelse i fagskoleloven, se forslag til ny § 5 a første ledd.

En forutsetning for at NOKUT kan oppfylle sin funksjon som kvalitetssikringsorgan for høyere yrkesfaglig utdanning er at NOKUT har adgang til å føre tilsyn med at fagskolene oppfyller kravene til kvalitet som er fastsatt i lov og forskrift. NOKUT må i tillegg ha myndighet til å reagere mot manglende oppfyllelse av disse kravene.

Det er viktig for fagskolesektoren at det er tydelig hva NOKUT kan og skal føre tilsyn med. Dette vil skape forutsigbarhet og gi klare rammer for reaksjoner i forbindelse med tilsyn. I høringsforslaget var det foreslått en felles tilsynsbestemmelse som både regulerte hva NOKUT skal føre tilsyn med, hvilke plikter fagskolen har i forbindelse med et tilsyn og hvilke reaksjonsmuligheter NOKUT har ved tilsyn. For å tydeliggjøre bedre hva NOKUT kan og skal føre tilsyn med, foreslår departementet å skille ut deler av den foreslåtte § 5 a fra høringsforslaget til en overordnet paragraf om hva NOKUT skal føre tilsyn med, hvilke plikter fagskolene har og at departementet kan gi forskrift om NOKUTs tilsyn. Hvilke reaksjonsmuligheter NOKUT har ved tilsyn foreslås fastsatt i egne paragrafer, se omtale i punkt 8.7, 8.8, 8.9 og 8.10.

Regelverket legger til rette for inngripende tiltak overfor institusjonene. De grunnleggende premissene for NOKUTs tilsynsvirksomhet bør derfor reguleres på en tydelig måte, og departementet mener det er en fordel om regler som i dag følger dels av lov og dels av forskrift, samles i loven. Dette vil gjøre regelverket mer oversiktlig og brukervennlig. Departementet foreslår derfor å flytte reglene om fagskolenes bistands- og opplysningsplikt fra fagskoleforskriften § 53 til fagskoleloven § 5 a andre ledd.

Fagskolenes bistands- og opplysningsplikt bidrar til at NOKUT får tilstrekkelig informasjon til å kunne gjennomføre et tilsyn, og departementet mener det er naturlig at reguleringen av fagskolenes plikter i forbindelse med tilsyn framkommer i den overordnede paragrafen om NOKUTs tilsyn som nå foreslås i fagskoleloven. Forslaget er ikke ment å innebære en materiell endring, og medfører at fagskoleforskriften § 53 kan oppheves.

I den nye universitets- og høyskoleloven er forskriftshjemlene flyttet fra paragrafen om NOKUTs oppgaver og myndighet til hver enkelt paragraf om henholdsvis akkreditering, kvalitetsarbeid, tilsyn også videre. Departementet mener at det er en ryddigere og mer brukervennlig regulering, og at tilsvarende endringer bør gjøres i fagskoleloven. Departementet foreslår derfor at departementets myndighet til å gi forskrift om tilsyn skal følge av § 5 a om tilsyn, se forslaget til fjerde ledd. Dette vil også sørge for en harmonisering mellom de tilsvarende paragrafene i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven.

Departementet foreslår å innføre en egen tilsynsbestemmelse i fagskoleloven § 5 a, hvor NOKUTs myndighet til å føre tilsyn fastsettes i første ledd. Forslaget medfører at dagens § 5 første ledd oppheves. Videre foreslår departementet å flytte reglene om fagskolenes bistands- og opplysningsplikt fra fagskoleforskriften § 53 til fagskoleloven § 5 a andre ledd. Endelig foreslår departementet å fastsette at departementet kan gi forskrift om NOKUTs tilsyn i § 5 a fjerde ledd.

8.7 Pålegg om retting

8.7.1 Gjeldende rett

Dersom NOKUT i et tilsyn finner at akkrediteringskrav ikke er oppfylt, skal fagskolen gis en rimelig frist til å rette opp mangelfulle forhold. Dette gjelder både ved tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger etter fagskoleforskriften § 50 andre ledd, og ved tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder etter fagskoleforskriften § 51 andre ledd. Ved tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder trekker NOKUT også midlertidig tilbake akkrediteringen for fagområdet ved pålegg om retting. Det gis frist inntil ett år etter § 50 andre ledd og inntil to år etter § 51 andre ledd.

Ved tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid gir NOKUT en fagskole pålegg om å rette opp forholdene innen en frist på inntil ett år dersom NOKUT finner at kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende, jf. fagskoleforskriften § 49 fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum.

8.7.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet å flytte NOKUTs hjemmel til å pålegge retting når det avdekkes mangler ved fagskolen, fra fagskoleforskriften §§ 49 fjerde ledd, 50 andre ledd og 51 andre ledd til ny § 5 a i fagskoleloven.

Departementet foreslo også at ny § 5 a i fagskoleloven skal regulere at NOKUT kan pålegge fagskolen å rette innen en gitt frist dersom NOKUT finner at kvalitetsarbeidet ved en fagskole ikke er tilfredsstillende, eller at en fagskole, et fagområde eller en fagskoleutdanning ikke oppfyller fastsatte vilkår for akkreditering.

8.7.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Det er ingen som uttaler seg om forslaget utover å si at de støtter det.

8.7.4 Departementets vurdering

NOKUTs tilsyn kan føre til inngripende tiltak overfor institusjonene. Departementet mener fagskolene bør få adgang til å rette opp mangelfulle forhold før inngripende tiltak iverksettes, slik dagens regelverk legger opp til.

For å bedre harmonisere reglene om retting i fagskoleloven, mener departementet at regelen bør utformes på samme måte som fagskoleloven § 34 om pålegg om retting i forbindelse med departementets tilsyn med økonomiske forhold ved private fagskoler. Det vil si at ordlyden i regelen endres fra «skal» til «kan». Et pålegg om retting bør i utgangspunktet være tilsynsmyndighetenes første reaksjon dersom det avdekkes mangler ved tilsyn, og det bør legges til grunn et proporsjonalitetsprinsipp ved valg av reaksjoner. I særlige tilfeller bør det være mulig å ilegge andre reaksjoner uten at det først er gitt pålegg om retting. Det kan være aktuelt der forhold ved manglene tilsier at retting ikke er et hensiktsmessig virkemiddel eller av hensyn til studentene. Departementet foreslår også, i likhet med utformingen av § 34 at rettefristen endres fra inntil ett og to år til en «gitt frist». Utgangspunktet er at fristen skal gi institusjonen tilstrekkelig tid til å kunne oppfylle pålegget. Hva som er nok tid må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.

Departementet mener videre at reglene om pålegg om retting bør framgå av loven, og ikke av forskrift. Dette vil gjøre regelen mer tilgjengelig og brukervennlig for fagskolesektoren.

I høringen foreslo departementet å åpne for at NOKUT kan ilegge søknadskarantene som reaksjon samtidig med pålegg om retting ved første tilsyn. Dette omtales i vurderingen under punkt 8.8.4.

I dag har NOKUT myndighet til å trekke tilbake en fagskole sin fullmakt til å opprette nye utdanninger under en fagområdeakkreditering, jf. fagskoleforskriften § 51 andre ledd. Departementet foreslår at denne regelen flyttes til loven, og at institusjonsakkreditering også skal omfattes. Slik midlertidig tilbaketrekking av fullmakt vil ikke påvirke eksisterende utdanninger, men vil hindre at fagskolene oppretter nye utdanninger i perioden fram til de igjen oppfyller kravene for å inneha fullmakten.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre NOKUTs myndighet til å vedta pålegg om retting ved tilsyn med kvalitetsarbeid og vilkår for akkreditering i fagskoleloven. Regelen foreslås utformet som en kan-regel, og det presiseres at fagskolene skal få en gitt frist til å rette. Departementet foreslår også å videreføre i lov at NOKUT ved tilsyn med om vilkårene for akkrediterte fagområder er oppfylt, kan vedta at akkrediteringen midlertidig trekkes tilbake samtidig som fagskolene blir pålagt å rette forholdene. Det samme skal gjelde for institusjonsakkreditering.

Se forslag til §§ 5 b første ledd første punktum og 5 c første ledd første punktum.

8.8 Søknadskarantene etter manglende retting

8.8.1 Gjeldende rett

Ved tilsyn med kvalitetssikring av fagskoleutdanninger kan NOKUT frata en fagskole retten til å få behandlet nye søknader om akkreditering (søknadskarantene), når en fagskole etter utløpet av en frist på inntil ett år ikke har rettet mangler ved kvalitetsarbeidet og NOKUT ved nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet ved fagskolen fortsatt ikke er tilfredsstillende. Dette følger av fagskoleforskriften § 49 fjerde ledd.

På tilsvarende måte mister fagskoler med akkreditering for fagområde sin fagområdeakkreditering og dermed retten til å opprette nye utdanninger under fagområdet hvis NOKUT avdekker mangler ved kvalitetsarbeidet, og disse ikke er rettet innen en frist på inntil ett år, jf. fagskoleforskriften § 49 femte ledd. Dersom manglene er vesentlige og berører flere fagområder, kan fagskolen miste retten til å opprette nye utdanninger også for disse fagområdene. En fagskole kan deretter kreve nytt tilsyn når ett år har gått. Dersom NOKUT ved det nye tilsynet finner at forholdene ved kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende, kan fagskolen få tilbake retten til å få søknader behandlet eller få gjenopprettet fullmakten til selv å opprette fagskoleutdanninger.

Etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering først kan fremmes etter inntil to år dersom det er fattet vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for én eller flere fagskoleutdanninger. Etter § 51 femte ledd kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering for tilsvarende fagområde først kan behandles etter en periode på inntil to år dersom NOKUT fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for et fagområde.

8.8.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet å flytte NOKUTs hjemmel til å vedta bortfall av retten til å få behandlet søknader om akkreditering ved tilsyn med kvalitetsarbeid fra fagskoleforskriften § 49 fjerde ledd til fagskoleloven. Ordlyden ble endret fra «frata retten til å søke om akkreditering» til «frata retten til å få behandlet søknader om akkreditering», fordi NOKUT i praksis ikke kan nekte en fagskole å søke om akkreditering. Det er retten til å få behandlet søknaden som bortfaller.

Departementet foreslo også å flytte hjemmelen til å vedta tap av akkreditering for fagområde ved tilsyn med kvalitetsarbeid fra fagskoleforskriften § 49 femte ledd til fagskoleloven. Ordlyden i forslaget ble endret til tap av «retten til å opprette nye utdanninger» for å inkludere både fagområdeakkreditering og institusjonsakkreditering, og innebar ingen materiell endring for fagskolene med fagområdeakkreditering

Videre foreslo departementet at NOKUT skal kunne fatte vedtak om bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering ved alle pålegg om retting, ikke bare når kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende, slik forskriften lyder i dag.

Departementet foreslo i tillegg at NOKUT ved tilsyn med både kvalitetsarbeid og om vilkårene for akkreditering er oppfylt skulle kunne fatte vedtak om midlertidig bortfall av retten til å søke om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger samtidig som NOKUT treffer pålegg om retting ved første tilsyn, og ikke først etter rettefristens utløp. I dag er det kun ved tilsyn med vilkår for akkrediterte fagområder i § 51 andre ledd at NOKUT kan vedta en reaksjon (midlertidig tap av fagområdeakkreditering) samtidig med pålegg om retting, se punkt 8.7.

Videre foreslo departementet å lovfeste at NOKUT kan vedta at fagskolens adgang til å få behandlet søknader om akkreditering av fagskoleutdanning og retten til å opprette nye utdanninger bortfaller hvis fristen for å rette mangler er utløpt og forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende. Hensikten med å formulere lovteksten slik var å synliggjøre at NOKUT må gjøre en forholdsmessighetsvurdering.

Departementet foreslo også å videreføre i loven at NOKUT kan vedta at fagskolen ikke får behandlet søknader om akkreditering av fagskoleutdanning hvis fristen for å rette mangler er utløpt og forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende. Videre foreslo departementet å videreføre i loven at fagskolen kan kreve et nytt tilsyn ett år etter vedtaket, og at fagskolen får tilbake muligheten til å søke om akkreditering dersom NOKUT i tilsynet finner at forholdene er tilfredsstillende.

8.8.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene støtter departementets forslag, bortsett fra forslaget om at NOKUT skal kunne fatte vedtak om midlertidig bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering samtidig med at NOKUT vedtar pålegg om retting ved første tilsyn, og ikke først etter rettefristens utløp. Dette forslaget har møtt bred motstand blant fagskoler og organisasjoner.

Fagskolen Innlandet, Fagskolen i Diakonova, Fagskulen Vestland, HØY – Interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, Fagskolen i Nord og Nasjonalt Fagskoleråd mener det vil være rimelig å gi en fagskole som etter tilsyn har fått pålegg om retting, en frist til å gjennomføre rettingen før det kan vedtas bortfall av retten til å få behandlet nye søknader om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger. Fagskolene mener prinsippet i dagens fagskoleforskrift §§ 49 fjerde og femte ledd og 50 andre ledd burde ligge til grunn for forslaget til ny lovbestemmelse i fagskoleloven § 5 a, og dermed at tap av rett til å få behandlet nye søknader om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger først kan vedtas etter utløpet av en rettefrist. Høringsinstansene viser videre til at dette vil være i samsvar med den gjeldende universitets- og høyskoleloven § 3-1 og § 3-6 i den nye universitets- og høyskoleloven.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund mener forslaget framstår uklart og at det er urimelig om NOKUT kan frata en fagskole retten til å få behandlet søknader om akkreditering og retten til selv å opprette nye utdanninger, allerede etter første tilsyn. Organisasjon for Norske Fagskolestudenter og Helse Sør-Øst mener sanksjoner knyttet til retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger bare kan treffes etter utløp av en fastsatt rettefrist.

NOKUT støtter forslaget, og mener det er hensiktsmessig å ha denne adgangen for å kunne sikre at fagskoler som har fått pålegg om retting etter tilsyn allokerer ressurser inn mot oppretting av mangelfulle forhold, framfor å søke om eller selv opprette nye akkrediteringer. NOKUT bemerker også at fagskoleforskriften § 49 regulerer tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid. Ettersom forslaget til tilsynsbestemmelse i § 5 a omfatter alle typer tilsyn og forslaget ikke er ment å innebære noen endring av dette, mener NOKUT at det bør presiseres i § 5 a fjerde ledd at adgangen til å kreve nytt tilsyn ett år etter vedtaket bare gjelder ved reaksjoner ilagt som en følge av tilsyn med institusjonens kvalitetsarbeid.

8.8.4 Departementets vurdering

Lovfesting

Departementet mener det er hensiktsmessig å lovfeste mulige rettsfølger av at en fagskole som har fått pålegg om retting, fortsatt har mangler etter rettefristens utløp. Det er viktig for NOKUT å ha mulighet til å gi reaksjoner i form av bortfall av retten til å få behandlet søknader om akkreditering, slik at NOKUTs ressurser benyttes mest mulig effektivt. Bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering skal bidra til at institusjonene nedlegger tilstrekkelig innsats i å rette opp mangler, heller enn å utarbeide søknader om akkreditering. Det samme hensynet gjør seg gjeldende for fagskoler med fagområde- eller institusjonsakkreditering som mister retten til å opprette nye utdanninger. Slike reaksjoner er imidlertid inngripende, og bør ha et tydelig rettslig grunnlag i lov, og ikke i forskrift.

I høringen foreslo departementet å samle reglene om NOKUTs ansvar for tilsyn, og om reaksjonsmulighetene ved både tilsyn av kvalitetsarbeid og vilkår for akkreditering, i én paragraf. I punkt 8.6 har departementet foreslått en egen paragraf om tilsyn, se forslag til ny § 5 a. Videre foreslår departementet å dele opp forslagene i ytterligere to paragrafer i §§ 5 b og 5 c, om henholdsvis tilsyn med kvalitetsarbeid og tilsyn med akkreditering.

Søknadskarantene samtidig som pålegg om retting

Departementet legger vekt på motstanden i høringen og går ikke videre med forslaget om å gi NOKUT adgang til å fatte vedtak om midlertidig bortfall av retten til å søke om akkreditering, samtidig som NOKUT fatter første vedtak om pålegg om retting ved tilsyn.

Bakgrunnen for forslaget var å sikre at fagskoler som har fått pålegg om retting etter tilsyn, allokerer ressurser inn mot oppretting av mangelfulle forhold, framfor å søke om nye akkrediteringer. Departementet er kjent med at det er et problem at fagskoler ikke konsentrerer seg om å rette mangelfulle forhold, men heller bruker tid og ressurser på å søke om nye akkrediteringer. Søknadene NOKUT mottar i slike situasjoner er ofte mangelfulle og risikerer å bli avvist.

Det er imidlertid inngripende å beslutte bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkrediteringer uten at fagskolen først har fått mulighet til å rette forholdene. Videre følger det av § 3-6 i den nye universitets- og høyskoleloven at NOKUT først kan fatte vedtak om bortfall av institusjonenes adgang til å få behandlet søknader etter at rettefristen for institusjonene er utløpt. Departementet mener at det i utgangspunktet bør være like regler for fagskoler og for universiteter og høyskoler på dette området. Departementet vil vurdere forslaget på nytt dersom NOKUT ser at problemet vedvarer.

Søknadskarantene som selvstendig reaksjon ved tilsyn med akkreditering

Ved tilsyn med kvalitetsarbeidet til fagskoler kan NOKUT i dag vedta bortfall av retten til å få behandlet søknader dersom kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende etter rettefristens utløp. Dersom NOKUT i et tilsyn finner at en fagskole ikke oppfyller vilkårene for akkreditering, kan NOKUT bare vedta bortfall av retten til å få behandlet søknader om akkreditering samtidig som de trekker tilbake akkrediteringen. Dersom NOKUT på tross av den manglende oppfyllelsen ikke finner det forholdsmessig å trekke akkrediteringen tilbake, kan NOKUT heller ikke vedta bortfall av retten til å få behandlet søknader om akkreditering.

Departementet mener at NOKUT i noen situasjoner bør kunne fatte vedtak om bortfall av retten til å få behandlet søknader etter rettefristens utløp som en selvstendig reaksjon også ved tilsyn med om kravene til akkreditering er oppfylt.

Dette forslaget vil gi NOKUT mulighet til å vedta bortfall av retten til å få behandlet søknader i tilfeller hvor det er uforholdsmessig å trekke tilbake akkrediteringen.

I forholdsmessighetsvurderingen vil det i tråd med forvaltningsrettslige prinsipper være relevant å se hen til hva slags mangel det er snakk om, hvor lang frist fagskolen har hatt til å rette mangelen, og hva som er årsaken til at forholdet ikke er rettet innen fristen.

Departementet viser til at forslaget ikke er ment å innebære noen stor endring i praksis. Det er en klar forventning om at NOKUT trekker tilbake en akkreditering dersom en fagskole ikke har rettet opp forhold innenfor fristen når den har fått anledning til dette. Forslaget innebærer likevel at NOKUT gis andre reaksjonsmuligheter enn tilbaketrekking i de tilfellene hvor forholdet som ikke er rettet, ikke er så alvorlig. NOKUT kan da i stedet vedta at fagskolen ikke får behandlet søknader om akkreditering i inntil ett år, hvis en forholdsmessighetsvurdering tilsier at det er riktig reaksjon. Se forslag til § 5 c andre ledd andre punktum.

Søknadskarantene og vedtak om tilbaketrekking av akkreditering ved tilsyn med kvalitetsarbeidet

Etter fagskoleforskriften § 49 fjerde og femte ledd skal NOKUT gi fagskolen pålegg om retting innen en gitt frist dersom NOKUT i forbindelse med tilsyn finner at kvalitetsarbeidet ved fagskolen ikke er tilfredsstillende. Dette foreslås endret til «kan»-regler, se punkt 8.7. Videre skal NOKUT etter gjeldende regler treffe vedtak som fratar fagskolen retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger og selve akkrediteringen for fagområdet dersom NOKUT etter nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende.

Departementet mener at NOKUT bør ha en skjønnsmessig adgang til å frata retten til å søke om akkreditering og trekke tilbake institusjonsakkrediteringen eller akkreditering av berørte fagområder og fagskoleutdanninger. Departementet foreslår at denne regelen skal være en «kan»-regel, se forslag til § 5 b andre ledd. I vurderingen av om det skal fattes slike vedtak, må NOKUT se hen til bruddets art, hvor lang frist fagskolen har hatt til å rette forholdet og hva som er årsaken til at forholdet ikke er rettet innen fristen.

Krav om et nytt tilsyn med kvalitetsarbeid ett år etter vedtak om tilbaketrekking av akkreditering

Det å miste retten til å få behandlet søknader om akkreditering og å miste akkreditering er inngripende vedtak som kan påvirke fagskoler i stor grad. I henhold til fagskoleforskriften § 49 fjerde ledd siste punktum og femte ledd siste punktum kan fagskolen kreve et nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet ett år etter vedtaket, og fagskolen får tilbake muligheten til å søke om akkreditering og rett til å opprette utdanninger innenfor fagområdet dersom NOKUT i tilsynet finner at forholdene er tilfredsstillende. En slik regel er viktig for rettssikkerheten til fagskolene, men vil samtidig begrense rekkevidden av et vedtak om bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette utdanninger. Departementet mener derfor at regelen bør flyttes fra forskrift til loven.

NOKUT har i sitt høringsinnspill gitt uttrykk for at det bør presiseres at adgangen til å kreve nytt tilsyn ett år etter vedtaket bare gjelder ved reaksjoner ilagt som en følge av tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid. Dette er i samsvar med fagskoleforskriften § 49, som regulerer tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid. Departementet er enig i at dette ikke kom tydelig fram av forslaget som ble hørt, og dette er noe av bakgrunnen for at departementet nå foreslår å dele opp reglene om tilsyn med kvalitetsarbeid og tilsyn med akkreditering i to forskjellige paragrafer, henholdsvis § 5 b og § 5 c.

Oppsummering

Departementet foreslår på denne bakgrunn at NOKUT ved tilsyn med kvalitetsarbeid kan vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering og trekke tilbake akkrediteringer når fristen for retting er utløpt og forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende. Videre foreslår departementet å ta inn i loven at fagskolen kan kreve et nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet ett år etter vedtaket, og at fagskolen får tilbake muligheten til å søke om akkreditering og får tilbake akkrediteringene dersom NOKUT i det nye tilsynet finner at forholdene er tilfredsstillende. Endelig foreslår departementet at NOKUT ved tilsyn med om vilkårene for akkreditering er oppfylt kan vedta at fagskolen ikke får behandlet søknader om akkreditering i inntil ett år som en selvstendig reaksjon, hvis fristen for å rette mangler er utløpt, forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende og NOKUT vurderer at det er uforholdsmessig å vedta tilbaketrekking av akkreditering.

Se forslag til § 5 b andre og tredje ledd og § 5 c andre ledd andre punktum.

8.9 Tilbaketrekking av akkreditering

8.9.1 Gjeldende rett

Det følger av fagskoleloven § 5 at NOKUT «fører tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og akkrediterer fagskoleutdanning». De mulige rettsfølgene av et tilsyn følger av fagskoleloven § 5 fjerde ledd, der det framgår at NOKUT kan trekke tilbake akkrediteringen for fagskoleutdanning og fagområde dersom vilkårene for akkreditering ikke lenger er oppfylt. Regler om tilbaketrekking av akkreditering følger også av fagskoleforskriften § 49 femte ledd, § 50 tredje ledd og § 51 andre og tredje ledd.

Det framgår av fagskoleforskriften § 49 første ledd at fagskolene skal ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Dette må regnes som et krav for å få akkreditering. Fagskoleloven § 5 fjerde ledd innebærer derfor at NOKUT kan trekke tilbake akkrediteringen dersom det er mangler ved fagskolens kvalitetssikringssystem.

Dersom det avdekkes mangler ved fagskolens kvalitetsarbeid, og disse ikke er rettet opp innen en gitt frist, skal NOKUT trekke tilbake fagområdeakkrediteringen. Ved vesentlig svikt i kvalitetsarbeidet som berører flere akkrediterte fagområder, kan disse også trekkes tilbake, jf. fagskoleforskriften § 49 femte ledd.

8.9.2 Høringsforslaget

I høringen foreslo departementet å flytte regelen i fagskoleloven § 5 fjerde ledd om tilbaketrekking av akkreditert fagskoleutdanning og fagområdeakkreditering til ny § 5 a om NOKUTs tilsyn.

Departementet foreslo også å presisere i fagskoleloven § 5 a femte ledd at adgangen til å trekke tilbake akkrediteringer skal gjelde for alle typer av tilsyn, og for alle typer av berørte akkrediteringer. Dette er en forenkling av dagens regulering i fagskoleforskriften §§ 49 til 51. Den foreslåtte formuleringen vil imidlertid, i motsetning til dagens regelverk, også hjemle tilbaketrekking av akkreditering for fagskoleutdanninger når kvalitetsarbeid i fagskolen ikke er tilfredsstillende.

8.9.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

Viken fylkeskommune og Fagskolen i Viken foreslår at departementet er klageinstans når NOKUT fatter vedtak om tilbaketrekking av akkreditering.

8.9.4 Departementets vurdering

En forutsetning for at NOKUTs tilsyn skal fungere effektivt er at NOKUT har reaksjonsmuligheter overfor fagskoler som ikke oppfyller kravene i fagskoleregelverket. NOKUT har per i dag begrensede reaksjonsmuligheter overfor fagskoler uten fagområdeakkreditering, og kan ikke benytte seg av andre korrigerende tiltak enn søknadskarantene dersom fagskolen ikke retter seg etter pålegg gitt som følge av at kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende. Departementet mener derfor at NOKUT bør ha en hjemmel til å vedta tilbaketrekking av akkreditering for fagskoleutdanninger, hvis kvalitetsarbeidet ved fagskolen ikke er tilfredsstillende. Dette vil gi NOKUT en reaksjonsmulighet i tilfeller der mangler ved kvalitetsarbeidet har påvirket kvaliteten i en eller flere utdanninger så negativt at akkrediteringene burde trekkes tilbake. Gjennom denne endringen vil NOKUT kunne følge opp manglende etterlevelse av pålegg om retting knyttet til kvalitetsarbeidet ved alle fagskoler, og ikke bare fagskoler med fagområdeakkreditering. Videre vil endringen gi bedre sammenheng mellom ulike typer tilsyn og NOKUTs reaksjonsmuligheter.

Tilbaketrekking av akkreditering av utdanninger, fagområder og institusjoner er en alvorlig og inngripende reaksjon, og må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og for hver enkelt utdanning. Departementet presiserer at det skal være en høy terskel for å kunne trekke tilbake akkrediteringer på grunn av mangler ved kvalitetsarbeidet som ikke er rettet. Samme regel er fastsatt i den nye universitets- og høyskoleloven § 3-6, se nærmere omtale i Prop. 126 L (2022–2023) punkt 7.6.4.

Viken fylkeskommune og Fagskolen i Viken foreslår at departementet er klageinstans når NOKUT fatter vedtak om tilbaketrekking av akkreditering. NOKUTs klagenemnd vil være klageinstans når NOKUT fatter vedtak om tilbaketrekking av akkreditering, slik den er for øvrige vedtak NOKUT fatter. Departementet legger til grunn at en slik ordning hvor departementet er klageinstans ville vært i strid med NOKUTs faglige uavhengighet, og ser heller ingen grunn til at det skal være en annen klageinstans for disse vedtakene.

Departementet mener at dobbeltregulering normalt bør unngås, og foreslår derfor at reglene om tilbaketrekking bør samles i loven, og ikke framgå av både lov og forskrift.

Dersom en fagskole mister akkreditering for en fagskoleutdanning, må utdanningen legges ned. Det stiller studenter som allerede har begynt på utdanningen i en utsatt posisjon. Departementet foreslår å videreføre i lov den plikten fagskolen har til å iverksette tiltak som gjør det mulig for studenten å fullføre den påbegynte utdanningen. Plikten følger i dag av fagskoleforskriften § 50 fjerde ledd. Departementet foreslår å beholde presiseringen i dagens fagskolelov § 5 fjerde ledd om at ansvaret ligger til fagskolens styre. Denne plikten vil gjelde for tilbaketrekking ved tilsyn av både kvalitetsarbeid etter ny § 5 b og vilkår for akkreditering etter ny § 5 c. Departementet mener derfor at plikten bør følge av ny § 5 a, som er en overordnet paragraf om tilsyn.

Departementet foreslår at NOKUT ved tilsyn med kvalitetsarbeid ved fagskolen kan trekke tilbake berørte akkrediteringer dersom fristen for å rette er utløpt og forholdene fortsatt ikke er rettet. Videre foreslår departementet at NOKUT ved tilsyn med vilkår for akkreditering av fagskoleutdanninger, fagområder og institusjoner kan trekke tilbake akkrediteringen. Endelig foreslår departementet å videreføre i fagskoleloven at styrets plikt til å iverksette tiltak for å sikre at studenter ved en fagskoleutdanning som blir lagt ned etter tilsyn får gjennomført utdanningen på en tilfredsstillende måte. Tiltakene må godkjennes av NOKUT.

Se forslag til fagskoleloven § 5 a tredje ledd, § 5 b andre ledd og § 5 c andre ledd.

8.10 Søknadskarantene ved tilbaketrekking av akkreditering

8.10.1 Gjeldende rett

Ved tilbaketrekking av akkreditering av fagskoleutdanning kan NOKUT etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd ilegge søknadskarantene for nye akkrediteringer i inntil to år. Etter forskriften § 51 femte ledd kan NOKUT ved tilbaketrekking av en fagområdeakkreditering ilegge søknadskarantene for tilsvarende fagområde i inntil to år.

8.10.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å flytte reglene om søknadskarantene fra fagskoleforskriften til fagskoleloven, ettersom søknadskarantene er et inngripende tiltak overfor søkeren ved at det påvirker muligheten til å etablere nye fagskoleutdanninger og få fullmakt for nye fagområder. Forslaget gikk ut på å lovfeste regler om søknadskarantene i forbindelse med tilbaketrekking av akkreditering.

I selve lovforslaget til § 5 a ble det foreslått en begrensning om at søknadskarantene i forbindelse med tilbaketrekking kan skje i «særskilte tilfeller», samtidig som begrensningen av «tilsvarende» fagområde ble fjernet. Disse endringene var ikke nærmere kommentert under departementets vurdering i høringsnotatet.

8.10.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Fagskolen AOF Norge, Virke og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund støtter forslaget om å flytte reglene om søknadskarantene fra forskrift til lov, men peker på at søknadskarantene bør være et virkemiddel som benyttes med varsomhet, og brukes i ytterst få tilfeller. Fagforbundet og AOF Vestlandet-Agder har ikke vurdert behovet for flytting av reglene fra forskrift til lov, men peker også på at søknadskarantene bør benyttes med varsomhet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er enig i at søknadskarantene er et inngripende tiltak som bør reguleres i lov, og støtter forslaget.

Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

8.10.4 Departementets vurdering

Departementet mener at NOKUTs hjemmel til å kunne ilegge søknadskarantene dersom det avdekkes mangler ved eksisterende tilbud som fører til at akkrediteringen trekkes tilbake, bør videreføres. Departementet mener videre at et så inngripende vedtak ikke bør hjemles i forskrift, men i lov, og foreslår derfor å flytte reglene til fagskoleloven.

Søknadskarantene er et nyttig virkemiddel for å unngå at enkelte søkere beslaglegger NOKUTs ressurser unødig, samtidig som det vil bidra til at fagskolene nedlegger tilstrekkelig innsats i å sørge for at nye søknader er av god kvalitet. En søknadskarantene vil også kunne forhindre at den videre utviklingen av utdanninger og fagområder blir preget av hastverk og manglende kvalitetssikring. Ved tilbaketrekking av akkreditering etter tilsyn kan det være avdekket forhold som gjør at fagskolen bør konsentrere seg om å sikre at øvrige eksisterende utdanninger og fagområder tilfredsstiller alle krav.

Departementet mener at søknadskarantene skal kunne gjelde alle søknader om akkreditering, men at adgangen til å vedta søknadskarantene ved tilbaketrekking skal være begrenset til særskilte tilfeller. Denne presiseringen er også foreslått i den nye universitets- og høyskoleloven § 3-6. Departementet mener det bør være like regler for fagskoler og for universiteter og høyskoler på dette området.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at søknadskarantene som virkemiddel bør benyttes med varsomhet. Departementet er enig i dette. Det er viktig at bruk av karantene ikke går på bekostning av fagskolenes raske omstillingsevne som bidrar til at fagskolene kan møte behov i arbeidslivet. Om søknadskarantene skal ilegges i et konkret tilfelle, må vurderes ut fra den aktuelle saken og forholdene avdekket ved det aktuelle tilsynet for å avgjøre om det er et forholdsmessig tiltak. Adgangen til å ilegge søknadskarantene rammes nå inn ved at reaksjonen er begrenset til bruk i særskilte tilfeller.

Departementet foreslår å videreføre NOKUTs adgang til å vedta søknadskarantene på inntil to år ved tilbaketrekking av en akkreditering etter fagskoleforskriften § 50 femte ledd og § 51 femte ledd. Søknadskarantene kan gjelde alle søknader, men er begrenset til særskilte tilfeller.

Se forslag til fagskoleloven § 5 c tredje ledd.