9 Andre endringer

9.1 Innledning

Departementet har avdekket behov for enkelte endringer for å forenkle og tydeliggjøre reglene om studiepoeng, skikkethet, bruk av falske dokumenter og behandling av personopplysninger med videre. Endringene går blant annet ut på å flytte regler fra fagskoleforskriften til fagskoleloven.

9.2 Studiepoeng

9.2.1 Gjeldende rett

Studiepoeng er regulert i fagskoleloven § 17 andre ledd og fagskoleforskriften § 39. I loven § 17 andre ledd er studiepoeng definert som «en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid». Videre er et fullt studieår normert til 60 studiepoeng. Forskriften § 39 gjentar lovens regel om at 60 studiepoeng tilsvarer ett års heltidsutdanning. Videre står det blant annet hvordan studiepoeng skal fordeles mellom emner, at studiepoeng skal brukes ved godskriving, og at oppnådde studiepoeng skal komme fram av karakterutskrifter, vitnemål og annen dokumentasjon for fullført utdanning.

9.2.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo en egen paragraf i fagskoleloven om studiepoeng hvor innholdet fra dagens regler i loven og forskriften samles. Dette er ikke ment å medføre en endring i dagens regler. Forslaget innebar videre at fagskoleloven § 17 andre ledd og fagskoleforskriften § 39 oppheves.

9.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsforslaget har fått bred støtte blant fagskoler, organisasjoner og statlige organer. Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget.

Mange høringsinstanser har uttalt seg om forholdet mellom studiepoeng i høyere yrkesfaglig utdanning og studiepoeng i høyere utdanning, selv om dette ikke var tema i høringen:

Fagskulen Vestland, Fagskolen i Diakonova, HØY – Interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, Fagskolen Oslo, Fagskolen Møre og Romsdal, AOF Vestlandet-Agder, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter mener at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning bør være likeverdig med studiepoeng fra høyere utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foreslår at departementet vurderer om det bør framgå av lov eller forskrift at studiepoeng fra høyere utdanning og studiepoeng fra fagskole ikke er det samme. UNIO og Norsk Sykepleierforbund foreslår at en felles betegnelse «studiepoeng» må presiseres for begge utdanningssystemene, ved at fagskolene bruker «studiepoeng fra fagskole». Norsk Sykepleierforbund gir uttrykk for at det må gjøres kjent for fagskolestudentene og arbeidsgivere at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning ikke er kompatible med studiepoeng i høyere utdanning, og at det må presiseres i fagskoleloven at studiepoeng fra fagskole kun kan brukes som godskriving av utdanning mellom fagskolene, og at de ikke kan veksles inn i høyere utdanning ved universiteter og høyskoler.

Nasjonalt Fagskoleråd, HØY – Interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, Fleksibel utdanning Norge, Fagskolen Oslo, Abelia, Forum for fagskoler, Fagskolen i Viken og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter ber departementet gjøre nødvendige tiltak for å kunne tilby ECTS ved norske fagskoler i forbindelse med lovendringene. Fagskolen i Kristiania tar opp utfordringer knyttet til at fagskolenes studiepoeng per i dag ikke er konverterbare til de internasjonale ECTS. Kompetanseforbundet trekker fram at studiepoengene også må kobles mot Bologna-rammeverket og gi ECTS.

9.2.4 Departementets vurdering

I dagens regelverk er det regler om studiepoeng både i fagskoleloven og i fagskoleforskriften. Departementet mener at dobbeltregulering normalt bør unngås, og at innholdet i loven og forskriften bør samles. Dette vil bidra til klarhet. Regler om studiepoeng er av sentral betydning for studenter. Departementet mener derfor at disse reglene bør samles og tydeliggjøres i lov framfor forskrift.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning bør være likeverdig med studiepoeng fra høyere utdanning. Departementet viser til at da den nye fagskoleloven ble vedtatt i 2018 ble betegnelsen fagskolepoeng endret til studiepoeng for fagskoleutdanning, men dette var kun en terminologisk endring og innebar ingen realitetsendring. Det betyr at studiepoeng fra fagskoleutdanning ikke må forveksles med studiepoeng fra utdanning ved universiteter og høyskoler. Det er ikke det samme og gir ikke samme rettigheter. De to utdanningstypene er regulert av ulike lover, med ulike formål og ulike krav til akkreditering med videre.

Departementet mener at det ikke er behov for å presisere i lov eller forskrift at studiepoeng fra høyere utdanning og studiepoeng fra fagskole ikke er det samme, eller at studiepoeng fra fagskole ikke kan veksles inn i høyere utdanning ved universiteter og høyskoler. Departementet vil arbeide med å gjøre dette kjent for sektoren på andre måter.

Det er også kommet mange innspill fra høringsinstansene som ber departementet se på problemstillingen knyttet til studiepoeng for fagskoleutdanning i internasjonal sammenheng, siden høyere yrkesfaglig utdanning ikke er en del av Bologna-samarbeidet og fagskolene derfor ikke kan omregne sine studiepoeng til ECTS. Bologna-samarbeidet gjelder kun universitets- og høyskoleutdanning. Internasjonalisering i høyere yrkesfaglig utdanning er et tema som vil belyses i stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning som skal legges fram våren 2025.

Departementet foreslår en egen paragraf om studiepoeng, se forslag til ny § 17 a, og at § 17 andre ledd oppheves.

9.3 Vilkår for treårig fagskoleutdanning

9.3.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven § 4 a første ledd tredje punktum fastslår at departementet kan gi forskrift om krav til innhold og omfang for treårige fagskoleutdanninger.

9.3.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget vurderte departementet at dagens lov kan tolkes slik at departementet skal kunne sette krav til omfang av enkeltutdanninger. Det er ikke slik forskriftshjemmelen skal forstås. Det er fagskolene som søker om akkreditering av en utdanning på et visst antall studiepoeng, og ved utdanninger mellom 120 og 180 studiepoeng er det delegert til NOKUT å vurdere om vilkårene er oppfylt. Departementets rolle er å fastsette forskrift om vilkår for å opprette fagskoleutdanninger med omfang mellom 120 og 180 studiepoeng. Departementet foreslo å endre forskriftshjemmelen i tråd med dette.

9.3.3 Høringsinstansenes syn

21 høringsinstanser støtter forslaget om å endre forskriftshjemmelen i § 4 a første ledd i fagskoleloven. 28 høringsinstanser har ingen merknader til forslaget. Det er ingen høringsinstanser som ikke støtter forslaget, bortsett fra én høringsinstans som har misforstått forslaget.

Fagskolen Rogaland kommenterer ikke selve lovforslaget, men gir uttrykk for at dagens bestemmelser på dette området, etter deres syn og erfaring, tolkes for strengt når en knytter kompetansebehovet ensidig opp til forankring i «internasjonale standarder». Fagskolen mener det bør åpnes for en videre forståelse ut fra et nasjonalt arbeidslivs opplevde kompetansebehov, uten at dette ensidig må begrunnes i internasjonale standarder.

Norsk Sykepleierforbund gir uttrykk for at fagskoleutdanning for mange er et alternativ til treårig høyere akademisk utdanning, og at en treårig fagskoleutdanning kan være krevende for både arbeidsgiverne og studentene som ofte er i en annen livsfase og situasjon enn studenter ved universiteter og høyskoler. De påpeker at treårig fagskoleutdanning derfor kan vise seg lite bærekraftig, og at fagskolene må ivareta sitt særpreg og sin styrke ved å prioritere korte utdanninger som får kandidatene raskt ut i arbeid.

9.3.4 Departementets vurdering

I henhold til fagskoleloven § 4 a første ledd kan departementet gi forskrift om krav til innhold og omfang for treårig fagskoleutdanning. Ordlyden i bestemmelsen kan feiltolkes slik at departementet skal kunne sette krav til omfang av enkeltutdanninger. Departementet ønsker å tydeliggjøre at dette ikke er tilfellet. Det er fagskolene som søker om å få akkreditert utdanninger med omfang på inntil 180 studiepoeng. NOKUT er nærmest til å vurdere hvorvidt vilkårene som er satt for å få akkreditert fagskoleutdanning som i innhold og omfang tilsvarer inntil tre års utdanning på fulltid er oppfylt. Departementet har derfor delegert myndigheten til å vurdere søknadene etter fagskoleforskriften § 42 første ledd til NOKUT. Departementets rolle er å fastsette forskrift om vilkår for å opprette fagskoleutdanninger med omfang mellom 120 og 180 studiepoeng. Av hensyn til helheten i § 4 a foreslår departementet å angi rammene som «mellom to og tre års utdanning på fulltid», og ikke i studiepoeng. Dette harmoniserer med første og andre punktum i samme ledd. Endringen av ordlyden innebærer ikke en materiell endring av regelen.

Departementet vil understreke at åpningen for treårig fagskoleutdanning som kom inn i loven i 2018 er et unntak som er ment for de tilfellene hvor det kan dokumenteres at lengre utdanninger er helt nødvendig for å oppfylle kompetansekrav som stilles i arbeidslivet. Det er etter fagskoleforskriften § 42 første ledd krav om at omfanget må være nødvendig ut fra internasjonale krav til yrkesutøvelse, særlige krav til sertifisering eller autorisasjon eller særlige krav i lov eller i medhold av lov. Det er fortsatt to år som er den normale maksimale lengden på en fagskoleutdanning, og departementet foreslår ikke å endre dette.

Departementet foreslår å endre § 4 a for å tydeliggjøre hva departementet kan fastsette i forskrift, og endre ordlyden slik at det blir lik terminologi i hele bestemmelsen.

9.4 Skikkethet og skikkethetsnemnd

9.4.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven § 26 regulerer vurderingen av om studenter er skikket for yrket de utdanner seg til. Første ledd gir departementet adgang til å fastsette i forskrift at fagskolene skal vurdere om studentene i bestemte utdanninger skal skikkethetsvurderes. I § 26 femte ledd er departementet gitt adgang til å gi forskrift om vurderingskriterier og saksbehandlingen i saker om skikkethet og klage på vedtak om skikkethet.

9.4.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo å endre fagskoleloven § 26 ved å ta ut bestemmelsen om at departementet kan fastsette i forskrift at bestemte utdanninger skal være omfattet av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at første ledd kun vil si noe om hva skikkethet er og når skikkethetsvurdering skal foretas. Forslaget til første ledd andre punktum er en forskriftshjemmel for fagskolene til å fastsette hvilke utdanninger som er omfattet av en skikkethetsvurdering. Videre foreslo departementet å tydeliggjøre forskriftshjemmelen i fagskoleloven § 26 femte ledd som følge av at første ledd er foreslått endret, og presisere at departementet har adgang til å fastsette regler om skikkethetsnemnd i forskrift.

9.4.3 Høringsinstansenes syn

22 høringsinstanser støtter forslaget og 28 har ingen merknader. Det var ingen som kommenterte forslaget utover å si at de støttet det.

9.4.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er behov for å samle forskriftshjemlene til departementet om skikkethet i ett ledd for å gjøre loven mer ryddig og enkel å lese. Derfor foreslår departementet å omformulere fagskoleloven § 26 første ledd slik at den kun sier noe om skikkethet og at fagskolene fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering. Departementets hjemmel til å fastsette forskrift blir da regulert bare i femte ledd.

Departementet foreslår også noen språklige endringer i fagskoleloven § 26 første ledd. Videre foreslår departementet å presisere i femte ledd at departementet også kan fastsette regler om skikkethetsnemnd i forskrift.

Se forslag til endringer i § 26 første og femte ledd.

9.5 Falske dokumenter ved søknad om opptak og om godkjenning av utenlandsk utdanning

9.5.1 Gjeldende rett

Fagskoleloven § 7 tredje ledd pålegger den som behandler søknad om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning å politianmelde bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter. Bestemmelsen sier ikke noe om hvilke konsekvenser bruk av falske dokumenter får for en godkjenningssøknad. Det kan sies å følge av alminnelig forvaltningsrett at slik bruk ikke er lovlig, da en godkjenning gitt på grunnlag av falske dokumenter vil være ugyldig etter forvaltningsloven § 35 og skal annulleres.

Fagskoleloven § 16 a om bruk av falske dokumenter ved opptak til fagskoleutdanninger regulerer i tredje ledd konsekvensene av slik bruk. Fagskolen skal blant annet vurdere en karantenetid på inntil ett år. Videre fastsetter bestemmelsen hvem som kan fatte vedtak om inndragning og om karantenetid. Vedtakskompetansen er lagt til styret selv eller klagenemnden ved fagskolene, og det er satt krav til to tredjedels flertall. Det er uklart om dette innebærer at Samordna opptak kan fatte slike vedtak.

9.5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo et nytt tredje ledd i fagskoleloven § 7 om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning for å tydeliggjøre konsekvensene av bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner.

Videre foreslo departementet å tydeliggjøre i fagskoleloven § 16 a at et opptak gitt ved bruk av falske dokumenter med videre skal annulleres, og at kravene til hvem som skal fatte slike vedtak og kravet til to tredjedelers flertall gjelder når en fagskole behandler slike saker. Forvaltningsorganet med ansvar for det samordnede opptaket fatter slike vedtak på vanlig måte.

Departementet foreslo også et tillegg til fagskoleforskriften § 43 slik at den nasjonale klagenemnda også skal behandle klager over vedtak om inndragning, annullering og karantenetid fra fagskolene, fra Samordna opptak og fra forvaltningsorganet som behandler godkjenning av utenlandsk utdanning etter fagskoleloven § 7 og § 16 a. Departementet tar sikte på å følge opp dette forslaget i tråd med høringsforslaget.

9.5.3 Høringsinstansenes syn

18 høringsinstanser støtter forslagene, de øvrige 32 har ikke uttalt seg.

9.5.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er behov for å klargjøre hvilke regler som skal gjelde ved bruk av falske dokumenter med videre ved søknad om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og ved opptak. Dette er regler som kan få store konsekvenser for den det gjelder, og som derfor må være tydelige. Klare rammer for hva forvaltningsorganene som behandler søknader om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og søknader i Samordna opptak skal og kan gjøre når en søker bruker falske dokumenter med videre, er viktig for effektiv håndtering av slike saker. Begge disse oppgavene ligger i dag hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

I dag følger det av § 16 a om opptak at falske dokumenter med videre vil bli inndratt og at det kan gis karantenetid på inntil ett år. Det samme mener departementet bør gjelde når det avdekkes bruk av falske dokumenter med videre ved godkjenning av utenlandsk utdanning etter § 7. Videre mener departementet at det bør presiseres i begge bestemmelsene at vedtak som er fattet på grunnlag av falske dokumenter, skal annulleres.

I § 16 er det stilt krav om at det er styret selv eller klagenemnden med to tredjedels flertall som treffer vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid. Departementet mener det er viktig å presisere at dette gjelder i tilfeller der det er fagskolen som behandler saken om bruk av falske dokumenter med videre ved opptak. I tilfeller der slike vedtak fattes i forbindelse med det samordnede opptaket, fattes slike vedtak på vanlig måte av det ansvarlige forvaltningsorganet, i dag Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Departementet foreslår et nytt tredje ledd i § 7 for å tydeliggjøre konsekvensene av å bruke falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre i § 16 a at et opptak gitt ved bruk av falske dokumenter med videre skal annulleres, og at kravene til at det er styret selv eller klagenemnden med to tredjedels flertall gjelder når det er en fagskole som behandler slike saker. Forvaltningsorganet med ansvar for det samordnede opptaket fatter slike vedtak på vanlig måte.

Se forslag til § 7 nytt tredje ledd og til endringer i § 16 a tredje ledd.

9.6 Behandling av personopplysninger

9.6.1 Gjeldende rett

Det er ingen regler om fagskolenes behandling av personopplysninger i fagskoleloven i dag. Fagskoleloven § 42 gir behandlingsgrunnlag for en database for statistikk om fagskoleutdanning. Øvrig regulering er fastsatt i fagskoleforskriften.

Fagskoleforskriften § 4 regulerer fagskolenes behandling av personopplysninger.

Fagskolene kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når formålet er å ivareta den registrertes rettigheter, eller når det er nødvendig for å utføre skolens oppgaver og plikter etter fagskoleloven.

Videre kan fagskolene behandle opplysninger som er innhentet fra andre når det er nødvendig for formålene som nevnt over. Det gjelder opplysninger om navn, fødsels-/D-nummer, arbeidserfaring og karakterer fra annen opplæring og utdanning. Opplysningene kan hentes fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål og statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner.

Fagskoler har hjemmel til å behandle personopplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger, dersom studenten selv har gitt opplysningene eller samtykket til at skolen kan innhente dem, når dette er nødvendig for formålene som nevnt over. Typiske opplysninger som kan behandles er for eksempel helseopplysninger i forbindelse med behov for tilrettelegging av eksamen eller undervisning, søknad om permisjon eller tilrettelegging ved graviditet og fødsel med videre. Det er presisert at samtykkekravet ikke gjelder når slike opplysninger er nødvendig for å behandle saker om skikkethet etter fagskoleloven § 26.

Etter fagskoleforskriften § 4 fjerde ledd kan fagskolene benytte automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.

Etter forskriften § 4 femte ledd kan fagskolene motta og behandle politiattester elektronisk i de tilfellene det er krav om at studenten leverer politiattest.

Forskriften § 5 regulerer behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket. Etter første ledd kan Samordna opptak behandle personopplysninger om en søker ved behandling av søknad om opptak til fagskoleutdanning i det samordnede opptaket. Andre ledd viser til at andre til fjerde ledd i § 4 i forskriften gjelder tilsvarende for behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket.

9.6.2 Høringsforslaget

9.6.2.1 Fagskolenes behandling av personopplysninger

Departementet foreslo å flytte til fagskoleloven reglene i fagskoleforskriften § 4 første ledd, som gir hjemmel for fagskolene til å behandle personopplysninger så langt det er nødvendig for å utføre fagskolens oppgaver etter loven.

Videre foreslo departementet å flytte reglene i fagskoleforskriften § 4 tredje ledd til fagskoleloven, slik at de videreføres med noen justeringer.

Departementet foreslo også en hjemmel til å fastsette forskrift om behandling av personopplysninger i loven.

9.6.2.2 Behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket

Departementet foreslo en egen paragraf i fagskoleloven om gjennomføring av studentopptak, og å flytte gjeldende § 16 tredje ledd dit.

Videre foreslo departementet å flytte til loven reglene i forskriften § 5 første ledd og, med noe justering, reglene i forskriften § 5 andre ledd. Disse reglene gir hjemmel for institusjonene til å behandle personopplysninger, inkludert behandling av særlig kategori personopplysninger (helseopplysninger med videre), når formålet er å behandle søknader om opptak i det samordnede opptaket.

Departementet foreslo også en hjemmel til å fastsette forskrift om behandling av personopplysninger i loven.

9.6.3 Høringsinstansenes syn

21 høringsinstanser støtter forslagene, de øvrige 29 har ikke uttalt seg.

9.6.4 Departementets vurdering

9.6.4.1 Fagskolenes behandling av personopplysninger

Departementet foreslår å flytte innholdet i fagskoleforskriften § 4 første og tredje ledd til loven, med noen språklige og strukturelle endringer, samt å gi hjemmel til å fastsette regler i forskrift slik at bestemmelsen gir supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, for å behandle personopplysninger om søkere og studenter. Rammene for hva fagskolene konkret kan behandle av opplysninger ligger i hva som er nødvendig for å ivareta den registrertes rettigheter eller å utføre skolenes oppgaver.

Departementet mener det er behov for å klargjøre regelen om behandling av opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger. Videre bør ikke ordet «samtykke» brukes fordi det kan forveksles med samtykke som behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. Departementet foreslår derfor å justere disse reglene. Forslaget innebærer å ta inn at det også kan behandles personopplysninger etter artikkel 9 og 10 i personvernforordningen, og vilkårene for slik behandling. Dette vil gi klarere regler, som er bedre i samsvar med personvernforordningen. Henvisningen til personvernforordningen tydeliggjør også at disse reglene utgjør rammen for hva fagskolene kan behandle. Artikkel 9 omhandler det som kalles særlige kategorier av personopplysninger, i nåværende forskrift § 4 kalt sensitive personopplysninger. Artikkel 10 regulerer opplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Departementet foreslår to alternative vilkår for bruk av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. For det første kan de behandles dersom den registrerte personen selv har gitt opplysningene eller har gitt tillatelse til å innhente dem. Dette er ofte nødvendig for eksempel ved behandling av søknader om tilrettelegging på grunn av helsemessige forhold. For det andre kan de behandles dersom slike opplysninger er mottatt fra andre enn den registrerte, og det er nødvendig for å behandle saker etter fagskoleloven §§ 25 og 26. Dette vil gjelde blant annet ved vurdering av en students skikkethet og ved bortvisning og utestenging.

Departementet foreslår en hjemmel i loven for departementet til å fastsette forskrift om fagskolenes behandling av personopplysninger. Departementet vurderer det som mer hensiktsmessig at reglene om hvilke typer opplysninger som kan innhentes, og fra hvem, reguleres i forskrift i stedet for lov. Det samme gjelder regulering av automatisert saksbehandling.

Departementet foreslår å ikke videreføre reguleringen av behandlingsgrunnlag for politiattester i fagskoleforskriften § 4 i loven. Fagskolene vil ha behandlingsgrunnlag for personopplysningene i politiattester i den generelle hjemmelen som foreslås, så langt det er lovpålagt at søkere og studenter skal levere politiattester etter bestemmelsene om politiattest i loven og forskriften.

Departementet foreslår å flytte til fagskoleloven reglene i fagskoleforskriften § 4 første ledd om hjemmel for fagskolene til å behandle personopplysninger. Videre foreslår departementet å flytte og videreføre, med litt justering, reglene i forskriften § 4 tredje ledd til loven. Endelig foreslår departementet en hjemmel til å fastsette forskrift om behandling av personopplysninger.

Se forslag til ny § 39 a.

9.6.4.2 Behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket

Departementet foreslår å flytte deler av innholdet i fagskoleforskriften § 5 om behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket, til en egen paragraf i loven. Det foreslås noen språklige og strukturelle endringer, og å gi hjemmel til å fastsette regler i forskrift, slik at bestemmelsen gir supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, for å behandle personopplysninger i det samordnede (nasjonale) opptaket etter fagskoleloven § 16 tredje ledd. Rammene for hva den nasjonale opptakstjenesten konkret kan behandle av opplysninger, er begrenset til det som er nødvendig for å gjennomføre opptaket.

Departementet foreslår at adgangen til å behandle personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 videreføres ved at den tas inn i denne paragrafen. I opptaket kan det blant annet være relevant å behandle opplysninger om søkerens helse, og i tillegg er det for flere utdanninger nødvendig å levere politiattest. Det skal gjelde samme begrensning som i dag om at disse opplysningene bare kan behandles når de er gitt av søkeren, eller at søkeren har gitt tillatelse til å innhente opplysningene. Departementet mener det er hensiktsmessig å beholde reguleringen av hvilke personopplysninger som kan behandles, om bruk av automatisert saksbehandling, om tilgang og videre bruk med videre, i forskrift. Endringene innebærer ingen realitetsendringer.

Departementet foreslår videre at fagskoleloven § 16 tredje ledd, som gir hjemmel til å fastsette ulike regler om selve opptaket, flyttes inn som første ledd i denne nye paragrafen. Da blir det en samlet paragraf som omhandler regler om gjennomføring av opptak, og § 16 vil bare handle om opptakskrav.

Departementet foreslår en ny paragraf i fagskoleloven om gjennomføring av studentopptak, og å flytte dagens § 16 tredje ledd dit. Disse reglene gir hjemmel for institusjonene til å behandle personopplysninger, inkludert behandling av særlige kategorier av personopplysninger (helseopplysninger med videre), når formålet er å behandle søknader om opptak i det samordnede opptaket. Videre foreslår departementet en hjemmel til å fastsette forskrift om behandling av personopplysninger i loven.

Se forslag til ny § 16 b.

9.7 Skyldkrav ved overtredelsesgebyr

9.7.1 Gjeldende rett

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr følger av fagskoleloven § 37. Det følger av første ledd at departementet kan ilegge private fagskoler et overtredelsesgebyr hvis en fagskole overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

Overtredelsesgebyret skal ilegges den som lovens krav retter seg mot i det konkrete tilfellet. Overtredelsesgebyr kan ilegges foretak. Enkeltpersoner kan ikke ilegges overtredelsesgebyr etter § 37. Bestemmelsen fastslår uttrykkelig at «overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld». Dette innebærer at en institusjon kan bli ilagt overtredelsesgebyr ved brudd på regler gitt i eller i medhold av loven, selv om det ikke er påvist uaktsomhet eller forsett hos eieren eller ansatte. Reglene i forvaltningsloven gjelder ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

9.7.2 Departementets vurdering

I den nye universitets- og høyskoleloven § 6-9 er det tatt inn vilkår om at institusjonen eller noen som har opptrådd på vegne av institusjonene har utvist forsett eller uaktsomhet. Forslaget bringer reglene i samsvar med reglene i forvaltningsloven om administrativ foretaksstraff. Begrunnelsen for endringen er at slik administrativ foretaksstraff ikke lenger kan ilegges uten skyldkrav etter forvaltningsloven § 26. Forvaltningsloven ble endret i juli 2022 på bakgrunn av dom 28. juni 2018 i storkammer i Den europeiske menneskerettsdomstolen i saken G.I.E.M. S.r.l. med flere mot Italia (sak nr. 1828/06, 34163/07 og 19029/11). Dette er nærmere omtalt i Prop. 81 L (2021–2022).

I forvaltningsloven § 46 første ledd er det innført et utgangspunkt om krav til skyld for å ilegge foretak administrative sanksjoner. Skyldkravet skal være uaktsomhet med mindre noe annet er bestemt i den enkelte særlov. Uaktsomhet skal her forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. Uaktsomhetskravet kan oppfylles av en eller flere enkeltpersoner som opptrer på vegne av foretaket, inkludert anonyme gjerningspersoner. Ansvaret kan også oppfylles gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd (kumulative feil). Dette er nærmere omtalt i Prop. 81 L (2021–2022) punkt 4 til 7.

I særlovgivningen kan det gis regler om et tilnærmet objektivt ansvar etter en konkret vurdering av behovet, og av om et slikt ansvar ligger innenfor de rammene som Den europeiske menneskerettskonvensjonen oppstiller. Departementet ser ingen spesielle grunner til å gjøre unntak i fagskoleloven fra hovedregelen i forvaltningsloven § 46. Departementet mener derfor at det er nødvendig å endre fagskoleloven på dette punktet, slik at regelen om overtredelsesgebyr er i samsvar med forvaltningsloven og den nye universitets- og høyskoleloven. Departementet mener videre at det ikke er nødvendig å høre denne endringen. Departementet foreslår å innføre et krav om alminnelig uaktsomhet for at et foretak skal kunne bli ilagt et overtredelsesgebyr.

Se forslag til § 37 første ledd.