Forslag
til lov om endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak)
I
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 4-4 tredje til femte ledd skal lyde:
Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter eller bruk av støttekontakt skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.
Fylkesnemnda kan gi pålegg om opphold i senter for foreldre og barn når vilkårene i § 4-12 er til stede.
Hjelpetiltak etter tredje og fjerde ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning.
§ 4-4 tredje ledd tredje til femte punktum blir nytt sjette ledd.
§ 4-4 fjerde ledd blir nytt syvende ledd.
§ 7-5 tredje ledd skal lyde:
Når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 tredje til femte ledd, kan nemndsleder avgjøre saken alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.
§ 7-14 annet ledd skal lyde:
Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:
a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller
b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 tredje til femte ledd, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.