7 Tidsavgrensning

7.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en ytre tidsavgrensning på ett år regnet fra vedtakstidspunktet. Dersom foreldrene likevel ikke samtykker til hjelpetiltak bør det etter departementet sitt syn kunne forlenges med ytterligere ett år etter en ny vurdering og med et nytt vedtak. Det ble bedt om høringsinstansene sitt syn på dette.

7.2 Høringsinstansenes syn

Noen instanser har kommet med innspill som argumenterer mot forslaget i høringsnotatet når det gjelder lengden på tidsavgrensning. Noen av disse, blant annet Fylkesmannen i Vestfold, Universitetet i Stavanger, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo kommune, Bergen kommune og Sandnes kommune mener det ikke bør være adgang til å forlenge pålagte tiltak med ytterligere ett år. Fylkesmannen i Vestfold begrunner dette slik:

«Fylkesmannen vil påpeke at 1 år er lang tid for et barn å vente på endring i sin livssituasjon, uavhengig av alder. Det vil være rimelig å stille spørsmålstegn ved foreldrenes endringsvilje og endringskompetanse dersom nødvendige forandringer ikke har funnet sted i løpet av 1 år med målrettet arbeid. Vi er på bakgrunn av dette skeptisk til å åpne opp for at pålegg om hjelpetiltak skal kunne forlenges ytterligere 1 år til.»

Enkelte instanser mener at ett år er for lenge og foreslår at tiltakene kan pålegges for seks måneder med mulighet for forlengelse inntil seks nye måneder. Blant annet sier Trondheim kommune: «Det bør gis adgang til å pålegge hjelpetiltak på inntil seks måneder fra vedtakstidspunktet, med mulighet for forlengelse på inntil seks nye måneder. Pålegg om hjelpetiltak bør ikke bli et langvarig alternativ hvis barnets behov ville blitt bedre ivaretatt med et plasseringsvedtak. Pålagte hjelpetiltak må også følges med tett evaluering for å sikre at tiltaket gir den effekten som er ønsket for barnet.»

Fylkesnemndene har påpekt at det også bør være en adgang til å pålegge hjelpetiltak utover 2 år. Barnehage og SFO trekkes frem som eksempler på aktuelle tiltak. Det beskrives også at et annet tilfelle kan være at det er forsøkt et hjelpetiltak som ikke har hatt ønsket effekt, og hvor det vurderes som nødvendig å forsøke et annet type tiltak. Fylkesnemndene trekker frem at situasjonen i hjemmet kan ha endret seg over tid, og at det fremstår som lite heldig om en skulle være utelukket fra å sette inn nye pålegg om hjelpetiltak hvor dette vurderes som nødvendig. Helsetilsynet deler denne oppfatningen når det gjelder kompenserende tiltak.

7.3 Departementets vurdering

I dag er det ingen tidsavgrensning på tiltak som kan pålegges. Dette betyr at slike tiltak i utgangspunktet kan pålegges over flere år dersom det anses nødvendig. Forslaget i høringsnotatet innebærer således en vesentlig endring av dagens regler på dette punkt.

Departementet deler Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker sitt syn om at barnehage og SFO er aktuelle tiltak å pålegge utover 2 år. Dette er tiltak som kan gjennomføres uten særskilt deltakelse fra foreldrenes side. Flere barn vil kunne ha et særlig behov for det tilbudet barnehagen eller SFO gir utover ett år. Departementet er derfor kommet til at dagens regler bør videreføres når det gjelder opphold i barnehage og andre egnede dagtilbud, slik at det ikke skal være noen tidsavgrensning på pålegg av disse tiltakene.

Når det gjelder de øvrige tiltakene, vurderer departementet innspillene fra høringsinstansene under dette punkt som gode. Ett år er lang tid for et barn å vente på endring i sin livssituasjon og departementet ser derfor at en forlenging i ytterligere ett år ikke alltid vil være til det beste for barnet.

Et pålegg om hjelpetiltak er inngripende for de berørte familier, og det må være en forutsetning at barneverntjenesten relativt raskt ser et potensial for endring. Det er derfor viktig at barneverntjenesten evaluerer pålagte hjelpetiltak hyppig, jf. barnevernloven § 4-5. Dette vil kunne forbygge at pålagte hjelpetiltak ikke pågår over tid uten at de har tiltenkt effekt for barnet.

I løpet av et år vil antakelig en del foreldre akseptere hjelpetiltaket frivillig. I saker der foreldrene pålegges hjelpetiltak er det derfor viktig at barneverntjenesten samtidig jobber med foreldrene gjennom å motivere dem til å motta hjelp og til å se hensikten med tiltakene.

Departementet fremmer etter dette et forslag som avviker fra forslaget i høringsnotatet. Departementet foreslår at pålagte hjelpetiltak ikke kan forlenges med ytterligere ett år, med unntak av plassering i barnhage og andre egnede dagtilbud som ikke skal være tidsbegrenset.