10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Merknader til endringer i verdipapirhandelloven

Til § 2-2

Nytt annet ledd endrer definisjonen av finansielle instrumenter slik at det gjøres klart at definisjonen også omfatter finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi.

Det vises til punkt 6.

Til § 6-4

Bestemmelsen angir at Finanstilsynet har ansvar for å følge opp at bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 6 om tilbudsplikt blir fulgt. Verdipapirhandelloven kapittel 6 gir tilbudsmyndigheten en rekke rettigheter og plikter. Tilbudsmyndighetens plikt til å samarbeide og utveksle informasjon med tilsvarende utenlandske myndigheter i spørsmål om tilbudsplikt følger direkte av overtakelsestilbudsdirektivet artikkel 4 nr. 4. Det vises til punkt 2.2.

Til § 8-1

DLT-forordningen gjør enkelte endringer i MiFIR, og henvisningen til forordningen i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd justeres, slik at DLT-forordningen tilføyes som en endringsforordning. Dette betyr at det er MIFIR i EØS-tilpasset form, med de endringer som følger av DLT-forordningen og øvrige endringsrettsakter som er tilføyd i bestemmelsen, som blir gjeldende rett.

Det vises til punkt 6.

Til ny § 8-2

Bestemmelsen er ny og gjennomfører DLT-forordningen.

Annet ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter og gjennomføre endringer i forordningen ved forskrift, selv om forordningen er gjennomført ved lov. Dette gir mulighet til å gjennomføre endringer som er av en karakter som normalt ville vært gjennomført ved forskrift, i forskrifts form i stedet for ved lovendring. Hjemmelen kan bare brukes til å gjennomføre EØS-forpliktelser. Hvorvidt derogasjonshjemmelen kan anvendes, må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering.

Det vises til punkt 6.

Til § 9-30 a

Første punktum angir at departementet kan fastsette regler i forskrift om at reglene om taushetsplikt i § 11-13, i tillegg til reglene i bestemmelsene om opplysningsplikt i § 12-2 syvende ledd og § 12-4 åttende ledd, for regulerte markeder, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter. Loven legger i utgangspunktet opp til at regler om saksbehandlingen for avgjørelser som operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter tar som ledd i virksomhetsutøvelsen gis i forretningsvilkårene. Etter annet punktum kan departementet likevel gi bestemmelser i forskrift om saksbehandlingen dersom det er nødvendig for å sikre tilfredsstillende tvisteløsningssystemer for avgjørelser tatt av operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter. Etter bestemmelsen kan departementet gi regler om blant annet klageadgang, hvorvidt vedtak skal kunne omgjøres på eget tiltak og regler om hvordan en eventuell klageordning skal organiseres. Verdipapirhandelloven § 12-8 gir tilsvarende bestemmelse for beslutninger fattet av markedsoperatøren for et regulert marked. Det vises til punkt 2.3 og 2.4.

Til § 11-13

Bestemmelsen gir regler om taushetsplikt for markedsoperatøren. Bestemmelsen har fått lik ordlyd som bestemmelsen om taushetsplikt for verdipapirforetak gitt i verdipapirhandelloven § 10-5, ettersom markedsoperatøren ikke lenger skal utføre myndighetsoppgaver. Det vises til punkt 2.4.

Til § 12-8

Etter bestemmelsen kan departementet gi bestemmelser i forskrift om saksbehandlingen for avgjørelser markedsoperatøren for et regulert marked tar som ledd i virksomhetsutøvelsen, for eksempel avgjørelser om strykning av finansielle instrumenter etter verdipapirhandelloven § 12-3. Loven legger i utgangspunktet opp til at markedsoperatøren selv skal kunne gi regler om saksbehandlingen i sine forretningsvilkår. Bestemmelsen gir likevel staten adgang til å gripe inn dersom det er nødvendig for å sikre tilfredsstillende tvisteløsningssystemer for markedsoperatørens avgjørelser. Etter bestemmelsen kan departementet gi regler om blant annet klageadgang, hvorvidt vedtak skal kunne omgjøres på eget tiltak og regler om hvordan en eventuell klageordning skal organiseres. Verdipapirhandelloven § 9-30 a gir tilsvarende bestemmelse for operatør av multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter. Det vises til punkt 2.6.

Den opprinnelige bestemmelsen om tvangsmulkt i § 12-8 oppheves fordi markedsoperatøren ikke lenger skal ha en lovfestet rett til å fastsette tvangsmulkt. At bestemmelsen oppheves, er ikke til hinder for at markedsoperatøren i sine egne forretningsvilkår kan ha bestemmelser som gir markedsoperatøren myndighet til å fastsette tvangsmulkt knyttet til avgjørelser markedsoperatøren tar som ledd i den alminnelige virksomhetsutøvelsen. Det vises til punkt 2.5.

Til § 12-9

Bestemmelsen oppheves fordi markedsoperatøren ikke lenger skal ha en lovfestet rett til å ilegge overtredelsesgebyr. At bestemmelsen oppheves, er ikke til hinder for at markedsoperatøren i sine egne forretningsvilkår kan ha bestemmelser som gir markedsoperatøren myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr som ledd i den alminnelige virksomhetsutøvelsen. Det vises til punkt 2.5.

Til kapittel 12 avsnitt II

Bestemmelsene i kapittel 12 avsnitt II, det vil si §§ 12-10–12-13 oppheves fordi markedsoperatøren ikke lenger skal utøve myndighetsoppgaver, og fordi verdipapirhandelloven ikke skal ha regler om saksbehandling, klagebehandling og domstolsprøving for beslutninger markedsoperatøren tar som ledd i virksomhetsutøvelsen. Verdipapirhandelloven § 12-8 gir likevel departementet adgang til å gi regler i forskrift om saksbehandling, omgjøring og klage for beslutninger markedsoperatøren tar som ledd i virksomhetsutøvelsen. Markedsoperatøren kan selv innta regler om saksbehandling, klager og domstolsprøving i sine forretningsvilkår. Regler om klagebehandling og domstolprøving av vedtak fattet av Finanstilsynet vil bli regulert av ny finanstilsynslov. Det vises til punkt 2.6.

Til § 17-1

SFTR inkorporeres som en endringsforordning til EMIR. Med dette vil EMIR gjelde med de endringer som følger av SFTR. Det vises til punkt 3.4.6.5.

EMIR-Refit endrer EMIR og foreslås også gjennomført ved inkorporasjon. Det vises til punkt 4.3.3.1.

Videre tilføyes for oversiktens skyld andre rettsakter som endrer EMIR, og som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført andre steder i lov eller forskrift. Bestemmelsen gir da et oppdatert bilde av hvilke endringsrettsakter EMIR skal leses i lys av.

Det vises omtale i punkt 4.3.3.3.

Til § 17-8

Bestemmelsen fastslår at en sentral motpart kan utøve sine plikter etter EMIR artikkel 48 nr. 5-7 uten hinder av dekningsloven § 7-3. Dette er ikke ment som en uttømmende oppregning. Eventuell motstrid mellom andre lovbestemmelser og EMIR artikkel 48 nr. 5-7 må løses etter alminnelige tolkningsprinsipper. Det vises til punkt 4.3.3.2.

Til § 17-9

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å tilbakekalle tillatelse til en sentral motpart, ved overtredelse av SFTR, etter nærmere betingelser. Bestemmelsen gjennomfører, ved siden av eksisterende tilbakekallshjemler i sektorlovgivningen, forordningens artikkel 22 nr. 4 bokstav (c).

Det vises til punkt 3.4.5.5.

Til § 17A-1

Første ledd gjennomfører SFTR, med endringer gjennom forordning (EU) 2019/463, ved inkorporasjon. Dette betyr at SFTR, med endringsrettsakten og EØS-tilpasninger, gjelder som norsk rett.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk i forskrift. Hjemmelen vil blant annet kunne brukes til å gjennomføre utfyllende nivå 2-rettsakter i norsk rett.

Tredje ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å fastsette forskrift om at rettslige og tilsynsmessige rammer i tredjestater er likeverdige med det som følger av SFTR. Hjemmelen kan brukes til å gjennomføre nivå 2-rettsakter om likeverdigheten til rettslige og tilsynsmessige forhold i tredjeland vedtatt etter artikkel 19 og 21 i SFTR.

Fjerde ledd gir departementet kompetanse til i forskrift å gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, SFTR, til gjennomføring av EØS-forpliktelser. Dette innebærer at endringer som normalt ville vært gjennomført i forskrift, etter en konkret skjønnsmessig vurdering kan fastsettes i forskrift, selv om forordningen som sådan er gjennomført ved inkorporasjon i lov, jf. første ledd.

Det vises til omtale i punkt 3.4.1.3.

Til § 17A-2

Bestemmelsen oppstiller regler om stedlig tilsyn med transaksjonsregistre, og er utformet etter mønster av tilsvarende bestemmelser om tilsyn med transaksjonsregistre etter EMIR. Den gjennomfører artikkel 9 i SFTR.

Det vises til omtale i punkt 3.4.2.5.

Til § 17A-3

Bestemmelsen oppstiller regler om tvangsfullbyrdelse av bøter ilagt overfor transaksjonsregistre, og er utformet etter mønster av tilsvarende bestemmelser om tilsyn med transaksjonsregistre etter EMIR. Den gjennomfører artikkel 9 i SFTR.

Det vises til omtale i punkt 3.4.2.5.

Til § 19-1

Tidligere tredje ledd og fjerde ledd om delegasjon oppheves fordi tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring ikke lenger skal delegeres, men utøves av Finanstilsynet. Bestemmelsen i § 19-1 tredje ledd er en videreføring av § 19-1 femte ledd, men siste punktum fra den opprinnelige bestemmelsen utgår som en følge av at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring ikke lenger er delegert. Det vises til punkt 2.2.

Til § 19-2

Når markedsoperatøren ikke lenger skal være tilbudsmyndighet, oppheves bestemmelsen om opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten i § 19-4. Regelen om opplysningsplikt knyttet til tilbudsplikt i § 19-4 første ledd flyttes til § 19-2 tiende ledd, sammen med de andre bestemmelsene om opplysningsplikt for Finanstilsynet. Det innebærer at § 19-2 nytt trettende ledd også vil omfatte hjemmel til å gi forskrift om opplysningsplikten overfor tilbudsmyndigheten, en hjemmel som til nå har stått i § 19-4 annet ledd. Det vises til punkt 2.4.

Til § 19-4

Som en følge av at markedsoperatøren ikke lenger skal være tilbudsmyndighet, oppheves bestemmelsen om opplysningsplikt ovenfor tilbudsmyndigheten i § 19-4. Bestemmelsen i første ledd flyttes til § 19-2 tiende ledd sammen med de andre bestemmelsene om opplysningsplikt overfor Finanstilsynet. Forskriftshjemmelen i § 19-4 annet ledd omfattes da av forskriftshjemmelen i § 19-2 nytt trettende ledd. Det vises til punkt 2.4.

Til § 19-7

Tiende ledd oppheves fordi Finanstilsynet med forslaget blir tilbudsmyndighet, og Finanstilsynet har allerede hjemmel til å gi pålegg om retting etter § 19-7 første ledd. Tiende og ellevte ledd tilsvarer bestemmelsene som sto i ellevte og tolvte ledd. Det vises til punkt 2.2.

Til § 19-8 annet ledd

Bestemmelsen tilføyer en særskilt regel om ledelseskarantene ved brudd på SFTR til den alminnelige bestemmelsen som ledelseskarantene. Bestemmelsen gjennomfører SFTR artikkel 22 nr. 4 bokstav (d).

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 19-10

Annet ledd oppheves fordi Finanstilsynet med forslaget blir tilbudsmyndighet, og Finanstilsynet har allerede hjemmel til å gi tvangsmulkt etter første ledd. Annet ledd tilsvarer bestemmelsen som sto i tredje ledd. Det vises til punkt 2.5.

Til § 19-12

Bestemmelsen oppheves fordi verdipapirhandelloven ikke skal ha egne bestemmelser om klagenemnd. Klager på vedtak fattet av Finanstilsynet i medhold av verdipapirhandelloven skal behandles på samme måte som klager på andre vedtak Finanstilsynet fatter. Det vises til punkt 2.6.

Til § 21-1

Bestemmelsen i femte ledd oppheves fordi tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring ikke lenger skal delegeres til markedsoperatøren, men utføres av Finanstilsynet. Ny femte ledd er en videreføring av forskriftshjemmelen som tidligere sto i sjette ledd, men forskriftshjemmelen inneholder ikke lenger regler knyttet til delegasjon av tilsynskompetansen. Det vises til punkt 2.2.

Til § 21-6a

Bestemmelsen oppstiller regler om overtredelsesgebyr for brudd på artikkel 4 og 15 i SFTR og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Annet til femte ledd oppstiller maksimumsgrenser for overtredelsesgebyr. Bestemmelsen gjennomfører SFTR artikkel 22.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 21-8

Bestemmelsen som sto i tredje ledd oppheves fordi tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring ikke lenger skal delegeres til markedsoperatøren, men utføres av Finanstilsynet. Bestemmelsen i tredje ledd tilsvarer bestemmelsen som sto i fjerde ledd. Det vises til punkt 2.2.

Til § 21-11

Bestemmelsen som sto i annet ledd oppheves fordi det bare er Finanstilsynet som har hjemmel i verdipapirhandelloven til å ilegge overtredelsesgebyr når tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres til Finanstilsynet. Bestemmelsen i annet ledd tilsvarer bestemmelsen som sto i tredje ledd. Det vises til punkt 2.5.

10.2 Merknader til endringer i verdipapirfondloven

Til § 11-6

Bestemmelsen tilføyer brudd på SFTR artikkel 13 og 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser det kan gis overtredelsesgebyr for etter verdipapirfondloven. Den gjennomfører SFTR artikkel 28.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 11-7

Bestemmelsen tilføyer brudd på SFTR artikkel 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser som kan straffes etter verdipapirfondloven. Den gjennomfører SFTR artikkel 28.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 11-9

Ved endringen tilføyes brudd på SFTR artikkel 13 og 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for ledelseskarantene.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

10.3 Merknader til endringer i AIF-loven

Til § 9-5

Ved endringen tilføyes brudd på SFTR artikkel 13 og 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser som kan gi grunnlag for ledelseskarantene.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 9-6

Bestemmelsen tilføyer brudd på SFTR artikkel 13 og 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser det kan gis overtredelsesgebyr for etter AIF-loven. Den gjennomfører SFTR artikkel 28.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

Til § 11-1

Bestemmelsen tilføyer brudd på SFTR artikkel 14 og utfyllende forskrifter til listen over hvilke overtredelser som kan straffes AIF-loven. Den gjennomfører SFTR artikkel 28.

Det vises til omtale i punkt 3.4.5.5.

10.4 Merknader til endringer i finansforetaksloven

Til endringen i § 3-2

I § 3-2 legges det til en ny bokstav c. Ny bokstav c angir at dersom forholdet til nære forbindelser som definert i finanstilsynsloven § 3a annet ledd eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen er av en slik art at det ikke kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med finansforetaket, skal tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak nektes.

Endringen gjennomfører Solvens II artikkel 19 og CRD IV, som endret av CRD V, artikkel 14 nr. 3.

Nåværende bokstav c og d blir bokstav d og e.

Det vises til omtale i punkt 8.8.

Til endringen i § 6-3

Bestemmelsen gir regler for egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, og oppstiller kriteriene for vurderingen. Listen er uttømmende. Utformingen legges tettere opp til direktivene.

Nåværende annet ledd bokstav c oppheves. Formuleringen i nåværende bokstav d «samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn» fjernes.

Endringen i nåværende annet ledd bokstav e, som blir bokstav d, er en språklig endring slik at ordlyden legges tettere opp til ordlyden i direktivene.

Det vises til omtale i punkt 8.8.

10.5 Merknader til endringer i hvitvaskingsloven

Til endringen i § 2

Endringen av den innledende delen av bokstav f innebærer at listen over stillinger og verv som dekkes av definisjonen av politisk eksponert person, ikke lenger anses uttømmende. I stedet blir «viktig offentlig verv» et sentralt koblingsord. Dette må sees i sammenheng med angivelsen av stillinger og verv i fjerde punktum nr. 1 til 8, i tillegg til det nye annet punktum, som spesifiserer at ingen offentlige verv i henhold til nr. 1 til 8 skal forstås slik at de omfatter personer på mellomnivå eller lavere nivå.

Tredje punktum gir departementet hjemmeltil å fastsette en liste over de stillinger og verv som i Norge anses å være viktige offentlige verv. Denne listen vil være uttømmende for norske forholds del. Listen skal kunne omfatte stillinger som ikke nødvendigvis passer inn i angivelsen under nr. 1 til 8, så lenge den anses å være et «viktig offentlig verv», jf. første punktum. Når listen er fastsatt, vil det med andre ord ikke være rom for at rapporteringspliktige klassifiserer andre stillinger og verv i Norge som stillinger som medfører status som PEP. Departementet understreker at dette ikke utelukker at rapporteringspliktige på annet, saklig grunnlag klassifiserer kundeforhold som høyrisiko, og i praksis underlegger kundeforhold lignende kundetiltak som om relevante personer var PEP.

Hjemmelen er også ment å kunne fastsette at de listene som skal konsolideres av EU-kommisjonen og inkluderer hvert EU/EØS-lands liste over nøyaktige stillinger og verv som gir status som PEP i deres respektive land, i tillegg til EU-kommisjonens liste over stillinger og verv i EUs organer som medfører status som PEP, anses som en uttømmende angivelse av stillinger og verv som i EU/EØS-landene gir status som PEP.

Endringene er del av gjennomføringen av hvitvaskingsdirektivet artikkel 20a, tilføyd direktivet ved femte hvitvaskingsdirektiv.

For øvrig vises det til omtale i punkt 5.4.5.

Til endringen i § 4

I § 4 annet ledd legges det til nye bokstaver h og i.

Ny bokstav h utvider hvitvaskingslovens anvendelsesområde til å gjelde personer, fysiske eller juridiske, som ervervsmessig handler med eller formidler handler med kunst. Kravet til ervervsmessighet innebærer at det kreves et visst omfang og profesjonalitet knyttet til handelen eller formidlingen, samtidig som det ikke er krav om at aktiviteten er personens hovedgeskjeft. Det er uten betydning om aktiviteten skjer digitalt. Å formidle handler omfatter blant annet å selge kunst i kommisjon, for eksempel på auksjon eller i en annen rolle som mellommann.

Beløpsgrensen på 80 000 kroner gjelder både der det har skjedd en handel og der det kan antas at det vil bli gjennomført handler. Det medfører at aktører som tar sikte på å gjennomføre handler i denne størrelsesordenen, er underlagt hvitvaskingsloven.

Ny bokstav i utvider hvitvaskingslovens anvendelsesområde til personer som tilbyr tjenester for oppbevaring av kunst. Kravet til erverv er tilsvarende som i ny bokstav h. Det er videre en forutsetning at tjenesten er særlig egnet til, tilpasset for eller utformet med sikte på oppbevaring av kunst. Relevante momenter for å avgjøre dette vil være sikkerhetstiltakene som er på plass og i hvilken grad anbefalinger om lysforhold luftfuktighet, temperatur og eventuelle andre forhold er ivaretatt. Beløpsgrensen på 80 000 kroner gjelder både der transaksjonen som oppbevaringstjenesten knytter seg til har en verdi over beløpsgrensen, og der kunsten er eller antas å være verdt over beløpsgrensen.

Hva som er kunst, skal forstås vidt. Et utgangspunkt for vurderingen vil eksempelvis være merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2.

Der det dreier seg om flere gjenstander som hver for seg er verdt mindre enn 80 000 kroner, vil beløpsgrensen likevel gjelde for transaksjonen som helhet, særlig der gjenstandene er i en sammenheng seg imellom (for eksempel ved å være del av en samling).

Se for øvrig omtalen i punkt 5.3.5.

Til endringen i § 10

§ 10 første ledd bokstav b ny nr. 4 er en konsekvensendring som følge av at beløpsgrensen for når aktørene innen kunsthandel skal underlegges hvitvaskingsloven, er foreslått satt til 80 000 kroner. Det er derfor behov for en særskilt, tilsvarende beløpsgrense på 80 000 kroner for når disse aktørene skal gjennomføre kundetiltak. Siden beløpsgrensen skal beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner, som ser ut til å ha sammenheng, må det også gjøres en konsekvensendring i annet ledd første punktum.

Det vises til omtale i punkt 5.3.5.

Til endringen i § 22

Endringen innebærer at også utenlandske forsikringsformidlere kan opptre som tredjepart for rapporteringspliktige, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt.

Det vises til omtale i punkt 5.5.3.

Til endringen i § 43

I § 43 annet ledd føyes det til en ny bokstav d. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om utpeking av tilsynsmyndighet for de nye rapporteringspliktige angitt i § 4 annet ledd bokstav h og i, samt regler om gjennomføring av tilsyn. Angivelsen i nummer 1 til 6 er ikke uttømmende, men angir de reglene som er sentrale for tilsynsmyndigheten.

Se for øvrig omtalen i punkt 5.3.5.5.

10.6 Merknader til endringer i lov om register over reelle rettighetshavere

Til endringene i § 11

I § 11 endres første ledd slik at lovbestemmelsen gir innsynsrett for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav c i forbindelse med deres kundetiltak og løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven, offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner.

Nytt annet ledd gir hjemmel til i forskrift å gi innsyn for andre fysiske eller juridiske personer.

Nytt tredje ledd gir hjemmel til i forskrift å gi nærmere presisering knyttet til innsyn for gruppene som gis innsynsrett etter første og annet ledd. Forskriftshjemmelen i dagens § 11 annet ledd innarbeides i tredje ledd, med mindre språklige endringer. Dagens tredje ledd inntas i fjerde ledd, og det foreslås mindre språklige endringer i leddet.

Det vises til punkt 7.2.5.

10.7 Merknader til endringer i verdipapirsentralloven

Til endringen i § 1-1

DLT-forordningen gjør en endring i CSDR, og henvisningen til forordningen i verdipapirsentralen § 1-1 første ledd justeres. Dette betyr at det er CSDR i EØS-tilpasset form, med de endringer som følger av DLT-forordningen, som blir gjeldende rett.

Se for øvrig omtalen i punkt 6.6.

10.8 Merknader til endringer i regnskapsførerloven

Til endringen i § 6-6

Lovforslaget retter en inkurie i regnskapsførerloven § 6-6 første ledd. Regnskapsførerloven § 6-6 første ledd henviser til de bestemmelsene i loven som er straffesanksjonert. Ordlyden viser i dag til §§ 2-1, 4-1, 5-2 og 5-3. Riktig lovhenvisning skal være §§ 2-1, 4-1, 5-3, 5-4 og 5-5. Det fremgår av Prop. 130 L (2021–2022) Lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven) punkt 9.2.4 at det var overtredelse av disse pliktene det var ment at skal være straffesanksjonert.

Til ikrafttredelses- og overgangsreglene

Forslagene om endringer i verdipapirhandelloven knyttet til overføring av oppgaver fra Oslo Børs til Finanstilsynet som fremmes i punkt 2, vil ikke tre i kraft før det er gitt nye regler om behandling av klager på Finanstilsynets vedtak og domstolprøving av disse, og før det er gitt nærmere regler om fordelingen av Finanstilsynets og Finanstilsynsklagenemndas utgifter i i forskrift. Det vises til Prop. 75 L (2023–2024).