Prop. 74 LS (2023–2024)

Endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon) og samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet

Til innholdsfortegnelse

9 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/858 av 30. mai 2022 om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi, og om endring av forordning (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Det er viktig å sikre at Unionens regelverk for finansielle tjenester er rustet for den digitale tidsalderen og bidrar til en framtidssikker økonomi som fungerer for borgerne, blant annet ved å muliggjøre bruken av innovative teknologier. Unionen har en politisk interesse i å utforske, utvikle og fremme bruken av transformative teknologier i finanssektoren, herunder innføringen av desentralisert registerteknologi (distributed ledger technology – DLT). Kryptoeiendeler er et av de viktigste anvendelsesområdene for desentralisert registerteknologi i finanssektoren.

  • 2) De fleste kryptoeiendelene faller utenfor virkeområdet for Unionens regelverk for finansielle tjenester og skaper utfordringer med hensyn til blant annet investorvern, markedsintegritet, energiforbruk og finansiell stabilitet. Kryptoeiendeler krever derfor egne rammeregler på unionsplan. Andre kryptoeiendeler regnes derimot som finansielle instrumenter i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU4. I den utstrekning kryptoeiendeler regnes som finansielle instrumenter i henhold til det nevnte direktivet, kommer et fullstendig sett av Unionens regelverk for finansielle tjenester, herunder europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/20125, (EU) nr. 596/20146, (EU) nr. 909/20147 og (EU) 2017/11298 og europaparlaments- og rådsdirektiv 98/26/EF9 og 2013/50/EU10 potensielt til anvendelse på utstedere av slike kryptoeiendeler og på foretak som driver virksomhet knyttet til slike kryptoeiendeler.

  • 3) Den såkalte «tokeniseringen» av finansielle instrumenter, det vil si den digitale representasjonen av finansielle instrumenter i desentraliserte registre eller utstedelsen av tradisjonelle eiendelsklasser i tokenisert form for å gjøre det mulig å utstede, lagre og overføre dem i et desentralisert register, forventes å åpne muligheter for effektivitetsforbedringer i handels- og etterhandelsprosessen. Ettersom de grunnleggende avveiningene med hensyn til kredittrisiko og likviditet fortsatt vil måtte gjøres i en tokenisert verden, vil framgangen for tokenbaserte systemer avhenge av hvor godt de samhandler med tradisjonelle kontobaserte systemer, i det minste inntil videre.

  • 4) Unionens regelverk for finansielle tjenester ble ikke utformet med tanke på desentralisert registerteknologi og kryptoeiendeler, og det inneholder bestemmelser som potensielt utelukker eller begrenser bruken av desentralisert registerteknologi ved utstedelse, handel og oppgjør av kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter. For tiden er det også mangel på godkjente finansmarkedsinfrastrukturer som bruker desentralisert registerteknologi for å yte handels- eller oppgjørstjenester eller en kombinasjon av slike tjenester for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter. Utviklingen av et annenhåndsmarked for slike kryptoeiendeler kan gi flere fordeler, for eksempel økt effektivitet, gjennomsiktighet og konkurranse når det gjelder handels- og oppgjørsvirksomhet.

  • 5) Samtidig har juridiske, teknologiske og operasjonelle særtrekk ved bruken av desentralisert registerteknologi og ved kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, medført at det har oppstått hull i regelverket. For eksempel stilles det ingen krav til gjennomsiktighet, pålitelighet eller sikkerhet ved de protokollene og «smarte kontraktene» som ligger til grunn for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter. Den underliggende teknologien vil også kunne medføre noen nye former for risiko som dagens regelverk ikke tar tilstrekkelig hensyn til. Det er utviklet flere prosjekter for handel med kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter og tilknyttede etterhandelstjenester og -aktiviteter i Unionen, men så langt er bare noen i drift, og de som er i drift, er av begrenset omfang. Som Den europeiske sentralbanks (ESB) rådgivende gruppe om markedsinfrastrukturer for verdipapirer og sikkerhet og dens rådgivende gruppe om markedsinfrastrukturer for betalinger har påpekt, vil bruken av desentralisert registerteknologi innebære lignende utfordringer som konvensjonell teknologi står overfor, for eksempel problemer med fragmentering og interoperabilitet, og vil også potensielt kunne skape nye problemer, for eksempel med hensyn til tokeners rettslige gyldighet. Den begrensede erfaringen med handel med kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter og tilknyttede etterhandelstjenester og -aktiviteter gjør at det ennå er for tidlig å gjøre større endringer i Unionens regelverk for finansielle tjenester for å muliggjøre full innføring av slike kryptoeiendeler og deres underliggende teknologi. Samtidig begrenses opprettelsen av finansmarkedsinfrastrukturer for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter for tiden av krav i Unionens regelverk for finansielle tjenester som ikke er særlig egnet for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, eller for bruken av desentralisert registerteknologi. For eksempel gir plattformer for handel med kryptoeiendeler vanligvis ikke-profesjonelle investorer direkte tilgang, mens tradisjonelle handelsplasser vanligvis bare gir ikke-profesjonelle investorer tilgang gjennom finansielle mellomledd.

  • 6) For å gjøre det mulig å utvikle så vel kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, som desentralisert registerteknologi, samtidig som et høyt nivå for investorvern, markedsintegritet, finansiell stabilitet og gjennomsiktighet opprettholdes og regelverksarbitrasje og smutthull unngås, vil det være nyttig å opprette en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi for å prøve ut slike DLT-markedsinfrastrukturer («pilotordningen»). Pilotordningen bør gjøre det mulig å unnta visse DLT-markedsinfrastrukturer midlertidig fra en del av de særlige kravene i Unionens regelverk for finansielle tjenester som ellers hadde kunnet hindre operatører i å utvikle løsninger for handel med og oppgjør av transaksjoner i kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, uten å svekke gjeldende krav eller sikkerhetstiltak som gjelder for tradisjonelle markedsinfrastrukturer. DLT-markedsinfrastrukturer og deres operatører bør ha innført egnede sikkerhetstiltak i forbindelse med bruken av desentralisert registerteknologi for å sikre effektivt investorvern, herunder klart definerte ansvarskjeder overfor kundene for eventuelle tap som skyldes operasjonelle feil. Pilotordningen bør også gjøre det mulig for Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201011 (ESMA) og vedkommende myndigheter å trekke lærdom av pilotordningen og få erfaring med mulighetene og de særlige risikoene som er knyttet til kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, og deres underliggende teknologi. Erfaringene fra pilotordningen bør bidra til å identifisere mulige konkrete forslag til egnede rammeregler for å foreta målrettede tilpasninger av unionsretten med hensyn til utstedelse, oppbevaring og forvaltning av eiendeler, handel med og oppgjør av DLT-baserte finansielle instrumenter.

  • 7) For å oppfylle målene for pilotordningen bør det opprettes en ny unionsstatus som DLT-markedsinfrastruktur for å sikre at Unionen kan spille en ledende rolle når det gjelder finansielle instrumenter i tokenisert form, og bidra til utviklingen av et annenhåndsmarked for slike eiendeler. Statusen som DLT-markedsinfrastruktur bør være frivillig og bør ikke hindre finansmarkedsinfrastrukturer som handelsplasser, verdipapirsentraler og sentrale motparter i å utvikle handels- og etterhandelstjenester og -aktiviteter for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, eller som er basert på desentralisert registerteknologi, i henhold til Unionens gjeldende regelverk for finansielle tjenester.

  • 8) DLT-markedsinfrastrukturer bør bare ta opp til handel eller registrere DLT-baserte finansielle instrumenter i et desentralisert register. DLT-baserte finansielle instrumenter bør være kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, og som utstedes, overføres og lagres i et desentralisert register.

  • 9) Unionens regelverk for finansielle tjenester er ment å være nøytralt med hensyn til bruken av en bestemt teknologi framfor en annen. Henvisninger til en bestemt type desentralisert registerteknologi skal derfor unngås. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør sikre at de er i stand til å oppfylle alle gjeldende krav uavhengig av hvilken teknologi som brukes.

  • 10) Ved anvendelsen av denne forordningen bør det tas hensyn til prinsippene om teknologinøytralitet, forholdsmessighet, like konkurransevilkår og «samme virksomhet, samme risiko, samme regler» for å sikre at regelverket gir markedsdeltakerne rom for innovasjon, for å opprettholde verdiene om gjennomsiktighet, rettferdighet, stabilitet, investorvern, ansvarlighet og markedsintegritet, og for å ivareta personvernet og vernet av personopplysninger som er sikret ved artikkel 7 og 8 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

  • 11) Adgangen til pilotordningen bør ikke være begrenset til etablerte operatører, men bør også være åpen for nyinntredere. En enhet som ikke har tillatelse i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 eller direktiv 2014/65/EU, kan søke om tillatelse i henhold til den nevnte forordningen eller direktivet, alt etter som, og samtidig søke om en særskilt tillatelse i henhold til denne forordningen. I slike tilfeller bør vedkommende myndighet ikke vurdere om enheten oppfyller de kravene i forordning (EU) nr. 909/2014 eller direktiv 2014/65/EU som det er søkt om unntak fra i henhold til denne forordningen. Slike enheter bør bare kunne drive DLT-markedsinfrastrukturer i samsvar med denne forordningen, og deres tillatelse bør tilbakekalles når deres særskilte tillatelse er utløpt, med mindre enhetene inngir en fullstendig søknad om tillatelse i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 eller direktiv 2014/65/EU.

  • 12) Begrepet DLT-markedsinfrastruktur omfatter DLT-baserte multilaterale handelsfasiliteter (DLT-MHF), DLT-baserte oppgjørssystemer (DLT-OS) og DLT-baserte handels- og oppgjørssystemer (DLT-HOS). DLT-markedsinfrastrukturer bør kunne samarbeide med andre markedsdeltakere for å prøve ut innovative løsninger som er basert på desentralisert registerteknologi i ulike segmenter av verdikjeden for finansielle tjenester.

  • 13) En DLT-MHF bør være en multilateral handelsfasilitet som drives av et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som har tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU, og som har fått en særskilt tillatelse i henhold til denne forordningen. En kredittinstitusjon med tillatelse i henhold til direktiv 2013/36/EU som yter investeringstjenester eller utøver investeringsvirksomhet, bør bare kunne drive en DLT-MHF når den har tillatelse som verdipapirforetak eller markedsoperatør i henhold til direktiv 2014/65/EU. DLT-MHF-er og deres operatører bør være underlagt alle krav som gjelder for multilaterale handelsfasiliteter og deres operatører i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/201412, direktiv 2014/65/EU eller annet gjeldende unionsregelverk for finansielle tjenester, med unntak av de kravene vedkommende myndighet har gitt unntak fra i samsvar med denne forordningen.

  • 14) Bruken av desentralisert registerteknologi, der alle transaksjoner registreres i et desentralisert register, kan framskynde og kombinere handel og oppgjør i nær sanntid og kombinere handels- og etterhandelstjenester og -aktiviteter. Kombinasjonen av handels- og etterhandelsaktiviteter i én enkelt enhet er imidlertid ikke noe det er tatt høyde for i dagens regelverk, uavhengig av hvilken teknologi som brukes, noe som skyldes politiske valg knyttet til risikospesialisering og atskillelse med sikte på å fremme konkurransen. Pilotordningen bør ikke kunne påberopes for å begrunne en dyptgripende gjennomgang av atskillelsen av handels- og etterhandelsaktiviteter eller av landskapet for finansmarkedsinfrastrukturer. I betraktning av de potensielle fordelene med desentralisert registerteknologi når det gjelder å kunne kombinere handel og oppgjør, er det imidlertid god grunn til å innføre en egen DLT-markedsinfrastruktur i pilotordningen, nemlig DLT-HOS, som kombinerer de aktivitetene som normalt utføres av multilaterale handelsfasiliteter og verdipapiroppgjørssystemer.

  • 15) Et DLT-HOS bør være enten en DLT-MHF som kombinerer tjenestene som ytes av en DLT-MHF og et DLT-OS, og drives av et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som har fått en særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS i henhold til denne forordningen, eller være et DLT-OS som kombinerer tjenestene som ytes av en DLT-MHF og et DLT-OS, og drives av en verdipapirsentral som har fått særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS i henhold til denne forordningen. En kredittinstitusjon med tillatelse i henhold til direktiv 2013/36/EU som yter investeringstjenester eller utøver investeringsvirksomhet, bør bare kunne drive et DLT-HOS når den har tillatelse som verdipapirforetak eller markedsoperatør i henhold til direktiv 2014/65/EU. Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver et DLT-HOS, bør omfattes av kravene som gjelder for en DLT-MHF, og en verdipapirsentral som driver et DLT-HOS, bør omfattes av kravene som gjelder for et DLT-OS. Ettersom et DLT-HOS vil gjøre det mulig for et verdipapirforetak eller en markedsoperatør også å yte oppgjørstjenester, og vil gjøre det mulig for en verdipapirsentral også å yte handelstjenester, er det nødvendig at verdipapirforetakene eller markedsoperatørene også oppfyller kravene som gjelder for et DLT-OS, og at verdipapirsentralene oppfyller kravene som gjelder for en DLT-MHF. Ettersom verdipapirsentraler ikke omfattes av visse krav om tillatelse og organisatoriske krav i henhold til direktiv 2014/65/EU når de yter investeringstjenester eller utøver investeringsvirksomhet i samsvar med forordning (EU) nr. 909/2014, bør det antas en lignende tilnærming i pilotordningen både for verdipapirforetak og markedsoperatører og for verdipapirsentraler som driver et DLT-HOS. Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver et DLT-HOS, bør derfor unntas fra et begrenset sett med krav om tillatelse og organisatoriske krav i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 ettersom verdipapirforetaket eller markedsoperatøren vil måtte oppfylle kravene om tillatelse og de organisatoriske kravene i henhold til direktiv 2014/65/EU. Omvendt bør en verdipapirsentral som driver et DLT-HOS, unntas fra et begrenset sett med krav om tillatelse og organisatoriske krav i henhold til direktiv 2014/65/EU ettersom verdipapirsentralen vil måtte oppfylle kravene om tillatelse og de organisatoriske kravene i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014. Slike unntak bør være midlertidige og bør ikke få anvendelse på en DLT-markedsinfrastruktur som drives utenfor pilotordningen. ESMA bør kunne vurdere tekniske standarder for registrering og operasjonell risiko som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 for å sikre at de anvendes forholdsmessig på verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver et DLT-HOS.

  • 16) Operatører av DLT-HOS-er bør kunne søke om de samme unntakene som dem som er tilgjengelige for operatører av DLT-MHF-er og DLT-OS-er, forutsatt at de oppfyller vilkårene som er knyttet til unntakene og eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndigheter krever. De samme hensynene som gjelder for DLT-MHF-er og DLT-OS-er, bør gjelde for unntakene som er tilgjengelige for DLT-HOS-er, for alle vilkår som er knyttet til disse unntakene og kompenserende tiltak.

  • 17) For å sikre ytterligere fleksibilitet i anvendelsen av visse krav i forordning (EU) nr. 909/2014 på verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver et DLT-HOS, og samtidig sikre like konkurransevilkår med hensyn til verdipapirsentraler som yter oppgjørstjenester under pilotordningen, bør visse unntak fra kravene i den nevnte forordningen når det gjelder tiltak for å forebygge og håndtere manglende oppgjør, fra kravene til deltakelse og gjennomsiktighet og fra kravene til bruk av visse prosedyrer for kommunikasjon med deltakere og andre markedsinfrastrukturer være tilgjengelige for verdipapirsentraler som driver et DLT-OS eller et DLT-HOS, og for verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver et DLT-HOS. Disse unntakene bør være underlagt vilkår, herunder visse minstekrav, samt eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet krever, for å nå målene for de bestemmelsene i forordning (EU) nr. 909/2014 som det søkes om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet. Operatøren av et DLT-HOS bør godtgjøre at unntaket det søkes om, er forholdsmessig og begrunnet i bruken av desentralisert registerteknologi.

  • 18) Et DLT-OS bør være et oppgjørssystem som drives av en verdipapirsentral med tillatelse i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 som har fått en særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS i henhold til denne forordningen. Et DLT-OS, og verdipapirsentralen som driver det, bør omfattes av alle relevante krav i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 og eventuelt annet gjeldende unionsregelverk for finansielle tjenester, med unntak av de kravene det er gitt unntak fra i samsvar med denne forordningen.

  • 19) Dersom ESB og nasjonale sentralbanker, eller andre institusjoner som drives av medlemsstater med lignende funksjoner, eller andre offentlige organer som har ansvar for eller deltar i forvaltningen av offentlig gjeld i Unionen, driver et DLT-OS, bør de ikke være pålagt å søke om en særskilt tillatelse fra en vedkommende myndighet for å kunne omfattes av et unntak i henhold til denne forordningen, ettersom slike enheter ikke er pålagt å rapportere til vedkommende myndigheter eller følge deres instrukser og er underlagt et begrenset sett med krav i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 20) Opprettelsen av pilotordningen bør ikke berøre ESBs og de nasjonale sentralbankenes oppgaver og ansvar i Det europeiske system av sentralbanker som fastsatt i traktaten om Den europeiske unions virkemåte og i protokoll nr. 4 om vedtektene for Det europeiske system av sentralbanker og Den europeiske sentralbank, for å fremme velfungerende betalingssystemer og sikre effektive og pålitelige clearing- og betalingssystemer i Unionen og overfor tredjeland.

  • 21) Tildelingen av tilsynsansvar i henhold til denne forordningen er begrunnet i de særlige egenskapene og risikoene ved pilotordningen. Tilsynsstrukturen for pilotordningen bør derfor ikke forstås slik at den skaper presedens for framtidige rettsakter i Unionens regelverk for finansielle tjenester.

  • 22) Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør være ansvarlige for eventuelt tap av midler, sikkerhet eller et DLT-basert finansielt instrument. Erstatningsansvaret for operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur bør være begrenset til den tapte eiendelens markedsverdi på det tidspunktet da tapet oppsto. Operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur bør ikke være ansvarlig for hendelser som ikke kan tilskrives operatøren, særlig ikke hendelser som operatøren kan dokumentere har inntruffet uavhengig av dens virksomhet, herunder problemer som oppstår som følge av en ekstern hendelse utenfor operatørens rimelige kontroll.

  • 23) For å muliggjøre innovasjon og eksperimentering innenfor et sterkt regelverk og samtidig ivareta investorvernet, markedsintegriteten og den finansielle stabiliteten, bør de typene finansielle instrumenter som kan tas opp til handel eller registreres i en DLT-markedsinfrastruktur, være begrenset til aksjer, obligasjoner og andeler i innretninger for kollektiv investering som omfattes av unntaket for utelukkende utførelse i henhold til direktiv 2014/65/EU. Denne forordningen bør fastsette terskelverdier som kan senkes i visse situasjoner. For å unngå enhver risiko for den finansielle stabiliteten bør det settes en grense for den samlede markedsverdien av DLT-baserte finansielle instrumenter som tas opp til handel eller registreres i en DLT-markedsinfrastruktur.

  • 24) For å komme nærmere en situasjon med like konkurransevilkår for finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på tradisjonelle handelsplasser i henhold til direktiv 2014/65/EU, og for å sikre et høyt nivå av investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet bør DLT-baserte finansielle instrumenter som tas opp til handel i en DLT-MHF eller et DLT-HOS, omfattes av bestemmelsene om forbud mot markedsmisbruk i forordning (EU) nr. 596/2014.

  • 25) Etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF bør vedkommende myndigheter kunne gi et eller flere midlertidige unntak dersom operatøren oppfyller vilkårene knyttet til slike unntak og eventuelle tilleggskrav fastsatt i denne forordningen for å håndtere nye former for risiko som oppstår ved bruk av desentralisert registerteknologi. En operatør av en DLT-MHF bør også overholde eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet krever for å nå målene for den bestemmelsen det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet.

  • 26) Etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF bør vedkommende myndigheter kunne gi unntak fra formidlingsplikten i henhold til direktiv 2014/65/EU. Fram til nå har tradisjonelle multilaterale handelsfasiliteter bare kunnet godkjenne verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre personer som har tilstrekkelig evne og kompetanse til å drive handel, og som har egnede organisatoriske ordninger og tilstrekkelige ressurser, som medlemmer eller deltakere. Mange plattformer for handel med kryptoeiendeler tilbyr derimot tilgang uten formidlende mellomledd og gir direkte tilgang for ikke-profesjonelle investorer. En potensiell regulatorisk hindring for utviklingen av multilaterale handelsfasiliteter for DLT-baserte finansielle instrumenter kan derfor være formidlingsplikten i henhold til direktiv 2014/65/EU. Etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF bør vedkommende myndighet derfor tillates å gi et midlertidig unntak fra denne formidlingsplikten for å gi ikke-profesjonelle investorer direkte tilgang og gjøre det mulig for dem å handle for egen regning, forutsatt at det foreligger tilstrekkelige sikkerhetstiltak med hensyn til investorvern, at de ikke-profesjonelle investorene oppfyller visse vilkår, og at operatøren overholder eventuelle ytterligere tiltak for investorvern som vedkommende myndighet krever. Ikke-profesjonelle investorer som har direkte tilgang til en DLT-MHF som medlemmer eller deltakere i henhold til et unntak fra formidlingsplikten, bør ikke anses som verdipapirforetak i henhold til direktiv 2014/65/EU utelukkende i kraft av å være medlemmer av eller deltakere i en DLT-MHF.

  • 27) Etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF bør vedkommende myndigheter kunne gi unntak fra kravene om transaksjonsrapportering i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014, forutsatt at DLT-MHF-en oppfyller visse vilkår.

  • 28) For å kunne omfattes av et unntak i henhold til denne forordningen bør en operatør av en DLT-MHF godtgjøre at unntaket det søkes om, er forholdsmessig og begrenset til bruken av desentralisert registerteknologi som beskrevet i operatørens forretningsplan, og at unntaket det søkes om, er begrenset til DLT-MHF-en og ikke omfatter andre multilaterale handelsfasiliteter som drives av samme verdipapirforetak eller markedsoperatør.

  • 29) Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, bør vedkommende myndigheter kunne gi et eller flere midlertidige unntak dersom verdipapirsentralen oppfyller vilkårene knyttet til slike unntak og eventuelle tilleggskrav fastsatt i denne forordningen for å håndtere nye former for risiko som oppstår ved bruk av desentralisert registerteknologi. Verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, bør også overholde eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet krever for å nå målene for den bestemmelsen det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet.

  • 30) Det bør være mulig å gi verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, unntak fra visse bestemmelser i forordning (EU) nr. 909/2014 som sannsynligvis vil skape regulatoriske hindringer for utviklingen av DLT-OS-er. Det bør for eksempel være mulig å gi unntak i den utstrekning reglene i den nevnte forordningen som får anvendelse på verdipapirsentraler, og som viser til begrepene «dematerialisert form», «verdipapirkonto» eller «overføringsordrer», ikke får anvendelse på verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, med unntak av kravene til forbindelser mellom verdipapirsentraler, som gjelder tilsvarende med nødvendige endringer. Når det gjelder begrepet «verdipapirkonto», vil unntaket omfatte reglene om registrering av verdipapirer, emisjonens integritet og atskillelse av kontoer. Selv om verdipapirsentraler driver oppgjørssystemer for verdipapirer ved å kreditere og debitere deltakernes verdipapirkontoer, kan det hende at dobbel eller flerdobbel bokføring ikke alltid vil være mulig i et DLT-OS. Derfor bør også en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kunne gis unntak fra reglene i forordning (EU) nr. 909/2014 som viser til begrepet «kontobasert form», dersom et slikt unntak er nødvendig for at DLT-baserte finansielle instrumenter skal kunne registreres i et desentralisert register. En verdipapirsentral som driver et DLT-OS, bør likevel fortsatt sikre integriteten til en emisjon av DLT-baserte finansielle instrumenter i det desentraliserte registeret og atskillelsen av de DLT-baserte finansielle instrumentene som tilhører de ulike deltakerne.

  • 31) En verdipapirsentral som driver et DLT-OS, bør alltid være underlagt bestemmelsene i forordning (EU) nr. 909/2014, som fastsetter at en verdipapirsentral som utkontrakterer tjenester eller aktiviteter til en tredjepart, fortsatt har det fulle ansvaret for å oppfylle alle sine forpliktelser i henhold til den nevnte forordningen og er pålagt å sikre at utkontraktering ikke fører til delegering av verdipapirsentralens ansvar. I henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 må verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, ha tillatelse fra vedkommende myndighet for å utkontraktere en hovedtjeneste eller -aktivitet. En verdipapirsentral som driver et DLT-OS, bør derfor kunne søke om unntak fra kravet om tillatelse dersom verdipapirsentralen kan vise at kravet er uforenlig med bruken av desentralisert registerteknologi som forutsatt i forretningsplanen. Delegeringen av oppgaver knyttet til driften av et DLT-OS eller til bruken av desentralisert registerteknologi for å gjennomføre oppgjør, bør ikke anses som utkontraktering i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 32) Plikten til å la en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak forestå formidlingen for å hindre at ikke-profesjonelle investorer skal få direkte tilgang til oppgjørs- og leveringssystemene som drives av en verdipapirsentral, kan bli en regulatorisk hindring for utviklingen av alternative oppgjørsmodeller basert på desentralisert registerteknologi som gir ikke-profesjonelle investorer direkte tilgang. Derfor bør verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, kunne gis unntak i den forstand at begrepet «deltaker» i direktiv 98/26/EF på visse vilkår anses å omfatte andre personer enn dem som er nevnt i det nevnte direktivet. Når en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, søker om unntak fra formidlingsplikten i forordning (EU) nr. 909/2014, bør den sikre at de personene som skal godkjennes som deltakere, oppfyller visse vilkår. En verdipapirsentral som driver et DLT-OS, bør sikre at dens deltakere har tilstrekkelig evne, kompetanse, erfaring og kunnskap om etterhandelsaktiviteter og om virkemåten til desentralisert registerteknologi.

  • 33) Enheter som kan delta i en verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, er de enhetene som kan delta i et verdipapiroppgjørssystem som er utpekt og meldt i samsvar med direktiv 98/26/EF, ettersom forordning (EU) nr. 909/2014 krever at verdipapiroppgjørssystemer som drives av verdipapirsentraler, skal utpekes og meldes i henhold til direktiv 98/26/EF. En operatør av et verdipapiroppgjørssystem basert på desentralisert registerteknologi som søker om unntak fra deltakelseskravene i forordning (EU) nr. 909/2014, vil derfor ikke oppfylle deltakelseskravene i direktiv 98/26/EF. Følgelig kan dette verdipapiroppgjørssystemet ikke utpekes og meldes i henhold til det nevnte direktivet og omtales derfor ikke som et «DLT-basert verdipapiroppgjørssystem» i denne forordningen, men som et DLT-OS. Denne forordningen bør gjøre det mulig for en verdipapirsentral å drive et DLT-OS som ikke regnes som et verdipapiroppgjørssystem som er utpekt i henhold til direktiv 98/26/EF, og det bør være mulig med unntak fra reglene om endelig oppgjør i forordning (EU) nr. 909/2014, med forbehold om visse kompenserende tiltak, herunder særlige kompenserende tiltak for å redusere risiko som følge av insolvens, ettersom tiltak for beskyttelse mot insolvens i henhold til direktiv 98/26/EF ikke får anvendelse. Et slikt unntak vil imidlertid ikke være til hinder for at et DLT-OS som oppfyller alle kravene i direktiv 98/26/EF, kan utpekes og meldes som et verdipapiroppgjørssystem i samsvar med det nevnte direktivet.

  • 34) Forordning (EU) nr. 909/2014 oppmuntrer til oppgjør av transaksjoner i sentralbankpenger. Dersom oppgjør av kontantbetalinger i sentralbankpenger ikke er praktisk mulig, bør oppgjøret kunne skje over verdipapirsentralens egne kontoer i samsvar med den nevnte forordningen eller over kontoer som er åpnet i en kredittinstitusjon («kontopenger»). Denne regelen kan imidlertid være vanskelig å anvende for en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, for verdipapirsentralen ville da måtte foreta bevegelser på kontantkontoer samtidig som verdipapirer som er registrert i det desentraliserte registeret, leveres. Verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, bør derfor gis midlertidig unntak fra bestemmelsen om kontantoppgjør i den nevnte forordningen for å utvikle innovative løsninger under pilotordningen ved å lette tilgangen til kontopenger eller bruken av «e-pengetokens». Dersom oppgjør i sentralbankpenger i et desentralisert register ikke er tilgjengelig, kan oppgjør i sentralbankpenger anses ikke å være praktisk mulig.

  • 35) Med unntak av de kravene som i praksis har vist seg å være ugjennomførbare i et miljø med teknologi for desentraliserte registre, får kravene knyttet til kontantoppgjør i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 fortsatt anvendelse utenfor pilotordningen. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør i sine forretningsplaner derfor beskrive hvordan de har til hensikt å overholde avdeling IV i forordning (EU) nr. 909/2014 for det tilfelle at de ender med å forlate pilotordningen.

  • 36) I henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 skal en verdipapirsentral gi en annen verdipapirsentral eller andre markedsinfrastrukturer tilgang på ikke-diskriminerende og gjennomsiktige vilkår. Å gi tilgang til en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan være teknisk mer utfordrende, krevende eller vanskelig å oppnå ettersom interoperabiliteten mellom tradisjonelle systemer og desentralisert registerteknologi ennå ikke er prøvd ut. Et DLT-OS som kan godtgjøre at anvendelsen av kravet ikke står i forhold til DLT-OS-ets virksomhet, bør derfor også kunne gis unntak fra dette kravet.

  • 37) Uavhengig av kravet det er søkt om unntak fra, bør en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kunne godtgjøre at unntaket det søkes om, er forholdsmessig og begrunnet i bruken av desentralisert registerteknologi. Unntaket bør være begrenset til DLT-OS-et og bør ikke omfatte andre oppgjørssystemer som drives av samme verdipapirsentral.

  • 38) DLT-markedsinfrastrukturer og deres operatører bør være underlagt flere krav enn tradisjonelle markedsinfrastrukturer. Tilleggskravene er nødvendige for å unngå risiko knyttet til bruken av desentralisert registerteknologi eller måten DLT-markedsinfrastrukturen vil drive på. Derfor bør en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur utarbeide en klar forretningsplan som beskriver hvordan den desentraliserte registerteknologien vil bli brukt, og hvilke juridiske vilkår som gjelder.

  • 39) Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør fastsette eller eventuelt dokumentere regler for hvordan den desentraliserte registerteknologien som de bruker, fungerer, herunder regler for tilgang til og opptak til handel i det desentraliserte registeret, regler for valideringsnodenes deltakelse, regler for håndtering av potensielle interessekonflikter samt risikostyringstiltak.

  • 40) En operatør av en DLT-markedsinfrastruktur bør pålegges å gi opplysninger til medlemmer, deltakere, utstedere og kunder om hvordan den har til hensikt å utføre sin virksomhet, og hvordan bruken av desentralisert registerteknologi avviker fra den måten tjenester vanligvis ytes på av en tradisjonell multilateral handelsfasilitet eller en verdipapirsentral som driver et verdipapiroppgjørssystem.

  • 41) DLT-markedsinfrastrukturer bør ha konkrete, robuste IT- og cybersikkerhetsordninger for bruken av desentralisert registerteknologi. Slike ordninger bør stå i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av forretningsplanen til operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen. Disse ordningene bør også sikre kontinuitet og kontinuerlig gjennomsiktighet, tilgjengelighet, pålitelighet og sikkerhet for tjenestene som ytes, herunder påliteligheten til alle smarte kontrakter som brukes, uavhengig av om de smarte kontraktene er opprettet av DLT-markedsinfrastrukturen selv eller av en tredjepart etter framgangsmåtene for utkontraktering. DLT-markedsinfrastrukturer bør også sikre integritet, sikkerhet, fortrolighet, tilgjengelighet og tilgang for dataene som er lagret i det desentraliserte registeret. Vedkommende myndighet for en DLT-markedsinfrastruktur bør kunne kreve en revisjon for å sikre at DLT-markedsinfrastrukturens overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger er egnet for formålet. Kostnadene ved revisjonen bør dekkes av operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen.

  • 42) Dersom forretningsplanen til en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur omfatter oppbevaring av kunders midler, for eksempel kontanter eller kontantekvivalenter, eller av DLT-baserte finansielle instrumenter, eller av metoder for tilgang til slike DLT-baserte finansielle instrumenter, herunder i form av kryptonøkler, bør DLT-markedsinfrastrukturen ha egnede ordninger på plass for å sikre disse eiendelene. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør ikke bruke kundenes eiendeler for operatørenes egen regning uten kundenes skriftlige uttrykkelige forhåndssamtykke. DLT-markedsinfrastrukturer bør holde kundenes midler og DLT-baserte finansielle instrumenter samt metodene for tilgang til slike eiendeler, atskilt fra egne eiendeler eller andre kunders eiendeler. DLT-markedsinfrastrukturenes overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger bør sikre at kundenes eiendeler er beskyttet mot bedrageri, cyberangrep og andre alvorlige funksjonsfeil.

  • 43) Når det gis en særskilt tillatelse, bør operatører av DLT-markedsinfrastrukturer også ha en troverdig avviklingsstrategi for det tilfelle at pilotordningen opphører, at den særskilte tillatelsen eller noen av unntakene som er gitt, trekkes tilbake, eller at terskelverdiene fastsatt i denne forordningen overskrides. Denne strategien bør omfatte hvordan de skal føre driften med den desentraliserte registerteknologien over til eller tilbake til tradisjonelle markedsinfrastrukturer. For dette formål bør nyinntredere eller operatører av DLT-HOS-er som ikke driver en tradisjonell markedsinfrastruktur som de kan overføre DLT-baserte finansielle instrumenter til, prøve å inngå ordninger med operatører av tradisjonelle markedsinfrastrukturer. Dette er særlig viktig når det gjelder registreringen av DLT-baserte finansielle instrumenter. Verdipapirsentraler bør derfor underlegges visse krav om å innføre slike ordninger. I tillegg bør verdipapirsentraler inngå slike ordninger på en ikke-diskriminerende måte og bør kunne kreve et rimelig vederlag basert på faktiske kostnader.

  • 44) Innvilgelse av en særskilt tillatelse til en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur bør i det store og hele følge de samme framgangsmåtene som for en tillatelse i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 eller direktiv 2014/65/EU. Ved søknad om en særskilt tillatelse i henhold til denne forordningen bør søkeren imidlertid angi hvilke unntak den søker om. Før vedkommende myndighet gir en DLT-markedsinfrastruktur en særskilt tillatelse, bør den gi ESMA alle relevante opplysninger. Om nødvendig bør ESMA avgi en ikke-bindende uttalelse om de unntakene det søkes om, eller om hvorvidt den desentraliserte registerteknologien er hensiktsmessig for denne forordningens formål. En slik ikke-bindende uttalelse bør ikke anses som en uttalelse i henhold til forordning (EU) nr. 1095/2010. ESMA bør rådføre seg med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater når den utarbeider sin uttalelse. Med sin ikke-bindende uttalelse bør ESMA ha som mål å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet. For å sikre like konkurransevilkår og rettferdig konkurranse i hele det indre marked bør ESMAs ikke-bindende uttalelse og retningslinjer ta sikte på å sikre sammenheng og forholdsmessighet ved de unntakene som gis av ulike vedkommende myndigheter i Unionen, herunder ved vurdering av hensiktsmessigheten ved de ulike typene desentralisert registerteknologi som brukes av operatører i henhold til denne forordningen.

  • 45) Registrering av verdipapirer, føring av verdipapirkontoer og forvaltning av oppgjørssystemer er aktiviteter som også omfattes av ikke-harmoniserte bestemmelser i nasjonal rett, for eksempel i selskapsretten og verdipapirretten. Derfor er det viktig at operatører av DLT-markedsinfrastrukturer overholder alle gjeldende regler og gjør det mulig for sine brukere også å gjøre det.

  • 46) Vedkommende myndighet som behandler en søknad fra en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur, bør ha mulighet til å nekte å gi en særskilt tillatelse dersom det er grunn til å anta at DLT-markedsinfrastrukturen ikke vil være i stand til å overholde gjeldende bestemmelser fastsatt i unionsretten eller bestemmelser i nasjonal rett som faller utenfor unionsrettens virkeområde, dersom det er grunn til å anta at DLT-markedsinfrastrukturen vil utgjøre en risiko for investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet, eller dersom søknaden er et forsøk på å omgå gjeldende krav.

  • 47) En særskilt tillatelse gitt en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur av en vedkommende myndighet bør angi unntakene som DLT-markedsinfrastrukturen er gitt. Den bør være gyldig i hele Unionen, men bare så lenge pilotordningen varer. ESMA bør på sitt nettsted offentliggjøre en liste over DLT-markedsinfrastrukturer og en liste over unntakene hver av dem er gitt.

  • 48) Særskilte tillatelser og unntak bør gis midlertidig, for en periode på inntil seks år fra den dagen da den særskilte tillatelsen ble gitt, og bør bare være gyldige så lenge pilotordningen varer. Denne seksårsperioden bør være lang nok til at operatører av DLT-markedsinfrastrukturer kan tilpasse sine forretningsmodeller til eventuelle endringer i pilotordningen og kunne drive en bærekraftig virksomhet innenfor rammen av pilotordningen. Den vil også gjøre det mulig for ESMA og Kommisjonen å samle inn et brukbart datasett om driften av pilotordningen etter at en kritisk masse av særskilte tillatelser og tilhørende unntak er gitt, og rapportere om dette. Og endelig vil det også gi operatørene av DLT-markedsinfrastrukturer tid til å treffe de nødvendige tiltakene for enten å avslutte virksomheten eller gå over til nye rammeregler i kjølvannet av rapportene ESMA og Kommisjonen skal utarbeide.

  • 49) Uten at det berører forordning (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU, bør vedkommende myndigheter ha myndighet til å tilbakekalle en særskilt tillatelse eller eventuelle unntak som er gitt til en DLT-markedsinfrastruktur dersom det er oppdaget en feil i den underliggende teknologien eller i tjenestene og aktivitetene som operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen yter, dersom denne feilen er større enn fordelene ved de aktuelle tjenestene og aktivitetene, eller dersom operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen ikke har overholdt eventuelle forpliktelser som var knyttet til tillatelsene eller unntakene som vedkommende myndighet har gitt, eller dersom operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen har registrert finansielle instrumenter som overstiger terskelverdiene fastsatt i denne forordningen, eller som ikke oppfyller andre vilkår som gjelder for DLT-baserte finansielle instrumenter i henhold til denne forordningen. Innenfor rammen av sin virksomhet bør en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur ha mulighet til å søke om ytterligere unntak i tillegg til dem som ble omsøkt på tidspunktet for den første søknaden. I en slik situasjon bør det søkes om ytterligere unntak hos vedkommende myndighet på samme måte som på tidspunktet for den første søknaden om tillatelse for DLT-markedsinfrastrukturen.

  • 50) Ettersom operatører av DLT-markedsinfrastrukturer innenfor rammen av pilotordningen vil kunne få innvilget midlertidige unntak fra visse bestemmelser i gjeldende unionsregelverk, bør de samarbeide nært med vedkommende myndigheter og med ESMA i den perioden deres særskilte tillatelse er gyldig. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør underrette vedkommende myndigheter om eventuelle vesentlige endringer i sine forretningsplaner eller av nøkkelpersonell, om ethvert tegn til cyberangrep eller andre cybertrusler, bedrageri og alvorlige uregelmessigheter, om eventuelle endringer i opplysningene som ble gitt på tidspunktet for den første søknaden om særskilt tillatelse, om eventuelle tekniske eller driftsmessige problemer, særlig knyttet til bruken av desentralisert registerteknologi, og om eventuelle risikoer for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten som ikke var forutsett på tidspunktet da den særskilte tillatelsen ble gitt. For å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet bør vedkommende myndighet, når den blir underrettet om en slik vesentlig endring, kunne kreve at DLT-markedsinfrastrukturen søker om en ny særskilt tillatelse eller et nytt unntak eller treffer ethvert korrigerende tiltak som vedkommende myndighet anser som hensiktsmessig. Operatørene av DLT-markedsinfrastrukturer bør også på anmodning gi vedkommende myndighet alle relevante opplysninger. Vedkommende myndigheter bør sende ESMA opplysningene mottatt fra operatører av DLT-markedsinfrastrukturer og opplysningene om korrigerende tiltak.

  • 51) Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer bør regelmessig framlegge rapporter for sine vedkommende myndigheter. ESMA bør organisere drøftinger om disse rapportene slik at alle vedkommende myndigheter i hele Unionen får kunnskap om hva desentralisert registerteknologi innebærer, og forstår om det er noen endringer i Unionens regelverk for finansielle tjenester som kan være nødvendige for å tillate bruk av desentralisert registerteknologi i større skala.

  • 52) Så lenge pilotordningen gjelder, er det viktig at rammeverket og dets virkemåte er gjenstand for hyppig overvåking og evaluering for å gi operatørene av DLT-markedsinfrastrukturer mest mulig informasjon. ESMA bør årlig offentliggjøre rapporter for å gi markedsdeltakerne bedre forståelse av hvordan markedene fungerer og utvikler seg, og for å klargjøre anvendelsen av pilotordningen. Disse årsrapportene bør inneholde oppdateringer om de viktigste tendensene og risikoene. Disse årsrapportene bør framlegges for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

  • 53) Tre år etter denne forordningens anvendelsesdato bør ESMA framlegge en rapport for Kommisjonen med sin vurdering av pilotordningen. På grunnlag av ESMAs rapport bør Kommisjonen rapportere til Europaparlamentet og Rådet. Denne rapporten bør inneholde en vurdering av kostnadene og fordelene ved å forlenge pilotordningen med ytterligere en periode, utvide pilotordningen til andre typer finansielle instrumenter, gjøre andre endringer i pilotordningen eller gjøre pilotordningen permanent, ved å foreslå hensiktsmessige endringer av Unionens regelverk for finansielle tjenester eller avslutte pilotordningen. Det vil ikke være ønskelig å ha to parallelle ordninger for DLT-baserte og ikke-DLT-baserte markedsinfrastrukturer. Dersom pilotordningen blir vellykket, kan den gjøres permanent ved å endre relevant unionsregelverk for finansielle tjenester for å innføre en felles, sammenhengende ramme.

  • 54) Det er påvist visse potensielle mangler i Unionens gjeldende regelverk for finansielle tjenester når det gjelder anvendelsen på kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter. Særlig er de tekniske reguleringsstandardene i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 om visse datarapporteringskrav og krav om gjennomsiktighet før og etter handel ikke godt tilpasset finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi. Annenhåndsmarkedene for finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi eller lignende teknologi, er fortsatt i en tidlig fase, og deres egenskaper vil derfor potensielt avvike fra egenskapene ved markedene for finansielle instrumenter som bruker tradisjonell teknologi. Reglene fastsatt i disse tekniske reguleringsstandardene bør få anvendelse på alle finansielle instrumenter, uansett hvilken teknologi som brukes. I samsvar med gjeldende mandater i forordning (EU) nr. 600/2014 til å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder bør ESMA derfor foreta en omfattende vurdering av disse tekniske reguleringsstandardene og foreslå de endringene som eventuelt måtte være nødvendige for å sikre at reglene fastsatt i den nevnte forordningen kan anvendes på en effektiv måte på DLT-baserte finansielle instrumenter. Når ESMA foretar denne vurderingen, bør den ta hensyn til særtrekkene ved DLT-baserte finansielle instrumenter og om de innebærer at standardene må tilpasses for at disse finansielle instrumentene kan utvikles uten å undergrave målene for reglene fastsatt i de tekniske reguleringsstandardene som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014.

  • 55) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor, på grunn av de regulatoriske hindringene for at utviklingen av DLT-markedsinfrastrukturer for kryptoeiendeler som regnes som finansielle instrumenter, kan omfattes av Unionens regelverk for finansielle tjenester, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

  • 56) Denne forordningen bør ikke berøre europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/193713. Samtidig bør det for enheter med tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU benyttes ordninger for rapportering av overtredelser av forordning (EU) nr. 600/2014 eller direktiv 2014/65/EU som fastsatt i det nevnte direktivet. Når det gjelder enheter med tillatelse i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, bør det benyttes ordninger for rapportering av overtredelser av den nevnte forordningen som fastsatt i den nevnte forordningen.

  • 57) Driften av DLT-markedsinfrastrukturer kan innebære behandling av personopplysninger. Dersom behandling av personopplysninger er nødvendig for denne forordningens formål, bør slik behandling utføres i samsvar med gjeldende unionsrett om vern av personopplysninger. Særlig skal denne forordningen ikke berøre europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67914 og 2018/172515. EUs datatilsyn er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 42 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1725 og avga uttalelse 23. april 2021.

  • 58) Forordning (EU) nr. 600/2014 fastsetter en overgangsperiode der ikke-diskriminerende tilgang til en sentral motpart eller handelsplass i henhold til den nevnte forordningen ikke får anvendelse på sentrale motparter eller handelsplasser som har søkt sine vedkommende myndigheter om å omfattes av overgangsordninger når det gjelder børshandlede derivater. Den perioden der en vedkommende myndighet kunne gi en sentral motpart eller handelsplass unntak fra reglene om ikke-diskriminerende tilgang for børshandlede derivater, utløp 3. juli 2020. Den økte usikkerheten og volatiliteten i markedene hadde negativ innvirkning på den operasjonelle risikoen for sentrale motparter og handelsplasser, og derfor ble datoen for anvendelse av den nye ordningen med åpen tilgang for sentrale motparter og handelsplasser som tilbyr handels- og clearingtjenester med hensyn til børshandlede derivater, utsatt med ett år, til 3. juli 2021, ved artikkel 95 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/2316. Begrunnelsen for at anvendelsesdatoen for den nye ordningen med åpen tilgang ble utsatt, er fortsatt gyldig. Dessuten vil ordningen med åpen tilgang kunne være i strid med parallelle politiske mål om å fremme handel og innovasjon i Unionen ettersom den kan redusere insitamentet til innovasjon i børshandlede derivater ved at konkurrenter som har åpen tilgang, kan utnytte etablerte operatørers infrastruktur og investeringer for å tilby konkurrerende produkter med lave startkostnader. Å opprettholde et system der derivater cleares og handles i en vertikalt integrert enhet, er også i tråd med langvarige internasjonale tendenser. Datoen for anvendelse av den nye ordningen med åpen tilgang bør derfor utsettes med ytterligere to år, til 3. juli 2023.

  • 59) Per i dag omfatter definisjonen av finansielle instrumenter i direktiv 2014/65/EU ikke eksplisitt finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av en teknologi som støtter desentralisert registrering av krypterte data, det vil si desentralisert registerteknologi. For å sikre at slike finansielle instrumenter kan handles på markedet i henhold til den gjeldende rettslige rammen, bør definisjonen av finansielle instrumenter i direktiv 2014/65/EU endres slik at den omfatter slike finansielle instrumenter.

  • 60) Selv om denne forordningen fastsetter rammereglene for DLT-markedsinfrastrukturer, herunder de som yter oppgjørstjenester, er de generelle rammereglene for verdipapiroppgjørssystemer som drives av verdipapirsentraler, fastsatt i forordning (EU) nr. 909/2014, som inneholder bestemmelser om oppgjørsdisiplin. Oppgjørsdisiplinordningen omfatter regler om rapportering av manglende oppgjør, innkreving og fordeling av overtredelsesgebyrer og obligatoriske dekningskjøp. I samsvar med tekniske reguleringsstandarder vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 får bestemmelsene om oppgjørsdisiplin anvendelse fra 1. februar 2022. Berørte parter har imidlertid framlagt dokumentasjon på at obligatoriske dekningskjøp kan øke likviditetspresset og kostnadene ved verdipapirer som risikerer å bli gjenstand for dekningskjøp. Slike virkninger kan bli ytterligere forverret ved markedsvolatilitet. På bakgrunn av dette kan anvendelsen av reglene om obligatoriske dekningskjøp som fastsatt i forordning (EU) nr. 909/2014, ha negativ innvirkning på effektiviteten og konkurranseevnen i kapitalmarkedene i Unionen. Denne virkningen kan i sin tur føre til større kjøpskurs-salgskurs-differanser, redusert markedseffektivitet og reduserte insentiver til å låne ut verdipapirer i markedene for verdipapirutlån og gjenkjøpsavtaler og til å gjøre opp transaksjoner med verdipapirsentraler som er etablert i Unionen. Kostnadene ved å anvende reglene om obligatoriske dekningskjøp forventes derfor å bli større enn de potensielle fordelene. På grunn av denne mulige negative virkningen bør forordning (EU) nr. 909/2014 endres og åpne for forskjellige anvendelsesdatoer for hvert oppgjørsdisiplintiltak slik at anvendelsesdatoen for reglene om obligatoriske dekningskjøp kan utsettes ytterligere. Denne utsettelsen vil gjøre det mulig for Kommisjonen å vurdere, innenfor rammen av det kommende forslaget til regelverk om gjennomgåelse av forordning (EU) nr. 909/2014, hvordan rammereglene for oppgjørsdisiplin, og særlig reglene om obligatoriske dekningskjøp, bør endres for å ta hensyn til og håndtere ovennevnte spørsmål. Videre vil en slik utsettelse sikre at markedsdeltakerne, herunder de DLT-markedsinfrastrukturene som vil bli omfattet av oppgjørsdisiplinordningen, ikke pådrar seg gjennomføringskostnader to ganger dersom disse reglene endres som følge av gjennomgåelsen av forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 61) Driften av en DLT-markedsinfrastruktur bør ikke undergrave medlemsstatenes klimapolitikk. Det er derfor viktig å oppmuntre til videreutvikling av og investeringer i desentraliserte registerteknologier med lave eller ingen utslipp.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål og virkeområde

I denne forordningen fastsettes krav til DLT-markedsinfrastrukturer og deres operatører med hensyn til

  • a) tildeling og tilbakekalling av særskilte tillatelser til drift av DLT-markedsinfrastrukturer i samsvar med denne forordningen,

  • b) innvilgelse, endring og tilbakekalling av unntak knyttet til særskilte tillatelser,

  • c) fastsettelse, endring og frafallelse av vilkårene knyttet til unntak og med hensyn til fastsettelse, endring og tilbakekalling av kompenserende eller korrigerende tiltak,

  • d) drift av DLT-markedsinfrastrukturer,

  • e) overvåking av DLT-markedsinfrastrukturer og

  • f) samarbeid mellom operatører av DLT-markedsinfrastrukturer, vedkommende myndigheter og Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) opprettet ved forordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA).

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

  • 1) «desentralisert registerteknologi» eller «DLT» en teknologi som muliggjør drift og bruk av desentraliserte registre,

  • 2) «desentralisert register» et informasjonsregister over transaksjoner som deles og synkroniseres mellom et sett noder i DLT-nettverket ved hjelp av en konsensusmekanisme,

  • 3) «konsensusmekanisme» de reglene og prosedyrene som DLT-nettverksnodene bruker for å oppnå enighet om validering av en transaksjon,

  • 4) «DLT-nettverksnode» en innretning eller prosess som inngår i et nettverk, og som inneholder en fullstendig eller delvis kopi av registreringene av alle transaksjoner i et desentralisert register,

  • 5) «DLT-markedsinfrastruktur» en DLT-basert multilateral handelsfasilitet, et DLT-basert oppgjørssystem eller et DLT-basert handels- og oppgjørssystem,

  • 6) «DLT-basert multilateral handelsfasilitet» eller «DLT-MHF» en multilateral handelsfasilitet som bare tar DLT-baserte finansielle instrumenter opp til handel,

  • 7) «DLT-oppgjørssystem» eller «DLT-OS» et oppgjørssystem som gjør opp transaksjoner med DLT-baserte finansielle instrumenter mot betaling eller levering, uavhengig av om dette oppgjørssystemet er utpekt og meldt i samsvar med direktiv 98/26/EF, og som tillater første registrering av DLT-baserte finansielle instrumenter eller yting av oppbevaringstjenester i forbindelse med DLT-baserte finansielle instrumenter,

  • 8) «oppgjør» oppgjør som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 7 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 9) «manglende oppgjør» manglende oppgjør som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 15 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 10) «DLT-basert handels- og oppgjørssystem» eller «DLT-HOS» en DLT-MHF eller et DLT-OS som kombinerer tjenester som ytes av en DLT-MHF og et DLT-OS,

  • 11) «DLT-basert finansielt instrument» et finansielt instrument som er utstedt, registrert, overført og lagret ved hjelp av desentralisert registerteknologi,

  • 12) «finansielt instrument» et finansielt instrument som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 15 i direktiv 2014/65/EU,

  • 13) «multilateral handelsfasilitet» en multilateral handelsfasilitet som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 22 i direktiv 2014/65/EU,

  • 14) «verdipapirsentral» en verdipapirsentral som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 1 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 15) «verdipapiroppgjørssystem» et verdipapiroppgjørssystem som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 10 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 16) «bankdag» bankdag som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 14 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 17) «levering mot betaling» levering mot betaling som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 27 i forordning (EU) nr. 909/2014,

  • 18) «kredittinstitusjon» en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsforordning nr. 575/201317,

  • 19) «verdipapirforetak» et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU,

  • 20) «markedsoperatør» en markedsoperatør som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 18 i direktiv 2014/65/EU,

  • 21) «vedkommende myndighet» en eller flere vedkommende myndigheter

    • a) som er utpekt i samsvar med artikkel 67 i direktiv 2014/65/EU,

    • b) som er utpekt i samsvar med artikkel 11 i forordning (EU) nr. 909/2014, eller

    • c) som er utpekt på annen måte av en medlemsstat for å føre tilsyn med anvendelsen av denne forordningen.

Artikkel 3

Begrensninger for finansielle instrumenter som tas opp til handel eller registreres i en DLT-markedsinfrastruktur

  • 1. DLT-baserte finansielle instrumenter skal bare tas opp til handel i en DLT-markedsinfrastruktur eller registreres i en DLT-markedsinfrastruktur dersom de DLT-baserte finansielle instrumentene på tidspunktet for opptak til handel eller på tidspunktet for registrering i et desentralisert register er

    • a) aksjer hvis utsteder har en markedsverdi eller en tentativ markedsverdi på under 500 millioner euro,

    • b) obligasjoner eller andre typer verdipapiriserte gjeldsinstrumenter, herunder depotbevis for slike verdipapirer, eller pengemarkedsinstrumenter, med en emisjonsstørrelse på under 1 milliard euro, unntatt slike som har et derivatelement eller en struktur som gjør det vanskelig for kunden å forstå den tilknyttede risikoen, eller

    • c) andeler i innretninger for kollektiv investering som omfattes av artikkel 25 nr. 4 bokstav a) iv) i direktiv 2014/65/EU, der markedsverdien av eiendelene under forvaltning er under 500 millioner euro.

    Foretaksobligasjoner utstedt av utstedere hvis markedsverdi ikke overstiger 200 millioner euro på utstedelsestidspunktet, skal ikke tas med i beregningen av terskelverdien nevnt i første ledd bokstav b).

  • 2. Samlet markedsverdi for alle DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel i en DLT-markedsinfrastruktur eller er registrert i en DLT-markedsinfrastruktur, må ikke overstige 6 milliarder euro på tidspunktet for opptak til handel eller første registrering av et nytt DLT-basert finansielt instrument.

    Dersom opptaket til handel eller den første registreringen av et nytt DLT-basert finansielt instrument vil medføre at samlet markedsverdi som nevnt i første ledd kommer opp i 6 milliarder euro, skal DLT-markedsinfrastrukturen ikke ta dette DLT-baserte finansielle instrumentet opp til handel eller registrere det.

  • 3. Dersom samlet markedsverdi for alle DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel i en DLT-markedsinfrastruktur eller er registrert i en DLT-markedsinfrastruktur, har kommet opp i 9 milliarder euro, skal operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen aktivere overgangsstrategien nevnt i artikkel 7 nr. 7. Operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen skal underrette vedkommende myndighet om at dens overgangsstrategi er aktivert, og om tidsplanen for overgangen i den månedlige rapporten i henhold til nr. 5.

  • 4. Operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur skal beregne månedlig gjennomsnittlig samlet markedsverdi for DLT-baserte finansielle instrumenter som er handlet eller registrert i denne DLT-markedsinfrastrukturen. Det månedlige gjennomsnittet skal beregnes som gjennomsnittet av de daglige sluttkursene for hvert DLT-basert finansielt instrument multiplisert med antallet DLT-baserte finansielle instrumenter som er handlet eller registrert i denne DLT-markedsinfrastrukturen med samme internasjonale identifikasjonsnummer for verdipapirer (ISIN).

    Operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen skal bruke dette månedsgjennomsnittet

    • a) når det skal vurderes om opptak til handel eller registrering av et nytt DLT-basert finansielt instrument i den påfølgende måneden vil medføre at samlet markedsverdi for DLT-baserte finansielle instrumenter vil komme opp i terskelverdien nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, og

    • b) når det skal besluttes om overgangsstrategien nevnt i artikkel 7 nr. 7 skal aktiveres.

  • 5. Operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur skal framlegge månedlige rapporter for sin vedkommende myndighet som viser at alle DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel eller er registrert i DLT-markedsinfrastrukturen, ikke overskrider terskelverdiene fastsatt i nr. 2 og 3.

  • 6. En vedkommende myndighet kan fastsette lavere terskelverdier enn verdiene fastsatt i nr. 1 og 2. Dersom en vedkommende myndighet senker terskelverdien nevnt i nr. 2, skal verdien fastsatt i nr. 3 anses som tilsvarende senket.

    Ved anvendelsen av første ledd i dette nummeret skal vedkommende myndighet ta hensyn til markedsstørrelsen og den gjennomsnittlige markedsverdien av DLT-baserte finansielle instrumenter av en gitt type som er tatt opp til handel på handelsplattformer i de medlemsstatene der tjenestene og aktivitetene vil bli utført, og skal vurdere risikoene som er knyttet til utstederne, til typen desentralisert registerteknologi som brukes, og til DLT-markedsinfrastrukturens tjenester og aktiviteter.

  • 7. Forordning (EU) nr. 596/2014 får anvendelse på DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel i en DLT-MHF eller et DLT-HOS.

Artikkel 4

Krav og unntak for DLT-MHF-er

  • 1. En DLT-MHF skal være underlagt de kravene som gjelder for en multilateral handelsfasilitet i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 og direktiv 2014/65/EU.

    Første ledd får ikke anvendelse med hensyn til de kravene som verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver DLT-MHF-en, er unntatt fra i henhold til nr. 2 og 3 i denne artikkelen, forutsatt at verdipapirforetaket eller markedsoperatøren oppfyller

    • a) artikkel 7,

    • b) nr. 2, 3 og 4 i denne artikkelen og

    • c) eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet anser som hensiktsmessige for å nå målene for bestemmelsene det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedets integritet eller finansiell stabilitet.

  • 2. I tillegg til de personene som er angitt i artikkel 53 nr. 3 i direktiv 2014/65/EU, kan vedkommende myndighet etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF tillate at denne operatøren gir fysiske og juridiske personer adgang til å handle for egen regning som medlemmer eller deltakere, forutsatt at disse personene oppfyller følgende krav:

    • a) De har tilstrekkelig god vandel.

    • b) De har tilstrekkelig evne, kompetanse og erfaring til å drive handel, herunder kunnskap om hvordan den desentraliserte registerteknologien fungerer.

    • c) De er ikke prisstillere på DLT-MHF-en.

    • d) De benytter ikke en teknikk for høyfrekvent algoritmehandel på DLT-MHF-en.

    • e) De gir ikke andre personer direkte elektronisk tilgang til DLT-MHF-en.

    • f) De handler ikke for egen regning når de utfører kundeordrer i DLT-markedsinfrastrukturen.

    • g) De har gitt informert samtykke til handel i DLT-MHF-en som medlemmer eller deltakere og er blitt informert av DLT-MHF-en om mulige risikoer ved å bruke dens systemer for å handle med DLT-baserte finansielle instrumenter.

    Dersom vedkommende myndighet gir unntaket nevnt i første ledd i dette nummeret, kan den kreve ytterligere tiltak for å verne fysiske personer som er gitt adgang til DLT-MHF-en som medlemmer eller deltakere. Slike tiltak skal stå i forhold til disse medlemmenes eller deltakernes risikoprofil.

  • 3. Etter søknad fra en operatør av en DLT-MHF kan vedkommende myndighet gi denne operatøren eller dens medlemmer eller deltakere unntak fra artikkel 26 i forordning (EU) nr. 600/2014.

    Dersom vedkommende myndighet gir et unntak som nevnt i første ledd i dette nummeret, skal DLT-MHF-en føre register over alle transaksjoner som er utført gjennom dens systemer. Disse registrene skal inneholde alle opplysninger angitt i artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 600/2014 som er relevante med hensyn til det systemet som brukes av DLT-MHF-en og medlemmet eller deltakeren som utfører transaksjonen. DLT-MHF-en skal også sikre at vedkommende myndigheter som har rett til å motta opplysningene direkte fra den multilaterale handelsfasiliteten i samsvar med artikkel 26 i den nevnte forordningen, har direkte og umiddelbar tilgang til disse opplysningene. For å få tilgang til disse registrene skal vedkommende myndighet gis adgang til DLT-MHF-en som reguleringsmyndighet med observatørstatus.

    Vedkommende myndighet skal uten unødig opphold gjøre alle opplysninger den har fått tilgang til i samsvar med denne artikkelen, tilgjengelige for ESMA.

  • 4. Når en operatør av en DLT-MHF søker om et unntak i henhold til nr. 2 eller 3, skal den godtgjøre at unntaket det søkes om,

    • a) står i forhold til og er begrunnet i bruken av desentralisert registerteknologi og

    • b) begrenser seg til DLT-MHF-en og ikke også omfatter andre multilaterale handelsfasiliteter som drives av samme operatør.

  • 5. Nr. 2, 3 og 4 i denne artikkelen gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for en verdipapirsentral som driver et DLT-HOS i samsvar med artikkel 6 nr. 2.

  • 6. ESMA skal utarbeide retningslinjer for de kompenserende tiltakene nevnt i nr. 1 andre ledd bokstav c).

Artikkel 5

Krav og unntak for DLT-OS-er

  • 1. En verdipapirsentral som driver et DLT-OS, skal være underlagt de kravene som gjelder for en verdipapirsentral som driver et verdipapiroppgjørssystem i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014.

    Første ledd får ikke anvendelse med hensyn til de kravene som verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, er unntatt fra i henhold til nr. 2–9 i denne artikkelen, forutsatt at verdipapirsentralen overholder

    • a) artikkel 7,

    • b) nr. 2–10 i denne artikkelen og

    • c) eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet anser som hensiktsmessige for å nå målene for bestemmelsene det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedets integritet eller finansiell stabilitet.

  • 2. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 2 nr. 1 punkt 4, 9 eller 28 eller artikkel 3, 37 eller 38 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen

    • a) viser at bruken av en «verdipapirkonto» som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 28 i den nevnte forordningen, eller bruken av kontobasert form som fastsatt i artikkel 3 i samme forordning, er uforenlig med bruken av den aktuelle desentraliserte registerteknologien,

    • b) foreslår kompenserende tiltak for å nå målene for bestemmelsene det er søkt om unntak fra, og minst sikrer at

      • i) de DLT-baserte finansielle instrumentene registreres i det desentraliserte registeret,

      • ii) antallet DLT-baserte finansielle instrumenter i en emisjon eller en del av en emisjon som er registrert av den verdipapirsentralen som driver DLT OS-et, er lik det samlede antallet DLT-baserte finansielle instrumenter som emisjonen eller delen av emisjonen som er registrert i det desentraliserte registeret, til enhver tid består av,

      • iii) den fører et register som gjør det mulig for verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, til enhver tid umiddelbart å skille de DLT-baserte finansielle instrumentene til et medlem, en deltaker, en utsteder eller en kunde fra instrumentene til alle andre medlemmer, deltakere, utstedere eller kunder, og

      • iv) den tillater ikke overtrekk på verdipapirer, debetsaldoer eller feilaktig opprettelse eller sletting av verdipapirer.

  • 3. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 6 eller 7 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen ved hjelp av robuste prosedyrer og ordninger minst sikrer at DLT-OS-et

    • a) muliggjør klar, korrekt og rask bekreftelse på opplysningene om transaksjoner med DLT-baserte finansielle instrumenter, herunder alle betalinger som er foretatt i forbindelse med DLT-baserte finansielle instrumenter, samt frigivelse av eventuell sikkerhet for disse instrumentene eller krav om sikkerhet for DLT-baserte finansielle instrumenter, og

    • b) enten forhindrer manglende oppgjør eller håndterer manglende oppgjør i tilfeller der det ikke er mulig å forhindre det.

  • 4. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 19 i forordning (EU) nr. 909/2014 utelukkende med hensyn til utkontraktering av en hovedtjeneste til en tredjepart, forutsatt at anvendelsen av den nevnte artikkelen er uforenlig med den bruken av desentralisert registerteknologi det DLT-OS-et som drives av den nevnte verdipapirsentralen, hadde planlagt.

  • 5. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet tillate at verdipapirsentralen gir fysiske og juridiske personer adgang som deltakere i DLT-OS-et i tillegg til dem som er oppført i artikkel 2 bokstav f) i direktiv 98/26/EF, forutsatt at disse personene

    • a) har tilstrekkelig god vandel,

    • b) har tilstrekkelig evne, kompetanse, erfaring og kunnskap når det gjelder oppgjør, virkemåten til desentralisert registerteknologi og risikovurdering, og

    • c) har gitt informert samtykke til å inngå i pilotordningen fastsatt i denne forordningen og er tilstrekkelig informert om at den er av eksperimentell art, og om de mulige risikoene som er forbundet med den.

  • 6. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 33, 34 eller 35 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen foreslår kompenserende tiltak for å nå målene for disse artiklene og minst sikrer at

    • a) DLT-OS-et offentliggjør kriterier for deltakelse som gir rettferdig og åpen tilgang for alle personer som har til hensikt å bli deltakere, og at disse kriteriene er gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende, og at

    • b) DLT-OS-et offentliggjør priser og gebyrer for de oppgjørstjenestene det yter.

  • 7. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 39 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen foreslår kompenserende tiltak for å nå målene for denne artikkelen og ved hjelp av robuste prosedyrer og ordninger minst sikrer at

    • a) DLT-OS-et gjør opp transaksjoner i DLT-baserte finansielle instrumenter i nær sanntid eller samme dag og ikke i noe tilfelle senere enn den andre bankdagen etter at handelen ble inngått,

    • b) DLT-OS-et offentliggjør reglene som gjelder for oppgjørssystemet, og

    • c) DLT-OS-et reduserer enhver risiko som følge av at DLT-OS-et ikke er utpekt som et system i henhold til direktiv 98/26/EF, særlig med hensyn til insolvensbehandling.

    I forbindelse med driften av et DLT-OS skal definisjonen av en verdipapirsentral i forordning (EU) nr. 909/2014 som en juridisk person som driver et verdipapiroppgjørssystem, ikke medføre at medlemsstatene blir pålagt å utpeke og melde et DLT-OS som et oppgjørssystem for verdipapirer i henhold til direktiv 98/26/EF. Medlemsstatene skal imidlertid ikke være forhindret fra å utpeke og melde et DLT-OS som et oppgjørssystem for verdipapirer i henhold til direktiv 98/26/EF dersom DLT-OS-et oppfyller kravene i det nevnte direktivet.

    Dersom et DLT-OS ikke er utpekt og meldt som et oppgjørssystem for verdipapirer i henhold til direktiv 98/26/EF, skal den verdipapirsentralen som driver dette DLT-OS-et, foreslå kompenserende tiltak for å redusere risiko som følge av insolvens.

  • 8. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 40 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen foretar oppgjør etter prinsippet om levering mot betaling.

    Betalingsoppgjør skal gjennomføres ved bruk av sentralbankpenger, herunder i tokenisert form, såfremt dette er praktisk mulig, eventuelt dersom dette ikke er praktisk mulig, over verdipapirsentralens konto i samsvar med avdeling IV i forordning (EU) nr. 909/2014 eller ved bruk av kontopenger, herunder i tokenisert form, i samsvar med den nevnte avdelingen, eller ved bruk av «e-pengetokens».

    Som unntak fra andre ledd i dette nummeret får avdeling IV i forordning (EU) nr. 909/2014 ikke anvendelse på en kredittinstitusjon når den gjennomfører betalingsoppgjør ved bruk av kontopenger til en DLT-markedsinfrastruktur som registrerer DLT-baserte finansielle instrumenter hvis samlede markedsverdi på tidspunktet for første registrering av et nytt DLT-basert finansielt instrument ikke overstiger 6 milliarder euro, beregnet i samsvar med artikkel 3 nr. 4 i denne forordningen.

    Dersom betalingsoppgjøret gjennomføres ved bruk av kontopenger som er levert av en kredittinstitusjon som avdeling IV i forordning (EU) nr. 909/2014 ikke får anvendelse på i henhold til tredje ledd i dette nummeret, eller dersom betalingsoppgjøret gjennomføres ved bruk av «e-pengetokens», skal verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, identifisere, måle, overvåke, håndtere og minimere enhver risiko i forbindelse med bruken av slike midler.

    Tilsvarende tjenester i forbindelse med «e-pengetokens» som tjenestene oppført i avsnitt C bokstav b) og c) i vedlegget til forordning (EU) nr. 909/2014, skal ytes av verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et i samsvar med avdeling IV i forordning (EU) nr. 909/2014, eller av en kredittinstitusjon.

  • 9. Etter søknad fra en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, kan vedkommende myndighet gi verdipapirsentralen unntak fra artikkel 50, 51 eller 53 i forordning (EU) nr. 909/2014, forutsatt at verdipapirsentralen godtgjør at bruken av desentralisert registerteknologi er uforenlig med tradisjonelle systemer i andre verdipapirsentraler eller andre markedsinfrastrukturer, eller at å gi tilgang til en annen verdipapirsentral eller tilgang til en annen markedsinfrastruktur ved hjelp av tradisjonelle systemer vil medføre uforholdsmessig store kostnader gitt omfanget av DLT-OS-ets virksomhet.

    Dersom en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, har fått innvilget et unntak i samsvar med første ledd i dette nummeret, skal den gi andre operatører av DLT-OS-er eller andre operatører av DLT-HOS-er tilgang til sitt DLT-OS. Verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, skal underrette vedkommende myndighet om at den har til hensikt å gi slik tilgang. Vedkommende myndighet kan forby slik tilgang i den utstrekning slik tilgang vil være til skade for stabiliteten i Unionens finansielle system eller i den berørte medlemsstatens finansielle system.

  • 10. Når en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, søker om et unntak i henhold til nr. 2–9, skal den godtgjøre at unntaket det søkes om,

    • a) står i forhold til og er begrunnet i bruken av desentralisert registerteknologi og

    • b) begrenser seg til DLT-OS-et og ikke også omfatter andre verdipapiroppgjørssystemer som drives av samme verdipapirsentral.

  • 11. Nr. 2–10 i denne artikkelen gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver et DLT-HOS i samsvar med artikkel 6 nr. 1.

  • 12. ESMA skal utarbeide retningslinjer for de kompenserende tiltakene nevnt i nr. 1 andre ledd bokstav c) i denne artikkelen.

Artikkel 6

Krav og unntak for DLT-HOS-er

  • 1. Et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver et DLT-HOS, skal være underlagt

    • a) kravene som gjelder for en multilateral handelsfasilitet i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 og direktiv 2014/65/EU, og

    • b)kravene som gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for en verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, med unntak av artikkel 9, 16, 17, 18, 20, 26, 27, 28, 31, 42, 43, 44, 46 og 47 i samme forordning.

    Første ledd får ikke anvendelse med hensyn til de kravene som verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver DLT-HOS-et, er unntatt fra i henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3 og artikkel 5 nr. 2–9, forutsatt at verdipapirforetaket eller markedsoperatøren oppfyller

    • a) artikkel 7,

    • b) artikkel 4 nr. 2, 3 og 4 og artikkel 5 nr. 2–10 og

    • c) eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet anser som hensiktsmessige for å nå målene for bestemmelsene det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedets integritet eller finansiell stabilitet.

  • 2. En verdipapirsentral som driver et DLT-HOS, skal være underlagt

    • a) kravene som gjelder for en verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, og

    • b)kravene som gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for en multilateral handelsfasilitet i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 og direktiv 2014/65/EU, med unntak av artikkel 5–13 i det nevnte direktivet.

    Første ledd får ikke anvendelse med hensyn til de kravene som verdipapirsentralen som driver DLT-HOS-et, er unntatt fra i henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3 og artikkel 5 nr. 2–9, forutsatt at verdipapirsentralen oppfyller

    • a) artikkel 7,

    • b) artikkel 4 nr. 2, 3 og 4 og artikkel 5 nr. 2–10 og

    • c) eventuelle kompenserende tiltak som vedkommende myndighet anser som hensiktsmessige for å nå målene for bestemmelsene det er søkt om unntak fra, eller for å sikre investorvern, markedets integritet eller finansiell stabilitet.

Artikkel 7

Tilleggskrav til DLT-markedsinfrastrukturer

  • 1. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal utarbeide klare og detaljerte forretningsplaner som beskriver hvordan de har tenkt å utføre sine tjenester og aktiviteter, som skal omfatte en beskrivelse av deres nøkkelpersonell, de tekniske aspektene ved og bruken av desentralisert registerteknologi samt opplysningene som kreves i henhold til nr. 3.

    Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal også offentliggjøre oppdatert, klar og detaljert skriftlig dokumentasjon som definerer reglene for hvordan DLT-markedsinfrastrukturene og operatørene av dem skal drive sin virksomhet, herunder de juridiske vilkårene som definerer rettighetene, pliktene, ansvaret og forpliktelsene til operatører av DLT-markedsinfrastrukturer og til de medlemmene, deltakerne, utstederne og kundene som bruker deres DLT-markedsinfrastruktur. De juridiske vilkårene skal angi gjeldende lovgivning, eventuelle tvisteløsningsordninger, eventuelle tiltak for beskyttelse mot insolvens i henhold til direktiv 98/26/EF samt i hvilke jurisdiksjoner eventuelle søksmål kan anlegges. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer kan gjøre sin skriftlige dokumentasjon tilgjengelig elektronisk.

  • 2. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal fastsette eller eventuelt dokumentere regler for hvordan den desentraliserte registerteknologien som de bruker, fungerer, herunder regler for tilgang til det desentraliserte registeret, for valideringsnodenes deltakelse, for håndtering av potensielle interessekonflikter og for risikostyring, herunder eventuelle risikoreduserende tiltak for å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet.

  • 3. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal gi sine medlemmer, deltakere, utstedere og kunder klare og utvetydige opplysninger på sine nettsteder om hvordan operatørene utfører sine funksjoner, tjenester og aktiviteter, og hvordan deres utførelse av disse funksjonene, tjenestene og aktivitetene avviker fra de som utføres av en multilateral handelsfasilitet eller et verdipapiroppgjørssystem som ikke er basert på desentralisert registerteknologi. Opplysningene skal omfatte den typen desentralisert registerteknologi som brukes.

  • 4. Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal sikre at de overordnede IT- og cybersikkerhetsordningene knyttet til bruken av deres desentraliserte registerteknologi står i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av deres virksomhet. Ordningene skal sikre kontinuitet og kontinuerlig gjennomsiktighet, tilgjengelighet, pålitelighet og sikkerhet for deres tjenester og aktiviteter, herunder påliteligheten til de smarte kontraktene som brukes i DLT-markedsinfrastrukturen. Ordningene skal også sikre integriteten, sikkerheten og konfidensialiteten til alle data som disse operatørene lagrer, og skal sikre at disse dataene er tilgjengelige.

    Operatørene av DLT-markedsinfrastrukturer skal ha innført særskilte prosedyrer for styring av operasjonell risiko når det gjelder risikoene som er forbundet med bruk av desentralisert registerteknologi og kryptoeiendeler, og for hvordan disse risikoene skal håndteres om de oppstår.

    For at vedkommende myndighet skal kunne vurdere hvor pålitelig en DLT-markedsinfrastrukturs overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger er, kan den kreve revisjon av disse ordningene. Dersom vedkommende myndighet krever en revisjon, skal den utpeke en uavhengig revisor til å utføre den. DLT-markedsinfrastrukturen skal dekke kostnadene ved revisjonen.

  • 5. Dersom en operatør av en DLT-markedsinfrastruktur sikrer oppbevaring av medlemmers, deltakeres, utstederes eller kunders midler, sikkerheter eller DLT-baserte finansielle instrumenter og sikrer metodene for tilgang til slike eiendeler, herunder i form av kryptonøkler, skal operatøren ha egnede ordninger på plass for å forhindre bruk av disse eiendelene for operatørens egen regning uten vedkommende medlems, deltakers, utsteders eller kundes skriftlige uttrykkelige forhåndssamtykke, som kan gis elektronisk.

    Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal føre et sikkert, korrekt, pålitelig og tilgjengelig register over midlene, sikkerhetene og de DLT-baserte finansielle instrumentene som innehas av deres DLT-markedsinfrastruktur for medlemmer, deltakere, utstedere eller kunder, samt over metodene for tilgang til disse midlene, sikkerhetene og de DLT-baserte finansielle instrumentene.

    Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal holde midlene, sikkerhetene og de DLT-baserte finansielle instrumentene som tilhører de medlemmene, deltakerne, utstederne eller kundene som bruker DLT-markedsinfrastrukturen, og metodene for tilgang til slike eiendeler, atskilt fra egne eiendeler og fra eiendeler som tilhører andre medlemmer, deltakere, utstedere og kunder.

    De overordnede IT- og cybersikkerhetsordningene nevnt i nr. 4 skal sikre at disse midlene, sikkerhetene og DLT-baserte finansielle instrumentene som en DLT-markedsinfrastruktur innehar for sine medlemmer, deltakere, utstedere eller kunder, samt metodene for tilgang til dem, er beskyttet mot risiko for ulovlig tilgang, datainnbrudd, degradering, tap, cyberangrep, tyveri, bedrageri, uaktsomhet og andre alvorlige funksjonsfeil.

  • 6. I tilfelle av tap av midler, tap av sikkerhet eller tap av et DLT-basert finansielt instrument skal operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur som har tapt midlene, sikkerheten eller det DLT-baserte finansielle instrumentet, være ansvarlig for tapet, opp til markedsverdien av den tapte eiendelen. Operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen skal ikke være ansvarlig for tapet dersom den kan bevise at tapet skyldes en ekstern hendelse utenfor dens rimelige kontroll, og konsekvensene ikke kunne ha vært unngått tross alle rimelige anstrengelser for å unngå dem.

    Operatører av DLT-markedsinfrastrukturer skal innføre gjennomsiktige og egnede ordninger for å sikre investorvern og skal innføre ordninger for håndtering av kundeklager og framgangsmåter for kompensasjon eller erstatning i tilfelle av tap for investorer som følge av en av omstendighetene nevnt i første ledd i dette nummeret, eller som følge av at virksomheten opphører på grunn av en av omstendighetene nevnt i artikkel 8 nr. 13, artikkel 9 nr. 11 og artikkel 10 nr. 10.

    En vedkommende myndighet kan i hvert enkelt tilfelle beslutte å kreve ytterligere tilsynsmessige sikkerhetstiltak fra operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur i form av ansvarlig kapital eller en forsikringspolise dersom vedkommende myndighet fastslår at det potensielle erstatningsansvaret operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen vil ha overfor kunder som følge av noen av omstendighetene nevnt i første ledd i dette nummeret ikke er tilstrekkelig dekket av tilsynskravene fastsatt i forordning (EU) nr. 909/2014, europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/203318, direktiv 2014/65/EU eller europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/203419 for å sikre investorvernet.

  • 7. En operatør av en DLT-markedsinfrastruktur skal utarbeide og offentliggjøre en klar og detaljert strategi for å redusere virksomheten i en bestemt DLT-markedsinfrastruktur eller for å trekke seg ut av eller innstille driften av en bestemt DLT-markedsinfrastruktur («overgangsstrategi»), herunder for å føre driften med den desentralisert registerteknologien over til eller tilbake til tradisjonelle markedsinfrastrukturer, for det tilfelle at

    • a) terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 3 er overskredet,

    • b) en særskilt tillatelse eller et unntak som er gitt i henhold til denne forordningen, tilbakekalles eller på annen måte oppheves, herunder når den særskilte tillatelsen eller unntaket oppheves som følge av hendelsene angitt i artikkel 14 nr. 2,

    • c) DLT-markedsinfrastrukturens virksomhet opphører frivillig eller ufrivillig.

    Overgangsstrategien skal kunne iverksettes raskt.

    Overgangsstrategien skal fastsette hvordan medlemmer, deltakere, utstedere og kunder skal behandles ved tilbakekalling eller oppheving av en særskilt tillatelse eller opphør av virksomheten som nevnt i første ledd i dette nummeret. Overgangsstrategien skal fastsette hvordan kunder, særlig ikke-profesjonelle investorer, skal beskyttes mot enhver uforholdsmessig konsekvens av tilbakekallingen eller opphevingen av en særskilt tillatelse eller av opphøret av virksomheten. Overgangsstrategien skal løpende oppdateres, med forbehold for forhåndsgodkjenning fra vedkommende myndighet.

    Overgangsstrategien skal angi hva som skal gjøres dersom terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 3 overskrides.

  • 8. Verdipapirforetak eller markedsoperatører som bare har tillatelse til å drive en DLT-MHF i henhold til artikkel 8 nr. 2 i denne forordningen, og som i sine overgangsstrategier ikke angir at de har til hensikt å søke tillatelse til å drive en multilateral handelsfasilitet i henhold til direktiv 2014/65/EU, samt verdipapirsentraler som driver et DLT-HOS, skal gjøre sitt beste for å inngå ordninger med verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver en multilateral handelsfasilitet i henhold til direktiv 2014/65/EU, om å overta deres virksomhet, og skal angi disse ordningene i sine overgangsstrategier.

  • 9. Verdipapirsentraler som driver et DLT-OS, og som bare har tillatelse til å drive et DLT-OS i henhold til artikkel 9 nr. 2 i denne forordningen, og som i sine overgangsstrategier ikke har angitt at de har til hensikt å søke tillatelse til å drive et verdipapiroppgjørssystem i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, og verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver et DLT-HOS, skal gjøre sitt beste for å inngå ordninger med verdipapirsentraler som driver et verdipapiroppgjørssystem, for å overta deres virksomhet, og skal angi disse ordningene i sine overgangsstrategier.

    Verdipapirsentraler som driver et verdipapiroppgjørssystem, og som mottar en anmodning om å inngå ordningene nevnt i første ledd i dette nummeret, skal svare innen tre måneder etter å ha mottatt anmodningen. Den verdipapirsentralen som driver verdipapiroppgjørssystemet, skal inngå ordningene på en ikke-diskriminerende måte og kan kreve et rimelig vederlag basert på faktiske kostnader. Den skal avslå en slik anmodning bare dersom den anser at ordningene vil kunne påvirke finansmarkedenes smidige og ordnede virkemåte eller utgjøre en systemrisiko. Den skal ikke avslå en anmodning med begrunnelse i at den vil tape markedsandeler. Dersom den avslår en anmodning, skal den skriftlig underrette operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen som framsatte anmodningen, om begrunnelsen for avslaget.

  • 10. Ordningene nevnt i nr. 8 og 9 skal være inngått senest fem år etter at den særskilte tillatelsen ble gitt, eller på et tidligere tidspunkt dersom vedkommende myndighet krever det, for å motvirke enhver risiko for at den særskilte tillatelsen skal trekkes tilbake før tiden.

Artikkel 8

Særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF

  • 1. En juridisk person som har tillatelse som verdipapirforetak eller som har tillatelse til å drive et regulert marked i henhold til direktiv 2014/65/EU, kan søke om en særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF i henhold til denne forordningen.

  • 2. Dersom en juridisk person søker om tillatelse som verdipapirforetak eller tillatelse til å drive et regulert marked i henhold til direktiv 2014/65/EU og samtidig søker om en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen med det ene formål å drive en DLT-MHF, skal vedkommende myndighet ikke vurdere om søkeren oppfyller de kravene i direktiv 2014/65/EU som søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 4 i denne forordningen.

  • 3. Dersom en juridisk person som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, samtidig søker om tillatelse som verdipapirforetak eller om tillatelse til å drive et regulert marked, og om en særskilt tillatelse, skal den i sin søknad framlegge de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 7 i direktiv 2014/65/EU, med unntak av de opplysningene som ville vært nødvendige for å vise at de kravene søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 4 i denne forordningen, er oppfylt.

  • 4. En søknad om særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF i henhold til denne forordningen skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) Søkerens forretningsplan, reglene for DLT-MHF-en og eventuelle juridiske vilkår som nevnt i artikkel 7 nr. 1, samt opplysninger om DLT-MHF-ens virkemåte, tjenester og aktiviteter som nevnt i artikkel 7 nr. 3.

    • b) En beskrivelse av virkemåten til den typen desentralisert registerteknologi som skal brukes, som nevnt i artikkel 7 nr. 2.

    • c) En beskrivelse av søkerens overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger som nevnt i artikkel 7 nr. 4.

    • d) Dokumentasjon på at søkeren har innført tilstrekkelige tilsynsmessige sikkerhetstiltak for å oppfylle sine forpliktelser og yte kompensasjon til sine kunder, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 tredje ledd.

    • e) Dersom det er relevant, en beskrivelse av ordningene for oppbevaring av kundenes DLT-baserte finansielle instrumenter, som nevnt i artikkel 7 nr. 5.

    • f) En beskrivelse av ordningene for å sikre investorvern og en beskrivelse av ordningene for behandling av kundeklager og erstatning, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 andre ledd.

    • g) Søkerens overgangsstrategi.

    • h) De unntakene søkeren søker om i henhold til artikkel 4, begrunnelsen for hvert unntak som søkes, eventuelle kompenserende tiltak som foreslås, samt hvordan søkeren har tenkt å oppfylle vilkårene som er knyttet til disse unntakene.

  • 5. Innen 23. mars 2023 skal ESMA utarbeide retningslinjer for å fastsette standardskjemaer, -formater og -maler i henhold til nr. 4.

  • 6. Innen 30 virkedager etter å ha mottatt en søknad om særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF skal vedkommende myndighet vurdere om søknaden er fullstendig. Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal vedkommende myndighet fastsette en frist for når søkeren skal framlegge manglende eller ytterligere opplysninger. Vedkommende myndighet skal underrette søkeren når vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig.

    Så snart vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig, skal den sende en kopi av søknaden til ESMA.

  • 7. Dersom det er nødvendig for å fremme sammenhengen og forholdsmessigheten ved unntakene, eller dersom det er nødvendig for å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet, skal ESMA innen 30 kalenderdager etter at kopien av søknaden er mottatt, avgi en ikke-bindende uttalelse til vedkommende myndighet om unntakene det er søkt om, eller om hensiktsmessigheten ved den typen desentralisert registerteknologi som brukes i henhold til denne forordningen.

    Før ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal ESMA rådføre seg med vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene og ta størst mulig hensyn til deres synspunkter når den avgir sin uttalelse.

    Dersom ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal vedkommende myndighet ta behørig hensyn til denne uttalelsen og gi ESMA en redegjørelse for eventuelle vesentlige avvik fra uttalelsen dersom ESMA anmoder om det. ESMAs uttalelse og vedkommende myndighets redegjørelse skal ikke offentliggjøres.

  • 8. Innen 24. mars 2025 skal ESMA utarbeide retningslinjer for å fremme sammenhengen og forholdsmessigheten med hensyn til

    • a) unntak som er gitt operatører av DLT-MHF-er i hele Unionen, herunder i forbindelse med vurderingen av hensiktsmessigheten ved ulike typer desentralisert registerteknologi som brukes av operatører av DLT-MHF-er i henhold til denne forordningen, og

    • b) utnyttelse av muligheten fastsatt i artikkel 3 nr. 6.

    Disse retningslinjene skal sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet.

    ESMA skal oppdatere disse retningslinjene regelmessig.

  • 9. Innen 90 virkedager etter å ha mottatt en fullstendig søknad om særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF skal vedkommende myndighet foreta en vurdering av søknaden og avgjøre om den særskilte tillatelsen skal gis. Dersom en søker samtidig søker om tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU og om særskilt tillatelse i henhold til denne forordningen, kan vurderingsperioden forlenges med ytterligere en periode, dog ikke utover det som er angitt i artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2014/65/EU.

  • 10. Uten at det berører artikkel 7 og 44 i direktiv 2014/65/EU, skal vedkommende myndighet nekte å gi en særskilt tillatelse til å drive en DLT-MHF dersom det er grunn til å anta at

    • a) det foreligger betydelige risikoer for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten som søkeren ikke har håndtert og redusert på en tilfredsstillende måte,

    • b) den særskilte tillatelsen til å drive en DLT-MHF og de unntakene det er søkt om, har som formål å omgå lov- eller forskriftsfestede krav, eller

    • c) operatøren av DLT-MHF-en ikke vil være i stand til å overholde, eller vil ikke tillate sine brukere å overholde, gjeldende bestemmelser i unionsretten eller bestemmelser i nasjonal rett som ikke omfattes av unionsretten.

  • 11. En særskilt tillatelse skal være gyldig i hele Unionen i en periode på inntil seks år fra utstedelsesdatoen. Den særskilte tillatelsen skal angi hvilke unntak som er gitt i samsvar med artikkel 4, eventuelle kompenserende tiltak samt eventuelle lavere terskelverdier som er fastsatt av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 3 nr. 6.

    Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette ESMA om den har gitt, avslått eller tilbakekalt en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen, herunder eventuelle opplysninger som er angitt i første ledd i dette nummeret.

    ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre

    • a) listen over DLT-MHF-er, første og siste gyldighetsdato for deres særskilte tillatelser, listen over unntak hver enkelt av dem er gitt, samt eventuelle lavere terskelverdier vedkommende myndigheter har fastsatt for hver av dem, og

    • b) det samlede antallet søknader om unntak som er inngitt i henhold til artikkel 4, med angivelse av antall og typer unntak som er gitt eller avslått, samt begrunnelsen for eventuelle avslag.

    Opplysningene nevnt i tredje ledd bokstav b) skal offentliggjøres anonymt.

  • 12. Uten at det berører artikkel 8 og 44 i direktiv 2014/65/EU, skal vedkommende myndighet tilbakekalle en særskilt tillatelse eller eventuelle tilhørende unntak dersom

    • a) det er oppdaget en feil i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i tjenestene og aktivitetene som operatøren av DLT-MHF-en yter, og som utgjør en risiko for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten, og risikoen er større enn fordelene ved tjenestene og aktivitetene som det eksperimenteres med,

    • b) operatøren av DLT-MHF-en har brutt vilkårene som er knyttet til unntakene,

    • c) operatøren av DLT-MHF-en har tatt finansielle instrumenter som ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 1, opp til handel,

    • d) operatøren av DLT-MHF-en har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 2,

    • e) operatøren av DLT-MHF-en har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 3 og har ikke aktivert overgangsstrategien, eller

    • f) operatøren av DLT-MHF-en har fått den særskilte tillatelsen eller de tilhørende unntakene på grunnlag av villedende opplysninger eller en vesentlig unnlatelse.

  • 13. Dersom en operatør av en DLT-MHF har til hensikt å innføre en vesentlig endring i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i operatørens tjenester eller aktiviteter, og denne vesentlige endringen krever en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller endring av et eller flere av operatørens gjeldende unntak eller av eventuelle vilkår knyttet til et unntak, skal operatøren av DLT-MHF-en søke om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring.

    Dersom en operatør av en DLT-MHF søker om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 4 anvendelse. Søknaden skal behandles av vedkommende myndighet i samsvar med denne artikkelen.

Artikkel 9

Særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS

  • 1. En juridisk person som har tillatelse som verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, kan søke om en særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS i henhold til denne forordningen.

  • 2. Dersom en juridisk person søker om tillatelse som verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 og samtidig søker om en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen med det ene formål å drive et DLT-OS, skal vedkommende myndighet ikke vurdere om søkeren oppfyller de kravene i forordning (EU) nr. 909/2014 som søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 5 i denne forordningen.

  • 3. Dersom en juridisk person som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, samtidig søker om tillatelse som verdipapirsentral og om en særskilt tillatelse, skal den i sin søknad framlegge opplysningene nevnt i artikkel 17 nr. 2 i forordning (EU) nr. 909/2014, med unntak av de opplysningene som ville vært nødvendige for å vise at de kravene som søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 5 i denne forordningen, er oppfylt.

  • 4. En søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS i henhold til denne forordningen skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) Søkerens forretningsplan, reglene for DLT-OS-et og eventuelle juridiske vilkår som nevnt i artikkel 7 nr. 1, samt opplysninger om DLT-OS-ets virkemåte, tjenester og aktiviteter som nevnt i artikkel 7 nr. 3.

    • b) En beskrivelse av virkemåten til den typen desentralisert registerteknologi som skal brukes, som nevnt i artikkel 7 nr. 2.

    • c) En beskrivelse av søkerens overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger som nevnt i artikkel 7 nr. 4.

    • d) Dokumentasjon på at søkeren har innført tilstrekkelige tilsynsmessige sikkerhetstiltak for å oppfylle sine forpliktelser og yte kompensasjon til sine kunder, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 tredje ledd.

    • e) Dersom det er relevant, en beskrivelse av ordningene for oppbevaring av kundenes DLT-baserte finansielle instrumenter som nevnt i artikkel 7 nr. 5.

    • f) En beskrivelse av ordningene for å sikre investorvern og en beskrivelse av ordningene for behandling av kundeklager og erstatning, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 andre ledd.

    • g) Søkerens overgangsstrategi.

    • h) De unntakene søkeren søker om i henhold til artikkel 5, begrunnelsen for hvert unntak som søkes, eventuelle kompenserende tiltak som foreslås, samt hvordan søkeren har tenkt å oppfylle vilkårene som er knyttet til disse unntakene.

  • 5. Innen 23. mars 2023 skal ESMA utarbeide retningslinjer for å fastsette standardskjemaer, -formater og -maler i henhold til nr. 4.

  • 6. Innen 30 virkedager etter å ha mottatt en søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS skal vedkommende myndighet vurdere om søknaden er fullstendig. Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal vedkommende myndighet fastsette en frist for når søkeren skal framlegge manglende eller ytterligere opplysninger. Vedkommende myndighet skal underrette søkeren når vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig.

    Så snart vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig, skal den sende en kopi av søknaden til

    • a) ESMA og

    • b) vedkommende myndigheter angitt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 7. Dersom det er nødvendig for å fremme sammenhengen og forholdsmessigheten ved unntakene, eller dersom det er nødvendig for å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet, skal ESMA innen 30 kalenderdager etter at en kopi av søknaden er mottatt, avgi en ikke-bindende uttalelse til vedkommende myndighet om unntakene det er søkt om, eller om hensiktsmessigheten ved den typen desentralisert registerteknologi som brukes i henhold til denne forordningen.

    Før ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal ESMA rådføre seg med vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene og ta størst mulig hensyn til deres synspunkter når den avgir sin uttalelse.

    Dersom ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal vedkommende myndighet ta behørig hensyn til denne uttalelsen og gi ESMA en redegjørelse for eventuelle vesentlige avvik fra uttalelsen dersom ESMA anmoder om det. ESMAs uttalelse og vedkommende myndighets redegjørelse skal ikke offentliggjøres.

    Vedkommende myndigheter som angitt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 909/2014 skal innen 30 kalenderdager etter å ha mottatt en kopi av søknaden, avgi en ikke-bindende uttalelse til vedkommende myndighet om egenskapene ved det DLT-OS-et som drives av søkeren.

  • 8. Innen 24. mars 2025 skal ESMA utarbeide retningslinjer for å fremme sammenhengen og forholdsmessigheten med hensyn til

    • a) unntak som er gitt til verdipapirsentraler som driver DLT-OS-er i hele Unionen, herunder i forbindelse med vurderingen av hensiktsmessigheten ved ulike typer desentralisert registerteknologi som brukes av markedsoperatører i henhold til denne forordningen, og

    • b) utnyttelse av muligheten fastsatt i artikkel 3 nr. 6.

    Disse retningslinjene skal sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet.

    ESMA skal oppdatere disse retningslinjene regelmessig.

  • 9. Innen 90 virkedager etter å ha mottatt en fullstendig søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS skal vedkommende myndighet foreta en vurdering av søknaden og avgjøre om den særskilte tillatelsen skal gis. Dersom søkeren samtidig søker om tillatelse som verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 og om særskilt tillatelse i henhold til denne forordningen, kan vurderingsperioden forlenges med ytterligere en periode, dog ikke utover det som er angitt i artikkel 17 nr. 8 i forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 10. Uten at det berører artikkel 17 i forordning (EU) nr. 909/2014, skal vedkommende myndighet nekte å gi en særskilt tillatelse til å drive et DLT-OS dersom det er grunn til å anta at

    • a) det foreligger betydelige risikoer for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten som søkeren ikke har håndtert og redusert på en tilfredsstillende måte,

    • b) den særskilte tillatelsen til å drive et DLT-OS og de unntakene det er søkt om, har som formål å omgå lov- eller forskriftsfestede krav, eller

    • c) verdipapirsentralen ikke vil være i stand til å overholde, eller vil ikke tillate sine brukere å overholde, gjeldende bestemmelser i unionsretten eller bestemmelser i nasjonal rett som ikke omfattes av unionsretten.

  • 11. En særskilt tillatelse skal være gyldig i hele Unionen i en periode på inntil seks år fra utstedelsesdatoen. Den særskilte tillatelsen skal angi hvilke unntak som er gitt i samsvar med artikkel 5, eventuelle kompenserende tiltak samt eventuelle lavere terskelverdier som er fastsatt av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 3 nr. 6.

    Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette ESMA og vedkommende myndigheter angitt i nr. 7 i denne artikkelen om den har gitt, avslått eller tilbakekalt en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen, herunder eventuelle opplysninger som er angitt i første ledd i dette nummeret.

    ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre

    • a) listen over DLT-OS-er, første og siste gyldighetsdato for deres særskilte tillatelser, listen over unntak hvert enkelt av dem er gitt, samt eventuelle lavere terskelverdier vedkommende myndigheter har fastsatt for hvert av dem, og

    • b) det samlede antallet søknader om unntak som er inngitt i henhold til artikkel 5, med angivelse av antall og typer unntak som er gitt eller avslått, samt begrunnelsen for eventuelle avslag.

    Opplysningene nevnt i tredje ledd bokstav b) skal offentliggjøres anonymt.

  • 12. Uten at det berører artikkel 20 i forordning (EU) nr. 909/2014, skal vedkommende myndighet tilbakekalle en særskilt tillatelse eller eventuelle tilhørende unntak dersom

    • a) det er oppdaget en feil i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i tjenestene og aktivitetene verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, yter, og som utgjør en risiko for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten, og risikoen er større enn fordelene ved tjenestene og aktivitetene som det eksperimenteres med,

    • b) verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, har brutt vilkårene som er knyttet til unntakene,

    • c) verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, har registrert finansielle instrumenter som ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 1,

    • d) verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 2,

    • e) verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 3 og har ikke aktivert overgangsstrategien, eller

    • f) verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, har fått den særskilte tillatelsen eller de tilhørende unntakene på grunnlag av villedende opplysninger eller en vesentlig unnlatelse.

  • 13. Dersom en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, har til hensikt å innføre en vesentlig endring i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i verdipapirsentralens tjenester eller aktiviteter, og denne vesentlige endringen krever en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller endring av et eller flere av verdipapirsentralens gjeldende unntak eller av eventuelle vilkår knyttet til et unntak, skal verdipapirsentralen som driver DLT-OS-et, søke om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring.

    Dersom en operatør av et DLT-OS søker om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 anvendelse. Søknaden skal behandles av vedkommende myndighet i samsvar med denne artikkelen.

Artikkel 10

Særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS

  • 1. En juridisk person som har tillatelse som verdipapirforetak eller som har tillatelse til å drive et regulert marked i henhold til direktiv 2014/65/EU eller tillatelse som verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014, kan søke om en særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS i henhold til denne forordningen.

  • 2. Dersom en juridisk person søker om tillatelse som verdipapirforetak eller tillatelse til å drive et regulert marked i henhold til direktiv 2014/65/EU eller som verdipapirsentral i henhold til forordning (EU) nr. 909/2014 og samtidig søker om en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen med det ene formål å drive et DLT-HOS, skal vedkommende myndighet ikke vurdere om søkeren oppfyller de kravene i direktiv 2014/65/EU eller forordning (EU) nr. 909/2014 som søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 6 i denne forordningen.

  • 3. Dersom en juridisk person som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, samtidig søker om tillatelse som verdipapirforetak eller om tillatelse til å drive et regulert marked eller om tillatelse som verdipapirsentral, og om en særskilt tillatelse, skal den i sin søknad framlegge de opplysningene som kreves i henhold til henholdsvis artikkel 7 i direktiv 2014/65/EU eller artikkel 17 i forordning (EU) nr. 909/2014, med unntak av de opplysningene som ville vært nødvendige for å vise at de kravene søkeren har søkt om unntak fra i samsvar med artikkel 6 i denne forordningen, er oppfylt.

  • 4. En søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS i henhold til denne forordningen skal inneholde følgende opplysninger:

    • a) Søkerens forretningsplan, reglene for DLT-HOS-et og eventuelle juridiske vilkår som nevnt i artikkel 7 nr. 1, samt opplysninger om DLT-HOS-ets virkemåte, tjenester og aktiviteter som nevnt i artikkel 7 nr. 3.

    • b) En beskrivelse av virkemåten til den typen desentralisert registerteknologi som skal brukes, som nevnt i artikkel 7 nr. 2.

    • c) En beskrivelse av søkerens overordnede IT- og cybersikkerhetsordninger som nevnt i artikkel 7 nr. 4.

    • d) Dokumentasjon på at søkeren har innført tilstrekkelige tilsynsmessige sikkerhetstiltak for å oppfylle sine forpliktelser og yte kompensasjon til sine kunder, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 tredje ledd.

    • e) Dersom det er relevant, en beskrivelse av ordningene for oppbevaring av kundenes DLT-baserte finansielle instrumenter, som nevnt i artikkel 7 nr. 5.

    • f) En beskrivelse av ordningene for å sikre investorvern og en beskrivelse av ordningene for behandling av kundeklager og erstatning, som nevnt i artikkel 7 nr. 6 andre ledd.

    • g) Søkerens overgangsstrategi.

    • h) De unntakene søkeren søker om i henhold til artikkel 6, begrunnelsen for hvert unntak som søkes, eventuelle kompenserende tiltak som foreslås, samt hvordan søkeren har tenkt å oppfylle vilkårene som er knyttet til disse unntakene.

  • 5. I tillegg til opplysningene nevnt i nr. 4 i denne artikkelen skal en søker som har til hensikt å drive et DLT-HOS som verdipapirforetak eller markedsoperatør, framlegge opplysninger om hvordan søkeren har til hensikt å oppfylle gjeldende krav i forordning (EU) nr. 909/2014 som nevnt i artikkel 6 nr. 1 i denne forordningen, med unntak av de opplysningene som ville vært nødvendige for å vise at de kravene søkeren har søkt om unntak fra i henhold til den nevnte artikkelen, er oppfylt.

    I tillegg til opplysningene nevnt i nr. 4 i denne artikkelen skal en søker som har til hensikt å drive et DLT-HOS som verdipapirsentral, framlegge opplysninger om hvordan søkeren har til hensikt å oppfylle gjeldende krav i direktiv 2014/65/EU som nevnt i artikkel 6 nr. 2 i denne forordningen, med unntak av de opplysningene som ville vært nødvendige for å vise at de kravene søkeren har søkt om unntak fra i henhold til den nevnte artikkelen, er oppfylt.

  • 6. Innen 23. mars 2023 skal ESMA utarbeide retningslinjer for å fastsette standardskjemaer, -formater og -maler i henhold til nr. 4.

  • 7. Innen 30 virkedager etter å ha mottatt en søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS skal vedkommende myndighet vurdere om søknaden er fullstendig. Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal vedkommende myndighet fastsette en frist for når søkeren skal framlegge manglende eller ytterligere opplysninger. Vedkommende myndighet skal underrette søkeren når vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig.

    Så snart vedkommende myndighet anser søknaden som fullstendig, skal den sende en kopi av søknaden til

    • a) ESMA og

    • b) vedkommende myndigheter angitt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 8. Dersom det er nødvendig for å fremme sammenhengen og forholdsmessigheten ved unntakene, eller dersom det er nødvendig for å sikre investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet, skal ESMA innen 30 kalenderdager etter at en kopi av søknaden er mottatt, avgi en ikke-bindende uttalelse til vedkommende myndighet om unntakene det er søkt om, eller om hensiktsmessigheten ved den typen desentralisert registerteknologi som brukes i henhold til denne forordningen.

    Før ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal ESMA rådføre seg med vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene og ta størst mulig hensyn til deres synspunkter når den avgir sin uttalelse.

    Dersom ESMA avgir en ikke-bindende uttalelse, skal vedkommende myndighet ta behørig hensyn til denne uttalelsen og gi ESMA en redegjørelse for eventuelle vesentlige avvik fra uttalelsen dersom ESMA anmoder om det. ESMAs uttalelse og vedkommende myndighets redegjørelse skal ikke offentliggjøres.

    Vedkommende myndigheter som angitt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 909/2014, skal innen 30 kalenderdager etter å ha mottatt en kopi av søknaden avgi en ikke-bindende uttalelse til vedkommende myndighet om egenskapene ved det DLT-HOS-et som drives av søkeren.

  • 9. Innen 90 virkedager etter å ha mottatt en fullstendig søknad om særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS skal vedkommende myndighet foreta en vurdering av søknaden og avgjøre om den særskilte tillatelsen skal gis. Dersom søkeren samtidig søker om tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU eller forordning (EU) nr. 909/2014 og om særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen, kan vurderingsperioden forlenges med ytterligere en periode, dog ikke utover det som er angitt i henholdsvis artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2014/65/EU eller artikkel 17 nr. 8 i forordning (EU) nr. 909/2014.

  • 10. Uten at det berører artikkel 7 og 44 i direktiv 2014/65/EU eller artikkel 17 i forordning (EU) nr. 909/2014, skal vedkommende myndighet nekte å gi en særskilt tillatelse til å drive et DLT-HOS dersom det er grunn til å anta at

    • a) det foreligger betydelige risikoer for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten som søkeren ikke har håndtert og redusert på en tilfredsstillende måte,

    • b) den særskilte tillatelsen til å drive et DLT-HOS og de unntakene det er søkt om, har som formål å omgå lov- eller forskriftsfestede krav, eller

    • c) operatøren av DLT-HOS-et ikke vil være i stand til å overholde, eller vil ikke tillate sine brukere å overholde, gjeldende bestemmelser i unionsretten eller bestemmelser i nasjonal rett som ikke omfattes av unionsretten.

  • 11. En særskilt tillatelse skal være gyldig i hele Unionen i en periode på inntil seks år fra utstedelsesdatoen. Den særskilte tillatelsen skal angi hvilke unntak som er gitt i samsvar med artikkel 6, eventuelle kompenserende tiltak samt eventuelle lavere terskelverdier som er fastsatt av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 3 nr. 6.

    Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette ESMA og vedkommende myndigheter angitt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 909/2014 om den har gitt, avslått eller tilbakekalt en særskilt tillatelse i henhold til denne artikkelen, herunder eventuelle opplysninger som er angitt i første ledd i dette nummeret.

    ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre

    • a) listen over DLT-HOS-er, første og siste gyldighetsdato for deres særskilte tillatelser, listen over unntak hvert enkelt av dem er gitt, samt eventuelle lavere terskelverdier vedkommende myndigheter har fastsatt for hvert av dem, og

    • b) det samlede antallet søknader om unntak som er inngitt i henhold til artikkel 6, med angivelse av antall og typer unntak som er gitt eller avslått, samt begrunnelsen for eventuelle avslag.

    Opplysningene nevnt i tredje ledd bokstav b) skal offentliggjøres anonymt.

  • 12. Uten at det berører artikkel 8 og 44 i direktiv 2014/65/EU eller artikkel 20 i forordning (EU) nr. 909/2014, skal vedkommende myndighet tilbakekalle en særskilt tillatelse eller eventuelle tilhørende unntak dersom

    • a) det er oppdaget en feil i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i tjenestene og aktivitetene som operatøren av DLT-HOS-et yter, og som utgjør en risiko for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten, og risikoen er større enn fordelene ved tjenestene og aktivitetene som det eksperimenteres med,

    • b) operatøren av DLT-HOS-et har brutt vilkårene som er knyttet til unntakene,

    • c) operatøren av DLT-HOS-et har tatt opp til handel eller registrert finansielle instrumenter som ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 1,

    • d) operatøren av DLT-HOS-et har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 2,

    • e) operatøren av DLT-HOS-et har overskredet terskelverdien nevnt i artikkel 3 nr. 3 og har ikke aktivert overgangsstrategien, eller

    • f) operatøren av DLT-HOS-et har fått den særskilte tillatelsen eller de tilhørende unntakene på grunnlag av villedende opplysninger eller en vesentlig unnlatelse.

  • 13. Dersom en operatør av et DLT-HOS har til hensikt å innføre en vesentlig endring i virkemåten til den desentraliserte registerteknologien som brukes, eller i operatørens tjenester eller aktiviteter, og denne vesentlige endringen krever en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller endring av et eller flere av operatørens gjeldende unntak eller av eventuelle vilkår knyttet til et unntak, skal operatøren av DLT-HOS-et søke om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring.

    Dersom en operatør av et DLT-HOS søker om en ny særskilt tillatelse, et nytt unntak eller en endring, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 anvendelse. Søknaden skal behandles av vedkommende myndighet i samsvar med denne artikkelen.

Artikkel 11

Samarbeid mellom operatører av DLT-markedsinfrastruktur, vedkommende myndigheter og ESMA

  • 1. Uten at det berører forordning (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU, skal operatører av DLT-markedsinfrastrukturer samarbeide med vedkommende myndigheter.

    Særlig skal operatører av DLT-markedsinfrastrukturer underrette sine vedkommende myndigheter så snart de får kjennskap til et av følgende forhold:

    • a) Ethvert forslag til vesentlige endringer i forretningsplanen, herunder endringer med hensyn til nøkkelpersonell, reglene for DLT-markedsinfrastrukturen og de juridiske vilkårene.

    • b) Dokumentasjon på ulovlig tilgang, vesentlige funksjonsfeil, tap, cyberangrep eller andre cybertrusler, bedrageri, tyveri eller andre alvorlige uregelmessigheter som operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen har vært utsatt for.

    • c) Vesentlige endringer i opplysningene som er framlagt for vedkommende myndighet.

    • d) Tekniske eller driftsmessige problemer med å utføre aktivitetene eller yte tjenestene som er omfattet av den særskilte tillatelsen, herunder problemer knyttet til utviklingen eller bruken av den desentraliserte registerteknologien og DLT-baserte finansielle instrumenter.

    • e) Risiko som påvirker investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten som har oppstått, og som ikke var forutsett i søknaden om den særskilte tillatelsen, eller som ikke ble forutsett på tidspunktet da den særskilte tillatelsen ble gitt.

    Endringene nevnt i andre ledd bokstav a) skal meldes minst fire måneder før den planlagte endringen, uavhengig av om den foreslåtte vesentlige endringen krever endring av den særskilte tillatelsen eller de tilhørende unntakene eller vilkårene knyttet til disse unntakene i samsvar med artikkel 8, 9 eller 10.

    Når vedkommende myndighet underrettes om forholdene oppført i andre ledd bokstav a)–e), kan den kreve at operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen inngir en søknad i samsvar med artikkel 8 nr. 13, artikkel 9 nr. 13 eller artikkel 10 nr. 13, eller den kan kreve at operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen treffer korrigerende tiltak som nevnt i nr. 3 i denne artikkelen.

  • 2. Operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen skal gi vedkommende myndighet alle relevante opplysninger den anmoder om.

  • 3. Vedkommende myndighet kan kreve korrigerende tiltak med hensyn til forretningsplanen til operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen, reglene for DLT-markedsinfrastrukturen og de juridiske vilkårene for å sikre investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet. Operatøren av DLT-markedsinfrastrukturen skal i sine rapporter som nevnt i nr. 4, redegjøre for gjennomføringen av eventuelle korrigerende tiltak som vedkommende myndighet har krevd.

  • 4. Hver sjette måned fra og med den særskilte tillatelsens dato skal operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur framlegge en rapport for vedkommende myndighet. Rapporten skal inneholde

    • a) et sammendrag av opplysningene oppført i nr. 1 andre ledd,

    • b) antallet og verdien av DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel i DLT-MHF-en eller DLT-HOS-et, og antallet og verdien av DLT-baserte finansielle instrumenter som er registrert av operatøren av DLT-OS-et eller DLT-HOS-et,

    • c) antallet og verdien av transaksjoner som er handlet på DLT-MHF-en eller DLT-HOS-et og gjort opp av operatøren av DLT-OS-et eller DLT-HOS-et,

    • d) en begrunnet vurdering av eventuelle vanskeligheter med å anvende Unionens regelverk for finansielle tjenester eller nasjonal rett, og

    • e) eventuelle tiltak som er truffet for å gjennomføre vilkårene som er knyttet til unntakene, eller for å gjennomføre eventuelle kompenserende eller korrigerende tiltak som vedkommende myndighet har krevd.

  • 5. ESMA skal forestå samordningen med vedkommende myndigheter med sikte på å skape en felles forståelse av desentralisert registerteknologi og DLT-markedsinfrastrukturer, en felles tilsynskultur og tilnærming av tilsynspraksis og sikre ensartede metoder og tilnærming når det gjelder tilsynsresultatene.

    Vedkommende myndigheter skal punktlig sende ESMA de opplysningene og rapportene de har mottatt fra operatørene av DLT-markedsinfrastrukturer i henhold til nr. 1, 2 og 4 i denne artikkelen, og skal underrette ESMA om alle tiltak som er truffet i henhold til nr. 3 i denne artikkelen.

    ESMA skal regelmessig underrette vedkommende myndigheter om

    • a) alle rapporter som er framlagt i samsvar med nr. 4 i denne artikkelen,

    • b) eventuelle særskilte tillatelser og unntak som er gitt i henhold til denne forordningen, samt vilkårene som er knyttet til disse unntakene,

    • c) ethvert avslag en vedkommende myndighet har gitt på en søknad om en særskilt tillatelse eller et unntak, enhver tilbakekalling av en særskilt tillatelse eller et unntak og ethvert opphør av virksomheten til en DLT-markedsinfrastruktur.

  • 6. ESMA skal overvåke anvendelsen av særskilte tillatelser og eventuelle tilhørende unntak og vilkår knyttet til disse unntakene, samt eventuelle kompenserende eller korrigerende tiltak som vedkommende myndigheter har krevd. ESMA skal framlegge en årlig rapport for Kommisjonen om hvordan slike særskilte tillatelser, unntak, vilkår og kompenserende eller korrigerende tiltak anvendes i praksis.

Artikkel 12

Utpeking av vedkommende myndigheter

  • 1. Vedkommende myndighet for et verdipapirforetak som driver en DLT-MHF eller et DLT-HOS, skal være den vedkommende myndigheten som er utpekt av medlemsstaten i samsvar med artikkel 4 nr. 1 punkt 55 bokstav a) ii) og iii) i direktiv 2014/65/EU.

  • 2. Vedkommende myndighet for en markedsoperatør som driver en DLT-MHF eller et DLT-HOS, skal være den vedkommende myndigheten som er utpekt av den medlemsstaten der markedsoperatøren som driver DLT-MHF-en eller DLT-HOS-et, har sitt forretningskontor, eller dersom markedsoperatøren i samsvar med lovgivningen i denne medlemsstaten ikke har noe forretningskontor, den medlemsstaten der markedsoperatøren som driver DLT-MHF-en eller DLT-HOS-et, har sitt hovedkontor.

  • 3. Vedkommende myndighet for en verdipapirsentral som driver et DLT-OS eller et DLT-HOS, skal være den vedkommende myndigheten som er utpekt av medlemsstaten fastsatt i samsvar med artikkel 2 nr. 1 punkt 23 i forordning (EU) nr. 909/2014.

Artikkel 13

Underretning om vedkommende myndigheter

Medlemsstatene skal underrette ESMA og Kommisjonen om sine vedkommende myndigheter som definert i artikkel 2 nr. 21 bokstav c). ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre listen over disse myndighetene.

Artikkel 14

Rapporter og revisjon

  • 1. ESMA skal innen 24. mars 2026 framlegge en rapport for Kommisjonen om

    • a) hvordan DLT-markedsinfrastrukturene i hele Unionen har fungert,

    • b) antallet DLT-markedsinfrastrukturer,

    • c) typene unntak som DLT-markedsinfrastrukturene har søkt om, og typene unntak som er gitt,

    • d) antallet og verdien av DLT-baserte finansielle instrumenter som er tatt opp til handel, og som er registrert på DLT-markedsinfrastrukturer,

    • e) antallet og verdien av transaksjoner som er handlet eller gjort opp på DLT-markedsinfrastrukturer,

    • f) typene desentralisert registerteknologi som brukes, og tekniske problemer i forbindelse med bruken av desentralisert registerteknologi, herunder forholdene nevnt i artikkel 11 nr. 1 andre ledd bokstav b), og om hvilken betydning bruken av desentralisert registerteknologi har hatt på Unionens klimapolitiske mål,

    • g) framgangsmåtene som operatørene av DLT-OS-er eller DLT-HOS-er har innført i samsvar med artikkel 5 nr. 3 bokstav b),

    • h) eventuelle risikoer, sårbarheter eller mangler som bruken av desentralisert registerteknologi innebærer for investorvernet, markedsintegriteten eller den finansielle stabiliteten, herunder eventuelt nye typer juridiske, systemiske og operasjonelle risikoer som ikke blir håndtert i tilstrekkelig grad i Unionens regelverk for finansielle tjenester, samt alle andre utilsiktede virkninger når det gjelder likviditet, volatilitet, investorvern, markedsintegritet eller finansiell stabilitet,

    • i) eventuelle risikoer for regelverksarbitrasje eller problemer som svekker konkurransen mellom DLT-markedsinfrastrukturene som omfattes av den pilotordningen som er fastsatt i denne forordningen, og mellom DLT-markedsinfrastrukturer og andre markedsinfrastrukturer som bruker tradisjonelle systemer,

    • j) eventuelle spørsmål knyttet til interoperabiliteten mellom DLT-markedsinfrastrukturer og andre infrastrukturer som bruker tradisjonelle systemer,

    • k) eventuelle fordeler og kostnader ved bruk av en desentralisert registerteknologi med hensyn til ytterligere likviditet og finansiering for nyetablerte foretak og små og mellomstore bedrifter, sikkerhets- og effektivitetsforbedringer, energiforbruk og risikoreduserende tiltak i hele handels- og etterhandelskjeden, herunder med hensyn til registrering og oppbevaring av DLT-baserte finansielle instrumenter, sporbarhet for transaksjonene og bedre overholdelse av prosedyrene for kundekjennskap og for bekjempelse av hvitvasking av penger, foretakshendelser og direkte utøvelse av investorrettigheter ved hjelp av smarte kontrakter, samt rapporterings- og tilsynsfunksjoner på DLT-markedsinfrastruktur-nivå,

    • l) avslag på søknader om særskilte tillatelser eller unntak, eventuelle endringer eller tilbakekallinger av slike særskilte tillatelser eller unntak samt eventuelle kompenserende eller korrigerende tiltak,

    • m) ethvert opphør av virksomheten til en DLT-markedsinfrastruktur og årsakene til opphøret av virksomhet,

    • n) i hvilken grad terskelverdiene nevnt i artikkel 3 og artikkel 5 nr. 8 er hensiktsmessige, herunder de potensielle konsekvensene av en økning av disse terskelverdiene, særlig når det gjelder systemhensyn og ulike typer desentralisert registerteknologi,

    • o) en samlet vurdering av kostnadene og fordelene ved pilotordningen fastsatt i denne forordningen og en anbefaling om hvorvidt og på hvilke vilkår denne pilotordningen skal videreføres.

  • 2. På grunnlag av rapporten nevnt i nr. 1 skal Kommisjonen innen tre måneder etter å ha mottatt rapporten, framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal inneholde en nytte- og kostnadsanalyse av hvorvidt pilotordningen fastsatt i denne forordningen bør

    • a) forlenges med en ytterligere periode på inntil tre år,

    • b) utvides til andre typer finansielle instrumenter som kan utstedes, registreres, overføres eller lagres ved hjelp av desentralisert registerteknologi,

    • c) endres,

    • d) gjøres permanent gjennom hensiktsmessige endringer av relevant unionsregelverk for finansielle tjenester, eller

    • e) avsluttes, også med hensyn til alle særskilte tillatelser som er gitt i henhold til denne forordningen.

    I sin rapport kan Kommisjonen foreslå hensiktsmessige endringer av Unionens regelverk for finansielle tjenester eller harmonisering av nasjonal rett som vil kunne lette bruken av desentralisert registerteknologi i finanssektoren, samt eventuelle tiltak som er nødvendige for DLT-markedsinfrastrukturens overgang fra pilotordningen fastsatt i denne forordningen.

    Dersom denne pilotordningen forlenges med en ytterligere periode som fastsatt i første ledd bokstav a) i dette nummeret, skal Kommisjonen anmode ESMA om å framlegge en tilleggsrapport i samsvar med nr. 1 senest tre måneder før utløpet av forlengelsesperioden. Når Kommisjonen har mottatt rapporten, skal den framlegge en tilleggsrapport for Europaparlamentet og Rådet i samsvar med dette nummeret.

Artikkel 15

Foreløpige rapporter

ESMA skal offentliggjøre årlige foreløpige rapporter for å gi markedsdeltakerne informasjon om hvordan markedene fungerer, håndtere upassende atferd hos operatører av DLT-markedsinfrastrukturer, avklare anvendelsen av denne forordningen og oppdatere tidligere opplysninger basert på utviklingen av desentralisert registerteknologi. Disse rapportene skal også gi en samlet beskrivelse av anvendelsen av pilotordningen fastsatt i denne forordningen, med fokus på utviklingstendenser og nye risikoer, og skal framlegges for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Den første av disse rapportene skal offentliggjøres senest 24. mars 2024.

Artikkel 16

Endring av forordning (EU) nr. 600/2014

I artikkel 54 nr. 2 i forordning (EU) nr. 600/2014 skal første ledd lyde:

«Dersom Kommisjonen konkluderer med at det ikke er nødvendig å utelukke børshandlede derivater fra virkeområdet for artikkel 35 og 36 i samsvar med artikkel 52 nr. 12, kan en sentral motpart eller en handelsplass, før 22. juni 2022, søke sin vedkommende myndighet om tillatelse til å benytte overgangsordningene. Vedkommende myndighet kan, idet det tas hensyn til de risikoene anvendelsen av tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 for børshandlede derivater innebærer for den sentrale motpartens eller handelsplassens ordnede virkemåte, beslutte at artikkel 35 eller 36 i en overgangsperiode fram til og med 3. juli 2023 ikke får anvendelse på den aktuelle sentrale motparten eller handelsplassen, alt etter som, når det gjelder børshandlede derivater. Dersom vedkommende myndighet treffer beslutning om å godkjenne en slik overgangsperiode, kan den sentrale motparten eller handelsplassen, så lenge denne overgangsordningen varer, ikke benytte tilgangsrettene i henhold til artikkel 35 eller 36 når det gjelder børshandlede derivater. Vedkommende myndighet skal underrette ESMA, og når det gjelder en sentral motpart, kollegiet av vedkommende myndigheter for den sentrale motparten, når den godkjenner en overgangsperiode.»

Artikkel 17

Endring av forordning (EU) nr. 909/2014

I artikkel 76 nr. 5 i forordning (EU) nr. 909/2014 skal første ledd lyde:

«Hvert av oppgjørsdisiplintiltakene nevnt i artikkel 7 nr. 1–13 får anvendelse fra anvendelsesdatoen angitt for hvert oppgjørsdisiplintiltak i den delegerte rettsakten som Kommisjonen vedtar i henhold til artikkel 7 nr. 15.»

Artikkel 18

Endringer av direktiv 2014/65/EU

I direktiv 2014/65/EU gjøres følgende endringer:

  • 1) I artikkel 4 nr. 1 skal punkt 15 lyde:

    • «15) ‘finansielt instrument’ instrumentene angitt i vedlegg I avsnitt C, herunder slike instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi,».

  • 2) I artikkel 93 skal nytt nummer lyde:

    • «3a. Senest 23. mars 2023 skal medlemsstatene vedta og offentliggjøre de bestemmelsene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 4 nr. 1 punkt 15, og oversende dem til Kommisjonen. De skal anvende disse bestemmelsene fra 23. mars 2023.

      Som unntak fra første ledd skal medlemsstater som fordi deres regelverksprosedyrer tar mer enn ni måneder, ikke kan vedta de bestemmelsene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 4 nr. 1 punkt 15 innen 23. mars 2023, ha rett til en forlengelse på høyst seks måneder fra 23. mars 2023, forutsatt at de innen 23. mars 2023 underretter Kommisjonen om at de trenger å gjøre bruk av denne forlengelsen.»

Artikkel 19

Ikrafttredelse og anvendelse

  • 1. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

  • 2. Den får anvendelse fra 23. mars 2023, med unntak av

    • a) artikkel 8 nr. 5, artikkel 9 nr. 5, artikkel 10 nr. 6 og artikkel 17, som får anvendelse fra 22. juni 2022, og

    • b) artikkel 16, som får anvendelse fra 4. juli 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 30. mai 2022.

For Europaparlamentet

R. METSOLA

President

For Rådet

B. LE MAIRE

Formann

Fotnoter

1.

EUT C 244 av 22.6.2021, s. 4.

2.

EUT C 155 av 30.4.2021, s. 31.

3.

Europaparlamentets holdning av 24. mars 2022 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 12. april 2022.

4.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349).

5.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/2012 av 14. mars 2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler (EUT L 86 av 24.3.2012, s. 1).

6.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 596/2014 av 16. april 2014 om markedsmisbruk (markedsmisbruksforordningen) og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF, 2003/125/EF og 2004/72/EF (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 1).

7.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014 av 23. juli 2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 236/2012 (EUT L 257 av 28.8.2014, s. 1).

8.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om det prospektet som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys offentligheten eller opptas til handel på et regulert marked, og om oppheving av direktiv 2003/71/EF (EUT L 168 av 30.6.2017, s. 12).

9.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/26/EF av 19. mai 1998 om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (EFT L 166 av 11.6.1998, s. 45).

10.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU av 22. oktober 2013 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF om harmonisering av innsynskrav med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering og kommisjonsdirektiv 2007/14/EF om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av visse bestemmelser i direktiv 2004/109/EF (EUT L 294 av 6.11.2013, s. 13).

11.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 84).

12.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 84).

13.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1937 av 23. oktober 2019 om vern av personer som rapporterer om overtredelser av unionsretten (EUT L 305 av 26.11.2019, s. 17).

14.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) (EUT L 119 av 4.5.2016, s. 1).

15.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1725 av 23. oktober 2018 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger i Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av forordning (EF) nr. 45/2001 og beslutning nr. 1247/2002/EF (EUT L 295 av 21.11.2018, s. 39).

16.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/23 av 16. desember 2020 om en ramme for gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale motparter og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010, (EU) nr. 648/2012, (EU) nr. 600/2014, (EU) nr. 806/2014 og (EU) 2015/2365 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2007/36/EF, 2014/59/EU og (EU) 2017/1132 (EUT L 22 av 22.1.2021, s. 1).

17.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).

18.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynskrav for verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 1).

19.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).

Til forsiden