8 Endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak
8.1 Bakgrunn
EFTAs overvåkingsorgan har stilt spørsmål ved deler av Norges gjennomføring av direktivregler som gjelder eierprøvingsreglene for banker og forsikringsforetak. EFTAs overvåkingsorgan mener finansforetaksloven § 6-3 ikke er i samsvar med EØS-retten.
EFTAs overvåkingsorgan sendte 15. mars 2017 formelt åpningsbrev til Norge vedrørende regelverket om egnethetsvurdering av potensielle erververe av kvalifiserte eierandeler (EFTAs overvåkingsorgans saksnummer er 77973). I supplerende formelt åpningsbrev 28. september 2022 og grunngitt uttalelse 19. juli 2023 anfører EFTAs overvåkingsorgan at deler av finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering av erververe ikke er en korrekt gjennomføring av relevant sekundærlovgivning
På bakgrunn av EFTAs overvåkingsorgans formelle åpningsbrev 15. mars 2017, ba Finansdepartementet 12. desember 2018 professor Tarjei Bekkedal (UiO) om en utredning om regelverket for potensielle eieres egnethet, utredningen «Egnethetsprøving av store eiere i finansforetak». Departementet mottok utredningen 26. april 2019. Bekkedal foreslår i utredningen justeringer i den norske gjennomføringsbestemmelsen om egnethetsvurdering av potensielle erververe av kvalifiserte eierandeler.
Finansdepartementet har i korrespondanse med EFTAs overvåkingsorgan fastholdt at de norske reglene og praksis er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er bl.a. vist til at det er opp til den nasjonale lovgiveren å avgjøre hvordan direktivets bestemmelser skal gjennomføres i nasjonal rett.
EFTAs overvåkingsorgan har to andre pågående traktatbruddsaker mot Norge som gjelder erverv av kvalifiserte eierandeler på henholdsvis stadiet for virksomhetstillatelse (på oppstartstidspunktet) og ved etterfølgende erverv (oppkjøp/økning av eierandeler i eksisterende virksomhet). Forslaget i denne proposisjonen gjelder ikke disse sakene.
8.2 EFTAs overvåkingsorgans innvendinger til utformingen av finansforetaksloven
EFTAs overvåkingsorgans sak nummer 77973 gjelder vurderingskriteriene etter finansforetaksloven § 6-3. EFTAs overvåkingsorgan anfører at deler av bestemmelsen ikke er utformet i samsvar med CRD IV, som endret av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak (CRD V) og Solvens II.
I det formelle åpningsbrevet 15. mars 2017 og den grunngitte uttalelsen 19. juli 2023 fremholder EFTAs overvåkingsorgan at formuleringen «særlig ta i betraktning» i finansforetaksloven § 6-3 annet ledd ikke er i samsvar med direktivene. EFTAs overvåkingsorgan påpeker at vurderingskriteriene i sekundærlovgivningen er ment å være uttømmende.
EFTAs overvåkingsorgan fremholder videre at vurderingskriteriet i § 6-3 annet ledd bokstav c kommer i tillegg til direktivenes kriterier. Videre anser EFTAs overvåkingsorgan at formuleringen i § 6-3 annet ledd bokstav d om at det skal vektlegges «om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn» ikke samsvarer med direktivenes formulering.
8.3 Høringen
Finansdepartementet sendte høringsnotat med forslag om å endre finansforetaksloven på høring 12. januar 2024. Høringsfristen var 23. februar 2024. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bankenes sikringsfond
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
KS
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Økokrim
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Høgskulen på Vestlandet
Norges handelshøyskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Advokatforeningen
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Caritas Norge
Coop Norge
Deloitte
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendom Norge
Energi Norge
Equinor
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Fiskebåt
Forening for Finansfag Norge
Fornybar Norge
Forum for Utvikling og Miljø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IIA Norge
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
KnowledgeGroup
Kommunalbanken
KPMG
LO
Nasdaq OMX Oslo
Nordic Trustee
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk takst
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Økrimforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
NTL-Skatt
NHO
Offshore Norge
Oslo Børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan International Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsesforeningen
Storebrand
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Electricity Traders
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Tietoevry Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
YS
Økonomiforbundet
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:
Advokatforeningen
Følgende instanser har skrevet at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til forslaget:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Brønnøysundregistrene
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Aktuarforening
8.4 Gjeldende rett
Finansforetaksloven kapittel 3 har regler for eierprøving i finansforetak ved tildeling av virksomhetstillatelse (på oppstartstidspunktet).
Finansforetaksloven § 3-2 gir regler om hvilke krav som må være oppfylt for at det kan gis konsesjon til å etablere og drive virksomhet som finansforetak. Annet ledd gir regler om når tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal nektes.
Finansforetaksloven kapittel 6 har regler om kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler ved etterfølgende erverv i finansforetak, dvs. oppkjøp i eksisterende virksomhet.
Det følger av finansforetaksloven § 6-1 annet ledd at erverv eller økning av kvalifiserte eierandeler i finansforetak som har konsesjon, krever tillatelse. Som kvalifisert eierandel «regnes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet», jf. § 6-1 første ledd tredje punktum.
Finansforetaksloven § 6-2 har bestemmelser om saksbehandlingsregler og frist for å avgjøre en søknad om erverv av kvalifisert eierandel. Om slik tillatelse skal gis, beror på en egnethetsvurdering, jf. finansforetaksloven § 6-3. Bestemmelsen lyder:
Ǥ 6-3 Egnethetsvurdering mv.
(1) Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis etter § 6-1 annet ledd, skal departementet ut fra behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, og i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, vurdere erververens egnethet som innehaver av vedkommendes samlede eierandel etter ervervet, og om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende.
(2) Ved vurdering etter første ledd skal departementet særlig ta i betraktning:
a. erververens alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold,
b. alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold hos personer som etter ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av finansforetakets virksomhet,
c. om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet blir svekket,
d. om erververens økonomiske situasjon og tilgjengelige ressurser er betryggende i lys av de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å engasjere seg i etter ervervet, samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn,
e. om finansforetaket er og fortsatt vil være i stand til å oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som følger av finanslovgivningen,
f. om eierforholdene i foretaket etter ervervet eller særlige bindinger mellom erververen og en tredjemann vil vanskeliggjøre effektivt tilsyn med foretaket, særlig om den gruppe foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det ikke vanskeliggjør forsvarlig tilsyn, herunder effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter,
g. om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.»
8.5 EØS-rett
Gjeldende EØS-rettsakter som regulerer eierprøving på bank- og forsikringsområdet, er forsikringsdirektivet Solvens II og kapitalkravsdirektivet CRD IV, som endret av CRD V.
CRD IV gjelder for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og inneholder konsesjonskrav, regler om virksomhetsstyring og tilsynsmessig oppfølging. Solvens II gjelder for forsikringsforetak, og trekker opp hovedprinsippene for reguleringen av forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet.
Direktivene gir bl.a. regler om de vurderinger som skal foretas av nasjonale myndigheter ved søknad om kvalifisert eierandel i kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) og forsikringsforetak. Der det foreligger «nære forbindelser» mellom foretaket og andre fysiske eller juridiske personer, skal tilsynsmyndighetene bare gi tillatelse dersom disse forbindelsene ikke hindrer myndighetene i å utøve sine tilsynsoppgaver på en forsvarlig måte, se for eksempel Solvens II artikkel 19 og CRD IV, som endret av CRD V, artikkel 14 nr. 3.
«Nære forbindelser» defineres i CRD IV, som endret av CRD V, artikkel 3 nr. 35 som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 38 i forordning (EU) nr. 575/2013 (CRR). I CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 38 defineres «nære forbindelser» slik (norsk versjon):
«nære forbindelser» en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er knyttet til hverandre ved
a) en deltakerinteresse i form av eierskap, enten direkte eller gjennom kontroll av minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital,
b) kontroll,
c) begge eller alle er varig knyttet til samme tredjepart gjennom kontroll,»
Solvens II artikkel 59 og CRD IV artikkel 23, som endret av CRD V, angir kriterier for myndighetenes vurdering av potensielle erververe av kvalifiserte eierandeler i henholdsvis et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak og kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak). Kriteriene retter seg bl.a. mot den påtenkte eiers omdømme og kompetanse, økonomiske situasjon og tilsynsmuligheter mv. Kriteriene er i all hovedsak likt formulert i begge direktivene. CRD IV artikkel 23, som endret av CRD V, lyder (norsk versjon):
«1. Ved vurderingen av underretningen omhandlet i artikkel 22 nr. 1 og opplysningene omhandlet i artikkel 22 nr. 3 skal vedkommende myndigheter, for å sikre en sunn og forsvarlig ledelse av kredittinstitusjonen som det planlagte ervervet gjelder, og idet det tas hensyn til den aktuelle erververens sannsynlige innflytelse på kredittinstitusjonen, vurdere egnetheten til den aktuelle erververen og det planlagte ervervets økonomiske soliditet på grunnlag av følgende kriterier:
a) Den aktuelle erververens omdømme.
b) Omdømmet, kunnskapene, ferdighetene og erfaringen, som fastsatt i artikkel 91 nr. 1, til de medlemmene av ledelsesorganet som vil lede kredittinstitusjonens virksomhet som følge av det planlagte ervervet.
c) Den aktuelle erververens økonomiske soliditet, særlig i tilknytning til den typen virksomhet som utøves og planlegges i kredittinstitusjonen som det planlagte ervervet gjelder.
d) Om kredittinstitusjonen vil kunne oppfylle og fortsette å oppfylle tilsynskravene på grunnlag av dette direktiv og forordning (EU) nr. 575/2013, og, der det er relevant, annet unionsregelverk, særlig direktiv 2002/87/EF og 2009/110/EF, herunder om gruppen som kredittinstitusjonen kommer til å bli en del av, har en struktur som muliggjør effektivt tilsyn, effektiv utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter og fastsettelse av ansvarsfordelingen mellom vedkommende myndigheter.
e) Om det i forbindelse med det planlagte ervervet er rimelige grunner til å mistenke at hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme i henhold til artikkel 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking og finansiering av terrorisme, eller forsøk på dette, pågår eller har funnet sted, eller at det planlagte ervervet vil kunne øke risikoen for dette.
2. Vedkommende myndigheter kan motsette seg det planlagte ervervet bare dersom det er rimelige grunner til dette på grunnlag av kriteriene i nr. 1, eller dersom de opplysningene som gis av den aktuelle erververen, er ufullstendige.
3. Medlemsstatene skal verken innføre forhåndsvilkår med hensyn til størrelsen på den eierandelen som skal erverves, eller tillate at deres vedkommende myndigheter undersøker det planlagte ervervet ut fra markedets økonomiske behov.
4. Medlemsstatene skal offentliggjøre en liste over de opplysningene som er nødvendige for å foreta vurderingen, og som skal gis til vedkommende myndigheter på tidspunktet for underretningen nevnt i artikkel 22 nr. 1. De nødvendige opplysningene skal stå i forhold til og være tilpasset den aktuelle erververens og det planlagte ervervets art. Medlemsstatene skal ikke kreve opplysninger som ikke er relevante for en tilsynsvurdering.
5. Dersom vedkommende myndighet har mottatt underretning om to eller flere planlagte erverv eller økninger av kvalifiserende eierandeler i samme kredittinstitusjon, skal den uten hensyn til artikkel 22 nr. 2, 3 og 4 behandle de aktuelle erververne på en ikke-diskriminerende måte.»
Solvens II art. 59 nr. 1 bokstav b har en litt annen formulering enn kapitalkravsdirektivet:
«b) omdømmet og erfaringen til alle personer som skal lede forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets virksomhet etter det planlagte ervervet».
Vurderingskriteriene som er angitt ovenfor, er nærmere redegjort for i felles retningslinjer fra de europeiske finanstilsynsmyndighetene, det vil si den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA), den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA) og den europeiske forsikrings- og pensjonstilsynsmyndigheten (EIOPA) datert 20. desember 2016 «Joint Guidelines on the prudential assessment of acquisitions and increases of qualifying holdings in the financial sector». EBA har gitt retningslinjer for vurdering av egnetheten av medlemmer av ledelsesorganet og personer med nøkkelfunksjoner «Guidelines on the assessment of the suitability of members of the management body and key function holders» datert 22. november 2012. EBA og ESMA ga felles retningslinjer datert 2. juli 2021 «Guidelines on the assessment of the suitability of members of the management body and key function holders».
8.6 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet å justere finansforetaksloven § 6-3 slik at bestemmelsen vil ligge nærmere ordlyden og strukturen i de relevante EØS-direktivene.
Høringsnotatets forslag går ut på å fjerne skillet mellom første og annet ledd i finansforetaksloven § 6-3, slik at formuleringen av vurderingstemaet og kriteriene for selve vurderingen blir knyttet nærere sammen. Det ble vist til at det samsvarer bedre med strukturen i direktivene. Videre ble det foreslått å endre ordlyden slik at det vil fremgå fem kriterier for egnethetsvurderingen. Det ble foreslått enkelte forenklinger og språklige endringer, som innebærer at ordlyden vil ligge nær ordlyden i direktivet.
For å komme EFTAs overvåkingsorgans innvendinger mot utformingen av finansforetaksloven § 6-3 i møte, foreslo departementet å fjerne formuleringen «særlig ta i betraktning» i finansforetaksloven § 6-3 annet ledd første setning. Departementet viste til at det vil fremgå direkte av bestemmelsen at listen som oppstiller kriteriene for egnethetsvurderingen, vil være uttømmende.
Når det gjelder kriteriet i bokstav c, foreslo departementet at bokstav c oppheves. Det ble foreslått at formuleringen i bokstav d «samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn» fjernes fra finansforetaksloven § 6-3. Det ble videre foreslått enkelte språklige justeringer i nåværende bokstav e, som ble foreslått som ny bokstav d, slik at ordlyden vil ligge nær ordlyden i direktivene. Det ble i høringsnotatet vist til utredningen «Egnethetsprøving av store eiere i finansforetak» punkt 6.3 om at intensjonen i forarbeidene er at kriteriet i bokstav c skal kaste lys over praktiseringen av kriteriene i bokstavene a og b, jf. Ot.prp. nr. 80 (2008–2009) Om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven, børsloven, verdipapirregisterloven, verdipapirhandelloven mv. (eierskap i finansinstitusjoner og i infrastrukturforetak på verdipapirområdet) kapittel 2.5.4. Det understrekes i utredningen at dersom bokstav c praktiseres i tett samspill med bokstavene a og b i tråd med føringene i forarbeidene, vil dette være i samsvar med direktivene og være et uttrykk for proporsjonalitetsprinsippet.
I høringsnotatet ble det vist til utredningen fra Bekkedal, om at formuleringen i bokstav f «om eierforholdene i foretaket etter ervervet eller særlige bindinger mellom erververen og en tredjemann vil vanskeliggjøre effektivt tilsyn med foretaket» ikke har en direkte parallell i direktivenes ervervskriterier, men gjelder direktivenes regler om virksomhetskonsesjon og derfor bør plasseres i finansforetaksloven kapittel 3. Departementet foreslo i høringsnotatet at en bestemmelse om dette plasseres i finansforetaksloven kapittel 3. Det ble i høringsnotatet vist til at det følger av direktivene at der det foreligger «nære forbindelser» mellom foretaket og andre fysiske eller juridiske personer, skal tilsynsmyndighetene bare gi tillatelse dersom disse forbindelsene ikke hindrer myndighetene i å utøve sine tilsynsoppgaver på en forsvarlig måte, se Solvens II artikkel 19 og CRD IV artikkel 14 nr. 3, som endret av CRD V. En slik bestemmelse følger ikke direkte av finansforetaksloven i dag. Det ble foreslått å vise til definisjonen av «nære forbindelser» i finanstilsynsloven § 3 a annet ledd.
8.7 Høringsinstansenes syn
Advokatforeningen har uttalt at reglene om eierprøving i betalingsforetak bør korrigeres. Etter Advokatforeningens oppfatning er terskelen for å nekte samtykke til erverv av kvalifisert eierandel i betalingsforetak høyere enn for banker og forsikringsforetak, og dette bør fremgå av de norske reglene. Konkret viser Advokatforeningen til at dette kan løses ved endringer i finansforetaksforskriften.
Advokatforeningen gir videre uttrykk for at endringene som foreslås i finansforetaksloven § 6-3 også er av materiell art. Etter Advokatforeningens oppfatning er momentet i bokstav c i konsesjonspraksis benyttet som grunnlag for at det er satt en grense på 25 pst. eierandel for private eiere. Opphevelsen av bokstav c tilsier derfor etter Advokatforeningens syn en endring av denne praksisen.
Videre viser Advokatforeningen til at banker og forsikringsselskaper ofte er underlagt til dels betydelige vilkår i konsesjonen, som blant annet knytter seg til foretakets forhold til eierne, og eiernes mulige innflytelse på foretaket.
Det fremstår som uklart for Advokatforeningen hvordan allerede fastsatte vilkår om eierinnflytelse i banker og forsikringsforetak vil bli praktisert i lys av lovendringene, og hva slags betydning fastsatte vilkår vil få i fremtidige erverv som krever godkjenning. Videre mener Advokatforeningen det er uklart om slike vilkår kan settes i fremtidige konsesjoner.
Etter Advokatforeningens oppfatning bør endringene som foreslås medføre at praksis med å sette grenser for eierandelen endres, slik at det ikke kan stilles vilkår i konsesjonen som ikke kan stilles ved en senere eierprøving, og at tidligere stilte vilkår som er i strid med ny § 6-3 ikke lenger gjelder. Advokatforeningen mener dette bør presiseres av departementet.
8.8 Departementets vurdering
Departementet følger opp forslagene i høringsnotatet om å endre finansforetakslovens regler om søknader om kvalifiserte eierandeler i finansforetak, med enkelte språklige endringer.
I likhet med forslaget i høringsnotatet, foreslår departementet at det inntas i finansforetaksloven § 3-2 at tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal nektes dersom forholdet til nære forbindelser er av en slik art at det ikke kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med finansforetaket, jf. definisjonen av «nære forbindelser» i finanstilsynsloven § 3 a annet ledd. Departementet viser til at en slik bestemmelse følger av direktivene, og bør fremgå av finansforetaksloven.
Videre foreslår departementet at finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak justeres.
Endringene som foreslås, er ment å imøtekomme EFTAs overvåkingsorgans innvendinger til utformingen av finansforetaksloven § 6-3. Departementet viser til at EFTAs overvåkingsorgan har stilt spørsmål ved om finansforetaksloven § 6-3 er i samsvar med EØS-retten. EFTAs overvåkingsorgan sendte supplerende formelt åpningsbrev 28. september 2022 og grunngitt uttalelse 19. juli 2023 til Finansdepartementet, hvor EFTAs overvåkingsorgan anfører at bestemmelsen er i strid med direktivbestemmelser som gjelder egnethetsvurderingen ved erverv av kvalifiserte eierandeler i kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) og forsikringsforetak. Norge har svart på EFTAs overvåkingsorgans brev i Finansdepartementets brev 28. november 2022 og 1. desember 2023. Departementet viste til at kriteriene i finansforetaksloven § 6-3 materielt er i samsvar med direktivene, men at ordlyden kunne reflektere direktivene mer presist. Departementet er fremdeles av den oppfatning at de norske reglene er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Kriteriene i finansforetaksloven § 6-3 er materielt i samsvar med direktivene. Departementet har likevel kommet til at det er hensiktsmessig å endre finansforetaksloven § 6-3, slik at ordlyden reflekterer direktivene mer presist.
Departementet foreslår at strukturen og kriteriene for egnethetsvurderingen justeres, slik at ordlyden i finansforetaksloven § 6-3 ligger nærmere ordlyden og strukturen i direktivene. Dette vil etter departementets syn forenkle ordlyden i bestemmelsen. Endringene vil videre kunne gjøre praktiseringen av regelverket enklere, når det ses hen til relevante tolkningsuttalelser og anbefalinger mv. fra de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Forslaget innebærer at det nåværende skillet mellom første og annet ledd fjernes, slik at formuleringen av vurderingstemaet og kriteriene for vurderingen blir knyttet nærere sammen. Forslaget innebærer at det vil fremgå fem kriterier av finansforetaksloven § 6-3. Dette er tilsvarende som i direktivene.
Departementet foreslår at formuleringen «særlig ta i betraktning» i nåværende første ledd fjernes. Listen som oppstiller kriteriene for egnethetsvurderingen, vil være uttømmende.
Departementet foreslår at formuleringen «ikke vanskeliggjør forsvarlig tilsyn» i gjeldende annet ledd bokstav e endres til «muliggjør effektivt tilsyn». Departementet viser til at CRD IV artikkel 23 bokstav d, som endret av CRD V, i norsk versjon sier at det skal vurderes om «gruppen som kredittinstitusjonen kommer til å bli en del av, har en struktur som muliggjør effektivt tilsyn, effektiv utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter og fastsettelse av ansvarsfordelingen mellom vedkommende myndigheter».
Departementet foreslår, som i høringsnotatet, at nåværende annet ledd bokstav c oppheves og at formuleringen i bokstav d «samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn» fjernes. Departementet viser til at regler om tilsyn er foreslått plassert i finansforetaksloven kapittel 3 om virksomhetskonsesjon.
Forslaget innebærer at formuleringen i bokstav c om at det i egnethetsvurderingen skal vurderes «om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet blir svekket», vil fjernes.
Departementet viser til Advokatforeningens høringsmerknad om hvilken betydning det bør få for praksis at bokstav c fjernes.
Som beskrevet i høringsnotatet, legger departementet til grunn at endringene som foreslås ikke vil medføre endringer for norsk forvaltningspraksis. Forvaltningspraksis knyttet til etterfølgende erverv på mer enn 20-25 pst., er hjemlet i vilkår som stilles på konsesjonsstadiet, og ikke finansforetaksloven § 6-3 annet ledd bokstav c.
I lys av høringsinnspillet, finner departementet grunn til å bemerke at et av vilkårene som normalt stilles for at foretaket skal kunne ha virksomhetskonsesjon, er at ingen enkelteiere i foretaket kan eie mer enn en maksimal eierandel (20-25 pst.) i foretaket, jf. finansforetaksloven §§ 3-2 første ledd og 3-3 første ledd. Dette er vilkår som ikke kan omgås gjennom et senere erverv. Norske myndigheter har som fast og langvarig praksis ikke tillatt at enkelteiere kan eie mer enn 20-25 pst. av en bank eller et forsikringsforetak, med unntak for blant annet nisjepreget virksomhet. Eiergrensen skal blant annet redusere risikoen for at store eiere misbruker sin innflytelse og posisjon.
Departementet bemerker at forvaltningspraksis er gjenstand for to andre traktatbruddsaker åpnet av EFTAs overvåkingsorgan. De to sakene gjelder hhv. stadiet for eierkontroll i forbindelse med virksomhetstillatelse og ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler. Norge har fastholdt at de norske reglene og praksis er i samsvar med EØS-retten. Det er blant annet vist til at vilkårene for konsesjon ikke er begrenset til egnethet for eierne, og at statene kan innføre andre vilkår for konsesjon enn det som gjelder egnethet. Videre er det departementets syn at det må skilles mellom eierspredningsregler, som knytter seg til systemiske forhold i foretaket, og eierprøvingsregler som knytter seg til forhold ved den enkelte eier og som direktivene gjelder. Direktivene stenger dermed ikke for krav om eierspredning. Reglene for etterfølgende erverv kan heller ikke anvendes for å omgå vilkår satt ved opprinnelig konsesjon.
Advokatforeningen tok i høringen opp spørsmål om eierprøving av kvalifiserte eierandeler i betalingsforetak, og mulige forskriftsendringer. Departementet viser i denne forbindelse til at Finanstilsynet 20. mars 2024 ble gitt i oppdrag å utrede eventuelt behov for ytterligere endringer i finansforetaksloven og finansforetaksforskriftens regler om forsvarlig eierstruktur og forholdet mellom finansforetak og dets eiere, med utgangspunkt i Bekkedals utredning (jf. omtale i punkt 8.1 ovenfor). Finanstilsynet vil i dette arbeidet også kunne vurdere dette forslaget fra advokatforeningen.