16 Endring i skatteforvaltningsloven
16.1 Bakgrunn
16.1.1 Innledning
Skatteforvaltningsloven kapittel 3 gjelder skattemyndighetens taushetsplikt. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis til offentlig myndighet «som kan ha bruk for dem i sitt i arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler», jf. § 3-3. Utlevering av opplysninger til Statens pensjonskasse i forbindelse med pensjoner vil da være omfattet av dette unntaket fra taushetsplikten. Skatteforvaltningsloven § 3-6 er i utgangspunktet ment å regulere utlevering av opplysninger til private pensjonsinnretninger. Departementet har vurdert om § 3-6 fortsatt bare bør gjelde utlevering til private, men er kommet til at det kan være mer oversiktlig med en samlet regulering av utlevering til bestemte formål på pensjonsområdet. Vi viser til at § 3-6 andre ledd i forbindelse med etteroppgjør av uførepensjon allerede oppfattes og praktiseres slik at den også er hjemmelsgrunnlag for utlevering til Statens pensjonskasse. Utlevering av opplysninger om pensjonsgivende inntekt til pensjonsinnretninger som er offentlig myndighet vil også kunne utleveres med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 3-3.
Det følger altså av skatteforvaltningsloven § 3-6 at taushetsplikten ikke er til hinder for at skattemyndighetene utleverer opplysninger til bruk i arbeid med pensjon i gitte situasjoner. Pensjonsinnretninger som yter offentlig tjenestepensjon, kan få tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 for personer som mottar uførepensjon fra innretningen, jf. skatteforvaltingsloven § 3-6 andre ledd. Pensjonsinnretningene bruker opplysningene til å foreta etteroppgjør av uførepensjon.
Endringsforslaget går ut på å utvide § 3-6 andre ledd til også å gjelde ved etteroppgjør av AFP, etter et innspill fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) om å legge til rette for å automatisere etteroppgjøret av AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning. Dette forutsetter at pensjonsinnretningene gis elektronisk tilgang til opplysninger fra Skatteetaten om pensjonsgivende inntekt for AFP-pensjonister, slik de i dag altså har for uførepensjonister. Forslaget er utarbeidet i samråd med Finansdepartementet, etter en nærmere dialog med KLP og Statens pensjonskasse. Forslaget innebærer ingen endringer i AFP-regelverket.
16.1.2 AFP i offentlig sektor
AFP-ordningene i offentlig sektor er i utgangspunktet regulert i tariffavtaler.
I staten gjelder AFP alle tilsatte som er omfattet av hovedtariffavtalen, jf. avtalens punkt 4.2. For en del fristilte statlige virksomheter og andre private virksomheter som har medlemskap i Statens pensjonskasse, gjelder det særskilte tariffavtaler som omfatter AFP. Disse viser til AFP-reglene etter hovedtariffavtalen i staten. AFP til personer som er medlem i Statens pensjonskasse er dessuten regulert i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Også for medlemmer av pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. er det gitt en egen lov om AFP, jf. lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Begge lovene gjelder AFP i perioden 62 til 65 år. Beregningen av AFP fra 65 år er regulert i de respektive tjenestepensjonslovene.
I kommunal og fylkeskommunal sektor og for helseforetakene framgår retten til AFP av ulike tariffavtaler. Kommunalt og fylkeskommunalt tilsatt undervisningspersonale er likevel omfattet av den statlige AFP-ordningen, da de er medlemmer av Statens pensjonskasse.
AFP i offentlig sektor fra 62 til 65 år (folketrygdberegnet AFP) består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådt i kraft. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng i folketrygden til og med det 66. året. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner pr år. Det er en øvre begrensning i pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt. Fra 65 år beregnes AFP som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, normalt sluttlønnen, ved full opptjeningstid. Dersom en folketrygdberegnet AFP gir en høyere ytelse, har pensjonisten krav på dette beløpet i AFP også etter 65 år. AFP er i dag en samordningspliktig ytelse (med unntak av AFP-tillegget).
Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt, jf. forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under 15 000 kroner. I statlig sektor gjelder disse avkortingsreglene i hele perioden med AFP. I kommunal sektor er det ingen avkortning av vedtektsberegnet AFP fra 65 år når vedkommende har arbeidsinntekt som ikke gir rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom AFP fra 65 år derimot beregnes som folketrygdberegnet AFP gjelder reglene om inntektsavkorting av pensjonen etter reglene i nevnte forskrift.
16.1.3 Etteroppgjør av AFP
Hvert år etter at skattefastsettingen foreligger, foretar tjenestepensjonsleverandørene et etteroppgjør av AFP etter nærmere bestemmelser i ovennevnte forskrift om AFP og arbeidsinntekt. I statlig sektor er det Arbeids- og velferdsetaten som beregner etteroppgjør for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året vedkommende fyller 65 år, er det Statens pensjonskasse som foretar etteroppgjøret. I kommunal sektor er det tjenestepensjonsleverandørene som gjennomfører etteroppgjøret.
Etteroppgjøret er for en stor del basert på manuell saksbehandling. I den forbindelse blir er det stilt krav om at den enkelte må dokumentere inntekten, jf. forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 5 om pensjonistens opplysningsplikt. Hvis det viser seg at den faktiske inntekten avviker med mer enn 15 000 kroner fra den inntekten som ble lagt til grunn for pensjonsberegningen, blir det fastsatt en ny pensjonsgrad. Etteroppgjøret innebærer at den enkelte enten får etterbetalt for lite utbetalt AFP eller at for mye utbetalt pensjon må betales tilbake.
16.1.4 Forslag om automatisering av etteroppgjør av AFP
KLP har foreslått at det legges til rette for at etteroppgjøret av AFP kan automatiseres på samme måte som etteroppgjøret av uførepensjon. KLP viser til endringen av bestemmelsen om unntak fra taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd (tidligere ligningsloven § 3-13 nr. 8) i forbindelse med uførereformen 1. januar 2015. Endringen innebar at det ble etablert en elektronisk innhenting av inntektsopplysninger direkte fra Skatteetaten i forbindelse med etteroppgjør av for mye eller for lite utbetalt uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Erfaringene så langt tyder på at dette har fungert godt. KLP legger ellers vekt på at det vil være en fordel for pensjonistene ved at etteroppgjøret også av AFP kan bli klart raskt etter at Skatteetaten har fastsatt den pensjonsgivende inntekten, videre at en slik automatisering vil kunne redusere administrasjonskostnadene. Forslaget forutsetter at skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd endres, slik at pensjonsordningene gis tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt også for personer som mottar avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning.
Forslaget ble tidlig i prosessen forelagt Statens pensjonskasse, som uttrykte sin støtte til det. De viste til at en automatisk innhenting direkte fra Skatteetaten vil legge til rette for en mer effektiv og korrekt beregning av etteroppgjør knyttet til AFP.
16.2 Gjeldende rett
Hovedregelen om skattemyndighetenes taushetsplikt står i skatteforvaltningsloven § 3-1. Etter denne bestemmelsen skal skattemyndighetene hindre at uvedkommende får opplysninger om noens «formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».
Personopplysningsregelverket legger også begrensninger på skattemyndighetenes adgang til å videreformidle personopplysninger til andre. Prinsippet om formålsbegrensning i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b innebærer at personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene. Dersom personopplysninger skal behandles til et formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet, kreves det at behandlingen har hjemmel i lov, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 4.
Skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd har en bestemmelse om utlevering av opplysninger som både er et unntak fra taushetsplikten i § 3-1, og hjemmel for viderebehandling av personopplysninger til et uforenlig formål. Bestemmelsen lyder slik:
«Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon fra innretningen.»
Bestemmelsen kom inn i loven da ordningen med etteroppgjør av uførepensjon ble etablert i forbindelse med uførereformen 1. januar 2015. Det ble da vurdert som hensiktsmessig at tjenestepensjonsordningene skulle få tilgang til inntektsopplysninger direkte fra skattemyndighetene, jf. Prop. 66 L (2013–2014) punkt 10.6.2. Tjenestepensjonsordningene fikk dermed elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for personer som mottar uførepensjon fra pensjonsinnretningen.
Bestemmelsen ble senere utvidet slik at også pensjonsinnretninger som har tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven kan få taushetsbelagte opplysninger fra Skatteetaten, jf. Prop. 42 L (2014–2015) punkt 4.5.4.2.
I sin opprinnelige form ga bestemmelsen pensjonsinnretningene adgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt. Det viste seg imidlertid at det er opplysninger om pensjonsgivende inntekt som er relevant for pensjonsinnretningene. Bestemmelsen fikk dermed sin nåværende ordlyd i 2017, jf. Prop. 112 L (2015–2016) punkt 8.2 og Prop. 38 L (2015–2016).
I forbindelse med de tidligere endringene i bestemmelsen ble det lagt vekt på at innhenting av ligningsopplysninger er avgjørende for en effektiv forvaltning av de nye uførereglene som følge av uførereformen. Det er viktig at det legges til rette for en god og effektiv informasjonsflyt fra skattemyndighetene til tjenestepensjonsordningene, og det er av stor betydning at prosessen for innhenting av inntektsopplysninger er mest mulig maskinell.
Skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd gjelder som nevnt bare utlevering av opplysninger til pensjonsinnretninger til bruk ved etteroppgjør av uførepensjon. Bestemmelsen gir ikke skattemyndighetene adgang til å utlevere opplysninger til bruk ved etteroppgjør av AFP.
16.3 Høringen
16.3.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd gis et nytt andre punktum, som gir tjenestepensjonsinnretningene i offentlig sektor tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt også for personer som mottar AFP fra innretningene. Det vil si at slike opplysninger dermed kan utleveres uten hinder av skattemyndighetens taushetsplikt. Formålet med forslaget er å legge til rette for en automatisering av etteroppgjør av AFP, på samme måte som for etteroppgjør av uførepensjon. Begrunnelsen for forslaget er at endringen vil føre til et mer effektivt og riktig etteroppgjør av AFP. Forslaget ble utarbeidet i samråd med Finansdepartementet, etter et nært samarbeid med KLP og SPK.
16.3.2 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene som har uttalt seg er imot forslaget. De to store aktørene innenfor offentlig tjenestepensjon, SPK og KLP, støtter forslaget fullt ut. Som nevnt baserer forslaget seg på et innspill fra KLP i sin tid, og både KLP og SPK har medvirket i forberedelsen av høringen. Verken KLP eller SPK har derfor særskilte merknader i høringsrunden, men deres vurderinger og synspunkter går ellers fram av saksframstillingen.
Pensjonskasseforeningen, Oslo Pensjonsforsikring, LO og Forsvarets seniorforbund har også gitt uttrykk for sin støtte til forslaget. Pensjonskasseforeningen anmoder om at endringen trer i kraft omgående.
Gabler støtter også forslaget og viser til at det foreslås at endringen trer i kraft straks. Gabler ber i den forbindelse departementet presisere hvilket inntektsår endringen er ment å gjelde fra. I lys av personvernlovgivningen ber Gabler departementet vurdere en presisering av ordlyden i lovforslaget, slik at pensjonsinnretningene bare gis tilgang til inntektsopplysninger for mottakere av AFP som er omfattet av bestemmelsene om inntektsavkorting i forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt, som også gjelder i kommunale ordninger. Gabler viser til at pensjonsinnretninger som forvalter kommunale pensjonsordninger ikke i alle tilfeller vil ha det samme behovet for opplysninger fra Skatteetaten som SPK i forbindelse med overgangen fra folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP fra fylte 65 år.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget, men har enkelte merknader til beskrivelsen i høringsnotatet av gjeldende rutiner for meldingsutveksling mv. Direktoratet påpeker at de ikke beregner etteroppgjør for kommunale AFP-ordninger. Direktoratet ønsker ellers å bemerke at selv om pensjonsgivende inntekt i all hovedsak fastsettes av Skatteetaten, har Arbeids- og velferdsetaten ansvaret for å fastsette pensjonsgivende inntekt for visse medlemmer av folketrygden som ikke er skattepliktige til Norge for lønn, pensjon eller næringsinntekt. Det antas at inntekt fra utlandet uansett vil måtte behandles manuelt.
16.4 Departementets vurderinger og forslag
Det opprinnelige formålet med innhenting av inntektsopplysninger gjelder fastsettelse av skatt. Opplysninger om pensjonsgivende inntekt danner også grunnlag for opptjening av alderspensjon og andre pensjonsytelser. Inntektsopplysninger er videre sentrale i det å avkorte enkelte pensjonsytelser. Det kan reises spørsmål ved om sekundærformålet her er uforenlig med det opprinnelige formålet. Personvernforordningen artikkel 6 nr. 4 åpner for behandling av personopplysninger til uforenlige formål når dette er fastsatt i nasjonal rett og bruken er et nødvendig og forholdsmessig tiltak i et demokratisk samfunn for å sikre oppnåelse av målene nevnt i artikkel 23 nr. 1. Relevant i denne sammenheng er artikkel 23 nr. 1 bokstav e: «andre viktige mål av generell allmenn interesse for Unionen eller en medlemsstats viktige økonomiske eller finansielle interesser, herunder valuta-, budsjett- og skattesaker, folkehelse og trygdespørsmål». Endringen i lovforslaget vil føre til mer effektivt og riktig etteroppgjør av AFP. Lovforslaget er etter departementets vurdering et nødvendig og forholdsmessig tiltak av generell allmenn interesse.
Skattemyndighetenes taushetsplikt vil imidlertid gjøre adgangen til å videreformidle slike opplysninger mer begrenset enn det som følger av forordningen. Taushetsplikt er viktig for de skattepliktiges rettssikkerhet og personvern. De skattepliktige har en omfattende opplysningsplikt til skattemyndighetene. De skattepliktige må kunne stole på at skattemyndighetene behandler de innleverte opplysningene på en forsvarlig måte.
Taushetsplikten er også begrunnet i hensynet til skattemyndighetene selv. Opplysningspliktige som mener at Skatteetaten i for stor grad kan videreformidle opplysninger til andre, kan bli mindre tilbøyelige til å gi opplysninger. Det vil i så fall gjøre det vanskeligere for skattemyndighetene å fastsette og kreve inn riktig skatt.
Skattemyndighetenes taushetsplikt er likevel ikke absolutt. Det kan gjøres unntak fra taushetsplikten dersom tilstrekkelig sterke hensyn tilsier det.
Arbeids- og sosialdepartementet viser til forslaget fra KLP om å legge til rette for at etteroppgjøret av AFP kan automatiseres på samme måte som etteroppgjøret av uførepensjon. Departementet har i samråd med Finansdepartementet, som skatteforvaltningsloven hører under, kommet til at forslaget bør følges opp.
Arbeids- og sosialdepartementet har for det første lagt vekt på at forslaget bidrar til at etteroppgjøret av AFP blir mer effektivt. I Meld St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet er det framhevet at økt digitalisering kan gi produktivitetsgevinster for samfunnet og bedre tjenester for den enkelte. Både pensjonsinnretningene og den enkelte pensjonsmottaker vil bruke mindre ressurser på etteroppgjøret enn i dag.
KLP påpeker at någjeldende unntak fra taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd har gitt pensjonsinnretningene mulighet til å få inntektsopplysninger fra Skatteetaten på en slik måte at etteroppgjøret av uførepensjon i stor grad er automatisert. Som en følge av elektronisk innhenting av inntektsopplysninger, kan pensjonsinnretningene foreta etteroppgjør av uførepensjon på en effektiv måte.
Etteroppgjør av AFP, som har mange likhetstrekk med etteroppgjør av uførepensjon, skjer i dag i stor grad manuelt ved at pensjonsinnretningene vurderer inntektsopplysninger som den enkelte pensjonist sender inn. Det stilles klare krav til at disse opplysningene er tilstrekkelig dokumentert. KLP har uttalt at dette krever store ressurser, og at arbeidet pågår over en lang periode.
SPK gir uttrykk for det samme og viser til at det er ressurskrevende å innhente inntektsdata fra den enkelte pensjonist. SPK viser videre til at etablerte systemløsninger kan gjenbrukes, og at det på generell basis vil være formålstjenlig med én kilde (Skatteetaten) som tjenestepensjonsordningene kan forholde seg til for innhenting av opplysninger om pensjonsgivende inntekt.
Departementet har for det andre lagt vekt på at etteroppgjøret av AFP trolig vil bli riktigere dersom opplysninger om pensjonsgivende inntekt overføres direkte fra skattemyndighetene til pensjonsinnretningene. Direkteoverføringen legger til rette for at etteroppgjøret kan skje automatisk, og man reduserer da risikoen for feil som oppstår som følge av at opplysninger behandles manuelt i flere ledd. Utleveringen vil dermed bidra til at personopplysningene som behandles er korrekte, jf. prinsippet om riktighet i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d.
Utleveringen av opplysninger innebærer et inngrep i personvernet til pensjonsmottakerne i den forstand at de selv ikke kan bestemme over sine egne personopplysninger. Dette taler isolert sett mot at det bør gis et unntak fra taushetsplikten. Det er på det rene at forslaget vil omfatte et betydelig antall pensjonsmottakere. Statens pensjonskasse har opplyst at det årlig må vurderes om etteroppgjør skal finne sted for omtrent 11 000 medlemmer, og at det avdekkes avvik i inntektsopplysningene i om lag 3 000 saker. KLP behandler AFP-etteroppgjør for om lag 12 500 pensjonister årlig. I tillegg kommer AFP-etteroppgjørene for medlemmer av de øvrige kommunale pensjonskassene. Det er i dag 26 kommunale pensjonskasser i tillegg til KLP.
På den annen side er det ikke tale om å utlevere mange opplysninger om den enkelte pensjonsmottaker. Pensjonsinnretningene skal bare få den opplysningen de trenger for å gjennomføre etteroppgjøret, dvs. pensjonsgivende inntekt. Etter departementets vurdering ivaretar forslaget dermed prinsippet om at personopplysninger skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for (dataminimering), jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 2 bokstav c.
Forslaget innebærer ikke at pensjonsinnretningene skal få tilgang til personopplysninger som de ikke har hatt tilgang til tidligere. Forslaget endrer bare måten pensjonsinnretningene får opplysningene på: direkte fra skattemyndighetene i stedet for fra pensjonsmottakeren selv. Departementet viser til at pensjonistene i dag har en plikt til å gi de opplysningene som det nå foreslås at Skatteetaten skal utlevere elektronisk, jf. forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 5. Etter departementets vurdering har forslaget dermed vesentlig færre personvernkonsekvenser når hjemmel for Skatteetatens utlevering avløser en tidligere pliktig innlevering, enn om slik innlevering hadde vært frivillig.
Når det gjelder personopplysningenes art, vil det ikke bli tale om å utlevere opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 9 (særlige kategorier av personopplysninger) eller taushetsbelagte opplysninger. Dette innebærer etter departementets vurdering at den foreslåtte utleveringsadgangen ikke utgjør et omfattende inngrep i privatlivet, og at inngrepet derfor må kunne sies å være forholdsmessig.
Det følger av personvernforordningen artikkel 14 nr. 4 at det ikke er noe krav om at den behandlingsansvarlige informerer den registrerte om at opplysningene er samlet inn når innsamlingen har hjemmel i lov. Departementet legger likevel til grunn at pensjonsinnretningene bør informere pensjonsmottakerne om at de har innhentet opplysninger fra Skatteetaten.
Skattedirektoratet anser at det ikke er noen systemtekniske innvendinger mot at opplysningene utleveres fra skattemyndighetene til pensjonsinnretningene. Vurderingen er basert på en forutsetning om at pensjonsinnretningene kan benytte Skatteetatens ferdigutviklede tjeneste for distribusjon av opplysninger om pensjonsgivende inntekt.
Personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav f fastsetter at personopplysninger skal behandles på en måte som sikrer tilstrekkelig sikkerhet for personopplysningene, herunder vern mot uautorisert eller ulovlig behandling, og mot utilsiktet tap, ødeleggelse eller skade ved bruk av egnede tekniske eller organisatoriske tiltak (prinsippet om integritet og konfidensialitet). Dette prinsippet vil gjelde ved overføring av opplysningene om pensjonsgivende inntekt, på samme måte som ved annen behandling av personopplysninger.
Departementet har vurdert innspillet fra Gabler når det gjelder eventuell presisering av ordlyden, men er kommet til at dette ikke skulle være nødvendig. Departementet legger til grunn at de kommunale tjenestepensjonsleverandørene ikke innhenter opplysninger om pensjonsgivende inntekt hvis de ikke har behov for det. For øvrig er det presisert i merknadene til bestemmelsen at unntaket fra taushetsplikten gjelder i tilfeller der AFP avkortes for arbeidsinntekt etter reglene i forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt).
Departementet viser til ovenstående og foreslår at skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd endres slik at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon, gis tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt også for personer som mottar AFP fra offentlig sektor fra innretningene. Forslaget i høringsnotatet gikk ut på å gi § 3-6 andre ledd et nytt andre punktum. Det endelige forslaget innebærer bare en tilføyelse i nåværende andre ledd.
Se lovforslaget, lov om skatteforvaltning § 3-6 andre ledd.