3 Endringer i lov om Statens pensjonskasse

3.1 Opphevelse av særbestemmelse for regjeringsmedlemmer

I lov om Statens pensjonskasse § 7 er det i dag en bestemmelse som ikke er i bruk som gjelder regjeringsmedlemmer. Bestemmelsen knytter seg til medlemskap i pensjonsordningen og sier at innskuddsplikten til Statens pensjonskasse opprettholdes for regjeringsmedlemmer som kommer fra stilling med medlemskap i pensjonsordningen. Innskuddsplikten gjelder i tiden vedkommende er regjeringsmedlem. Bestemmelsen ble innført i 1917. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for regelen i forarbeidene til loven, men formålet var antakelig at pensjonsrettighetene i Statens pensjonskasse ikke skulle gå over til å bli oppsatte pensjonsrettigheter. Bestemmelsen lyder slik:

«Medlemmer av regjeringen går ikke inn under denne lov. Hvis noen ved sin inntreden i regjeringen innehar innlemmet stilling, skal han fremdeles være innskotspliktig i denne stilling. Selv om han når aldersgrensen for denne stilling, får han ikke pensjon før han trer ut av regjeringen, og innskott betales til dette tidspunkt. Det samme gjelder når han har vartpenger av staten etter å ha trådt ut av regjeringen.»

Det betales i dag ikke et særskilt pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse for regjeringsmedlemmene. Regjeringsmedlemmer er omfattet av en egen lovfestet tjenestepensjonsordning, jf. lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven). Forløperen til denne ordningen var for regjeringsmedlemmer lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder. Regjeringsmedlemmene bør bare ha medlemskap i én pensjonsordning, og i høringsnotat 20. desember 2018 foreslo departementet at § 7 i lov om Statens pensjonskasse ble opphevet.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 7. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.2 Beregning av engangsbeløp ved dødsfall før uttak av alderspensjon

Etter lov om Statens pensjonskasse § 26 andre ledd ytes det et engangsbeløp til gjenlevende ektefelle dersom medlemmet dør før alderspensjonen blir utbetalt. Engangsbeløpet tilsvarer en måneds alderspensjon regnet som om medlemmet hadde stått i stillingen til aldersgrensen. Bestemmelsen lyder slik:

«Når et medlem dør uten at hans alderspensjon er begynt å løpe etter reglene i foregående ledd, og han ved dødsfallet heller ikke oppebar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal det, dersom han etterlater seg ektefelle, utbetales et beløp svarende til en måneds alderspensjon regnet som om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Det samme gjelder mottaker av pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.»

I høringsnotat 20. desember 2018 foreslo departementet at tiden som inngår i beregningen av engangsbeløpet fortsatt skal være tiden fram til aldersgrensen, men at det settes en begrensning til 67 år. Endringsforslaget er en følge av tilsvarende endring i beregningen av enke- og enkemannspensjon fra 1. januar 2015 der medregningen av tjenestetid i beregningen av enke- og enkemannspensjon gjelder fram til aldersgrensen, men ikke ut over 67 år.1 Sistnevnte endring hadde sammenheng med at uførepensjon fra 1. januar 2015 blir avløst av alderspensjon senest ved 67 år, og at tjenestetid i beregningen av uførepensjon gis fram til aldersgrensen, men ikke ut over 67 år.2

Endringsforslaget i lov om Statens pensjonskasse § 26 andre ledd består i å tilføye ordene «men ikke ut over 67 år» etter ordet «aldersgrensen». Det foreslås også endringer som gjør bestemmelsen kjønnsnøytral.

LO Stat, LO Kommune, Unio og Akademikerne går i en felles uttalelse mot forslaget. De uttaler følgende:

«Det er etter vår oppfatning urimelig å foreslå å endre grensen for beregning ved 67 år i stedet for 70 år. All den tid aldersgrensen foreslås hevet ytterligere, vil det naturlige at også denne grensen enten holdes fast ved 70 år, alternativt at den heves i takt med eventuell heving av aldersgrensen i arbeidsmiljøloven/ lov om aldersgrenser i staten.

I praksis vil den foreslåtte endringen kunne medføre til dels betydelig lavere utbetaling for den enkelte. Vi vil samtidig påpeke at det etter vår oppfatning ikke er en naturlig følge av endringene i etterlattepensjon og beregning av denne. For den enkelte vil sannsynligvis bortfall av en inntekt ha langt større betydning. I dag legges det til grunn at nettopp stordriftsfordelen ved å være to har betydning for pensjonsnivået/inntektsnivået.

Landsforbundet for offentlige pensjonister går også mot forslaget. De mener forslaget er en ren innstrammingsøvelse uten saklig begrunnelse. De støtter at bestemmelsen gjøres kjønnsnøytral.

Departementet mener forslaget er en naturlig oppfølging av endringene som gjaldt etterlattepensjon og uførepensjon. Begge ytelsene beregnes for tid fram til 67 år. Da bør det samme også gjelde for månedsbeløpet som utbetales gjenlevende ektefelle når medlemmet dør før alderspensjonen kommer til utbetaling. Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 andre ledd. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har i liten grad økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.3 Oppretting av lovhenvisning

I lov om Statens pensjonskasse § 26 andre ledd vises det til lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. Denne loven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2011 og ble da avløst av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Rett henvisning i § 26 andre ledd skal være til sistnevnte lov. Forslaget har ikke vært på høring da det anses som unødvendig.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 andre ledd. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.4 Forskriftshjemmel i uførepensjonskapitlet

Reglene om uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning ble endret fra 1. januar 2015. De tidligere reglene om bruttoberegnet uførepensjon som samordnes med folketrygdens ytelser ble erstattet av nettoberegnet uførepensjon. Den nye ytelsen samordnes ikke med folketrygdens ytelser. I forbindelse med endringen er det gitt en overgangsforskrift, jf. forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015. Forskriften er gitt med hjemmel i endringsloven, jf. lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) del V nr. 2.

Departementet mener det er mest hensiktsmessig at forskriftshjemmelen går fram av hver av de lovfestede offentlige tjenestepensjonslovene. Det skyldes at forskriften kan ha betydning for uførepensjonister i lang tid framover. Et viktig formål med å flytte forskriftshjemmelen er å gjøre det enklere for den enkelte å finne gjeldende regler. Gjennom forslaget vil det ikke lenger være nødvendig at endringsloven av 7. mars 2014 nr. 5 står oppført i Lovdata.

Endringen er av lovteknisk karakter, og det foreslås for Statens pensjonskasses del at det gis en hjemmel til å gi forskrift i lov om Statens pensjonskasse ny § 31 b. Forslaget har ikke vært på høring da det anses som unødvendig.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 31 b. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Tilsvarende endring foreslås i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere.