7 Endringer i samordningsloven

7.1 Innledning

Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser ble vedtatt 6. juli 1957 og trådte i kraft 1. januar 1959. Loven regulerer samordningen av en rekke ulike kombinasjoner av pensjoner og trygder. I tillegg er det gitt mange forskrifter som supplerer samordningsloven, slik at regelverket etter hvert har blitt svært omfattende.

Samordningsloven omfatter fire hovedgrupper pensjonsordninger og trygder: folketrygden, personskadetrygdene (pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering), de offentlige tjenestepensjonsordningene og ordninger som yter avtalefestet pensjon.

Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere av de nevnte pensjons- og trygdeordningene. Ytelsene fra folketrygden gis uten reduksjon når en person samtidig mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven. Samordningsloven har i dag særlig praktisk betydning når en person har rett til pensjon både fra folketrygden og fra en av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som da skal reduseres. Videre er det gitt en rekke regler som begrenser samordningsfradragene. De delene av folketrygden som holdes utenfor samordning, kalles ofte samordningsfordeler.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning samordnes med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 19 (gammel alderspensjon) etter reglene i samordningsloven. Hovedreglene står i §§ 19, 23 og 24. Bestemmelsene i § 24 ble gitt med virkning fra 2011 i forbindelse med tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen. Ved endringslov 15. juni 2018 nr. 30, jf. Prop. 61 L (2018–2019), ble det gitt bestemmelser om samordning med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon).

7.2 Opphevelse av bestemmelse som gjelder overgangsordning for privat AFP etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

Det framgår av samordningsloven § 1 nr. 1 bokstav d at «Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven § 3-19.» omfattes av samordningsloven. Deretter heter det at «Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.». I høringsnotat 22. juni 2018 viste departementet til at det i dag ikke lenger er noen som får sistnevnte ytelse, og foreslo at siste del av bestemmelsen ble opphevet. Reglene for privat AFP ble endret med virkning fra 2011, og overgangsordningen på 5 år etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, som innebærer en tidligpensjonsordning i perioden 62 til 67 år, er nå over.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til forslaget om opphevelse av bestemmelsen.

Departementet foreslår at samordningsloven § 1 nr. 1 bokstav d andre punktum oppheves. Det vises til lovforslaget. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.3 Helt eller delvis bortfall av ytelser fra folketrygden og personskadetrygdene i forbindelse med opphold i institusjon eller under straffegjennomføring

Som nevnt i punkt 7.1 regulerer samordningsloven hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere pensjons- og trygdeordninger. Folketrygdens ytelser kommer alltid fullt ut til utbetaling, det vil si at det er de øvrige ytelsene som reduseres som følge av samordningslovens bestemmelser. Dersom det skjer endringer i en eller flere av ytelsene, vil det også påvirke samordningsfradragene. Hvis for eksempel en ytelse fra folketrygden blir redusert eller faller bort, blir ytelsen fra tjenestepensjonsordningen normalt satt opp.

I visse tilfeller faller ytelser fra folketrygden og personskadetrygdene helt eller delvis bort i forbindelse med opphold i institusjon eller under straffegjennomføring, se blant annet folketrygdloven §§ 19-21 og 19-22 og lov om krigspensjon for militærpersoner § 3 nr. 4. Dette bortfallet medfører imidlertid ikke at tjenestepensjonsordningene kompenserer for bortfallet gjennom å gi økt pensjon som ledd i samordningsberegningen. I disse tilfellene beregnes tjenestepensjonen som om ytelsene fra folketrygden og personskadetrygdene fortsatt utbetales fullt ut. Det vises til rundskriv nr. 15 til samordningsloven, samlerundskriv om samordning av pensjons- og trygdeytelser (R80-15-H90), punkt 10.1.1.

Med institusjon i denne forbindelse menes institusjon under statlig ansvar. Det inkluderer psykiatriske institusjoner, og i forbindelse med straffegjennomføring gjelder reglene ved varetektsfengsling og ved soning av straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Ytelsene faller også bort i tilfeller der formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Etter denne bestemmelsen kan retten ved kjennelse beslutte å sette en persons formue under forvaltning når han eller hun er dømt til høyere straff enn fengsel i 6 måneder, eller med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 2 år, og ved flukt unndrar seg straffens fullbyrding eller forfølgingen, eller oppholder seg i utlandet og ikke på oppfordring innfinner seg i riket.

Departementet foreslo i høringsnotat 20. desember 2018 at det skulle framgå direkte av samordningsloven at tjenestepensjonen ikke skal øke som følge av redusert ytelse fra folketrygden eller personskadetrygden under opphold i institusjon, under straffegjennomføring eller som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Det ble foreslått et nytt ledd i samordningsloven § 3 om at det i samordningsberegningen skal legges til grunn en uredusert ytelse fra folketrygden eller personskadetrygden i slike tilfeller. Det ble presisert at lovforslaget var en stadfestelse av gjeldende rett.

Gabler, KLP Oslo Pensjonsforsikring AS støtter forslaget. Ingen øvrige høringsinstanser har kommentert forslaget.

Departementet foreslår å gjennomføre forslaget fra høringen. Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 3 siste ledd. § 3 har i dag fire ledd. Arbeids- og sosialdepartementet har i en parallell lovproposisjon foreslått nye regler for alderspensjon for ansatte i offentlig sektor. Der foreslås det et nytt første ledd i § 3 om samordningslovens anvendelse på reglene om alderspensjon. Som følge av forslaget der blir bestemmelsen som foreslås i proposisjonen her nytt sjette ledd.

Endringen foreslås å tre i kraft på samme tid som de nye reglene for ny alderspensjonsordning. Endringen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.4 Reduksjon av samordningsfradraget for folketrygdens grunnpensjon

7.4.1 Innledning

Ved samordning av tjenestepensjon med ytelser fra folketrygden, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen for den del av ytelsen som relaterer seg til grunnpensjonen, maksimalt utgjøre ¾ av folketrygdens grunnbeløp. For uføreytelsene i folketrygden, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, legges tilsvarende samordningsfradrag i tjenestepensjonen til grunn, selv om ytelsen fra folketrygden her ikke består av grunnpensjon. Samordningsfradraget avkortes forholdsmessig dersom tjenestepensjonen er beregnet med kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid. Tjenestetidsreduksjonen av samordningsfradraget framgår av samordningsloven. Det er også andre forhold som skal føre til at samordningsfradraget for grunnpensjonen skal reduseres. Forslagene i 7.4.2 og 7.4.3 gjelder slike forhold.

7.4.2 Tjenestepensjonen er beregnet ut fra en deltidsstilling

Samordningsfradraget for folketrygdens grunnpensjon skal reduseres dersom tjenestepensjonen er beregnet ut fra en deltidsstilling. Denne reduksjonsfaktoren framgår i dag ikke av lovteksten, men av forskrift 28. november 1979 nr. 4066 om samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden i tjenestepensjon for deltidsansatte m.v. I høringsnotat 22. juni 2018 ble det foreslått å ta inn innholdet i forskriften i lovteksten. Departementet la vekt på at reduksjonen av samordningsfradraget for deltid er et sentralt element i beregningen av samordningsfradraget, og at det av denne grunn bør framgå av lovteksten.

I høringen ble det foreslått å ta inn setningen «Det samme gjelder når tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent.» i samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 og § 22 nr. 1 og nr. 2. Setningen viser da tilbake til bestemmelsen som sier at det skal skje en forholdsmessig avkortning av samordningsfradraget dersom pensjonen ikke er beregnet etter full tjenestetid. Dette gjør at samordningsfradraget blir redusert når tjenestetiden og/eller stillingsandelen er lavere enn full tjenestetid og/eller full stillingsandel. Da vil samordningsfradraget være en forholdsmessig del av tjenestetiden og/eller stillingsandelen.

Det er flere forhold i forskriften som kan løses ved å innta innholdet i samordningsloven. For det første er teksten ikke tilpasset det at folketrygdens uføreytelser ikke lenger har grunnpensjon som et pensjonselement. For det andre er det i forskriften en alternativ måte å fastsette reduksjonen av samordningsfradraget på som departementet mener er utdatert. Grensen for den alternative regelen knytter seg til lønn som er lavere enn lønn etter lønnstrinn 1. Da skal avkortningsfaktoren være forholdet mellom faktisk lønn og lønn etter lønnstrinn 1. Den laveste graden av faktisk deltid og den alternative avkortningsfaktoren brukes ved reduksjonen av samordningsfradraget. Det er i dag ikke noe lønnstrinn 1 etter den statlige hovedtariffavtalen som gjelder for LO Stat, Unio og YS Stat, og den alternative avkortningsfaktoren treffer ikke de tilfellene der lønnen er fastsatt ut fra lønnstrinn i andre tariffområder eller rene kronebeløp. Ved å ikke videreføre den delen av forskriften som omtaler den alternative måten å fastsette deltidsfradraget på, er det bare hovedregelen om reduksjon av samordningsfradraget for grunnpensjon ut fra deltid som fortsatt skal gjelde.

Landsforbundet for offentlige pensjonister støtter forslaget om å ta inn innholdet av forskriften i lovteksten, men mener den alternative avkortningsfaktoren for tilfeller med lav lønn må videreføres. Organisasjonen mener grenseverdien bør tilpasses dagens lønnsnivå.

Gabler støtter forslaget. De påpeker at de gamle spesialreglene om lave pensjonsgrunnlag som en alternativ avkortningsfaktor ikke lenger brukes.

Departementet foreslår å gjennomføre forslaget fra høringen. Etter departementets syn er det riktig å lovfeste regelen som avkorter samordningsfradraget i tjenestepensjonen for deltid. Den alternative avkortningsfaktoren bør ikke videreføres siden den ikke lenger er i bruk. Endringen gjør at forskrift 28. november 1979 nr. 4066 om samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden i tjenestepensjon for deltidsansatte m.v. kan oppheves. Forslaget bidrar til forenkling av samordningsregelverket.

I den foreslåtte nye bestemmelsen brukes ordet «beregne». Det gjør at ordet «berekne» ellers i samordningsloven bør endres tilsvarende. Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 19 første og tredje ledd, § 20 andre og tredje ledd og § 22 nr. 1 første og andre ledd, § 22 nr. 2 første og andre ledd og § 23 nr. 2 første ledd. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.4.3 Pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er redusert for arbeidsinntekt

Samordningsloven § 22 nr. 2 første ledd gir regler om samordningsfradrag i tjenestepensjon og pensjon etter lov om yrkesskadetrygd for enke-/enkemannspensjon fra folketrygden. Samordningsfradraget knytter seg til grunnpensjonsdelen fra folketrygden, og hovedregelen er at samordningsfradraget er ¾ av folketrygdens grunnbeløp. Tjenestepensjonen kan både være en alderspensjon, uførepensjon beregnet som en bruttopensjon og en bruttoberegnet enke-/enkemannspensjon. Enke-/enkemannspensjon fra folketrygden ytes fram til 67 år, og samordningsbestemmelsen gjelder derfor i tiden før fylte 67 år. Det framgår av bestemmelsen at samordningsfradraget skal reduseres dersom tjenestetiden som tjenestepensjonen eller yrkesskadetrygden er beregnet av, er kortere enn full opptjeningstid, og i tilfeller der det foreligger delvis uførhet.

Samordningsfradraget skal også reduseres i de tilfellene en tjenestepensjon eller pensjon fra yrkesskadetrygden blir samordnet med pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle som er redusert for arbeidsinntekt. Dette framgår ikke av loven i dag. I høringsnotat 22. juni 2018 ble det foreslått at innholdet i forskrift 19. mars 1993 nr. 215 om samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning med redusert enkepensjon (enkemannspensjon) fra folketrygden ble tatt inn i samordningsloven § 22 nr. 2 første ledd. Forskriften fastslår at når enke-/enkemannspensjon fra folketrygden er redusert for forventet arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget etter samordningsloven § 22 nr. 2 første ledd avkortes forholdsmessig. Forslaget fra høringen var å ta inn følgende setning «Det gjelder også dersom pensjonen til gjenlevende ektefelle fra folketrygden er redusert for arbeidsinntekt.» som siste punktum i § 22 nr. 2 første ledd. Denne setningen bygget videre på de foregående setningene om at det skal skje en forholdsmessig avkortning av samordningsfradraget dersom a) tjenestepensjonen ikke er beregnet etter full tjenestetid, b) når tjenestepensjonen er beregnet med lavere pensjonsgrad enn full uttaksgrad og c) når tjenestepensjonen er beregnet med en stillingsgrad som er lavere enn 100 prosent (jf. punkt 7.4.2 ovenfor).

Gabler påpeker at samordningen av tjenestepensjon med gjenlevendepensjon fra folketrygden for grunnpensjonsdelen har tre forskjellige hjemler – samordningsloven § 22 nr. 2, forskrift 31. desember 1966 nr. 4095 om redusert ektefellepensjon (samordningsforskrift 20), og den ovenfor nevnte forskrift 19. mars 1993 nr. 215. De påpeker at dersom innholdet i forskriften fra 1993 skal tas inn i lovteksten, må det framgå av lovbestemmelsen at samordningsfradraget skal reduseres med den laveste av enten pensjonsgraden eller graden som framgår av den inntektsreduserte gjenlevendepensjonen fra folketrygden.

KLP har ingen innvendinger mot at innholdet i forskriften tas inn i lovteksten, men ber på samme måte som Gabler om avklaring av om pensjonsgrad og graden for inntektsredusert gjenlevendepensjon fra folketrygden skal være alternative eller kumulative faktorer i samordningsfradraget.

Departementet mener pensjonsgraden og graden for inntektsredusert gjenlevendepensjon fra folketrygden skal være alternative faktorer i samordningsfradraget for grunnpensjon slik at det er den laveste av gradene som skal benyttes. Lovforslaget er tilpasset dette forholdet. Denne alternative vurderingen gjelder for samordningsfradraget som bestemmes av samordningsforskrift 20 (forskrift 31. desember 1966 nr. 4095). I dag gjelder samordningsforskrift 20 i realiteten bare for andre pensjonselementer enn grunnpensjonen som enke-/enkemannspensjonen fra folketrygden består av. Dette framgår ikke av forskriften, men er en naturlig konklusjon siden det er gitt en egen forskrift som gjelder grunnpensjonsfradraget (forskriften fra 1993). Gjennom å presisere at den laveste av pensjonsgraden eller graden som framgår av den inntektsreduserte gjenlevendepensjonen fra folketrygden også skal gjelde for samordningsfradraget for grunnpensjonsdelen, blir det samsvar mellom lovteksten og samordningsforskrift 20. En slik alternativ vurdering vurderes som riktig siden begge elementene (pensjonsgrad og graden som framgår av den inntektsreduserte gjenlevendepensjonen fra folketrygden) knytter seg til gjenlevendes fortsatte arbeidsforhold eller arbeidsmulighet.

Det framstår i dag som noe unødvendig at forskriften fra 1993 (forskrift 19. mars 1993 nr. 215) ble gitt. Samordningsforskrift 20 er generelt utformet og kan sies å være dekkende også for samordningsfradraget for grunnpensjonsdelen. Forskriften fra 1993 har medført en del usikkerhet hos pensjonsleverandørene knyttet til om det skulle gjelde en alternativ eller kumulativ reduksjon av samordningsfradraget for pensjonsgrad og graden som framgår av den inntektsreduserte gjenlevendepensjonen fra folketrygden. Denne uklarheten blir det ryddet opp i gjennom forslaget her om å lovfeste innholdet i forskriften fra 1993.

Forskriften fra 1993 har i dag en foreldet bestemmelse om avkortning av samordningsfradraget for alderspensjon fra folketrygden som gjenlevende ektefelle hadde. Bestemmelsen er ikke lenger i bruk. Tidligere ble slik alderspensjon fra folketrygden redusert for arbeidsinntekt til gjenlevende, og dette medførte også at samordningsfradraget ble redusert. Siden alderspensjonen fra folketrygden fra 2011 ikke reduseres for arbeidsinntekt, skal heller ikke samordningsfradraget reduseres. Denne delen av forskriften blir derfor ikke videreført i lovforslaget.

Siste del av forskriften fastslår at bestemmelsen om avkortning av samordningsfradraget i tjenestepensjonen på grunn av arbeidsinntekt også skal gjelde pensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Denne delen av forskriften er ivaretatt i lovforslaget gjennom at samordningsloven § 22 nr. 2 første ledd gjelder både tjenestepensjon og pensjon etter lov om yrkesskadetrygd for denne delen.

Endringen gjør at forskrift 19. mars 1993 nr. 215 om samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning med redusert enkepensjon (enkemannspensjon) fra folketrygden kan oppheves. Endringsforslaget innebærer derfor en regelverksforenkling.

KLP peker også på at bestemmelsen i samordningsloven § 22 nr. 2 første ledd har en ufullstendighet som ikke framgår av endringsforslaget og som bør rettes opp. Det står i dag at dersom pensjonen fra tjenestepensjonsordningen eller fra yrkesskadetrygden ikke er beregnet etter hel uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. KLP har lagt til grunn at bestemmelsen også gjelder når man har en gradert alderspensjon fra tjenestepensjonsordning. KLP mener lovteksten burde vært endret for å klargjøre at samordningsfradraget også skal reduseres dersom det er en gradert alderspensjon som skal samordnes med en gjenlevendepensjon fra folketrygden. Departementet er enig i denne påpekningen og har justert lovforslaget i tråd med anbefalingen fra KLP.

Departementet foreslo i høringen å rette opp en feilhenvisning i samordningsloven § 22 nr. 2 andre ledd. Rett henvisning skal være § 22 nr. 2 første ledd tredje punktum, ikke andre punktum som det står i dag. Gjennom henvisningen blir det fastslått at fradraget for grunnpensjon i enke-/enkemannspensjon fra personskadetrygd skal reduseres dersom tjenestetiden er kortere enn full opptjeningstid. Det bør også henvises til det nye femte punktum i § 22 nr. 2 første ledd om redusert samordningsfradrag på grunn av inntektsredusert enke-/enkemannspensjon fra folketrygden.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 22 nr. 2 første og andre ledd. Som nevnt har bestemmelsene på dette området vært en kilde til usikkerhet hos tjenestepensjonsleverandørene og medført noe ulik praksis. Endringen vil kunne gi enkelte små økonomiske konsekvenser avhengig av hvilken praksis som tjenestepensjonsordningen har fulgt. Enkelte av leverandørene har hatt en praksis som er i samsvar med forslaget. Her vil forslaget ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. I tilfeller der leverandøren kumulativt har redusert samordningsfradraget for både pensjonsgrad og graden som framgår av den inntektsreduserte gjenlevendepensjonen fra folketrygden, vil forslaget innebære at praksis må legges om. Departementet mener denne praksisen ikke har vært etter hensikten, og at det er riktig med en tydeliggjøring og endring av forholdet. Departementet legger til grunn at endret praksis bare skal få betydning for nye pensjonstilfeller. Gjennomføringen vil kunne ha enkelte administrative konsekvenser, både systemmessig og informasjonsmessig, og det foreslås derfor at endringen gjennomføres så raskt som mulig hvor også de administrative forholdene for pensjonsleverandørene inngår som en del av vurderingen.

7.5 Redusert samordningsfradrag for folketrygdens tilleggspensjon

Tjenestepensjonen samordnes med tilleggspensjon fra folketrygden ved at det etter hovedregelen gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen. Det er imidlertid gitt en rekke begrensningsregler som innebærer at fradraget skal reduseres. Departementet foreslår i punktet her å lovfeste regler om redusert samordningsfradrag i bruttoberegnet alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som følge av gradert uttak av tjenestepensjonen eller folketrygdytelsen. Forslaget knytter seg til folketrygdens tilleggspensjon og ellers den delen av folketrygden som overstiger grunnpensjonen. De aktuelle tilfellene gjelder for det første samordning av alderspensjon før 67 år med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. For det andre gjelder det ved samordning av alderspensjon fra 67 år med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 19. Samordningsfradraget i tjenestepensjonen skal settes ned forholdsmessig med den laveste av pensjonsgradene som forekommer i tjenestepensjonen og folketrygdytelsen.

Forslaget gjelder ikke samordning av bruttoberegnet alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fra 67 år med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20. Her er det allerede regler om gradert samordningsfradrag i samordningsloven § 24 a nr. 7. Forslaget gjelder heller ikke for uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen siden ytelsen fra 1. januar 2015 er gjort om til en nettoytelse. Endringen av beregningsreglene for uførepensjon innebærer at ytelsen ikke lenger skal samordnes med folketrygdens ytelser. Forslaget gjelder dessuten ikke alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som skal beregnes som nettoytelse, jf. parallell proposisjon fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny alderspensjonsytelse for ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere. De nye ytelsene skal ikke samordnes med folketrygdens ytelser.

Etter samordningsloven skal bruttoberegnet alderspensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes med folketrygdens ytelser etter samordningsloven § 19 (fradrag for grunnpensjon) og § 23 (fradrag for blant annet tilleggspensjon). Det framgår bare av § 19 hvordan samordningen skal være når enten alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen eller ytelsen fra folketrygden er gradert, jf. § 19 første ledd nr. 2. I forslaget til lovendring tydeliggjøres det også i samordningsloven § 23 at samordningsfradraget skal reduseres når alderspensjonen eller ytelsen fra folketrygden er gradert.

Det framgår i dag av forskrift 7. februar 1978 nr. 4094 om uførepensjon for mindre enn hel uførhet. Tjenestepensjon (samordningsforskrift 19). hvordan pensjon fra tjenestepensjonsordning etter dagens bruttopensjonsregler som utbetales før 67 år, skal samordnes med uføreytelsen fra folketrygden. Forskriften gjaldt opprinnelig samordning av uførepensjon fra tjenestepensjonsordning med uføreytelser fra folketrygden, men er også tolket utvidende til å gjelde alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som samordnes med uføreytelse fra folketrygden. Alderspensjonen kan enten skyldes fratredelse fra stilling med lavere aldersgrense enn den ordinære aldersgrensen på 70 år (særaldersgrense), eller det kan være AFP som er beregnet som en alderspensjon i perioden fra 65 til 67 år. Etter forskriften skal samordningsfradraget nedsettes forholdsmessig dersom uføreytelsen fra folketrygden ikke er beregnet for hel uførhet. Lovforslaget i samordningsloven § 23 nr. 1 innebærer ingen realitetsendring og medfører at forskriften kan oppheves.

I høringsnotat 22. juni 2018 ble det i utkastet til presisering i samordningsloven § 23 slått fast i første ledd bokstav a nytt tredje ledd at dersom alderspensjonen fra folketrygden eller tjenestepensjonen er gradert, skal samordningsfradraget settes ned forholdsmessig. Dersom begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden. Dersom folketrygdytelsen er arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, får den nye bestemmelsen anvendelse gjennom henvisningen i § 23 nr. 1 andre ledd om blant annet arbeidsavklaringspenger og § 23 nr. 1 tredje ledd om blant annet uføretrygd til § 23 nr. 1 første ledd.

Av høringsinstansene er det kun Gabler som kommenterer forslaget. De støtter departementets forslag.

Departementet foreslår å gjennomføre forslaget fra høringen. Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a nytt tredje ledd. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.6 Tillegg til tjenestepensjonen etter samordningsloven § 24 a nr. 5 – vekting av tillegget for overgangskullene 1954–1962

Departementet viser til endringslov 15. juni 2018 nr. 30, jf. Prop. 61 L (2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018), der det blant annet ble gitt bestemmelser om samordning av tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20. Det følger av samordningsloven § 24 a nr. 5 at det gis et kronebeløp på 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tillegg til tjenestepensjonen etter at den er samordnet med alderspensjon fra folketrygden. Tillegget utgjør 2,5 G for dem som har full tjenestetid, og det blir forholdsmessig avkortet dersom tjenestetiden er kortere enn full tid eller tjenestepensjonen er gradert. Årlig ytelse bestemmes ved å dividere tillegget med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Fullt tillegg gis til dem som omfattes fullt ut av de nye samordningsreglene for alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20, det vil si for årskull som er født i 1963 og senere.

For årskullene født i 1954–1962 utgjør de nye samordningsreglene en andel av pensjonsberegningen. Disse årskullene får alderspensjonen fra folketrygden beregnet dels med nye opptjeningsregler og dels med gamle regler, og de nye tjenestepensjonsreglene følger innfasingen av de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Dette inkluderer også tillegget etter samordningsloven § 24 a nr. 5. I høringsnotat 22. juni 2018 ble det foreslått presisert i samordningsloven § 24 b at tillegget etter samordningsloven § 24 a nr. 5 også skal være en andel av fullt tillegg for årskullene født i 1954–1962, på samme måte som samordningsfradragene. Departementet foreslår at presiseringen tas inn som nytt andre ledd i § 24 b, og at nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

Av høringsinstansene er det kun Gabler som kommenterer forslaget. De støtter departementets forslag.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 24 b. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.7 Samordning med tillegg til alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd («minstenivåtillegg») – presisering av bestemmelsene

Bestemmelser om samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med tillegg til alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd, omtalt som «minstenivåtillegg», følger av samordningsloven § 24 (samordning med alderspensjon fra folketrygden etter kapittel 19) og § 24 a (samordning med alderspensjon fra folketrygden etter kapittel 20).

I sin høringsuttalelse til høringsnotat av 22. juni 2018 uttalte Arbeids- og velferdsdirektoratet følgende:

«Samordningsloven § 24 b handler om vekting av samordningsfradrag etter hvor stor andel av alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter henholdsvis folketrygdlovens kapittel 19 og kapittel 20. Samordningsfradrag for minstenivåtillegg skal beregnes fullt ut i både samordningsloven § 24 og § 24 a, og de samlede samordningsfradragene for hver del skal deretter vektes ut ifra andel beregnet etter kapittel 19 og kapittel 20. For at regler om samordningsfradrag for minstenivåtillegg skal passe inn i denne systematikken, foreslår vi endringer i samordningsloven. Endringsforslaget er ment som tilpasning for både overgangskullene 1954–1962 og for senere kull.»

Forslaget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet går ut på at det både i samordningsloven § 24 nr. 1 første ledd og i § 24 a nr. 4 henvises til folketrygdlovens bestemmelser om alderspensjon til årskullene 1954–1962, det vil si henholdsvis § 19-15 andre ledd og § 20-19 andre ledd.

Departementet har vurdert direktoratets forslag og er enig i forslaget til presisering. Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å sende forslaget på høring.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven §§ 24 nr. 1 og 24 a nr. 4. Endringen foreslås å tre i kraft så raskt som mulig, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.