3 Gjeldende rett

3.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en presentasjon av de bestemmelsene i folketrygdloven med tilhørende forskrifter, barnetrygdloven, kontantstøtteloven og loven om supplerende stønad som kan få særlig betydning for flyktningers og asylsøkeres rett til trygdeytelser.

I punkt 3.2 gis en redegjørelse for de någjeldende reglene for asylsøkeres trygdedekning, videre presenteres folketrygdlovens medlemskapsbestemmelser i punkt 3.3, kravene til botid i punkt 3.4, folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger i punkt 3.5 og ordningen med supplerende stønad i punkt 3.6.

3.2 Asylsøkeres trygdedekning

Personer som kommer til Norge og søker asyl, kalles asylsøkere i perioden fra søknad om asyl er fremsatt og til det foreligger endelig positivt eller negativt vedtak i saken. Dersom asylsøkere får opphold i Norge, vil oppholdsgrunnlaget være avgjørende for hvilke rettigheter de har i medhold av trygdelovgivningen. I punktet her gis en redegjørelse for den trygdedekningen som asylsøkere har i selve asylsøkerperioden.

Den såkalte asylsøkerforskriften, forskrift 14. mai 2008 nr. 460, er gitt i medhold av folketrygdloven § 2-16, og inneholder bestemmelser om i hvilken utstrekning personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer, skal være medlemmer i trygden mens asylsøknaden deres er under behandling.

I utgangspunktet får alle som har lovlig opphold i Norge, og som har til hensikt å oppholde seg i landet i minst 12 måneder, ordinært medlemskap i folketrygden i henhold til folketrygdloven § 2-1, jf. punkt 3.3. Personer som er i Norge som asylsøkere, anses imidlertid ikke for å ha lovlig opphold i denne sammenhengen.

Forskriften gir asylsøkere et svært begrenset medlemskap i folketrygden «… fra det tidspunkt det er søkt om asyl og frem til asyl eller oppholdstillatelse er gitt eller endelig avslag foreligger», jf. forskriften § 2. Medlemskapet gir i utgangspunktet asylsøkerne en trygdedekning som utelukkende omfatter stønad ved helsetjenester, arbeidsavklaringspenger, tekniske hjelpemidler og gravferdsstønad. Lovens ordinære vilkår for slike ytelser må dessuten være oppfylt.

Asylsøkere gis unntaksvis anledning til å ta arbeid inntil søknaden om asyl er avgjort. Dersom en asylsøker gjennom en slik midlertidig arbeidstillatelse har fått lovlig adgang til å arbeide i Norge, gir medlemskapet en trygdedekning som også omfatter dagpenger, sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og yrkesskadedekning, det vil si rettigheter som er avledet av arbeid. Medlemskapet omfatter også arbeidsavklaringspenger, som er en ytelse som kan gis uten krav om forutgående arbeidsaktivitet.

Det medlemskapet som asylsøkere har i folketrygden gir i utgangspunktet ingen opptjening av eller rett til pensjon eller uføretrygd, med mindre asylsøkeren har pådratt seg en yrkesskade. Dersom asylsøkeren får asyl eller oppholdstillatelse i Norge, medregnes imidlertid tiden som asylsøker både ved vurderingen av om det foreligger rett til overgangsstønad, uføretrygd og pensjoner og ved beregningen av uføretrygd og pensjoner, jf. forskriften § 3.

3.3 Folketrygdlovens medlemskapsbestemmelser

Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkår for rett til folketrygdens ytelser. Imidlertid må en person for å få rett til ytelser også fylle de aktuelle ytelsesspesifikke vilkårene, herunder eventuelle botidskrav, jf. punkt 3.4.

Utgangspunktet er at man er pliktig medlem i folketrygden hvis man er bosatt i Norge. Det er en forutsetning at man har lovlig opphold her, se folketrygdloven § 2-1. For å anses som bosatt i Norge, må oppholdet ha vart eller være ment å vare i minst tolv måneder.

For flyktninger innebærer dette at de blir pliktige ordinære medlemmer i folketrygden fra det tidspunktet de får oppholdstillatelse i Norge.

3.4 Botidskrav

3.4.1 Innledning

Det er ikke i alle tilfeller tilstrekkelig å være medlem i folketrygden. I punktet her gjennomgås i hvilken utstrekning loven stiller krav om at medlemskapet må ha vært av en viss varighet før man får rett til ytelser, også omtalt som botidskrav. Dette varierer, avhengig av hva slags ytelse det er snakk om. I punkt 3.4.2 behandles folketrygdens pensjoner og uføretrygd, i punkt 3.4.3 behandles folketrygdens øvrige ytelser og i punkt 3.4.4 behandles barnetrygd og kontantstøtte.

Begrepet «botid» benyttes i folketrygdloven kun i sammenheng med utbetaling av pensjoner og uføretrygd til personer som er bosatt i utlandet. Det er i utgangspunktet et vilkår for rett til slike ytelser at man fortsetter å være medlem i folketrygden. Personer som flytter til utlandet og ikke opprettholder medlemskapet i folketrygden, kan likevel beholde den ytelsen de har opptjent, dersom de har en botid på minimum 20 år. I det offentlige ordskiftet har man imidlertid i en årrekke anvendt ordet «botid» og «botidskrav» som en generell henvisning til krav om en viss opptjeningsperiode, som anvendes ved vurderingen av retten til eller størrelsen på enkelte norske trygdeytelser. Det er denne forståelsen av ordet som legges til grunn i proposisjonen her.

Personer som omfattes av EØS-avtalen vil kunne benytte opptjeningsperioder i et annet EØS-land for å fylle botidskravene (sammenlegging). Tilsvarende finnes det med hensyn til pensjoner og uføretrygd sammenleggingsbestemmelser i Norges bilaterale trygdeavtaler. Det vises til punktene 9.10 og 9.11.

3.4.2 Folketrygdens pensjoner og uføretrygd

For rett til pensjoner og uføretrygd er det et gjennomgående vilkår at man har en forutgående trygdetilknytning før det pensjonsbetingende tilfellet (uførhet, alder eller forsørgers dødsfall) inntreffer.

Kravet er noe ulikt utformet for de forskjellige ytelsene.

3.4.2.1 Uføretrygd

I folketrygdloven § 12-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person kan få uføretrygd.

Hovedregelen er at vedkommende må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene frem til uføretidspunktet1, jf. folketrygdloven § 12-2 første ledd. Det innebærer at den som har fått inntektsevnen sin varig nedsatt med minst halvparten før treårsvilkåret er oppfylt, aldri kan oppnå uføretrygd etter hovedregelen.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om krav om tre års forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 12-2 andre, tredje og fjerde ledd. Blant annet gjelder dette vilkåret ikke for flyktninger som er medlem i trygden, se nærmere i punkt 3.5.

3.4.2.2 Pensjon til tidligere familiepleier

I folketrygdloven § 16-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person kan få ytelser til tidligere familiepleier.

Hovedregelen er at vedkommende må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene frem til pleieforholdet opphørte, jf. folketrygdloven § 16-2 første ledd. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om krav om tre års forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 16-2 andre ledd. Det er imidlertid ikke gitt adgang til å gjøre unntak for flyktninger.

3.4.2.3 Pensjon til gjenlevende ektefelle

I folketrygdloven § 17-3 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person kan få gjenlevendepensjon.

Hovedregelen er at den avdøde må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene frem til dødsfallet, jf. folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav a. Kravet er også oppfylt dersom den avdøde mottok pensjon fra folketrygden i denne perioden, jf. folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav b. Det har altså ingen betydning om den avdøde har vært medlem i trygden i en eller flere tidligere perioder.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om krav til tre års forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 17-3 første, tredje, fjerde og syvende ledd. Blant annet gjelder ikke vilkåret dersom den avdøde eller den gjenlevende ektefellen hadde status som flyktning og var/er medlem i trygden, jf. folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav c og folketrygdloven § 17-3 tredje ledd.

3.4.2.4 Barnepensjon

I folketrygdloven § 18-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person kan få barnepensjon.

Hovedregelen er at den avdøde må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene frem til dødsfallet, jf. folketrygdloven § 18-2 første ledd bokstav a. Dette kravet er også oppfylt dersom den avdøde hadde pensjon fra folketrygden i denne perioden, jf. folketrygdloven § 18-2 første ledd bokstav b og sjette ledd. Det har altså ingen betydning om den avdøde har vært medlem i trygden i en eller flere tidligere perioder.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om krav til tre års forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 18-2 andre, fjerde og syvende ledd. Blant annet gjelder ikke vilkåret om avdødes forutgående trygdetilknytning når den avdøde forelderen eller den gjenlevende forelderen eller barnet har flyktningstatus og var/er medlem i trygden, jf. folketrygdloven § 18-2 tredje ledd.

3.4.2.5 Alderspensjon

Alderspensjon er regulert i to kapitler i folketrygdloven, kapitlene 19 og 20. Kapittel 19 inneholder regler om alderspensjon for personer født til og med 1953, mens kapittel 20 inneholder regler for personer født i 1954 og senere. Ved innføringen av ny alderspensjon ble det imidlertid gitt overgangsbestemmelser som medfører at personer som er født i perioden fra 1954 til 1962 får en alderspensjon som består av en andel beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 og en andel beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.

Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19

I folketrygdloven § 19-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person kan få alderspensjon.

Hovedregelen er at medlemmet må ha minst tre års trygdetid2 i perioden fra fylte 16 år og frem til uttak av alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Trygdetiden kan være opparbeidet i flere perioder før vedkommende når pensjonsalderen, men periodene må til sammen utgjøre minst tre år.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om krav til tre års forutgående trygdetid, jf. folketrygdloven § 19-2 andre ledd. Blant annet gjelder ikke kravet til tre års forutgående trygdetid for flyktninger som er medlem av trygden.

Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20

For personer som er født i 1963 eller senere stilles det for å få rett til inntektspensjon ingen krav til forutgående trygdetilknytning, utover at man må ha hatt pensjonsgivende inntekt. Det er ikke krav om en minstetid eller et minstenivå på opptjeningen for rett til inntektspensjon. Følgelig har det heller ikke blitt vedtatt noen særbestemmelser om flyktninger, hva gjelder inntektspensjon.

For å få rett til garantipensjon kreves det imidlertid minst tre års trygdetid3.

En person som har status som flyktning og som er medlem i folketrygden, får full garantipensjon, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 fjerde ledd.

For personer som er født i årene 1954 til 1962, skal som nevnt alderspensjonen bestå av en andel beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 og en andel beregnet etter folketrygdloven kapittel 20. For disse skal retten til pensjon og kravet til forutgående trygdetilknytning vurderes fullt ut etter både kapittel 19 og kapittel 20 i folketrygdloven.

3.4.3 Folketrygdens øvrige ytelser

3.4.3.1 Dagpenger under arbeidsløshet

For dagpenger under arbeidsløshet stilles det ingen vilkår om forutgående medlemskapsperioder, men søkeren må ha blitt arbeidsløs fra arbeid i Norge. Dette innebærer at vedkommende både må ha blitt medlem i folketrygden og ha arbeidet her, før krav kan fremmes.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.2 Sykepenger

For sykepenger stilles det ingen krav om forutgående medlemskapsperioder. Imidlertid kreves etter folketrygdloven § 8-2 at arbeidsforholdet har vart i fire uker umiddelbart før man ble syk.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.3 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

For rett til stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom stilles det ingen krav om forutgående medlemskapsperioder. Imidlertid kreves etter folketrygdloven § 9-2 at arbeidsforholdet har vart i fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.4 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

For rett til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader er det i utgangspunktet et vilkår at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre år umiddelbart før krav om en ytelse settes frem, jf. folketrygdloven § 11-2 første ledd bokstav a. Det er imidlertid tilstrekkelig at man har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før krav om en ytelse settes frem, dersom man i denne tiden har vært fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid, jf. folketrygdloven § 11-2 første ledd bokstav b. Bestemmelsene om forutgående medlemskap for arbeidsavklaringspenger skiller seg således fra bestemmelsene for pensjonsytelsene og uføretrygd ved at man kan opptjene botid for å fylle vilkåret om medlemskap også etter at arbeidsevnen har blitt nedsatt. Man kan altså «vente seg til» stønadsrett.

Det kan gjøres unntak fra hovedreglene om krav til forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 11-2 andre og tredje ledd. Blant annet gjøres det, på samme måte som for pensjonsytelsene, unntak for flyktninger som er medlemmer i folketrygden.

3.4.3.5 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

For rett til ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon stilles det ingen vilkår om forutgående medlemskapsperioder.

For rett til svangerskapspenger er det et krav at arbeidsforholdet må ha vart i fire uker umiddelbart før kvinnen måtte slutte i arbeidet.

For foreldrepenger stilles det strengere opptjeningskrav. Vilkåret er her at man må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt som på årsbasis tilsvarer minst 0,5 G i minst seks av de siste ti månedene før man begynner å ta ut foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6.

For engangsstønad ved fødsel og adopsjon, som gis til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, stilles ingen opptjeningskrav, jf. folketrygdloven § 14-7.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.6 Stønad til enslig mor eller far

I folketrygdloven § 15-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetilknytning for at en person skal kunne få stønad til enslig mor eller far.

Hovedregelen er at vedkommende må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste tre årene før krav om stønad settes frem, jf. folketrygdloven § 15-2 første ledd.

Det kan gjøres unntak fra hovedreglene om krav til forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 15-2 andre og tredje ledd. Blant annet gjøres det, på samme måte som for pensjonsytelsene, unntak for flyktninger som er medlemmer i folketrygden.

3.4.3.7 Grunn- og hjelpestønad

For grunn- og hjelpestønad stilles ingen krav til forutgående medlemskap. Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.8 Stønad ved gravferd

For gravferdsstønad og stønad til båretransport stilles ingen krav til forutgående medlemskap. Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.3.9 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet

For rett til hjelpemidler stilles det krav om forutgående medlemskap.

Vedkommende må enten ha vært medlem i trygden i minst tre år umiddelbart før det settes frem krav om en ytelse, eller ha vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før det settes frem krav om en ytelse, og i denne perioden vært både fysisk og psykisk i stand til å utføre et normalt inntektsgivende arbeid, jf. folketrygdloven § 10-2 første ledd.

Det kan gjøres unntak fra hovedreglene om krav til forutgående medlemskap, jf. folketrygdloven § 10-2 andre og tredje ledd. Blant annet gjøres det, på samme måte som for pensjonsytelsene, unntak for flyktninger som er medlemmer i folketrygden.

3.4.4 Barnetrygdloven og kontantstøtteloven

3.4.4.1 Barnetrygdloven

Barnetrygd gis med hjemmel i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven).

Det stilles ingen krav om forutgående kvalifiseringsperiode for rett til barnetrygd.

Hovedregelen etter § 2 er at «barnet er bosatt i riket». Videre er det et vilkår at både barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.4.4.2 Kontantstøtteloven

Kontantstøtte gis med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven).

Det stilles ingen krav om forutgående kvalifiseringsperiode for rett til kontantstøtte.

Det stilles krav om at både barnet og støttemottakeren (den barnet bor fast hos) er bosatt i riket, jf. §§ 2 og 3. Man anses å være bosatt i riket når man har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder.

Regelverket inneholder ingen særbestemmelser om flyktninger.

3.5 Folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger

3.5.1 Innledning

For rett til alderspensjon, uføretrygd, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far, tekniske hjelpemidler, grunnstønad og hjelpestønad stilles det normalt krav til kvalifiseringsperioder i form av forutgående medlemskap eller trygdetid, jf. punkt 3.4. Pensjoner og uføretrygd har videre bestemmelser om at trygdetid er en faktor i beregningen av ytelsen, slik at ytelsen reduseres forholdsmessig, dersom vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid.

Folketrygdloven inneholder imidlertid flere særbestemmelser for flyktninger. For flyktninger gjøres det unntak fra kravet til kvalifiseringsperiode og bestemmelsene om avkortning i ytelsene på grunn av manglende trygdetid. Det forutsettes selvfølgelig at de andre vilkårene for de enkelte ytelsene samtidig er oppfylt, herunder kravene til alder, sykdom, redusert inntektsevne med videre.

For å beholde rett til en ytelse som er innvilget eller beregnet etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger, er det et absolutt krav at vedkommende fortsatt er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører, for eksempel ved flytting til utlandet, faller retten til ytelsen og den fordelaktige beregningen bort. Ytelser innvilget eller beregnet etter de særskilte bestemmelsene for flyktninger er altså ikke eksportable. Den ytelsen som i tilfelle vil kunne tas med til utlandet, vil være begrenset til det beløpet flyktningen har rett til, basert på egen opptjening.

3.5.2 Særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til kvalifiseringsperiode for rett til ytelser

3.5.2.1 Alderspensjon

Kravet til forutgående trygdetid medfører at et medlem som har mindre enn tre års trygdetid i perioden fra fylte 16 år til og med det året vedkommende fyller 66 år, herunder personer som kom til Norge etter fylte 64 år, som hovedregel ikke har rett til alderspensjon. For et medlem som har flyktningstatus, ses det bort fra de ordinære kravene om forutgående trygdetid, se § 19-2 andre ledd bokstav c og § 20-10 fjerde ledd, og vedkommende vil få rett til pensjon uavhengig av lengden på tilknytningen til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som kommer til Norge som 75-åring, vil kunne få alderspensjon fra folketrygden med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.2 Uføretrygd

For et medlem som har flyktningstatus, ses det bort fra de ordinære kravene om tre års forutgående medlemskap, se § 12-2 andre ledd, og vedkommende vil få rett til uføretrygd uavhengig av lengden på tilknytningen til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst til Norge er ufør, vil kunne få uføretrygd fra folketrygden med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.3 Ytelser til gjenlevende ektefelle

Dersom den avdøde var medlem på dødstidspunktet og var flyktning, sees det bort fra de ordinære kravene til tre års forutgående medlemskap, jf. § 17-3 første ledd bokstav c. Dersom den gjenlevende selv er medlem og er flyktning, er det gjort tilsvarende unntak, se § 17-3 tredje ledd. I slike tilfeller vil den gjenlevende få rett til pensjon uavhengig av lengden på avdødes tilknytning til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst er enke/enkemann, vil kunne få pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.4 Barnepensjon

Dersom den avdøde var flyktning og var medlem på dødsfallstidspunktet, sees det bort fra de ordinære kravene til tre års forutgående medlemskap, se § 18-2 tredje ledd. Dersom barnet eller den andre forelderen selv er medlem og har flyktningstatus, er det gjort tilsvarende unntak, se § 18-2 tredje ledd. I slike tilfeller vil barnet få rett til pensjon uavhengig av lengden på avdødes tilknytning til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst har mistet den ene eller begge foreldrene, vil kunne få barnepensjon fra folketrygden med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.5 Arbeidsavklaringspenger

For et medlem som er flyktning, gjøres det unntak fra de ordinære kravene om tre eller ett års forutgående medlemskap, se § 11-2 tredje ledd, og vedkommende vil få rett til arbeidsavklaringspenger uavhengig av lengden på tilknytningen til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst fyller de øvrige vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger, vil kunne få ytelsen med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.6 Stønad til enslig mor eller far

For et medlem som er flyktning, gjøres det unntak fra de ordinære kravene til tre års forutgående medlemskap, se § 15-2 andre ledd, og vedkommende vil få rett til stønad uavhengig av lengden på tilknytningen til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst fyller de øvrige vilkårene for rett til stønad til enslig mor eller far, vil kunne få dette med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.2.7 Hjelpemidler

For et medlem som er flyktning, gjøres det unntak fra de ordinære kravene om tre eller ett års forutgående medlemskap, se § 10-2 tredje ledd, og vedkommende vil få rett til hjelpemidler uavhengig av lengden på tilknytningen til folketrygden. Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst fyller de øvrige vilkårene for hjelpemidler, vil kunne få dette med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

3.5.3 Særskilte bestemmelser for flyktninger for beregning av pensjoner og uføretrygd

3.5.3.1 Generelt

For å få full pensjon eller uføretrygd kreves minst 40 år med opptjening i folketrygden (trygdetid, se punkt 3.4.2.5). Dersom trygdetiden er kortere, blir ytelsen forholdsmessig redusert.

Flyktninger tjener opp rett til pensjon og uføretrygd fra folketrygden på ordinær måte – gjennom botid og arbeid i Norge – som alle andre som har lovlig opphold i Norge. For flyktninger som ikke har 40 års opptjening når pensjonstilfellet inntreffer, sees det imidlertid bort fra dette kravet for å få rett til full minsteytelse, og det gis således en garanti for at de minst får pensjon på samme nivå som personer som har bodd hele livet i Norge uten å ha vært yrkesaktive.

3.5.3.2 Alderspensjon

Alderspensjon etter dagens ordning består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Minsteytelsen, som tilsvarer den tidligere minstepensjonen, kalles minste pensjonsnivå. I den nye alderspensjonsordningen består pensjonen av garantipensjon og inntektspensjon, der garantipensjonen er minsteytelsen. Personer som ikke har vært yrkesaktive eller i liten grad har vært det, har rett til minsteytelsen. Fra 1. mai 2016 utgjør minste pensjonsnivå til en enslig pensjonist 179 748 kroner4. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir ytelsen forholdsmessig redusert.

Et medlem som har flyktningstatus, har rett til minste pensjonsnivå eller garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, se § 19-8 syvende ledd bokstav c og § 20-10 fjerde ledd.

3.5.3.3 Ytelser til gjenlevende ektefelle

Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Beregning av pensjonen er basert på avdødes opptjening. Med full trygdetid vil pensjonen på et minstenivå utgjøre summen av grunnpensjon og særtillegg. Dersom avdødes trygdetid er kortere enn 40 år, blir ytelsen forholdsmessig redusert. For et medlem som er flyktning, sees det bort fra det ordinære kravet om 40 års trygdetid for rett til full minsteytelse, se § 17-7, jf. § 3-2 siste ledd og § 3-3 syvende ledd.

3.5.3.4 Barnepensjon

Barnepensjon til barn som har mistet en av foreldrene, utgjør for det første barnet 0,4 G. For de øvrige barna utgjør pensjonen 0,25 G. Dersom begge foreldrene er døde, beregnes for det eldste barnet like stor pensjon som det den av foreldrene med størst gjenlevendepensjon ville fått. For det neste barnet er satsen 0,4 G og for hvert av de øvrige barna 0,25 G. I begge tilfeller deles den samlede pensjonen likt mellom barna. Dersom avdødes trygdetid var kortere enn 40 år, blir ytelsen forholdsmessig redusert.

For et medlem som er flyktning, gis det barnepensjon uten hensyn til bestemmelsen om trygdetid, se § 18-5. Tilsvarende gjelder dersom avdøde var medlem og hadde flyktningstatus på tidspunktet for dødsfallet eller dersom den gjenlevende forelderen er medlem og er flyktning.

3.5.3.5 Uføretrygd

Uføretrygd beregnes som hovedregel med 66 prosent av gjennomsnittet av de tre beste av de siste fem inntektsårene før uføretidspunktet. Dersom personen ikke har opptjent rett til en uføretrygd basert på inntekt, eller har lav opptjening, har vedkommende rett til uføretrygd etter satser for minste årlige ytelse. Minste årlige ytelse for en enslig person utgjør 2,48 G.

Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir ytelsen forholdsmessig redusert. Dette gjelder både for uføretrygd beregnet ut fra tidligere inntekt og for minste årlig ytelse.

For et medlem som er flyktning, ses det bort fra det ordinære kravet om 40 års trygdetid for rett til full minsteytelse, se § 12-13 fjerde ledd.

3.5.3.6 Grunn- og hjelpestønad

Størrelsen på grunn- og hjelpestønad er som hovedregel ikke avhengig av trygdetid. Ytelsen skal allikevel reduseres dersom denne gis samtidig med pensjon eller uføretrygd fra folketrygden som er redusert på grunn av trygdetid. Det er kun mottakers egen manglende trygdetid som kan føre til reduksjon. En person som mottar en pensjon til gjenlevende ektefelle som er redusert ut fra avdødes trygdetid, vil følgelig ikke få en reduksjon i grunn- og hjelpestønaden. Ved beregning av pensjoner og uføretrygd får flyktninger, som vist ovenfor, full trygdetid. Det unntaket som flyktninger har fra de ordinære vilkårene for beregning av trygdetid, vil derfor gjelde tilsvarende for medlemmer som mottar grunn- og hjelpestønad.

3.6 Lov om supplerende stønad til personer med kort botid

Supplerende stønad gis etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Ordningen har som formål å garantere en minsteinntekt for personer som har fylt 67 år og som bor i Norge, men som har kort botid, slik at de ikke har kunnet tjene opp tilstrekkelige alderspensjonsrettigheter i folketrygden. Målgruppen for stønadsordningen er således eldre innvandrere (personer med opphold på humanitært grunnlag og andre) og eldre norske statsborgere som har hatt langvarige opphold i utlandet uten å ha tjent opp tilstrekkelige, eksporterbare pensjonsrettigheter der. Ordningen erstatter vedvarende kommunal sosialhjelp for personer over 67 år, som har fast bopel i Norge. Se nærmere om bakgrunnen for ordningen i punkt 4.4.

Det stilles ingen krav om ventetid eller opptjent trygdetid for rett til ytelsen. Mottakere må fremme ny søknad hvert år ved personlig fremmøte hos Arbeids- og velferdsetaten.

Ordningen garanterer en samlet inntekt på et nivå tilsvarende folketrygdens minste pensjonsnivå. Det gis imidlertid ikke forsørgingstillegg for ektefelle eller barn. Ordningen er supplementær i forhold til alderspensjon fra folketrygden, noe som utelukker personer som mottar full minstepensjon. Dette gjør at stønaden i dag ikke gis til personer med flyktningstatus. Stønaden gis etter en streng behovsprøving og reduseres dersom stønadsmottakeren eller hans/hennes ektefelle eller samboer har annen arbeids- eller kapitalinntekt eller norsk eller utenlandsk pensjon. Formue over 0,5 G skal også gå til fradrag i ytelsen.

Dersom begge ektefellene har fylt 67 år, er imidlertid reglene for inntektsprøving av supplerende stønad gunstigere, på den måten at ytelsen til hver av ektefellene prøves for seg. Den ene ektefellens inntekt går kun til fradrag i den andres ytelse i den grad inntekten overstiger det garanterte stønadsnivået for ektefeller.

I likhet med prøvingen for å kunne motta sosialhjelp, innebærer også prøvingen etter lov om supplerande stønad ved kort butid en konkret og individuell vurdering.

Ytelsen kan ikke eksporteres til personer bosatt i utlandet. Stønaden er også unntatt fra eksport etter EØS-reglene.

Ordningen tillater at stønadsmottakere i løpet av en tolvmåneders stønadsperiode kan oppholde seg i utlandet i inntil 90 dager. Mottakerne må møte frem personlig hos Arbeids- og velferdsetaten to ganger i året for å dokumentere at de ikke har hatt opphold i utlandet ut over det tillatte, blant annet ved å fremlegge pass og andre reisedokumenter. Dette kommer i tillegg til at de, som nevnt over, årlig må møte frem personlig for å fremsette søknad om ytelsen.

Da ordningen ble innført, var hensikten å avlaste kommunene. Forholdet til folketrygden og de særskilte bestemmelsene for flyktninger ble derfor ikke viet særlig oppmerksomhet.